Blogg

Nye veivalg

20.11.2018 13:08

Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det. 

November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som har endret planene for hva jeg skal bruke tiden min til kommende året, og kanskje årene. 

2018 har vært et ekstremt slitsomt år. Og lite av det var planlagt i forkant. Det som VAR planlagt, var at Lotta skulle parres. Men utover det var der lite som gikk etter planen. Lotta var dårlig - kvalm og kasta opp - det meste av svangerskapet. Fødselen gikk greit, og valpene som kom var friske og raske. Og valpetiden gikk uventet greit - helt til Lotta fikk jurbetennelse og vi fikk påvist salmonella som del av undersøkelsene som ble tatt av henne da. En utrolig slitsom tid med 9 hunder - alle aktive og energiske og krevende - i huset, kombinert med store økonomiske utlegg, slitasje på hus (stuegulvet er ødelagt), og samtidig en skade på kneet mitt, bidro til en fysisk og mentalt krevende periode. Og konflikten med mattilsynet som først etter lang tid fikk en løsning (da valpene var rundt 18 uker gamle) og først ved skifte av ny saksbehandler etter at jeg sendte klage, tappet meg for energi. Oppi det hele valgte Royal canin å opptre "lite hyggelig" da de omsider fikk lurt meg (slik oppleves det i hvert fall) til å levere fra meg eneste porsjonen jeg hadde igjen med babymelk-pulver. I hele denne tiden var jeg i full jobb som lege, bortsett fra de fire ukene jeg hadde ferie. 

Da valpene omsider alle var levert ut, rakk jeg ikke å trekke pusten før ny intensiv periode med mye arbeid inn mot disputas og forsvar av doktorgrad. 19.oktober var denne i boks, godkjent, og knapt 3 uker etterpå lå jeg på operasjonsbordet for å få reparert et kne som ikke lenger var samarbeidsvillig. I mellomtiden, siste ukene før denne operasjonen, arrangerte smellerklubben lokalt her smellerprøve over en hel helg, med to prøver fordelt på lørdagen og søndagen. Jeg brukte ganske mye tid i forkant av denne på å skaffe sponsorer, kjøre rundt og snakke med ulike bedrifter, hente premier med mer. Som om ikke dette var nok - holdt jeg en del kurs kontinuerlig hele høsten og hele denne perioden. Når jeg er sliten, er jeg ikke flink til å sette på bremsene - jeg mister rett og slett litt evnen til å gjøre det. 

Men så sa det plutselig stopp. Jeg trivdes ikke lenger med å henge i en strikk og prøve å lage "hunde-miljøer" for andre. Alt ble et ork, jeg mistet matlysten, mistet tolmodigheten med egne hunder og egen familie. Og innså vel at det å "slite seg ut" for folk man ikke har et personlig forhold til, er ganske bortkastet. Spesielt når der i hundemiljøer er ganske mye negativ konkurransementalitet, dårlig avreagering, adferdsvansker og uttalt mangel på "positiv forsterkning". I tillegg havnet jeg i en situasjon der jeg på fritiden ufrivillig måtte sette på meg legehatten, der prisen for det ble en uenighet jeg helst skulle ha vært foruten. 

Så da ble nok nok. 

2019 blir derfor et år der jeg ikke blir å se som primus motor for ulike arrangementer innenfor hundesport. Det blir et år der jeg ikke kommer til å jobbe som instruktør innen hundetrening. Det blir et år der fokus i så måte blir trening av mine egne hunder for min egen del og på mine premisser, og da kun sammen med nære venner. Det blir et år der JEG skal skaffe meg påfyll, hundefaglig, for min egen del. Og HUND skal igjen bli glede. Og ikke plikt. 

Og det blir et år der fokus blir først og fremst et rolig familieliv sammen med barna mine, de to som er i ferd med å bli godt voksne tenåringer (de to eldste har flyttet hjemmenfra forlengst), med god mat, felles middager, spaserturer i by og mark, langs elven, og i bymarka, og i helgene rolige fjellturer og hytteliv  sammen med min ektemann gjennom siste 25 år. 

Og det blir et år der sosialt påfyll består av gode venner jeg virkelig trives sammen med. Gjerne kombinert med felles interesser som hund, matlaging, håndarbeid eller fysisk aktivitet. 



Flokken min, familien, venner og hundene mine, er det viktigste. Jeg er ikke så langt unna ulvemor der. 

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29

Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke. 
Så også med Nova. 

Hun er en utrolig sjarmerende hund. Elskelig, sosial ovenfor folk, godt gemytt, og ekstremt fokusert på mor/fører. Enkel å trene - går FVF som en gudinne, tar raskt nye øvelser, shapingsmart, klikkerklok,  og forstår raskt innlæring av kommandoer. Så hva er der å ikke "like"? 
 

Vel, jeg "Liker" hele pakka. Fordi jeg vet hvordan jeg skal håndtere den. 

Nå 18 mnd gammel er Nova en frøken med meninger. Og i huset her har hun fått kallenavnet "Narvestad". Vaktmesteren. For hun vil gjerne ha kontroll. Hun gjeter, om hun får tjangsen, lille Diva dit hun mener Diva bør være - nemlig på liggeplassen til Diva. Og gir seg ikke før Diva resignerer og løper dit og legger seg. Og hun sier fra om noen kommer inn i huset vårt på en måte som ikke er "akseptabel"; når de løper inn dørene, ikke går langsomt og melder sin ankomst på en høflig måte... Da varsles og knurres det. Når "synderen" endelig har kommet inn - tas h*n imot med kyss og klem fordi mor/familie godkjenner "inntrengeren". Men; ingen trenger å tenke på  å komme inn her uten "godkjenning", noe jeg egentlig syns er helt greit  :) 

Og på treninger ute nå blandt andre hundefolk har jeg Nova i kobbel. For hun vil gjerne "sette på plass" andre hunder som ikke umiddelbart forstår sin plass her i verden og hvordan de skal oppføre seg - sett med Novas øyne. 
Dette får hun selvfølgelig ikke lov til av meg. Og dermed må jeg være superkonsekvent og streng og si ifra til henne hvor grensene går for hva JEG aksepterer, som hennes fører. Hun er veldig lydig og innretter seg når jeg minner henne på "reglene". 

En annen sak er at hun har en personlighet som gjør at hun gjerne vil være sjef - over de andre hundene i huset. Diva og Alva er lett match. Lotta derimot - er ikke en dame som finner seg i tull. Og når Nova buster seg opp, løper mot Lotta og legger hodet sitt oppå nakken til Lotta, er hun virkelig provoserende - slik Lotta opplever det. Og selvfølgelig får ikke Nova lov til å oppføre seg slik heller. Jeg har nulltoleranse for "bråk" i flokken, og sier fra når jeg så mye som ser et "blikk" som tyder på opptakten til en konflikt. 

Med 4 tøffe og temperamentsfulle  tisper i huset er min jobb å ha kontroll på dynamikken mellom dem. Og det krever at jeg er i forkant. Så med hunder som Nova og Lotta sammen i huset, kan jeg ikke være "uvitende" eller "sløv" og la humla suse. Jeg må være tilstede, være i forkant, sørge for at de får nok aktivitet og stimuli, ikke  "braker i tottene på hverandre", og prøver å ordne opp selv, og der er lite rom for "sløvhet" fra min side. 
Så når folk sier  - når de ser Nova gå sin vakre FVF - at de gjerne skulle hatt en "slik hund", så svarer jeg: "Nei, det vil du ikke". Man kan ikke få forsiden uten å måtte ta med baksiden. Og baksiden krever ofte mye jobb  ;) 

En ny tid

23.10.2018 00:09

Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis". 

Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i juni, halvannen uke før jeg trodde jeg skulle få levert valpene, fikk vi påvist salmonella og fikk karantene av mattilsynet. 

4.oktober ble sluttdato for salomella-marerittet. Deretter var det fullt fokus på min doktorgrad inn mot disputas 19.oktober. 
Nå er disputas over, doktorgraden godkjent og jeg kan ha fokus på hundetrening igjen. 

 


Valpene trives i sine nye hjem, og jeg får stadig hyggelige tilbakemeldinger fra flotte valpekjøpere. Jeg er superglad for de livene som valpene "mine" lever med sine nye eiere. De har det veldig godt, får mye aktivitet, god omsorg og gode liv. 
Og omsider kan vi nå begynne å trene igjen. I hvert fall lydighet, rally, nesearbeid ol. Ift fysisk fostring, må jeg først få operert høyre kne som Nova var så vennlig å løpe inn i og "ta" menisk og korsbånd på i juni i år. Siden da har kneet vært hovent og vondt, og ustabilt. Jeg regner med å få gjort det innen jul, og innen starten av 2019. Og håper dermed da å kunne legge 2018 bak meg som det året da hundetrening var et "ikke-tema" pga alle pinnene som havnet i hjulene. Alt går ikke alltid som man tenker. Men lite poeng i å dvele ved det.

Alva - rampejente som har tatt over butikken i heimen her <3 

 

 

Krutt lever opp til navnet sitt :) 

Mira

Kayaq

 

Oreo

Oreo, Mira og Kayaq har det kjempefint, med aktive liv og masse omsorg <3 

 Freja har et aktivt og superfint liv sammen med sin nye familie i Trondheim :) 

 

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20

De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt forsikret. 
Da jeg for en del år siden innså nødvendigheten av å ha forsikring på hund, havnet valget av ymse grunner på IF husdyrforsikring. OG den hunden som dengang ble forsikra, viste seg å trenge forsikring, men dessverre døde hunden av en veterinærtabbe kun to uker etter at forsikringen ble tegnet. Dvs før karenstiden for forsikringen gikk ut. IF var rause, og utbetalte likevel både livsforsikring og veterinærutgiftene, da de mente at jeg umulig kunne forutsi at hunden skulle dø av en veterinærtabbe. Og dermed - fordi jeg ble behandlet så raust - havnet valget på IF for alle andre hunder etter dette. 

Da jeg ble pålagt oppfølgingsprøver mtp funn av salmonella hos Lotta i sommer, ble jeg også pålagt betaling av alle prøver og utgifter ifb med disse. Det var mattilsynet klinkende klare på. Og for noen dager siden dukka de første regningene opp fra veterinærinstituttet. De skal ha 500 kr per prøve pluss moms. Så når jeg annenhver uke siden medio juli har måttet levere 9 prøver, sier det seg selv at utgiftene balla på seg...Sannsynligvis havner jeg på rundt 30 000 kr bare i utgifter til avføringsprøvene. 
At jeg ble fortvilet er understatement. Jeg har ikke 30 000 kr i bakhånd til slike utgifter. 

Så jeg ringte IF. Og spurte om den forsikringen jeg hadde på Lotta dekket et så sært tilfelle som mitt. Etter litt venting, fordi de måtte sjekke opp, fikk jeg den beste beskjed på lenge: De dekker så langt som forsikringssummen på Lotta, minus egenandel. Og Lotta er supergodt forsikra, for veterinærutgifter på 50 000 kr per år. 

Skuldrene mine sank 10 cm, og puls og blodtrykk tilsvarende. Nå kan jeg ha fokus på siste innspurt mot disputas og feiring av doktorgrad. Og ikke bekymre meg for penger. 

IF viste seg ennå en gang som et forsikringsselskap jeg som hunde-eier kan anbefale. Og fordi de viser så mye empati rundt det som skjer med hundene mine, og er på tilbudssiden når noe skjer med dem, har jeg selvfølgelig også valgt IF som forsikringsselskap for bil og eiendom. Kjæledyr rører opp i mange følelser, og det å trå varsomt i saker som angår skapninger vi som kunder har sterke relasjoner til, er smart kundebehandling. 
Jeg liker smarte bedrifter. Og jeg er superfornøyd med IF. 

Som herved er anbefalt. 

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38

I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) ) 
Disse fire årene har vært en lek, ift hundetrening. Hun gir alt av seg selv, hele tiden. Og hun legger ikke skjul på at mor er livets mål og mening. 
Denne våren fikk hun 6 flotte valper, og igjen: hun tok også denne oppgaven på strak arm. Hun er en leken og konsekvent mor. Som har takla det å ha valper gående her til de er 18 uker gamle. Men selv med valper i huset er mor viktigst. En utrolig flott hund på alle plan. Og i mine øyne har hun ingen dårlige sider. Bare gode <3 


 

Nydelige Lotta. 4 år. vakreste, snilleste, beste. 
Vi er omsider i gang igjen med trening. Noe vi begge er overlykkelige over. 

Royal Canin, del av historien i Nobel-kullets båndpålegging.

25.08.2018 12:21

Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen. 
Det første svaret jeg fikk var at dette var Salmonella Derby. En variant som er spesielt vanlig i produkter av svin - som griseører og annet hundegodteri som ikke er varmebehandlet, men kun røkt eller tørket. Og jeg hadde ikke gitt valpene denslags, så dermed ble det et mysterium hvor salmonellaen kom fra. Likevel tok jeg flere ganger opp med mattilsynet min mistanke om at det kunne stamme fra enten starterforet valpene hadde fått, eller baby-dog melken som de hadde fått som tilskudd de periodene Lotta hadde vært veldig sliten. Noe mattilsynet avviste og de så ingen grunn til å få den siste halve posen jeg hadde med baby-dog melkepulver for å få analysert det. 
Jeg kontaktet Royal Canin som ba om å få denne resten, da de gjerne ville analysere det selv. Så jeg sendte det til dem, samt batchnr på pakken. (FR 44-003-050 LOT: 70470002 BB No16)

Etter dette har vi avlevert flere sett med avføringsprøver. På første sett var altså 6 av 9 hunder positive, derav 5 av 6 valper, pluss Nova som hadde fått restene etter valpene hele vegen. (Hun er så tynn....). PÅ andre sett var 7 negative og 2 positive: Alva og Mira. PÅ tredje sett var 8 negative og 1 positiv - Krutt! Og da fikk jeg vite at han fikk påvist Salmonella Agona, en helt annen variant enn Salmonella Derby. Så jeg grubla veldig på hvordan dette kunne ha gått til. 

Deretter leverte vi et fjerde sett med avføringsprøver. Da var 7 negative og 2 positive: Krutt igjen, samt Alva. Og da fikk jeg vite at det overhodet ikke var påvist Salmonella Derby hos dette kullet - det hadde vært en analysefeil...Det har hele vegen vært Salmonella Agona. Og denne varianten liker seg spesielt godt i melkepulver......



Så igjen ringte jeg Royal Canin. Det hadde da gått tre uker siden jeg leverte pulveret til dem for analyse og de har ennå ikke gitt meg et svar på analysene. Til tross for gjentatte purringer fra meg. Hver gang jeg har mast, har en eller annen leder/sjef/sjefsveterinær ringt og prøvd å "roe egget" hos meg. Noe som har gjort meg veldig mistenkelig.... 
Så jeg ringte ennå en gang og informerte om at det var Salmonella Agona som var den rette mikroben, og at denne trives i melkepulver. Sjefsveterinæren skulle - sa han - gi beskjed videre til laboratoriet i Frankrike... 

Jeg har nå også sendt brev til mattilsynet og informert dem om dette. Og gitt beskjed om at jeg har bedt Royal Canin gi kopi av analysesvarene - ikke bare til meg - men også til Mattilsynet. 

Og der står saken nå. Så jeg venter i spenning. På svar fra Royal Canin. Men min mistanke om at Salmonellaen kommer fra melkepulveret fra RC, er ytterligere skjerpet. 
 

Mattilsynet. Ikke for dyrenes velferd.

07.08.2018 16:04

Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et hovedtema. 

For å oppsummere historien. 
Da valpene var ca 5 uker gamle fikk Lotta jurbetennelse. Og ble veldig syk med høy feber. Så jeg dro til veterinær, veterinærvakt siden dette var utenfor ordinær arbeidstid, og fikk antibiotika og smertestillende og galastop. Og det ble tatt prøve av melken, i tilfelle terapisvikt. 
Så viste det seg at det var salmonella i melkeprøven. Og jeg fikk båndpålegg av mattilsynet. Dvs at alle hundene i huset her, både valpene og de tre voksne, er under restriksjoner ift hvor de kan oppholde seg, hvem de kan være sammen med osv. Og jeg fikk ikke lov å levere valpene før alle 9 hundene på samme tid leverer 3 sett med negative prøver, settene tatt med to ukers mellomrom. 

Ille nok mtp hva hver enkelt valp krever i alderen 8 uker til 6 mnd. 

Ift HVOR dette kommer fra...
Jeg ble kryssforhørt av mattilsynet om alt hundene hadde spist og eventuelle symptomer. Jeg hadde noen dager før hatt en omgang med "magesjau", som jeg mente kom av en stykke lammekjøtt jeg hadde spist, som ikke hadde vært helt ok. Og Lotta hadde spist en bit av dette. 
Så da hang de seg opp i DET. 

Men så kom svaret fra veterinærinstituttet - at de trodde IKKE lammekjøttet var synderen, siden Salmonella Derby ikke går på lammekjøtt. Men svinekjøtt og egg. Og forøvrig er sjelden i Norge. Og ikke finnes hos ville fugler - for MIN neste tanke var at Lotta kunne ha spist fuglebæsj. Men heller ikke det kunne altså være synderen, ifølge veterinærinstituttet. 

Jeg hadde igjen noe forrester etter valpenes starterfor/babydogmilk. Og lurte derfor på om mattilsynet ville teste dette. Svaret som kom var - nei - de trodde ikke de kom til å finne "synderen" i dette. 
Så de så ingen grunn til å teste noe som helst. 

Så fikk jeg pålegget skriftlig. Og DER hadde altså mattilsynet oppført LAMMEKJØTTET som angivelig synder, til tross for at dette var frikjent av fag-ekspertisen de ellers liker å påberope seg som alibi. Forstå det den som kan. 
 

Vi tok første prøvesett med avføringsprøver av alle 9 hundene. Og Lotta, Diva og ene valpen kom ut som fri. Lotta, altså....fri ...som hadde spist LAMMEKJØTTET... 
5 valper og Nova var positive. Igjen - Nova hadde fått rester etter valpene fordi hun er så tynn. Og dermed spist det samme som valpene hadde fått som tilskudd utover morsmelk fra de var 2 - 3 uker gamle. 
Igjen kontaktet jeg mattilsynet og spurte om de ikke burde teste de restene jeg hadde liggende? 
Nei - var svaret - "vi finner ikke årsaken uansett". 
 

Så jeg kontaktet da Royal Canin, og de ba om å få det jeg hadde liggende, og er per d.d i gang med å analysere det. 

I løpet av disse ukene hadde jeg telefonisk kontakt med mattilsynet 4 ganger. De to første gangene ringte de for å fortelle meg om pålegget, deretter for å forsikre seg om at jeg faktisk FORSTOD pålegget. 

Tredje gangen ringte jeg for å få avklart en del, og ble da møtt av en utrolig spiss og spydig person, som bla fortalte meg at "dette burde jeg ha regnet med når jeg planla kull på hunden min". 
Jasså - hvor mange som har kull på hunden sin eller katten sin her i Norge, "regner med" å få slike på legg fra mattilsynet, der de pålegges masse ekstra utgifter, og ikke får lov å delta på noe som angår den dyrerasen de har, og som ikke får levere valper/kattunger som er leveringsklare? 

Da kom neste kommentar: "Det er frivillig å ha hund!". 

Ja, det er frivillig. Men skulle jeg møtt mine KOLS-pasienter eller hjertepasienter eller kreftpasienter med kommentaren "det er frivillig å røke", så hadde jeg nok endt på fremsiden av Aftenposten... 

Neste tlf var noen uker senere. Der jeg lurte på en del ting. Og personen i andre enden ble bare irritert når jeg spurte og avbrøt meg hele tiden. I det hele tatt er de lite villige til å lytte, er min erfaring. Jeg prøvde å få frem HVA jeg lurte på og fikk da følgende beskjed (ordrett):
"Nå holder du munn så jeg får snakke litt!" (igjen, hva om JEG hadde snakket slik til en pasient....?)
Jeg mistet munn og mæle. 


Og valgte å ringe veterinærinstituttet (da jeg spurte om mattilsynet hadde et tlfnr jeg kunne ringe dit fikk jeg beskjed "Det kan du google selv"...). Og der ble jeg møtt på en helt annen måte - de LYTTET til mine spørsmål, forklarte saklig, og gav meg den informasjonen jeg trengte. 

Andre prøvsett ble levert inn. Svaret der var at 7 var negative og to postive. derav Alva, som jeg skal beholde selv. 

Mtp at valpene ER veldig krevende, og at de trenger mye sosialsiering og miljøtrening (innenfor rammene av pålegget) og det er umulig for meg å fylle behovene til 9 hunder alene, søkte jeg om dispensasjon: Å få lov til å levere valpene fortløpende, etterhvert som de avla 3 negative prøver. Først og fremst mtp dyrevelferd, for slik som ståa er, så blir valpene liv nå preget av oppstalling det meste av døgnet. Noe som ikke er bra i en kritisk fase av valpenes liv. 


I dag fikk jeg muntlig svar: Blankt avslag. Og de begrunner det utfra faglig kunnskap. Noe jeg mener de ikke har så altfor mye av... spesielt ikke ift dyrevelferd. Og hadde de vært ærlig nok, ville de erkjent at smitterisikoen ikke er så stor som de liker å bruke som argument.  
Det å snakke med mennesker som utsettes for store belastninger kan de heller ingenting om. De bare provoserer. Igjen - det forteller meg at de har lite bakkekontakt med den virkelige verden. 

Det er greit at smittebegrensning er viktig. Men valpene velferd burde veie like tungt. Det gjør det ikke.  
Fagmessig skjønn er fraværende, og forsøkene på å "overbevise" meg om at de har "diskutert" dette, tror jeg ikke noe på. De er slik jeg oppfatter dem,  regelryttere, kun opptatt av å holde "ryggen sin fri", uansett hvilke konsekvenser det får for dyr eller folk. 
Hadde de virkelig brydd seg om "smittebegrensing" hadde de bedt om å få prøvene jeg hadde igjen av valpenes babymilk. Men de så ingen grunn til å anstrenge seg for å finne ut hvor dette kommer fra. 
Å belaste privatpersoner derimot, på en særdeles belastende måte, og å la det gå utover 6 valper som tilfeldig havnet i dette, koster dem ingenting. For funnet var tilfeldig siden ingen hadde diare. 

Mine valper var friske og tålte å bli utsatt for denne bakterien. Det å ikke ha noen interesse for å finne ut hvor bakterien kom fra (og altså - iflg veterinærinstituttet så finnes den ikke i norsk natur...) betyr at de ikke tar så tungt om andre kull belastes gjennom fødemidler. Det er uansett bare noen valper og en tilfeldig oppdretter som rammes. Mattilsynet har sitt på det tørre. For de har gjort vedtak om båndlegging av dyrehold. Uten skjønnsmessige tillempinger.

En helt vanlig fantastisk kveldstur

16.04.2018 21:46

Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å holde den igjen. Vi ergrer oss over alle som "må hilse", vi ergrer oss over skrålende barn, syklister, joggere, skiløpere, løse settere, og så videre i det uendelige. For "alle" burde jo forstå at man må ta hensyn til "min hund".

Vi kan like godt slutte å ergre oss. Verden endrer seg ikke. Enhver er seg selv nærmest. ;) 


Så den enkleste og minst stressende måten å forholde seg til alt som KAN skje, er ved å la det skje, og ha fokus på at "jeg skal i hvert fall jobbe med MIN hund slik at jeg har kontroll over MIN hund". Og se på alle slags forstyrrelser (les: Tidligere ergrelser) som en mulighet for trening. 

Det forutsetter at du forbereder deg litt før du går ut på tur. Med gode belønninger som du vet hunden din vil ha. Og at du har jobbet med hunden din i forkant gjennom valpealder og at dere har en god relasjon. 

I ettermiddag følte jeg virkelig at jeg fikk igjen for å leve ut dette synet på "forstyrrelser". Jeg og Nova var ute på kveldstur, på tursti langs NIdelven. Der er det både en del hunde-eiere, joggere, syklister og andre som går tur. Jeg utrusta meg med leverpostei, og vi fikk trent en del møtesituasjoner med joggere spesielt. For som den gjeter Nova er vil hun veldig gjerne løpe etter joggerne. Ikke for å nappe eller bite, men fordi de trigger trangen til å løpe etter hos henne. Men når hun får belønning for å ha fokus på mor, så er valget om å la være å løpe etter mye enklere. 


Og så traff vi en veldig skummel mann. Turens høydepunkt. Han hadde stor svart jakke, han hadde mørkt hår og mørke briller og han stoppet da han så oss. Han lurte på om Nova var snill. "Ja", svarte jeg, som sant er. Da "kasta" han seg over henne, bøyde seg skikkelig fremover og slo ut med armene. Skikkelig skummelt syntes Nova. Jeg var aventende. Jeg VET at Nova ikke svarer med aggresjon eller utagering ovenfor folk, men jeg så at hun syntes dette var skummelt. 
Nova satte seg ned, la på ørene og ble veldig liten og smiskende. Mannen bøyde seg videre etter, hun ble enda litt mindre, men deretter kom belønningen :) 
Kyss og klapp og klem, - de satt rett og slett og klinte midt på stien - de to. Nova som raskt slappa av, logra og svarte med å kline tilbake. Og mannen som syntes dette var den vakreste hunden han noengang hadde sett. Han lurte på om han kunne få henne. "NEI!" - sa jeg. "Denne er min"  ;) 
Og Nova lærte at skumle fremmede menn i store svarte jakker som bøyer seg over henne med brå bevegelser og store armer, egentlig bare vil kline. En god lærdom. Jeg var superfonøyd  :)

Hun elsker å kline og kose. Det er selvfølgelig en forutsetning for at slike hendelser oppleves som en belønning for hunden. Har du en hund som ikke liker å bli tatt på av fremmede, må du si fra idet personen spør om hunden er snill. Da går det an å si: "Ja, den er snill, men ikke ta på den, for den liker ikke å bli tatt på av fremmede". Verre er det ikke. 
Pakker vi hundene for mye inn i bomull, så får vi skjøre hunder. Vi MÅ la de få utfordringer noen ganger, som går ut over komfortsonen. Uten at vi presser dem over evne. 
 

Nova 1 år gammel

13.04.2018 18:39

I morgen 14.april, blir Nova og hennes kullsøsken 1 år gamle. Dette året har gått som en vind!

 

Etter å ha ventet tre år på at Fanny skulle parres, deretter 9 lange drektighetsuker, etterfulgt av nesten 9 uker med valpetid før jeg fikk hentet henne, har siste 10 måneder vært et øyeblikk i tiden. 

Og i morgen er hun ett år. 

ca 63 - 64 cm høy. 

31 kg. 

Førermyk - veldig myk. 

Sosial.

Glad.

Leken. 

Intens.

Selvsikker.

Uredd.

Koseklump. 

Klikkerklok. 

Shapingsmart. 

Matvrak.

Egenrådig. 

"Kreativ".

Oppfinnsom.

Masekråke. 

Utholdende. 

 

Hun har sterk jaktlyst allerede. Og en del kamp har dukket opp siste måned. Bittet har blitt hardere - der har vi måttet jobbe. Rasen er myk i bittet. Hun er lett å dressere mtp hverdagslydighet. Kan være litt tyngre mtp konkurransetrening - hun er førerorientert - men ingen "pleaser". Så det blir noen diskusjoner om betalinger og der har vært noen lønssforhandlinger. 

Det beste er: Hun har utrolig godt gemytt! Laidback - svarer ikke på tull fra andre hunder - bare ser på dem og ser dem an. (Bortsett fra frk Puddel her som hun elsker å erte opp...søskenkjærlighet...). Og hun bare går, om de ikke gir seg med tullet. Hun flykter ikke, er ikke redd - hun bare "gidder ikke", ser det ut som, sett utenfra. 

Og så er hun vakker å se på :)  <3

 

Nettforum og hundesonen ennå en gang.

07.04.2018 21:53

Jeg er -som enkelte sikkert har registrert - lite imponert over hvordan enkelte forum håndterer brukernes "rettigheter", ikke minst hundeforumet Hundesonen, som jeg har deltatt i gjennom noen år.
Og derfor syns jeg dette er ganske graverende - ennå en gang - når de tar seg til rette -helt utenfor hva som er rettssikker praksis. 

Følgende bilde er screen-shot fra hundesonen: Denne viser at Hundesonen bryter aktivt både prinsippet om at man ikke kan identifisere hvem som har brukt en IP-adresse. Og de håndterer ikke IP-adressen som personopplysninger i henhold til loven når de sammenstiller og lagrer IP-adresser som de tydelig gjør.  
 

Kopiert fra Wikipedia:

En IP-adresse angir ikke sikkert en person

Et telefonnummer kan ikke fortelle helt sikkert hvem som faktisk har ringt. Alle anrop fra Per Hansens mobil trenger ikke være gjort av Per Hansen selv. Noen kan ha lånt/tyvlånt telefonen, eller stjålet mobilen eller SIM-kortet.

For IP-adresser er dette enda mindre sikkert. I tillegg til lån og tyvlån av PC, er det også mulig at naboen har «lånt» Hansens trådløse nett, hvis det er dårlig sikret. Det kan også en tilfeldig forbipasserende ha gjort.[3][17][18] Det fins også et system hvor en stor gruppe mennesker systematisk byttelåner IP-adresser for å være mest mulig anonyme.[19]

Selv når man kjenner innehaveren av en IP-adresse, kan man altså ikke uten videre fastslå hvem som har brukt den.[3][17]

Personvern[rediger | rediger kilde]

En IP-adresse er definert som en personopplysning i henhold til Personopplysningsloven. Det innebærer at behandling (bl. a. registrering, lagring, sammenstilling og utlevering) av IP-adresser må følge denne lovens bestemmelser.[20]

Blogg

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

En ny tid

23.10.2018 00:09
Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20
De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38
I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Royal Canin, del av historien i Nobel-kullets båndpålegging.

25.08.2018 12:21
Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen.  Det første svaret jeg fikk...

Mattilsynet. Ikke for dyrenes velferd.

07.08.2018 16:04
Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et...

En helt vanlig fantastisk kveldstur

16.04.2018 21:46
Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å...

Nova 1 år gammel

13.04.2018 18:39
I morgen 14.april, blir Nova og hennes kullsøsken 1 år gamle. Dette året har gått som en vind!   Etter å ha ventet tre år på at Fanny skulle parres, deretter 9 lange drektighetsuker, etterfulgt av nesten 9 uker med valpetid før jeg fikk hentet henne, har siste 10 måneder vært et øyeblikk i...

Nettforum og hundesonen ennå en gang.

07.04.2018 21:53
Jeg er -som enkelte sikkert har registrert - lite imponert over hvordan enkelte forum håndterer brukernes "rettigheter", ikke minst hundeforumet Hundesonen, som jeg har deltatt i gjennom noen år. Og derfor syns jeg dette er ganske graverende - ennå en gang - når de tar seg til rette -helt utenfor...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.