Kastrering hos hund

29.01.2017 21:18

Som del av en hjemme-eksamen i 2016, skrev jeg om kastrering.

 

Kastrering av hund

Oppgavens ordlyd:

  • Hva er kastrering?

  • Kjemisk/medisinsk kastrering

  • Fordeler/bakdeler ved kastrering

  • Hva sier loven om kastrering

     

Hva er kastrering?

Kastrering er et inngrep – kirurgisk, kjemisk eller medikamentelt – som påvirker kjønnskjertlene (gonadene) slik at disse ikke lenger produserer spermier (foregår i testikler hos hannhunder) eller slipper ut modne eggceller (eggstokker/ovarier hos tisper).

Sterilisering derimot er inngrep som ikke påvirker dannelsen av kjønnsceller, men som hindrer disse i å nå frem til «Målorganet» (som er livmoren for eggceller hos tisper, og urinrør for spermier hos hannhund). Gjøres ikke ofte hos hund. (Hos mennesker et hyppig inngrep for å hindre mulighet for svangerskap – man kutter da fysisk forbindelsen mellom testikler og urinrør ved å kutte over sædleder, og hos kvinner kutter man over/brenner bort eggledere for å unngå at eggceller når livmoren.)

Kirurgisk kastrering

Ved kirurgisk kastrering fjernes kjønnskjertlene helt. Dvs at testikler fjernes hos hannhunder – og de har da ikke lenger noen «produksjonsenhet» for spermier. Og hos tisper fjernes alle indre kjønnsorganer – både eggstokker og også livmor da det er uhensiktsmessig å la denne være igjen i buken når den ikke lenger har en funksjon.

Medisinsk kastrering

Ved medisinsk kastrering tilføres hunden et hormon som blokkerer dannelsen av kjønnsceller (spermier/modning av eggceller). For å forstå hvordan disse hormonene virker inn på flere områder vil jeg derfor skrive noen ord om dannelsen av kjønnsceller hos henholdsvis hannhunder og tisper.

Det vil også gi en bedre forståelse for hvordan fravær av hormoner, som er en konsekvens av kirurgisk kastrering, påvirker mer enn bare kjønnskjertlene.

 

Medisinsk kastrering

 

Hannhunder:

 

Spermatogenese(1), utvikling og modning av sædceller er hele utviklingen fra stamcellene, kalt spermatogonier, som ligger i sædrørene i testiklene, frem til modne spermier. Prosessen fra stamcelle til moden sædcelle tar i overkant av to måneder. Spermatogoniene begynner å dele seg i puberteten. Noen av dattercellene forblir udifferensierte stamceller, mens andre differensieres til såkalte primære spermatocytter som begynner første reduksjonsdeling (Se fig 2 under av prosessen, da med tall for menneske). Gjennom første og annen reduksjonsdeling gir hver primær spermatocytt opphav til fire spermatider.

 

Spermatidene modnes til

spermatozoer (=spermier) gjennom en prosess kalt spermiogenese. Det finner nå ikke sted flere celledelinger, men utstrakt remodellering av cellene, som etter hvert  kommer til å bestå av et hode, et midtstykke og en lang hale. Spermatogenesen er meget følsom for temperatur og hormonpåvirkning. Prosessen hemmes dersom temperaturen blir høyere enn ca 33 °C. Testiklene er derfor lokalisert i en hudsekk, pungen eller scrotum, på utsiden av kroppen. Ved feber, og ved høy omgivende temperatur reduseres sædproduksjonen. Prosessen er videre avhengig av høy konsentrasjon av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som produseres i store mengder av såkalte Leydigceller, som ligger i nær kontakt med sædrørene. Testosteron bindes og oppkonsentreres i sædrørene av et protein kalt androgenbindende protein, ABP (ABP produseres av sertolicellene – som er støtteceller viktig for dannelsen og modningen av spermier).

 

Tisper

Eggstokk(2), ooforon eller ovarium, ovarier i flertall, er den kvinnelige kjønnskjertel. I eggstokken ligger eggene, som gradvis modnes og gir opphav til eggløsningen. I eggstokken dannes også de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. I tillegg dannes også hormonet inhibin(dannes også i testiklene), som deltar i reguleringen av eggløsningen.

Alle egganlegg dannes i fosterlivet, og det er flere hundre tusen av dem. Etter dannelsen går de gradvis til grunne, og denne prosessen begynner også allerede i fosterlivet. Bare de færreste egganlegg (ca. 1 %) gir opphav til en moden eggcelle. Rundt eggcellen ligger de hormonproduserende cellene – kalt granulosaceller.

Før puberteten skjer det ingen hormonproduksjon og ingen vekst av eggceller i eggstokkene. Ved puberteten begynner noe å skje i hypothalamus (urhjernen) – og det er ukjent hva det er som setter denne prosessen i gang. Hypothalamus begynner da sin produksjon av GnRH ( gonadotrophin releasing hormone), som igjen virker på hypofysen (kjertel midt i hjernen) med dannelse av FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). Disse setter i gang prosesser i eggstokken. Granulosacellene lager østrogen, som fører til utvikling av de sekundære kjønnskarakteristika hos hunkjønn. Granulosacellene lager også små mengder mannlige kjønnshormon, testosteron. Østrogenet fører også til vekst av eggcellene, og etter hvert til den første eggløsningen.

Tidsrommet mellom starten av to eggløsningsperioder kalles en seksuell syklus og kan variere både med type/rase og individ. Den seksuelle syklusen deles i fire faser; proøstrus, østrus, metøstrus og anøstrus (som også kalles diøstrus). Av disse utgjør proøstrus og østrus tilsammen det vi til daglig kaller løpetid, en periode som gjerne varer i omkring tre uker.

  •  Proøstrus kalles også forbrunst og er synonym med tiden nærmest opp til eggløsningen. Den utgjør normalt 3-15 dager (i snitt 9-10 dager) i syklusen.
  • Østrus kalles også brunst (eggløsning) og er synonym med tiden da tispa står for hannen. Den utgjør normalt 3-15 dager (i snitt 9-10 dager) i syklusen.

  • Metøstrus kalles også etterbrunst og er synonym med drektighetsperioden, fødselen og dieperioden. Den utgjør normalt 110-140 dager i syklusen. Dyr som ikke blir drektige (eller skinndrektige) går videre til anøstrus i syklusen etter cirka 60-70 dager, som således utvides motsvarende i forhold til for drektige tisper.

  • Anøstrus (diøstrus) kalles også brunstmangel og er synonym med perioden med seksuell inaktivitet. Den utgjør normalt 30-180 dager (typisk 60-90 dager for ei tispe som løper to ganger årlig) i syklus.

    Regulering av kjønns-kjertlenes aktivitet:

    Overordnet kontroll av kjønnsceller hos begge kjønn, skjer fra hypofysen gjennom sekresjon av hormonene LH (luteiniserende hormon) og FSH (follikelstimulerende hormon). LH stimulerer produksjon av kjønns-steroider (testosteron fra Leydigcellene i testiklene, og hos tisper testosteron som omdannes videre til østrogen i eggstokkene), mens FSH stimulerer funksjonen i sertolicellene i testiklene og er nødvendig for modning av egg i eggstokkene. Fordi LH og FSH stimulerer gonadene (kjønnskjertlene) kalles de for gonadotropiner.

Hypofysens produksjon av FSH og LH stimuleres fra hjernens hypothalamus (urhjernen), gjennom frigjøring av nevrohormonet GnRH (gonadotropin release hormone, gonadotropin-frigjøringshormon eller gonadoliberin), som fraktes via små blodårer direkte til hypofysen. På denne måten kan testosteron- og spermieproduksjon, og modning av eggceller, påvirkes av sanseinntrykk og mentale prosesser (for eksempel at stress hemmer eggløsning). Produksjon og modning av kjønnsceller påvirkes videre av en rekke miljøfaktorer, som mangel på vitamin A, B og E, påvirkning av tungmetaller som kadmium og bly og andre miljøgifter, inklusive ulike organiske forbindelser med østrogenlignende virkninger.

Medisinsk kastrering

Flere ulike typer finnes(3; 4), mtp biokjemisk målorgan:

1.Zona pellucida (ZP)-antistoffer. Zona pellucida er den ytre hinnen på eggcelle (egg), som sedcellen binder seg til under befruktning. ZP antigener utviklet fra gris stimulerer tispene til å produsere antistoffer som fester seg til overflaten av eggene og som dermed hindrer sædcellene fra å kunne trenge inn i og befrukte eggcellene. Disse midlene blokkerer dermed befruktning.

2. Reproduktive hormoner (testosteron / østrogen) gjennom hemming av Gonadotropin release hormon. Beskrives under da det er denne metoden som per i dag brukes i Norge.

Medisinsk kastrering av hannhunder

Ved medisinsk kastrering hos hannhunder gir man et syntetisk hormon som etterligner Gonadotropin -frigjørende hormon- deslorelin. (Suprelorin). GnRH agonister, som deslorelin , virker primært på fremre hypofyse og stimulerer til en forbigående økning av gonadotropiner (LH og FSH) . Etter denne forbigående økningen får man en negativ feedback og dermed en nedregulering av hypofysens produksjon, noe som fører til hemming av produksjonen (og dermed lavere sirkulerende nivåer) av gonadotropiner og kjønnshormoner (testosteron, østrogen). Funksjonaliteten i reproduksjonsorganer, libido og spermatogenese reduseres, plasmanivået av testosteron senkes fra 4-6 uker etter implantasjon. En kort, forbigående økning av plasmatestosteron kan sees rett etter implantasjon og hannhunder som får dette preparatet må derfor holdes unna løpetisper 6 første uker etter injeksjon(5). Mer om tisper og Suprelorin står under ”Fordeler og ulemper ved kastrering”. 

 

Medisinsk kastrering av tisper

Medisinsk kastrering av tispe har som formål å kontrollere løpetider, ved å utsette denne i en kortere eller lengre periode. Tispen kan få hormoner for å utsette eller eliminere den naturlige løpetidssyklusen. Løpetiden uteblir og tispen kan i denne perioden ikke bli drektig.

Det preparatet som brukes i Norge er også hos tisper Suprelorin, selv om det iflg felleskatalogen/veterinærkatalogen ikke er markedsført for tisper.

Utover dette er progesteronforbindelsen medroksyprogesteronacetat (Perlutex vet og Promon vet) anført med indikasjon KORTVARIG utsettelse av løpetid hos tisper. Der er i veterinærkatalogen ikke anført noen midler som er tiltenkt indikasjon langvarig utsetting av fertilitet hos tisper. Heller ikke gestagener av typen proligeston, megestrol acetat, eller delmadinonacetat er anført i den norske veterinærkatalogen. Bakdelen med alle disse er at de har kortvarig virkning, og må gjentas hyppig, da snakk om ukentlige injeksjoner.

Den første behandlingen med Suprelorin gis i anøstrus (hvileperioden mellom løpetidene) og helst etter tispens andre løpetid.

Ifølge Anicuras nettside(6) finnes et alternativt preparat på markedet som ikke har de samme bivirkninger som omtalt over. Dette er der beskrevet som «foreløpig er såkalt "off label" bruk (dvs ikke registrert bruk) til tispe vil det ikke bli beskrevet her, men du er velkommen til å spørre din veterinær om dette.» Det er for UT uklart hva slags preparat de hentyder til her.

Medisinsk kastrering regnes som doping i henhold til NKK's regelverk. Tisper som har fått fått en slik p-sprøyte har i utgangspunktet 6 mnd karenstid, se nkk's regelverk.

Kjemisk kastrering

Deles inn i 3 hovedgrupper.

Ren kjemisk kastrering

Intratestikulære, intraepididymale og intra-vas-deferens injeksjoner. Disse gir permanent infertilitet hos hannhunder behandlet i ung alder ved å indusere azoospermi (Totalt fravær av spermier i
sæd). Metoden går ut på å gi en injeksjon direkte inn i testiklene (to injeksjoner, en i hvert
testikkel), noe som gir et visst ubehag. Ikke tilgjengelig i Norge, så langt UT vet.

Kjemisk targeting

Beregnet på tisper, der man kjemisk går inn og ødelegger funksjon av eggstokkene. På forsøksstadiet i USA per i dag.

Cellegift-analoger

På forsøksstadiet i USA, så langt med lovende resultater. Cellegift- konjugater kobles til til
en GnRH-analog og injiseres. Denne forbindelsen binder seg til GnRH-reseptorer i hypofysen. Cellegiften koblet til GnRH-analogen ødelegger da disse celler i hypofysen, noe som videre hemmer frigjøring av luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH) (og dermed produksjon av spermier/testosteron og modning av eggceller/produksjon av østrogen).

Immunisering mot GnRH

Prinsippet er en vaksine mot GnRH – der kroppen da danner egne antistoffer mot GnRH. Effekten blir den samme som i avsnitt over.

 

Fordeler og bakdeler ved kastrering

Den store fordelen er selvsagt at dyret ikke kan reprodusere seg. Ift helsegevinster og mulig negative sideeffekter, er der ennå mye uavklart.

For å se litt nærmere på dette gjorde jeg et databasesøk i Pubmed, på «Neutering dogs» and «health» innenfor 10 siste år- og krysset av for review-artikler, som er artikler der man har gått inn og sett på hva som finnes samlet av forskning på et gitt emne. Det kom opp totalt 6 artikler. To var ikke aktuelle pga feil tematikk, en var på tysk (som jeg ikke behersker).

Jeg gjorde da et nytt søk, uten å begrense til review eller alder, og fikk da opp 16 artikler, 10 var ikke innenfor aktuelle emne, så da satt jeg igjen med 6, derav 3 fra forrige søk.

Etter flere søk der jeg endret søkeord for å prøve å få frem flere aktuelle treff, satt jeg til slutt igjen med 9 aktuelle artikler. Med en norsk studie i tillegg, har jeg dermed 10 vitenskapelige arbeider som grunnlag for besvarelsen.

I tillegg gjorde jeg et friere søk på ulike faktorer som påvirker hunders helse og adferd, og så da etter om der var gjort analyser basert på gonadal status (altså hvorvidt hundene er intakte eller kastrerte). Etter å ha skummet over en del abstrakter, satt jeg igjen med 5 ytterligere studier på andre temaer der kastrering var tatt med i analysene, i tillegg til de 10 nevnt over.

  1. Bivirkninger av Deslorelin (Suprelorin):(4) Nevnes spesielt for tisper. Utfordringen har vært å sette injeksjonen på rett tidspunkt i seksuell syklus. Bivirkningen av Suprelorin kan være induksjon av østrus mens hunden egentlig er i anøstrus – kjent som «flaire-up» effekt. Risiko for utvikling av cystisk endometrie hyperplasi – pyometra kompleks, en tilstand som skyldes ubalanse mellom progesteron og østrogen, og som i praksis arter seg som en livmorbetennelse. Andre sideeffekter er ovariecyster, laktasjon, adferds-endringer, urinvegsinfeksjoner, oppkast, allergiske reaksjoner. Livmorbetennelse har forekommet hos 10 – 15 % i studier som har sett på dette. Høy alder eller tidligere behandlet med progestagener var predisponerende faktorer for utvikling av livmorbetennelse.

  2. Urin-inkontinens: Studie(7) av noe eldre dato fant der 7,8 ganger høyere risiko for urin inkontinens hos kastrerte sett ift intakte tisper. Kastrering før første østrus økte risikoen for inkontinens sett ift kastrering etter første østrus. Studie fra 2008(8) så på forskjell og likheter i mengden bindevev i urinblæremuskulaturen hos tisper og hannhunder, kastrerte og intakte. Denne viste at kastrerte tisper hadde signifikant mer bindevev enn intakte tisper. Ingen slik effekt ble sett hos kastrerte hannhunder. Review gjennomført i 2010 – 2011(9) viste derimot at der per i dag ikke er vitenskapelig belegg for å kunne gi anbefalinger for eller mot kastrering hos tisper, mtp urin-inkontinens. Å kastrere før 3 mnd alder ser ut til å ikke være gunstig, men heller ikke dette er helt avklart.

  3. Prostata-cancer:(10) Kastrerte hannhunder hadde økt risiko(odds ratio 3,56 (3.02 – 4.16)) for alle typer kreft relatert til urinblære og prostata.

  4. Jursvulst: Et review fra 2012(11) konkluderer med at per i dag er der ikke sterke bevis for at kastrering, heller ikke tidlig kastrering, beskytter mot jursvulst. Der er dermed ikke belegg for å anbefale kastrering mtp slik eventuell forebygging.

  5. Andre helseplager: Tidlig kastrerte golden retriever hannhunder har i studie(12) vist dobbel så høy forekomst av HD som intakte peers. Korsbåndskader forekom i samme studie bare hos kastrerte tisper og kastrerte hannhunder, ikke hos intakte.3 ganger flere kastrerte hannhunder enn intakte hadde lymfesarcom (kreft) og hos tisper som ble kastrert etter 12 mnd alder var forekomst av hemangiosarcom (kreft) 8 ganger høyere enn hos intakte tisper og tisper kastrert før 12 mnd alder. Studie(13) som sammenligner golden retrievere med labrador tyder på at tisper er spesielt sårbare ovenfor tap av gonadale hormoner, med høyere forekomst av ulike krefttyper enn intakte tisper. En eldre studie(14) tyder også på at kognitivt tap er større med alderen hos kastrerte enn hos intakte. Nyere studie(15) støtter


  1. Adferd; redsel og angst: Studie(16) ved Linn Mari Storengen og Frode Lingaas fra 2015, viste

    at kastrerte hunder hadde høyere risiko (odds ratio 1,73, p<0.001) enn intakte for lydredsel. Samme forskere viste i studie om separasjonsangst(17) publisert i 2014 at stor andel av de hundene med separasjonsangst var kastrerte hannhunder. Risikoen for å være kastrert, hos hannhunder med separasjonsangst, var i denne studien Odds ratio = 4,65 (p<0.0002) sammenlignet mot tisper med separasjonsangst.

  2. Adferd; aggresjon: I sin mastergrad fra 2012(18) konkluderte Jannicke Larsen med at det var få signifikante forskjeller mellom kastrerte og intakte hunder. Det var ingen forskjeller mellom alle kastrerte og intakte hunder, men det var en tendens til at kastrerte hunder var mer fryktsomme enn intakte hunder (P<0.10). Det var noen forskjeller mellom rasekategoriene og kastrerte og intakte hunder. Intakte blandingshunder var mer aggressive mot fremmede barn (P<0.01) og bjeffet mer mot mennesker (P<0.05) enn kastrerte blandingshunder. Mellomstore kastrerte hunder var mer red fremmede mennesker enn intakte mellomstore hunder (P<0.05). Det var noen forskjeller i alderskategoriene, intakte hunder i alderen 3-4 år var mer aggressiv mot kjente hunder enn kastrerte hunder i samme alder (P<0.05). Og intakte hunder over seks år var mer aggressiv mot fremmede barn enn kastrerte hunder over seks år (P<0.05). Det er få forskjeller mellom kastrerte og intakte hunder og aggressiv atferd, og kastrering kan føre til mer fryktsomme hunder. Effektene av kastrering er avhengig av alder og rase. Også i andre studier om aggresjon(19) kommer kastrering ut med høyere odds ratio sammenlignet med intakte, spesielt ift aggresjon mot fremmede, og hunde-aggresjon.

Oppsummert utfra litteraturen:

Kastrering ser ikke ut til å ha gunstig effekt på adferd. Spesielt kastrerte hannhunder har økt forekomst av redsler. I studier som viser høyere forekomst av aggresjon mot fremmede og andre hunder, er det nærliggende derfor å tenke at usikkerhet og redsel ligger bak denne typen adferd, som da observeres og tolkes som aggresjon. Tisper ser ikke ut til å lide samme adferds-messige konsekvenser av kastrering som hannhunder.

Ift fysisk helse er der lite som tyder på at kastrering er gunstig. Kastrerte har jevnt over høyere risiko for både ulike krefttyper og for muskel-skjelettplager.

Og en del gamle «sannheter» holder ikke vann: Man har per i dag ikke belegg for at kastrering øker risikoen for urin-inkontinens hos tisper. Og tisper har sannsynligvis ingen gunstig effekt av kastrering mtp forebygging av jursvulster. Og kastrering hos hannhunder øker risikoen for alle typer prostata og blære-kreft. At mytene om kastreringens gevinster fortsetter å leve er ganske tragisk mtp hundene, da studier viser at hunde-eieres motiver(20) for å kastrere stort sett dreier seg om helse, og adferd. En studie fra Institutt for sports-og familiedyrmedisin gjennomført ved 151 vetrinærklinikker i Norge i 2012(21),viste at 63,8 % av vetrinærene mener at tisper bør kunne kastreres uten spesifikke indikasjoner, og 68,5 % mente tilsvarende for hannhunder. Vetrinærer utdannet i utlandet er mer positive til kastrering enn vetrinærer utdannet i Norge. Vetrinærene har likevel ifølge studien en praksis som i stor grad ligger nær opp til lovens intensjon, til tross for sine meninger om temaet.

 

Hva sier loven om kastrering

Loven er i sin tekst klar vedr kastrering: I lov om dyrevelferd paragraf 9 (22)står det: Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse.

Videre står der i odeltings-proposisjon nr 15 (2008 – 2009)(23) som utgjør presiseringer av lovens formål at Det er konkrete forbud mot kastrasjon av reinsbukk, hund og fjørfe med mindre særlige bruksgrunner gjør det nødvendig.

Kastrering uten medisinsk grunn av hensyn til dyret, eller med mindre der foreligger spesielle bruksgrunner (som for eksempel førerhunder) er dermed ikke innenfor lovlighetens rammer.

 

Referanser

  1. Fossum S. 2016. Spermatogenese. https://sml.snl.no/spermatogenese

  2. Nesheim B-I, 23. januar). . 2014. Eggstokk. https://sml.snl.no/eggstokk

  3. Louisa Tasker M, BSc (Hons.) Non-surgical methods for controlling the reproduction of dogs and cats. Internal document: guidance for WSPA staff and member societies.

  4. Maenhoudt C, Santos NR, Fontbonne A. 2014. Suppression of Fertility in Adult Dogs. Reprod Domest Anim 49:58-63

  5. Felleskatalogen. 2016. Suprelorin. http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/suprelorin-virbac-564273

  6. Anicura. Kjemisk kastrering av tispe. http://www.anicura.no/fakta-og-rad/hund/kjemisk-kastrering-av-tispe/

  7. Thrusfield MV, Holt PE, Muirhead RH. 1998. Acquired urinary incontinence in bitches: its incidences and relationship to neutering practices. Journal of Small Animal Practice 39:559- 66

  8. Coit VA, Gibson IF, Evans NP, Dowell FJ. 2008. Neutering affects urinary bladder function by different mechanisms in male and female dogs. Eur J Pharmacol 584:153-8

  9. Beauvais W, Cardwell JM, Brodbelt DC. 2012. The effect of neutering on the risk of urinary incontinence in bitches - a systematic review. Journal of Small Animal Practice 53:198-204

  10. Bryan JN, Keeler MR, Henry CJ, Bryan ME, Hahn AW, Caldwell CW. 2007. A population study of neutering status as a risk factor for canine prostate cancer. The Prostate 67:1174-81

  11. Beauvais W, Cardwell JM, Brodbelt DC. 2012. The effect of neutering on the risk of mammary tumours in dogs - a systematic review. Journal of Small Animal Practice 53:314-22

  12. de la Riva GT, Hart BL, Farver TB, Oberbauer AM, Messam LLM, et al. 2013. Neutering Dogs: Effects on Joint Disorders and Cancers in Golden Retrievers. PloS one 8

  13. Hart BL, Hart LA, Thigpen AP, Willits NH. 2014. Long-Term Health Effects of Neutering Dogs: Comparison of Labrador Retrievers with Golden Retrievers. PloS one 9

  14. Hart BL. 2001. Effect of gonadectomy on subsequent development of age-related cognitive impairment in dogs. J Am Vet Med Assoc 219:51-6

  15. Azkona G, Garcia-Belenguer S, Chacon G, Rosado B, Leon M, Palacio J. 2009. Prevalence and risk factors of behavioural changes associated with age-related cognitive impairment in geriatric dogs. Journal of Small Animal Practice 50:87-91

  16. Storengen LM, Lingaas F. 2015. Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations. Appl Anim Behav Sci 171:152-60

  17. Storengen LM, Boge SCK, Strom SJ, Loberg G, Lingaas F. 2014. A descriptive study of 215 dogs diagnosed with separation anxiety. Appl Anim Behav Sci 159:82-9

  1. Larsen J. 2012. Aggresjon hos hund og effekter av kastrering. Mastergrad. Universitetet for miljø og biovitenskap. 42 pp.

  2. Hsu YY, Sun LC. 2010. Factors associated with aggressive responses in pet dogs. Appl Anim Behav Sci 123:108-23

  3. Downes MJ, Devitt C, Downes MT, More SJ. 2015. Neutering of cats and dogs in Ireland; pet owner self-reported perceptions of enabling and disabling factors in the decision to neuter.  Peerj 3

  4. Boge GS. 2013. Kastrering av hund i Norge. Hvordan samsvarer dagens praksis med lovverket? Norsk VeteriNærtidsskrift 7

  5. Lovdata. 2015. Lov om dyrevelferd. https://lovdata.no/lov/2009-06-19-97

  6. Regjeringen. 2008 - 2009. Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd.