Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med henne) fungerer i ringen. Hun er uansett en lydig hund, og kan en rekke hverdagskommandoer, som sitt, ligg, bli, snu, gå pent ved fot, og utgangsstilling. Men jeg hadde ikke skyhøye forventninger. 

Vi skulle gå som nr 28 i klasse 1. Det var varmt vær i helga. Så jeg var spent, for Nova blir raskt sliten i varme. 

Etter "briefingen" i klasse 1, tok jeg nova ut noen runder fra bilen. Dels for å "minne henne på" noen kommandoer, dels for å unngå at hun ble varm i bilen. Da vår tur kom, som nr 28, var hun ikke super-interessert i å komme ut av bilen, og hun gikk med litt lav holdning sammen med meg til start-streken og virket litt lav. Vi kom oss gjennom banen, hun lystret så og si alle mine kommandoer, men hun var ikke seg selv. 

Vi endte på 11.plass av 33, med førstepremie, 182 poeng og rød sløyfe. Som selvfølgelig er bra og noe jeg tar med meg. Samtidig grublet jeg på hvorfor hun hadde virket så lav. 
Så jeg tenkte. Og værvarselet lovte enda varmere vær søndagen. Lørdag kveld fikk hundene bade i et vann litt syd for Steinkjer, og både Lotta og Nova kviknet til og virket mer energiske. Etter litt tankevirksomhet ble planen min at jeg ikke skulle ta Nova like mye ut av bilen for små turer og økter som på lørdagen, og se om det kunne få henne mer ovenpå i attituden på søndag. 

Som sagt, så gjort. Etter briefing fikk hun en liten "teaser" på 3 minutt ute av bilen, med masse god belønning, deretter inn i bil og der måtte hun være (under silveshade-dekke) til vi skulle i ringen som en av de siste denne dagen også. Og hun var kvikkere enn lørdagen, il tross for hele 26 grader i skyggen søndag, med stekende sol på banen. Nova stod for 5 poeng trekk, med snusing og skjev sitt, jeg gjorde noen førerfeil som totalt kostet oss 10 poeng. Så hun gjorde dermed en bedre figur enn meg ;) Vi endte med 185 poeng og førstepremie, på 9.plass. Helt greit. I dag hadde vi det hyggelig i ringen. 

Så summa summarum: "Prøvehelgen" endte med to førstepremier. Så nå mangler vi bare en førstepremie for opprykk til klasse 2 og mellomtittel i rally: RL1.

Det kaller jeg godt "test-resultat"  :) Og SUPER hund. Super-Nova  <3 

Tiden flyr.....

Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm. 

 

Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene sine og har ikke landet. De har blitt som forventet: svært energiske hunder med sterk jaktlyst på et par av dem (Krutt og Alva), høy lekelyst, kamplyst, svært sosiale. 

Alva (Vidsyns Alva Myrdal) bor hjemme hos oss, og her forblir hun. Hun trenger mye fysisk aktivitet, har en ekstrem jaktlyst på fugl - i en slik grad at hun ennå blokkerer meg helt når hun værer fugl ute på tur. Hun er en ekte springer som støter fuglen opp og hun hopper i krattet som en ekte engelsk jaktspringer. Veldig morsomt å se på. (Og nei - hun er koblet nå i båndtvangen...). Hun og Nova og Lotta er trespann med tette familiebånd; de ligger sammen i klynge og steller på hverandre alle tre når vi er inne og slapper av. Utendørs trenes hun i stor grad alene for tiden fordi hun krever at jeg er veldig PÅ hele tiden og i forkant med det meste. Og hun drar opp Nova veldig både i jakt og i møtesituasjoner (der Nova nå har full kontroll når hun går alene med meg eller med meg og Lotta). 

Krutt (Vidsyns Allvar Gulstrand) er (ifølge sin eier)

 ....sporsugen, han har fart, han har jaktlyst, tøff i hodet, mye kamplyst, lærer fort, høy motivasjon for å jobbe, bryr seg ikke om det er kratt, gjørme eller noe, løper gjennom alt, elsker og trene.

 

Han har en del lyd, som pga eiers bosituasjon har vært litt vanskelig å få jobbet med, men der har vi sammen lagt en plan. Så det vil nok gå seg til. 

Freja (Vidsyns Alice Munro) er glad og lykkelig familiehund som har sklidd rett inn i familien som kjøpte henne. Ifølge sin nye eier er Freja hunden som var ment for henne, og det varmer jo mitt hjerte å høre. Veldig førerorientert og glad i sin matmor. Jeg har ikke fått rapportert om noen utfordringer.  Freja var jo -til tross for sin energi - en av de "enkle" valpene på kullet. Og forhåpentligvis har hun dratt det med seg videre også. 

Oreo (Vidsyns Alfred Nobel) har blitt en utrolig flott hund, han er mye ute på tur med familien sin, og de har veldig god kontakt og samarbeid. Jeg traff han i midten av mars da jeg var en jobbtur i Bodø, og jeg var både imponert over han (og eier) og veldig glad over det jeg så. 

Kayak (Vidsyns Albert Einstein) har blitt en stor og flott hund som ukentlig bestiger fjelltopper sammen med sin svært aktive matfar og matmor. De små utfordringer han har bydd på undervegs, med tendens til overslag i situasjoner der han har så høy forventning at det koker over, har gått seg til. 

Mira (Vidsyns Alexis Carrel) lever det glade livet som gårds-og familiehund. Mye energi i den lille kroppen, og hun har nok gitt sin matmor noen grå hår undervegs dette året. Tilnavnet "Lille Loppe" passer godt på henne. Med to barn i familien har hun mye ekstra å holde tritt med. Hun er beskrevet av sin eier som sterk og utholdende muskelbunt, alltid "på", ikke stor. 

Jeg er veldig glad for at dette første året, etter den starten disse valpene fikk, har gått så smertefritt som det har gjort. Og jeg gleder meg til å se fortsettelsen for denne gjengen. 

Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest. 
Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne McBride. Og jeg var fornøyd med forelesningene på lørdagen, som kort sagt oppsummerte en del læringsteoretiske begreper på en veldig systematisk og fin måte. 

Søndagen ble dessverre en skuffelse. Hele dagen var satt av til forelesninger om de ulike læringsmåter, sett med læringsteoretiske øyne. Og mulig jeg og to av mine venninner som også deltar på kursserien kan mer enn gjennomsnittet, men vi opplevde at til å skulle være universitetsnivå, var innholdet skuffende "elementært og overflatisk". Vi hadde alle tre sett frem til en mer dyptgående analyse av læring, trening og adferd enn det som ble servert. Vi er også alle tre høyt utdannede, vant til akademisk og analytisk tenkemåte "blottet" for moral i sine ANALYSER (som altså slett ikke betyr at vi ikke har sterke meninger om og har - moralbegreper og etikk i hundetrening, men vi skiller FAGENE fra hverandre, og teori fra praksis ift selve de faglige diskusjoner om begreper og definisjoner) , og når foreleser blir mer opptatt av å "forkynne" en spesiell retning innen hundetrening, istedetfor å analysere og diskutere - med bakgrunnn i definisjoner -  hvordan man ubevisst og bevisst i all trening benytter de ulike begrepene, ble dagen ikke spesielt givende. Se for deg at du har meldt deg på et universitetskurs om verdens store religioner, og foreleser stort sett bruker tiden til å prøver å omvende studentene til SIN religiøse overbevisning. Istedetfor å gå i dybden i de ulike elementene i de ulike religionene.... 

Om to uker går andre helgen med undervisning i dette kurset, og jeg håper at det den helgen undervises på det universitetsnivå jeg forventer at slike kurs er på. 

Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever. 
Send meg mail hvis interesse. 

Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd. 

Så jeg har laget gode middager.
Kost meg sammen med familien min. 

Gått på jobb (jeg liker jobben min!!!). 

Sittet i sofaen om kvelden og heklet (når jeg hekler må jeg telle og da kan jeg ikke tenke på alt jeg burde gjøre.....). 

Besøkt venner. 

Og jeg har vært på kurs i kriteriebygging med Thomas Stokke. Det var en energiboost ift egen hundetrening. Så nå er vi i gang igjen. Med shaping, sitte bamse, apport-trening og lydighet. Og det er morsomt. Hundene blir slitne og jeg får overskudd. Til meg selv og det JEG har LYST til å gjøre. Som er å trene enda mer med egne hunder.  :)

Ikke lev opp til andres forventninger. Lev opp til dine egne, og de som gjør at livet blir meningsfullt. 

I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening. 
Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør. 

Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd. 

MEN: 
Man må også se hva som trengs for å motivere mennesker, hva som skal til for å endre adferd hos mennesker, hva som gir læring hos både hund OG eier, og ikke minst - hva som gir en opplevelse av mestring hos den enkelte hunde-eier, og på den måte får den forsterkningen man trenger for at den nye kunnskapen skal befestes og bli en del av hverdagslivet til de elevene man har. 

Der er altfor mange av de instruktører som liker å vise seg frem selv. Få frem hvor "teknisk gode" de er med enhver hund. Og som samtidig drar ned hunde-eiernes selvfølelse og dermed motivasjon. Og ikke minst - de som liker å få frem hvor utrolig "dårlig hundetrenere" andre instruktører er. DET er et varsko - hører du en instruktør snakke ned andre innen samme "profesjon" - skygg unna. En god instruktør har ikke behov for å fremheve seg selv på bekostning av andre. 

Jeg har spesielt lyst til å trekke frem en instruktør som jeg har opplevd som spesielt god. God på folk. God på hund. God på å lese situasjoner og god på å se hva som skal til for å løse hverdagsproblemer som altfor mange hunde-eiere dessverre sliter med. Og alltid positiv. Alltid godt humør. Høyt utdannet på folk, og med høy kompetanse innen pedagogikk. Kompetanse, kunnskap og erfaring er tre stikkord som beskriver henne. OG evne til å formidle det på veldig forståelig måte. 

Hun har egen facebookside. Så trenger du hjelp til små eller større hverdagslige hunde-probemer - ta kontakt med henne. 

Hundeinstruktør Dagrun Brandvik

Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018. 

I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det opererte kneet mitt blir bedre er planen også å kunne begynne med "fysisk forstring" igjen, av både meg og hundene. 

Ift kvelden i kveld, så ble det slik at vi ble "tvunget" hjem fra hytta pga dårlig vær. Og jeg håper at det samme dårlige været vil sørge for begrenset oppskyting av raketter i kveld. Uansett har jeg helgardert meg: Jeg går ikke med hundene løse verken i dag, i natt eller i hele 1.nyttårsdag. Selv om de så langt har vist seg skuddsikre. En hund som plutselig blir skremt av noe, vil ikke reagere rasjonelt. Og stikke i vill flukt. Og da vil ikke engang en hund man vanligvis har knallsikker innkalling på reagere som normalt. Så hold hundene i kobbel i dag, i kveld og i hele morgen. Og jeg har fyllt opp fryseren med frosne godbiter så skal få tygge seg inn i 2019 med. Så fokuset til hundene rundt midnatt blir mat og tygging, ikke lyder utenfor huset. 

Jeg håper for alle en fremgangsrikt 2019, der du får mulighet til å utvikle dine evner og interesser, og å vokse som menneske. Legg fra deg det som holder deg tilbake: gi slipp på bitterhet, selvbebreidelse, sinne, og alt det som begrenser deg fra å vokse videre. 

Ta vare på hjertet fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. 

Ha en fin kveld og et godt 2019. 

 

Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det. 

November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som har endret planene for hva jeg skal bruke tiden min til kommende året, og kanskje årene. 

2018 har vært et ekstremt slitsomt år. Og lite av det var planlagt i forkant. Det som VAR planlagt, var at Lotta skulle parres. Men utover det var der lite som gikk etter planen. Lotta var dårlig - kvalm og kasta opp - det meste av svangerskapet. Fødselen gikk greit, og valpene som kom var friske og raske. Og valpetiden gikk uventet greit - helt til Lotta fikk jurbetennelse og vi fikk påvist salmonella som del av undersøkelsene som ble tatt av henne da. En utrolig slitsom tid med 9 hunder - alle aktive og energiske og krevende - i huset, kombinert med store økonomiske utlegg, slitasje på hus (stuegulvet er ødelagt), og samtidig en skade på kneet mitt, bidro til en fysisk og mentalt krevende periode. Og konflikten med mattilsynet som først etter lang tid fikk en løsning (da valpene var rundt 18 uker gamle) og først ved skifte av ny saksbehandler etter at jeg sendte klage, tappet meg for energi. Oppi det hele valgte Royal canin å opptre "lite hyggelig" da de omsider fikk lurt meg (slik oppleves det i hvert fall) til å levere fra meg eneste porsjonen jeg hadde igjen med babymelk-pulver. I hele denne tiden var jeg i full jobb som lege, bortsett fra de fire ukene jeg hadde ferie. 

Da valpene omsider alle var levert ut, rakk jeg ikke å trekke pusten før ny intensiv periode med mye arbeid inn mot disputas og forsvar av doktorgrad. 19.oktober var denne i boks, godkjent, og knapt 3 uker etterpå lå jeg på operasjonsbordet for å få reparert et kne som ikke lenger var samarbeidsvillig. I mellomtiden, siste ukene før denne operasjonen, arrangerte smellerklubben lokalt her smellerprøve over en hel helg, med to prøver fordelt på lørdagen og søndagen. Jeg brukte ganske mye tid i forkant av denne på å skaffe sponsorer, kjøre rundt og snakke med ulike bedrifter, hente premier med mer. Som om ikke dette var nok - holdt jeg en del kurs kontinuerlig hele høsten og hele denne perioden. Når jeg er sliten, er jeg ikke flink til å sette på bremsene - jeg mister rett og slett litt evnen til å gjøre det. 

Men så sa det plutselig stopp. Jeg trivdes ikke lenger med å henge i en strikk og prøve å lage "hunde-miljøer" for andre. Alt ble et ork, jeg mistet matlysten, mistet tolmodigheten med egne hunder og egen familie. Og innså vel at det å "slite seg ut" for folk man ikke har et personlig forhold til, er ganske bortkastet. Spesielt når der i hundemiljøer er ganske mye negativ konkurransementalitet, dårlig avreagering, adferdsvansker og uttalt mangel på "positiv forsterkning". I tillegg havnet jeg i en situasjon der jeg på fritiden ufrivillig måtte sette på meg legehatten, der prisen for det ble en uenighet jeg helst skulle ha vært foruten. 

Så da ble nok nok. 

2019 blir derfor et år der jeg ikke blir å se som primus motor for ulike arrangementer innenfor hundesport. Det blir et år der jeg ikke kommer til å jobbe som instruktør innen hundetrening. Det blir et år der fokus i så måte blir trening av mine egne hunder for min egen del og på mine premisser, og da kun sammen med nære venner. Det blir et år der JEG skal skaffe meg påfyll, hundefaglig, for min egen del. Og HUND skal igjen bli glede. Og ikke plikt. 

Og det blir et år der fokus blir først og fremst et rolig familieliv sammen med barna mine, de to som er i ferd med å bli godt voksne tenåringer (de to eldste har flyttet hjemmenfra forlengst), med god mat, felles middager, spaserturer i by og mark, langs elven, og i bymarka, og i helgene rolige fjellturer og hytteliv  sammen med min ektemann gjennom siste 25 år. 

Og det blir et år der sosialt påfyll består av gode venner jeg virkelig trives sammen med. Gjerne kombinert med felles interesser som hund, matlaging, håndarbeid eller fysisk aktivitet. 

Flokken min, familien, venner og hundene mine, er det viktigste. Jeg er ikke så langt unna ulvemor der. 

Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke. 
Så også med Nova. 

Hun er en utrolig sjarmerende hund. Elskelig, sosial ovenfor folk, godt gemytt, og ekstremt fokusert på mor/fører. Enkel å trene - går FVF som en gudinne, tar raskt nye øvelser, shapingsmart, klikkerklok,  og forstår raskt innlæring av kommandoer. Så hva er der å ikke "like"? 
 

Vel, jeg "Liker" hele pakka. Fordi jeg vet hvordan jeg skal håndtere den. 

Nå 18 mnd gammel er Nova en frøken med meninger. Og i huset her har hun fått kallenavnet "Narvestad". Vaktmesteren. For hun vil gjerne ha kontroll. Hun gjeter, om hun får tjangsen, lille Diva dit hun mener Diva bør være - nemlig på liggeplassen til Diva. Og gir seg ikke før Diva resignerer og løper dit og legger seg. Og hun sier fra om noen kommer inn i huset vårt på en måte som ikke er "akseptabel"; når de løper inn dørene, ikke går langsomt og melder sin ankomst på en høflig måte... Da varsles og knurres det. Når "synderen" endelig har kommet inn - tas h*n imot med kyss og klem fordi mor/familie godkjenner "inntrengeren". Men; ingen trenger å tenke på  å komme inn her uten "godkjenning", noe jeg egentlig syns er helt greit  :) 

Og på treninger ute nå blandt andre hundefolk har jeg Nova i kobbel. For hun vil gjerne "sette på plass" andre hunder som ikke umiddelbart forstår sin plass her i verden og hvordan de skal oppføre seg - sett med Novas øyne. 
Dette får hun selvfølgelig ikke lov til av meg. Og dermed må jeg være superkonsekvent og streng og si ifra til henne hvor grensene går for hva JEG aksepterer, som hennes fører. Hun er veldig lydig og innretter seg når jeg minner henne på "reglene". 

En annen sak er at hun har en personlighet som gjør at hun gjerne vil være sjef - over de andre hundene i huset. Diva og Alva er lett match. Lotta derimot - er ikke en dame som finner seg i tull. Og når Nova buster seg opp, løper mot Lotta og legger hodet sitt oppå nakken til Lotta, er hun virkelig provoserende - slik Lotta opplever det. Og selvfølgelig får ikke Nova lov til å oppføre seg slik heller. Jeg har nulltoleranse for "bråk" i flokken, og sier fra når jeg så mye som ser et "blikk" som tyder på opptakten til en konflikt. 

Med 4 tøffe og temperamentsfulle  tisper i huset er min jobb å ha kontroll på dynamikken mellom dem. Og det krever at jeg er i forkant. Så med hunder som Nova og Lotta sammen i huset, kan jeg ikke være "uvitende" eller "sløv" og la humla suse. Jeg må være tilstede, være i forkant, sørge for at de får nok aktivitet og stimuli, ikke  "braker i tottene på hverandre", og prøver å ordne opp selv, og der er lite rom for "sløvhet" fra min side. 
Så når folk sier  - når de ser Nova gå sin vakre FVF - at de gjerne skulle hatt en "slik hund", så svarer jeg: "Nei, det vil du ikke". Man kan ikke få forsiden uten å måtte ta med baksiden. Og baksiden krever ofte mye jobb  ;) 

Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis". 

Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i juni, halvannen uke før jeg trodde jeg skulle få levert valpene, fikk vi påvist salmonella og fikk karantene av mattilsynet. 

4.oktober ble sluttdato for salomella-marerittet. Deretter var det fullt fokus på min doktorgrad inn mot disputas 19.oktober. 
Nå er disputas over, doktorgraden godkjent og jeg kan ha fokus på hundetrening igjen. 

 

Valpene trives i sine nye hjem, og jeg får stadig hyggelige tilbakemeldinger fra flotte valpekjøpere. Jeg er superglad for de livene som valpene "mine" lever med sine nye eiere. De har det veldig godt, får mye aktivitet, god omsorg og gode liv. 
Og omsider kan vi nå begynne å trene igjen. I hvert fall lydighet, rally, nesearbeid ol. Ift fysisk fostring, må jeg først få operert høyre kne som Nova var så vennlig å løpe inn i og "ta" menisk og korsbånd på i juni i år. Siden da har kneet vært hovent og vondt, og ustabilt. Jeg regner med å få gjort det innen jul, og innen starten av 2019. Og håper dermed da å kunne legge 2018 bak meg som det året da hundetrening var et "ikke-tema" pga alle pinnene som havnet i hjulene. Alt går ikke alltid som man tenker. Men lite poeng i å dvele ved det.

Alva - rampejente som har tatt over butikken i heimen her <3 

 

 

Krutt lever opp til navnet sitt :) 

Mira

Kayaq

 

Oreo

Oreo, Mira og Kayaq har det kjempefint, med aktive liv og masse omsorg <3 

 Freja har et aktivt og superfint liv sammen med sin nye familie i Trondheim :) 

 

Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med...

Tiden flyr..... Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm.    Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene...

Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...

Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...