Valpetid

Så er valp hentet hjem. Mer eller mindre planlagt. Mer eller mindre gjennomtenkt. (Jeg håper det for din del både var planlagt og gjennomtenkt).

Man har ventet, gledet seg. Og så kommer nedturene...

De vanligste problemene en del forteller om er:

Valpen er ikke lydig

 

Valpen blir ikke så fort husren

 

Valpen biter

 

Valpen er urolig, er tidvis gal og fremstår som et aggresivt monster

 

Valpen blir overgira når vi treffer andre på tur

 

 

Og listen med problemer kan gjøres uendelig lang, når man leser ulike hundeforum. 

Egentlig er det kun ETT problem, og det er forsåvidt løsbart:
Hunde-eiere har altfor store forventninger og krav til valpene sine, og krever altfor mye altfor tidlig.

Valpen er som en liten baby. Den skal vokse og lære. Og dette tar tid. Ikke bare skal den lære "kommandoer", den skal lære å forholde seg til verden, til miljøet rundt seg, familien den bor i, området/gata den bor i. Den skal lære "regler" for hvordan en hyggelig hund skal oppføre seg i alle ulike hverdagssettinger (og eventuelt hunde-trenings-settinger). Dette på samme tid som den skal gjennom ulike "tenåringsfaser". Alt dette er ikke gjort på en måned eller tre. Man bør sette av, i hodet sitt, en tidsramme på 2 - 3 år, der man aktivt og på en positiv og hyggelig måte lærer hunden sin alt dette, før den er sånn rimelig innlært (men ikke utlært) i grunnferdighetene livet og verden krever av den. Og dette igjen krever masse tolmodighet fra eier.
Spesielt om du har valgt hannhund....

 

Lydighet

Noen tror at valper blir lydige etter 2 - 3 uker med litt trening på stuegulvet. Dessverre må jeg skuffe de som tror dette. Lydighet, i betydningen - lystrer kommandoer (sagt med ord) tar LAAAAANG tid med mye terping i mange ulike miljøer og settinger før det sitter. Og det er heller ikke dette man starter med om man vil ha en lydig og oppmerksom hund.

Så hva starter man med?

jo; KONTAKT!

Man trener hunden i å ville ha kontakt med eier. Det gjør man ved å belønne, ofte med godbiter, men like gjerne med lek- feks en draleke der valp og eier "lekedrar" om den når valpen oppsøker eller ser på eier. Sett deg på stuegulvet. Små valper vil da gjerne oppsøke deg av ren nyskjerrighet. Idet valpen kommer til deg bli glad med stemme og ord og gi godbit. Etterhvert kan du også bruke leke når den kommer. Etter noen slike treninger sier du navnet til valpen IDET DEN ER PÅ VEG MOT DEG. Og belønner idet den når frem til deg. Øk gradvis avstanden mellom deg og valpen når "leken" starter.  La gjerne hunden vinne draleken av og til -det styrker selvtilliten. Bare ikke fall for fristelsen å løpe etter valpen for hente inn igjen leken. Lokk den heller med godbiter til å bytte. Byttelek - man bytter det valpen plukker opp mot godbiter eller annen leke - bør man også begynne med helt fra starten. Innkallings-trening er del av denne tidlige kontakt-treningen. Etterhvert tar man med seg kontakttreningen til andre miljøer, som feks hagen, i skogen, og på andre steder der det er trygt å ha en valp/hund løs. Ev i langline (med sele).

www.youtube.com/watch?v=t84Ajkj1lck

Tren kontakt mange ganger hver dag på ulike måter og i ulike miljøer. Gjerne sammen med andre familiemedlemmer også. Benytter man både leke og godbit kan man samtidig få trent byttelek, og lærer da hunden at det lønner seg å slippe det den har i munnen, foran deg. For da får den en godbit. Eller en ny leke og ny runde med morro. Det kommer godt med den dagen den rapper fjernkontrollen til TVn, eller finner noe giftig, som feks sopp, utendørs.

Kontakt-trening er også måten man lærer hunden å respondere på navnet sitt på.

 

En annen måte å trene innkalling på er å først lære hunden håndtarget, og deretter ta dette med seg ut for å hjernevaske den på innkalling.

 

 Dette er det eneste jeg trener på de første ukene jeg har valp, av "lydighetsøvelser".  I samme periode -gjerne alderen 8 - 12 uker, trener vi på å gå på ulike underlag, treffe ulike typer mennesker (gamle, unge, i rullestol, på sykkel, med mørke klær, lyse klær, luer osv), kjøre bil og buss), gå i trapper, ta heis osv.

Når valpen er rundt 12 - 14 uker begynner jeg å trene ferdigheter som sitt og ligg, innendørs. Jeg starter aldri med å si kommandoen i starten, men med å fange adferden. Dvs at idet valpen setter seg spontant (noe valper gjør mye), så sier jeg BRA (eller bruker klikker), og gir den belønning. Valpen forstår etter noen slike treningsrunder at det lønner seg å sette seg, og først da setter jeg på kommando. Dvs at idet jeg ser at valpen skal til å sette seg, men altså rettfør den gjør det, sier jeg SITT. Og belønner som før idet den setter seg, med å si bra/klikke og gi belønning. 

Gradvis utvides repertoaret med ferdigheter. Men husk at for å kunne si at en hund KAN en kommando, må den utføre den i alle slags miljøer, med ulike forstyrrelser, og du skal kunne stå bak den og si kommandoen uten at den ser kroppsspråket ditt. Det krever at du trener øvelsene i mange miljøer og veldig gradvis øker forstyrrelsene (og samtidig gir så gode belønninger at valpen velger deg fremfor forstyrrelsene) over tid. Ha tolmodighet. Om valpen ikke gir respons er det ikke tverrhet eller ulydighet. Du er bare ikke interessant nok....

 

Alt jeg gjør med valpen i denne perioden, av ferdighetstrening, utføres som en lek. Slik at valpen får lyst til å oppsøke meg for å leke mer.

I tillegg trener jeg RO. Valpen skal tåle at det ikke skjer noe. At vi hviler. Og da får den ingen respons på mas. Annet enn at den ledes tilbake til plassen sin. Valper skal hvile mye. Så selv om trening er viktig, husk for all del å ikke trene den så mye at den blir hyperaktiv av stress og slitenhet. Små korte økter. Og deretter ny runde med hvile. Og mye søvn.

 

Det er ikke noe sunt mål å få en "barnestjerne" i lydighet. Et økende problem er hunder som er utbrente i 4 -5-års-alderen. De vil ikke mer. De er slitne av store krav kontinuerlig og altfor tidlig. Hunden din skal bevare begeistringen for deg og deres felles aktiviteter i 10 - 15 år. Så ikke brenn den ut tidlig.

Husrenhet

Fra man henter valpen må man passe på å lufte den hyppig. Før og etter søvn, etter lek, etter alle måltider, og når du merker at den blir "urolig" eller skal til å sette seg for å gjøre sitt. Ikke kjefte på valpen om den har uhell. Ignorer det helt. Ros den hver gang den gjør fra seg utendørs. Lag deg praktiske ordninger som gjør at antall uhell blir så få som mulig.
Det varierer veldig fra valp til valp hvor raskt de blir husrene. Noen få blir husrene etter 12 uker, noen først etter nesten ett år.  Noen raser er kjent for å ha større vansker med dette enn andre.  Mye av dette har med nervesystemets modenhet og utvikling å gjøre. Man greier ikke å holde på vannet om ikke urinblæren har utviklet seg nok til å kunne holde igjen.
Noen valper må ut om natten også. Unngå å gi dem mye drikke sent om kvelden. La det å lufte valpen være det siste du gjør før du legger deg og det første du gjør når du står opp.

Og vær tolmodig.

 

Valpen biter, bjeffer,  er urolig, tidvis gal og fremstår som et aggresivt monster

Du må bare holde ut . Vær tolmodig. Det gir seg etterhvert. Jeg ville likevel forsøkt å forhindre I FORKANT at valpen får starte med bjeffe"anfall", fordi bjeffing er selvforsterkende for mange hunder. Feks ved  å la den ha en kong fyllt med noe godt, eller annen leke den kan avlede seg med innendørs.
Raptuser er vanlig. De blir hyppiger enår valpen er trett, så hvis valpen har raptus av den grunn, hadde jeg bare resolutt lagt valpen på liggeplassen sin. Ev bak en port slik at den kan se meg, men ikke løpe mot meg. Og overse sutring. Understimulering og overstimulering kan også gi raptuser. Husk at valper skal hvile mye, men avbrutt av passe med aktivitet.
Det varierer når det går over, men plutselig en dag tar du deg selv i å tenke at -jøss - nå er det en stund siden forrige raptus.

Valpen blir overgira når vi treffer andre på tur

Den "enkleste" men dog arbeidskrevende måten å løse dette på (ja det tar tid som all god hundetrening) er å alltid ha noe godt i lommene som valpen gjerne vil ha. Idet dere på tur ser folk eller andre hunder, men FØR valpen din rekker å begynne å bjeffe, påkaller du oppmerksomheten til valpen din og gir den godbiter. Så mange og så gode godbiter at valpen velger å fortsette å ha oppmerksomheten mot deg selv om de andre folkene/hundene kommer nærmere. Ikke la fremmede hilse. Det ødelegger for deg på sikt - da det skaper en forventning hos hunden din for å få hilse som gjør at den girer seg opp og bjeffer/bråker ved synet av folk/hunder. Om folk presser seg på må du bli streng og si NEI - vi trener! Dessuten vet du ikke hvordan andre voksne hunder reagerer på valper (og eierne deres vet det ikke alltid heller), så du KAN risikere at valpen får en ubehagelig opplevelse ved å hilse på fremmede hunder.
Møte andre hunder for å leke kan dere gjøre PLANLAGT PÅ FORHÅND - treff noen i nærmeste hundeklubb el, som vet de har hunder som er snille mot valper.
Hvis du er konskevent og ikke lar valpen hilse på tur, og holder stress/bjeffe/bråke-nivået nede ved å begynne å belønne som beskrevet - ALLTID - vil du etterhvert få en voksen hund som har fokus på deg og ikke andre når dere er ute på tur. Øvelsen som brukes i denne settingen kalles for kinderegg-øvelsen. Og er i detalj beskrevet her.

Lar man hunden alltid hilse og i tillegg få gjøre seg en del dårlige erfaringer med andre hunder på tur, ender man gjerne opp med en hund som utagerer når den er i kobbel, som bråker, knurrer og fremstår som Frankensteins varulv. Og som blir vanskelig å gå tur med på dagtid på steder der andre går tur med hundene sine.

 

 

 

Hundens utvikling består av mange faser. I løpet av de to første årene vil de aller fleste hunder gå gjennom en fysisk pubertet med økning av kjønnshormoner, samt to psykiske puberteter. I disse fasene kan hunden virke stokk døv", få nykker, plutselig bli redd helt hverdagslige ting. Og teste seg selv mot både menneske og andre hunder. I disse periodene er det viktig at eier bevarer roen og fatningen, kanskje lar være å terpe på nyinnlæring enkelte perioder, ikke la hunden gå løs men bruke langline i perioder der den er døv for innkalling osv. I det hele tatt - være en trygg ramme og unngå at hunden får uvaner ved å forhindre at hunden får erfaring i å gjøre det man ikke ønsker at den skal gjøre (som å ikke komme på innkalling).  Hold ut, og vær konsekvent. Det positive er at hver slik "fase" varer sjelden lenger enn 3 - 4 uker.

Føler du at du har tatt deg vann over hodet og ikke ser løsninger på problemer som oppstår- skaff deg hjelp fra hundeskoler, kurs, erfarne hundefolk. Men vær alltid kritisk til de rådene du får. Er de i strid med god dyrevelferd, påfører hundene ubehag og/eller smerte holder de ikke vann verken i praksis eller juridisk. Og husk at kastrering ikke hjelper for "problemadferd", men ofte forsterker den.