Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever. 
Send meg mail hvis interesse. 

Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd. 

Så jeg har laget gode middager.
Kost meg sammen med familien min. 

Gått på jobb (jeg liker jobben min!!!). 

Sittet i sofaen om kvelden og heklet (når jeg hekler må jeg telle og da kan jeg ikke tenke på alt jeg burde gjøre.....). 

Besøkt venner. 

Og jeg har vært på kurs i kriteriebygging med Thomas Stokke. Det var en energiboost ift egen hundetrening. Så nå er vi i gang igjen. Med shaping, sitte bamse, apport-trening og lydighet. Og det er morsomt. Hundene blir slitne og jeg får overskudd. Til meg selv og det JEG har LYST til å gjøre. Som er å trene enda mer med egne hunder.  :)

Ikke lev opp til andres forventninger. Lev opp til dine egne, og de som gjør at livet blir meningsfullt. 

I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening. 
Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør. 

Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd. 

MEN: 
Man må også se hva som trengs for å motivere mennesker, hva som skal til for å endre adferd hos mennesker, hva som gir læring hos både hund OG eier, og ikke minst - hva som gir en opplevelse av mestring hos den enkelte hunde-eier, og på den måte får den forsterkningen man trenger for at den nye kunnskapen skal befestes og bli en del av hverdagslivet til de elevene man har. 

Der er altfor mange av de instruktører som liker å vise seg frem selv. Få frem hvor "teknisk gode" de er med enhver hund. Og som samtidig drar ned hunde-eiernes selvfølelse og dermed motivasjon. Og ikke minst - de som liker å få frem hvor utrolig "dårlig hundetrenere" andre instruktører er. DET er et varsko - hører du en instruktør snakke ned andre innen samme "profesjon" - skygg unna. En god instruktør har ikke behov for å fremheve seg selv på bekostning av andre. 

Jeg har spesielt lyst til å trekke frem en instruktør som jeg har opplevd som spesielt god. God på folk. God på hund. God på å lese situasjoner og god på å se hva som skal til for å løse hverdagsproblemer som altfor mange hunde-eiere dessverre sliter med. Og alltid positiv. Alltid godt humør. Høyt utdannet på folk, og med høy kompetanse innen pedagogikk. Kompetanse, kunnskap og erfaring er tre stikkord som beskriver henne. OG evne til å formidle det på veldig forståelig måte. 

Hun har egen facebookside. Så trenger du hjelp til små eller større hverdagslige hunde-probemer - ta kontakt med henne. 

Hundeinstruktør Dagrun Brandvik

Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018. 

I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det opererte kneet mitt blir bedre er planen også å kunne begynne med "fysisk forstring" igjen, av både meg og hundene. 

Ift kvelden i kveld, så ble det slik at vi ble "tvunget" hjem fra hytta pga dårlig vær. Og jeg håper at det samme dårlige været vil sørge for begrenset oppskyting av raketter i kveld. Uansett har jeg helgardert meg: Jeg går ikke med hundene løse verken i dag, i natt eller i hele 1.nyttårsdag. Selv om de så langt har vist seg skuddsikre. En hund som plutselig blir skremt av noe, vil ikke reagere rasjonelt. Og stikke i vill flukt. Og da vil ikke engang en hund man vanligvis har knallsikker innkalling på reagere som normalt. Så hold hundene i kobbel i dag, i kveld og i hele morgen. Og jeg har fyllt opp fryseren med frosne godbiter så skal få tygge seg inn i 2019 med. Så fokuset til hundene rundt midnatt blir mat og tygging, ikke lyder utenfor huset. 

Jeg håper for alle en fremgangsrikt 2019, der du får mulighet til å utvikle dine evner og interesser, og å vokse som menneske. Legg fra deg det som holder deg tilbake: gi slipp på bitterhet, selvbebreidelse, sinne, og alt det som begrenser deg fra å vokse videre. 

Ta vare på hjertet fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. 

Ha en fin kveld og et godt 2019. 

 

Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det. 

November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som har endret planene for hva jeg skal bruke tiden min til kommende året, og kanskje årene. 

2018 har vært et ekstremt slitsomt år. Og lite av det var planlagt i forkant. Det som VAR planlagt, var at Lotta skulle parres. Men utover det var der lite som gikk etter planen. Lotta var dårlig - kvalm og kasta opp - det meste av svangerskapet. Fødselen gikk greit, og valpene som kom var friske og raske. Og valpetiden gikk uventet greit - helt til Lotta fikk jurbetennelse og vi fikk påvist salmonella som del av undersøkelsene som ble tatt av henne da. En utrolig slitsom tid med 9 hunder - alle aktive og energiske og krevende - i huset, kombinert med store økonomiske utlegg, slitasje på hus (stuegulvet er ødelagt), og samtidig en skade på kneet mitt, bidro til en fysisk og mentalt krevende periode. Og konflikten med mattilsynet som først etter lang tid fikk en løsning (da valpene var rundt 18 uker gamle) og først ved skifte av ny saksbehandler etter at jeg sendte klage, tappet meg for energi. Oppi det hele valgte Royal canin å opptre "lite hyggelig" da de omsider fikk lurt meg (slik oppleves det i hvert fall) til å levere fra meg eneste porsjonen jeg hadde igjen med babymelk-pulver. I hele denne tiden var jeg i full jobb som lege, bortsett fra de fire ukene jeg hadde ferie. 

Da valpene omsider alle var levert ut, rakk jeg ikke å trekke pusten før ny intensiv periode med mye arbeid inn mot disputas og forsvar av doktorgrad. 19.oktober var denne i boks, godkjent, og knapt 3 uker etterpå lå jeg på operasjonsbordet for å få reparert et kne som ikke lenger var samarbeidsvillig. I mellomtiden, siste ukene før denne operasjonen, arrangerte smellerklubben lokalt her smellerprøve over en hel helg, med to prøver fordelt på lørdagen og søndagen. Jeg brukte ganske mye tid i forkant av denne på å skaffe sponsorer, kjøre rundt og snakke med ulike bedrifter, hente premier med mer. Som om ikke dette var nok - holdt jeg en del kurs kontinuerlig hele høsten og hele denne perioden. Når jeg er sliten, er jeg ikke flink til å sette på bremsene - jeg mister rett og slett litt evnen til å gjøre det. 

Men så sa det plutselig stopp. Jeg trivdes ikke lenger med å henge i en strikk og prøve å lage "hunde-miljøer" for andre. Alt ble et ork, jeg mistet matlysten, mistet tolmodigheten med egne hunder og egen familie. Og innså vel at det å "slite seg ut" for folk man ikke har et personlig forhold til, er ganske bortkastet. Spesielt når der i hundemiljøer er ganske mye negativ konkurransementalitet, dårlig avreagering, adferdsvansker og uttalt mangel på "positiv forsterkning". I tillegg havnet jeg i en situasjon der jeg på fritiden ufrivillig måtte sette på meg legehatten, der prisen for det ble en uenighet jeg helst skulle ha vært foruten. 

Så da ble nok nok. 

2019 blir derfor et år der jeg ikke blir å se som primus motor for ulike arrangementer innenfor hundesport. Det blir et år der jeg ikke kommer til å jobbe som instruktør innen hundetrening. Det blir et år der fokus i så måte blir trening av mine egne hunder for min egen del og på mine premisser, og da kun sammen med nære venner. Det blir et år der JEG skal skaffe meg påfyll, hundefaglig, for min egen del. Og HUND skal igjen bli glede. Og ikke plikt. 

Og det blir et år der fokus blir først og fremst et rolig familieliv sammen med barna mine, de to som er i ferd med å bli godt voksne tenåringer (de to eldste har flyttet hjemmenfra forlengst), med god mat, felles middager, spaserturer i by og mark, langs elven, og i bymarka, og i helgene rolige fjellturer og hytteliv  sammen med min ektemann gjennom siste 25 år. 

Og det blir et år der sosialt påfyll består av gode venner jeg virkelig trives sammen med. Gjerne kombinert med felles interesser som hund, matlaging, håndarbeid eller fysisk aktivitet. 

Flokken min, familien, venner og hundene mine, er det viktigste. Jeg er ikke så langt unna ulvemor der. 

Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke. 
Så også med Nova. 

Hun er en utrolig sjarmerende hund. Elskelig, sosial ovenfor folk, godt gemytt, og ekstremt fokusert på mor/fører. Enkel å trene - går FVF som en gudinne, tar raskt nye øvelser, shapingsmart, klikkerklok,  og forstår raskt innlæring av kommandoer. Så hva er der å ikke "like"? 
 

Vel, jeg "Liker" hele pakka. Fordi jeg vet hvordan jeg skal håndtere den. 

Nå 18 mnd gammel er Nova en frøken med meninger. Og i huset her har hun fått kallenavnet "Narvestad". Vaktmesteren. For hun vil gjerne ha kontroll. Hun gjeter, om hun får tjangsen, lille Diva dit hun mener Diva bør være - nemlig på liggeplassen til Diva. Og gir seg ikke før Diva resignerer og løper dit og legger seg. Og hun sier fra om noen kommer inn i huset vårt på en måte som ikke er "akseptabel"; når de løper inn dørene, ikke går langsomt og melder sin ankomst på en høflig måte... Da varsles og knurres det. Når "synderen" endelig har kommet inn - tas h*n imot med kyss og klem fordi mor/familie godkjenner "inntrengeren". Men; ingen trenger å tenke på  å komme inn her uten "godkjenning", noe jeg egentlig syns er helt greit  :) 

Og på treninger ute nå blandt andre hundefolk har jeg Nova i kobbel. For hun vil gjerne "sette på plass" andre hunder som ikke umiddelbart forstår sin plass her i verden og hvordan de skal oppføre seg - sett med Novas øyne. 
Dette får hun selvfølgelig ikke lov til av meg. Og dermed må jeg være superkonsekvent og streng og si ifra til henne hvor grensene går for hva JEG aksepterer, som hennes fører. Hun er veldig lydig og innretter seg når jeg minner henne på "reglene". 

En annen sak er at hun har en personlighet som gjør at hun gjerne vil være sjef - over de andre hundene i huset. Diva og Alva er lett match. Lotta derimot - er ikke en dame som finner seg i tull. Og når Nova buster seg opp, løper mot Lotta og legger hodet sitt oppå nakken til Lotta, er hun virkelig provoserende - slik Lotta opplever det. Og selvfølgelig får ikke Nova lov til å oppføre seg slik heller. Jeg har nulltoleranse for "bråk" i flokken, og sier fra når jeg så mye som ser et "blikk" som tyder på opptakten til en konflikt. 

Med 4 tøffe og temperamentsfulle  tisper i huset er min jobb å ha kontroll på dynamikken mellom dem. Og det krever at jeg er i forkant. Så med hunder som Nova og Lotta sammen i huset, kan jeg ikke være "uvitende" eller "sløv" og la humla suse. Jeg må være tilstede, være i forkant, sørge for at de får nok aktivitet og stimuli, ikke  "braker i tottene på hverandre", og prøver å ordne opp selv, og der er lite rom for "sløvhet" fra min side. 
Så når folk sier  - når de ser Nova gå sin vakre FVF - at de gjerne skulle hatt en "slik hund", så svarer jeg: "Nei, det vil du ikke". Man kan ikke få forsiden uten å måtte ta med baksiden. Og baksiden krever ofte mye jobb  ;) 

Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis". 

Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i juni, halvannen uke før jeg trodde jeg skulle få levert valpene, fikk vi påvist salmonella og fikk karantene av mattilsynet. 

4.oktober ble sluttdato for salomella-marerittet. Deretter var det fullt fokus på min doktorgrad inn mot disputas 19.oktober. 
Nå er disputas over, doktorgraden godkjent og jeg kan ha fokus på hundetrening igjen. 

 

Valpene trives i sine nye hjem, og jeg får stadig hyggelige tilbakemeldinger fra flotte valpekjøpere. Jeg er superglad for de livene som valpene "mine" lever med sine nye eiere. De har det veldig godt, får mye aktivitet, god omsorg og gode liv. 
Og omsider kan vi nå begynne å trene igjen. I hvert fall lydighet, rally, nesearbeid ol. Ift fysisk fostring, må jeg først få operert høyre kne som Nova var så vennlig å løpe inn i og "ta" menisk og korsbånd på i juni i år. Siden da har kneet vært hovent og vondt, og ustabilt. Jeg regner med å få gjort det innen jul, og innen starten av 2019. Og håper dermed da å kunne legge 2018 bak meg som det året da hundetrening var et "ikke-tema" pga alle pinnene som havnet i hjulene. Alt går ikke alltid som man tenker. Men lite poeng i å dvele ved det.

Alva - rampejente som har tatt over butikken i heimen her <3 

 

 

Krutt lever opp til navnet sitt :) 

Mira

Kayaq

 

Oreo

Oreo, Mira og Kayaq har det kjempefint, med aktive liv og masse omsorg <3 

 Freja har et aktivt og superfint liv sammen med sin nye familie i Trondheim :) 

 

De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt forsikret. 
Da jeg for en del år siden innså nødvendigheten av å ha forsikring på hund, havnet valget av ymse grunner på IF husdyrforsikring. OG den hunden som dengang ble forsikra, viste seg å trenge forsikring, men dessverre døde hunden av en veterinærtabbe kun to uker etter at forsikringen ble tegnet. Dvs før karenstiden for forsikringen gikk ut. IF var rause, og utbetalte likevel både livsforsikring og veterinærutgiftene, da de mente at jeg umulig kunne forutsi at hunden skulle dø av en veterinærtabbe. Og dermed - fordi jeg ble behandlet så raust - havnet valget på IF for alle andre hunder etter dette. 

Da jeg ble pålagt oppfølgingsprøver mtp funn av salmonella hos Lotta i sommer, ble jeg også pålagt betaling av alle prøver og utgifter ifb med disse. Det var mattilsynet klinkende klare på. Og for noen dager siden dukka de første regningene opp fra veterinærinstituttet. De skal ha 500 kr per prøve pluss moms. Så når jeg annenhver uke siden medio juli har måttet levere 9 prøver, sier det seg selv at utgiftene balla på seg...Sannsynligvis havner jeg på rundt 30 000 kr bare i utgifter til avføringsprøvene. 
At jeg ble fortvilet er understatement. Jeg har ikke 30 000 kr i bakhånd til slike utgifter. 

Så jeg ringte IF. Og spurte om den forsikringen jeg hadde på Lotta dekket et så sært tilfelle som mitt. Etter litt venting, fordi de måtte sjekke opp, fikk jeg den beste beskjed på lenge: De dekker så langt som forsikringssummen på Lotta, minus egenandel. Og Lotta er supergodt forsikra, for veterinærutgifter på 50 000 kr per år. 

Skuldrene mine sank 10 cm, og puls og blodtrykk tilsvarende. Nå kan jeg ha fokus på siste innspurt mot disputas og feiring av doktorgrad. Og ikke bekymre meg for penger. 

IF viste seg ennå en gang som et forsikringsselskap jeg som hunde-eier kan anbefale. Og fordi de viser så mye empati rundt det som skjer med hundene mine, og er på tilbudssiden når noe skjer med dem, har jeg selvfølgelig også valgt IF som forsikringsselskap for bil og eiendom. Kjæledyr rører opp i mange følelser, og det å trå varsomt i saker som angår skapninger vi som kunder har sterke relasjoner til, er smart kundebehandling. 
Jeg liker smarte bedrifter. Og jeg er superfornøyd med IF. 

Som herved er anbefalt. 

I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) ) 
Disse fire årene har vært en lek, ift hundetrening. Hun gir alt av seg selv, hele tiden. Og hun legger ikke skjul på at mor er livets mål og mening. 
Denne våren fikk hun 6 flotte valper, og igjen: hun tok også denne oppgaven på strak arm. Hun er en leken og konsekvent mor. Som har takla det å ha valper gående her til de er 18 uker gamle. Men selv med valper i huset er mor viktigst. En utrolig flott hund på alle plan. Og i mine øyne har hun ingen dårlige sider. Bare gode <3 

 

Nydelige Lotta. 4 år. vakreste, snilleste, beste. 
Vi er omsider i gang igjen med trening. Noe vi begge er overlykkelige over. 

Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen. 
Det første svaret jeg fikk var at dette var Salmonella Derby. En variant som er spesielt vanlig i produkter av svin - som griseører og annet hundegodteri som ikke er varmebehandlet, men kun røkt eller tørket. Og jeg hadde ikke gitt valpene denslags, så dermed ble det et mysterium hvor salmonellaen kom fra. Likevel tok jeg flere ganger opp med mattilsynet min mistanke om at det kunne stamme fra enten starterforet valpene hadde fått, eller baby-dog melken som de hadde fått som tilskudd de periodene Lotta hadde vært veldig sliten. Noe mattilsynet avviste og de så ingen grunn til å få den siste halve posen jeg hadde med baby-dog melkepulver for å få analysert det. 
Jeg kontaktet Royal Canin som ba om å få denne resten, da de gjerne ville analysere det selv. Så jeg sendte det til dem, samt batchnr på pakken. (FR 44-003-050 LOT: 70470002 BB No16)

Etter dette har vi avlevert flere sett med avføringsprøver. På første sett var altså 6 av 9 hunder positive, derav 5 av 6 valper, pluss Nova som hadde fått restene etter valpene hele vegen. (Hun er så tynn....). PÅ andre sett var 7 negative og 2 positive: Alva og Mira. PÅ tredje sett var 8 negative og 1 positiv - Krutt! Og da fikk jeg vite at han fikk påvist Salmonella Agona, en helt annen variant enn Salmonella Derby. Så jeg grubla veldig på hvordan dette kunne ha gått til. 

Deretter leverte vi et fjerde sett med avføringsprøver. Da var 7 negative og 2 positive: Krutt igjen, samt Alva. Og da fikk jeg vite at det overhodet ikke var påvist Salmonella Derby hos dette kullet - det hadde vært en analysefeil...Det har hele vegen vært Salmonella Agona. Og denne varianten liker seg spesielt godt i melkepulver......

Så igjen ringte jeg Royal Canin. Det hadde da gått tre uker siden jeg leverte pulveret til dem for analyse og de har ennå ikke gitt meg et svar på analysene. Til tross for gjentatte purringer fra meg. Hver gang jeg har mast, har en eller annen leder/sjef/sjefsveterinær ringt og prøvd å "roe egget" hos meg. Noe som har gjort meg veldig mistenkelig.... 
Så jeg ringte ennå en gang og informerte om at det var Salmonella Agona som var den rette mikroben, og at denne trives i melkepulver. Sjefsveterinæren skulle - sa han - gi beskjed videre til laboratoriet i Frankrike... 

Jeg har nå også sendt brev til mattilsynet og informert dem om dette. Og gitt beskjed om at jeg har bedt Royal Canin gi kopi av analysesvarene - ikke bare til meg - men også til Mattilsynet. 

Og der står saken nå. Så jeg venter i spenning. På svar fra Royal Canin. Men min mistanke om at Salmonellaen kommer fra melkepulveret fra RC, er ytterligere skjerpet. 
 

Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen.  Det første svaret jeg fikk...