Et innlegg som ikke handler om hund, men om helse, og seiglivede myter i medisinen (og blandt folk flest).

 

Innenfor medisinsk kunnskap og forskning gjelder en kjent tommelfinger-regel om at "halveringstiden" på medisinske sannheter er ca 5 år. Dvs at av alle de medisinske "sannheter" og kunnskap vi per i dag mener er riktige, vil halvparten vise seg å være feil, om ca 5 år. 

Dessverre er der en del slike myter som er utrolig seiglivede, også innen legestanden, til tross for forskning som gir evidens for at de ikke stemmer, og som viser helt andre "sannheter". Og spesielt innenfor det som har med kroppsvekt, overvekt og fedme å gjøre. 

 

Jeg kan starte med MYTE NR1: 

Kalorier INN minus Kalorier UT gir vektendring (ev stabil vekt om summen = 0). 

Med andre ord: Du legger på deg om du spiser mer enn du "forbruker". Kalori for kalori. Og at kaloriene du tar inn ikke påvirker kaloriene du forbruker. Dvs de er UAVHENGIGE av hverandre. (Som altså er helt feil") 

 

Denne myten er en myte. Som aldri har fått noen evidens i forskning. Men den har fått leve og har blitt presentert som sannhet (Fordi industrien og lobbyistene har sørget for det). Teorien kommer fra termo-dynamikkens første lov om energi i et lukket "Rom" (Den totale energien i et lukket system er konstant).  Og ved å dra samme teori over i menneskekroppens energiomsetning (som om menneskekroppen er et lukket system...)  påstår man at all mat kan reduseres til kun kalorier. 

Sannheten er en helt annen: ulik type mat omsettes ulikt. Feks vil inntak av sukker øke blodsukker-nivået og gi en insulinstigning pga reaksjon fra bukspyttkjertelen. Inntak av fett vil IKKE gi økning i blodsukker eller en påvirkning av insulin. Disse to ulike typene mat gir helt ulik hormonelle reaksjoner i kroppen (insulin er et hormon). 

Så hva brukes energien vi spiser, til, i menneskekroppen? Jo: 

• Varmeproduksjon
• Til å lage nye proteiner
• Til å lage nytt ben
• Tiil å lage mer muskler
• Til å tenke med (hjernen!)
• Hjertet skal slå
• Fysisk aktivitet
• Til å fjerne giftstoffer (leveren og nyrene)
• Fordøyelse (tarmen)
• Til å puste med
• Til å fjerne avfall (tarmen)
• Fettproduksjon (overskuddsenergi lagres som fett)

Alt dette reguleres av hormoner der mange kjertler og mange hormoner OG nervesystemet er involvert. Skjoldbrusk-kjertelen, biskjoldbrusk-kjertelen. leveren, hypofysen i hjernen, bukspyttkjertelen, nyrene, tarmen,lungene, binyrene, kjønnskjertlene, nervesystemets sympatiske og parasympatiske, autonome og viljestyrte deler er alle under hormonell kontroll. 

Og hormoner påvirkes av HVA vi spiser, HVOR OFTE vi spiser og NÅR vi spiser. 

 

Studier der man har sett på vekttap ift kalorier (feks en sult-studie; mindre enn 1000 kcal/dag, estimert teoretisk vekktap 1,1 kg/uke) viser at kroppen kompenserer når energitilførselen går ned. Studiepersonene følte seg kalde, de frøs (varmeproduksjonen gikk ned), hjertet slo langsommere, hjertets slagvolum går ned (hjertet slår mindre effektivt), de ble plaget med svimmelhet, mistet hår og neglene ble sprø. Psykisk - ved studier som dette som går over tid, blir studiepersonene sløvere, de mister interessen for alt annet enn mat, en del ble nevrotiske. I sum går hvilemetabolismen ned med inntil 40 %. Dvs at man jevnt over bruker nesten bare halvaprten så mye energi på å eksistere, som ved "normalt" energi-inntak. Disse studiepersonene fikk tilskudd slik at de aldri var feil-ernærte eller hadde mangler på vitaminer, mineraler eller andre sporstoffer. Kroppen beskyttet seg selv mot å dø ved å nedregulere det nromale hvile-forbruket når energi-inntaket gikk ned. Og vekttapet ble derfor ikke som estimert, men mindre enn halvparten av hva som var forventet. Og når sult (les slanke-)perioden var over og de igjen spiste "normalt", la de på seg vekten de hadde tapt PLUSS EN DEL MER, i løpet av kort tid. 

 

Og dette er ganske gjenkjennelig for de som har forsøkt å slanke seg ved å senke kalori-inntaket. Man går ned i vekt, ikke så raskt eller så mange kg som man hadde trodd. Og etter slankekuren hopper vekten på igjen raskt, PLUSS noen ekstra kilo. Ved å redusere kalori-inntaket reduserer kroppen kalori-forbruket. Kalorier ut er altså avhengig av kalorier inn. Og det styres ikke av individets vilje, standhaftighet, moral eller stahet. Men av hormoner (mer under om dette). 

 

Så hvorfor tror folk fremdeles på myten om kalorier inn = kalorier ut? De siste 30 årene har en betydelig andel av verdens befolkning forsøkt å telle kalorier (som egetlig er umulig....) og INGEN har blitt slankere av det. Tvert imot. Men trostilhengerene av kalorimyyten tviholder på sin tro, selv med økende fedme og ingen effekt av lavt kalori-inntak i lange perioder gjennom store deler av livet. . 

 

Så hva bestemmer hva man veier? 

Vi kan begynne med hva kaloriene går til og hvordan forbruket av dem kan endres: 

 

Det totale energiforbruket = basalmetabolismen + varme-effekten av mat + varmeeffekt av dagliglivets eksistens +  fysisk aktivitet + "etter-trening" forbruk av oksygen. 

Fysisk aktivitet utgjør bare en liten del av totalt energiforbruk, hos den gjennomsnittlige person under 5 %. Det meste av forbuket av energi skyldes basalmetaboolismen. 

Basalmetabolismen (det mange kaller hvileforbrenning) avhenger av:

• genetikk
• kjønn
• alder
• vekt
• høyde
• type mat man spiser
• mengde mat man spiser
• kroppstemperatur
• temperaturen utendørs
• organfunksjonen

 

Hormoner er molekyler som leverer beskjeder til celler. For å få gitt denne beskjeden, må hormonet binde seg til en mottaker (reseptor) på celleoverflaten, som nøkkelen i en lås. Insulin virker på insulinreseptoren for å transportere sukker INN i cellen.Insulin er nøkkelen, som låser opp cellen ved å binde seg til reseptoren; cellen åpner seg opp og sukker går inn. 

Når vi spiser blir maten brutt ned. Protein brytes ned til aminosyrer, fett til fettsyrer og karbohydrater til sukkerkjeder, som igjen brytes ned til kortere sukkermolekyler. Fiber brytes ikke ned, men transporteres gjennom tarmen og ut. Karbohydrater øker blodsukkeret mer enn andre matvarer, og stimulerer insulin frigjøring. (Protein gir også litt insulinfrigjøring men påvirker ikke blodsukkeret. Fett gir ingen påvirkning av blodsukkeret og ingen økning i insulin). 

Insulin har TO viktige oppgaver i kroppen vår. 

1. Det fjerner sukker fra blodet. Når vi spiser karbohydrater hoper det seg opp med sukker i blodet (siden alle karbohydrater brytes ned til sukkermolekyler), og høye nivåer i blodet er giftig. Vi har til vanlig - med normalt blodsukker, ca 1 ts sukker i blodomløpet. Mer enn dette er giftig for oss. 

En del av dette sukkeret blir transportert til leveren, der det blir lagret som glukogen, som er lange moleklyer som ved behov lettt kan brytes ned til sukker igjen. Men leveren har begrenset med plass, så resten må lagres som fett. Leverens jobb er da å omgjøre sukker til fett. Og sørge for at det lagres enten som bukfett rundt organene dine, eller som underhudsfett. 

2. Den andre oppgaven til insulin er å sørge for at fettet - overskuddsenergien, lagres. 

Glykogen er dermed som lommeboka di - ressursene er lettt og raskt tilgjengelige. Men tar bare en viss mengde penger.  Fett er som bank-kontoen din.  Litt vanskeligere tilgjengelig, men kan ta større mengder. 

Til daglig, når vi spiser normale mengder, vil insulin dermed sørge for fettlagring, først og fremst. Hvis vi sulter og ikke får i oss mat, faller insulin-nivåene, og prosessen går motsatt retning: fett forbrennes istedetfor å lagres. Insulin hindrer fettforbrenning. Så lenge insulin-nivåene er høye, vil fettet ikke forbrennes, men lagres. Og det er ikke avhengig av blodsukkeret ditt. Så du kan ha normale blodsukker, og dermed tro at du er "ikke insulinresistent". Men hvis du lett legger på deg er du nok akkurat det. Insulinresistent. 

 

INSULINRESITENS

Hvis insulinnivåene hele tiden stimulers ved inntak av karbohydrater, blir cellene etterhvert "døve" og lytter ikke lenger til beskjeden insulin gir om å fjerne sukker fra blodbanen. Nøkkelen passer ikke lenger inn i låsen. Sukker hoper seg opp i blodet og lite går inn i cellene. Cellene sender da ut signaler om at de sulter  og kroppen forsøker å kompensere for det med å produere enda mere insulin. Nå produseres såpass mye insulin at noen flere dører inn i cellene åpner seg på gløtt, litt mer sukker slipper inn slik at cellene ikke lenger skriker av sult, men samtidig gir det økte insulinet beskjed om å lagre mere fett og forbrenne mindre fett. Samtidig vil cellene beskytte seg selv mot de konstant høye insulin-nivåene ved å bli enda mere døve for insulin-signalene - det blir stadig vanskeligere å "åpne dørene". Det blir en ond sirkel: insulin gir insulin-resistens, men insulin-resistens gir høy insulin.... Og jo størrre resistens, jo høyere mengder insulin produseres og stimulerer til at enda mer fett lagres. 

 

Til slutt greier ikke bukspyttkjertelen øke produksjonen av insulin ytterligere for å holde "døren" inn i cellene åpne nok til å slippe inn sukker. Blodsukkeret stiger til tross for høye mengder insulin, og vi får høye blodsukker. Men i prosessen frem til dettet kompenserer kroppen ved å stadig øke insulinnivåene (for å holde dørene åpne) og dermed øker også lagringen av  fett (pga signalene fra insulin - som forteller cellene at de skal lagre fett). Vi blir stadig fetere, vekten øker, men frem til et visst punkt holder blodsukkerverdiene seg derfor innenfor normalen selv om vi egentlig allerede har blitt insulinresistente. Husk at ene oppgaven til insulin er å gi beskjed om at vi må lagre fett, og hindre kroppen i å forbrenne fett. Andre oppgaven er å fjerne sukker fra blodet og transportere det inn i cellene. 

Et kosthold med mat som stimulerer høy insulinrespons kan derfor trigge utvikling av fedme, men jo lenger denne prosessen får gå, jo mer vil selve insuinresistensen i seg selv drive insulin-nivåer videre opp. 

Så hvordan bryter vi denne prossessen og går ned i vekt? 

Ved å senke insulin-nivået. Og hvordan gjør vi det uten å sulte oss og dermed senke basalmetabolismen? 

Jo - ved å unngå mat som i stor grad stimulerer insulin-frigjøring. 

 

Der er nå stadig økende evidens i forskning (uavhengig og ikke betalt av sukker og karbohydrat-industrien, eller legemiddelindustrien) for at et kosthold med lavt inntak av karbohydrater fremmer vekttap, og har en del andre gunstige helsefordeler. 

Vekttapet er enkelt å forklare: 
Lave insulinnivåer (fordi man ikke spiser sukker og karbohydrater - og husk: karbohydrater brytes ned til sukker i kroppen din, uansett hvilken type karbohydrat du spiser (til og med grovt brød....)  - unntak er fiber) stimulerer til forbrenning av fett, og så lenge nivåene av insulin er lave, vil kroppen ikke lagre fett. Og vekten går ned. Du trenger ikke bekymre deg for lave blodsukker, for kroppen lager selv den lille mengden blodsukker den trenger gjennom en prosess som kalles glukoneogenese. Og hjernen vår trenger ikke sukker for å fungere, mange studier viser at den virker helt fint (ofte bedre) 

når den forbrenner ketoner - som er brenselsstoffet den tilbys når kroppen vår forbrenner kun fett fordi der ikke er karbohydrater tilgjengelig i kosten. 

Vekttap er i viss grad uavhengig av antall kalorier man spiser.  Og ved å ikke senke energiinntaket, senker man heller ikke basalmetabolismen. Og forbruket "internt" i kroppen holdes oppe. Og øker ofte når man lever på lavkarbomat.  

Der er også andre hormoner som virker inn i dette systemet, som påvirker metthet, følelsen av å være tilfreds, ikke ha lyst på godteri osv. Men her og nå holder jeg meg til å beskrive effektene av insulin. 

I tillegg til å unngå matvarer som er høye på karbohydrater er der også noen andre faktorer som påvirker insulinnivåene: 

Hvor ofte du spiser. 

• Vi har lært at mellomåltider er sunt. Der er nå evidens for at det ikke er tilfelle. Heller motsatt. Hyppige måltider stimulerer insulin i seg selv, og konstant høyt trykk av insulin gir som beskrevet over: INSULINRESITENS. 
• I tillegg øker småspising sultfølelsen via et hormon som kalles grehlin. 

• Stress øker hormoner som øker blodsukkeret. Og som dermed igjen øker insulin og fettlagring. 

• Dårlig søvn øker stresshormoner, som øker blodsukkeret, som øker insulin og fettlagring. 

• Gir ikke vekttap, men bidrar til å redusere insulin-resistens. OG har mange andre helsegevinster. 

Om du tror på kalori-hypotesen - til tross for at du har brukt det meste av livet ditt på å telle kalorier og ALDRI har blitt varig slankere; spør deg selv HVORFOR. 

ER det fordi du ikke har selvkontroll og stahet nok til å ha "KONTROLL" på livet ditt og kroppen din? Er overvekt og fedme et "valg" du har tatt? Eller ble det slik uten at at du helt forstår hvordan? eller når ? 
Kalori-hypotesen har ikke holdt mål, har aldri hjulpet noen (overhodet....vi har forskning som forteller oss det). Den har bare gitt "skylden" til den overvektige - mangel på moral, mangel på selvkontroll, mangel på alt annet enn overspising og latskap. Så kanskje på tide å revurdere den? 

Bilde hentet fra "diet doctor"

 

 

Noen referanser (av mange):

PLoS One 2015: Dietary intervention for overweight and obese adults: Comparison of low-carbohydrate and low-fat diets. A meta-analysis 

The British Journal of Nutrition 2016: Effects of low-carbohydrate diets v. low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: a meta-analysis of randomised controlled trials 

Obesity Reviews 2016: Impact of low-carbohydrate diet on body composition: meta-analysis of randomized controlled studies

The Lancet 2015: Effect of low-fat diet interventions versus other diet interventions on long-term weight change in adults: a systematic review and meta-analysis 

Obesity Reviews 2012: Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors

New England Journal of Medicine 2008: Weight loss with a low-carbohydrate, mediterranean, or low-fat diet

Annals of Internal Medicine 2014: Effects of low-carbohydrate and low-fat diets: a randomized trial

Journal of the American Medical Association 2007: Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and LEARN diets for change in weight and related risk factors among overweight premenopausal women. The A to Z weight loss study: a randomized trial

Nutrition & Diabetes 2017: Twelve-month outcomes of a randomized trial of a moderate-carbohydrate versus very low-carbohydrate diet in overweight adults with type 2 diabetes mellitus or prediabetes 

Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism 2017: A 12-week low-carbohydrate, high-fat diet improves metabolic health outcomes over a control diet in a randomised controlled trial with overweight defence force personnel

Obesity (Silver Spring) 2017: PROP nontaster women lose more weight following a low-carbohydrate versus a low-fat diet in a randomized controlled trial

Journal of Medical Internet Research 2017: An online intervention comparing a very low-carbohydrate ketogenic diet and lifestyle recommendations versus a plate method diet in overweight individuals with type 2 diabetes: a randomized controlled trial

Diabetes & Metabolic Syndrome 2017: Induced and controlled dietary ketosis as a regulator of obesity and metabolic syndrome pathologies 

The Journal of Nutrition 2015: A lower-carbohydrate, higher-fat diet reduces abdominal and intermuscular fat and increases insulin sensitivity in adults at risk of type 2 diabet

Når man leser denne bloggen, så tenker man selvfølgelig at hunder er selve Livet for min del. Og ja, hund betyr veldig mye. Men mye mer enn hund, er familie. 4 flotte barn, fra 15 til 25 år. Og en ektemann - for better and worse, ups and downs. Og ift prioriteringer - alt går i perioder. Hva trenger mest fokus akkurat nå. Så derfor: det å konkurrere i hundesport er for min del en bisak. Ikke prioritert. Og ikke det viktigste. Hundene skal trenes og ha aktivitet. Men når det gjelder prioritering av tid, er der andre mer tungtveiende prioriteringer enn det å konkurrere i hundesport. 

Denne helgen er jeg på hytta. Med verdens beste datter. Vi har med oss hundene. For kos og rekreasjon. Og hundene får aktivitet. Men fokus er de tobente primært. 

Grip dagen, ha klart for deg hva som er viktig for DEG. Hva som er DINE prioriteringer. Med hund og uten hund. Og ikke la forventninger fra omgivelsene styre deg. 

I helgen har jeg, Nova, Alva og Krutt, samt Krutts eier, vært i Skjåk og fått gjennomført MH for Nova, Alva og Krutt. 
Mentalbeskrivelse Hund (eller MH i kortversjon) er en analyse av en hunds adferd i standardiserte situasjoner. Hele beskrivelsen består av 10 ulike momenter, oppdelt i flere undermomenter. Man ser på hvor kraftig hunden reagerer på ulike typer påkjenninger, om den har en -for folk - farlig måte å reagere på, og hvor raskt den avreagerer. Testen får også frem om hunden har mye indre stress og uro, om den er sosial ovenfor folk, og om den reagerer på skudd. 

Lotta ble testet for noen år siden, og det er ganske interessant å se på både likheter og forskjeller mellom henne og avkommet hennes. 

Jeg var veldig fornøyd med det som beskrivelsen viste av hundene i helgen. Både Alva, Krutt og Nova er trygge hunder, som stoler på fører, uten stress. De har ikke redsler, har ingen form for farlig aggresjon, selv ikke under press, og de avreagerer raskt.

• Krutt viste seg som en spesielt robust og tøff hund, uten noen form for angst eller redsler, og han er modig og tøff. Jeg er strålende fornøyd som oppdretter med det han viste frem :)
•  Alva viste at hun stoler på mor uansett, så ingen grunn til å øse seg opp - mor fikser biffen!
• Nova er trygg og stødig, og avventer hva mor måtte synes før hun ev tar seg bryet med å reagere. 
• Alle tre avreagerte veldig raskt, og uten å dra med seg noen form for stress videre i test-løypa.
• MH, Lotta, Alva, Krutt og Nova.pdf (49689) 
   

I helgen var jeg og hundene på Fosen, for å delta i konkurranse i rallylydighet. Det ble en veldig koselig helg, mange hyggelige folk - både "gamle kjente", "nye bekjentskaper" og venner. 

Prestasjonsmessig gikk det sånn midt på treet sammenlagt. Nova reagerte veldig på ett eller annet i underlaget, ville ikke se på meg og bare snuste (dempet meg?? ev seg selv?), så jeg brøt midtvegs med henne på lørdag. Søndag brøt jeg planlagt med masse ros og belønning det første øyeblikket hun hadde fokus på meg etter at vi gikk på banen. Dvs etter skilt nr 3. 

Lotta har ikke trent rallylydighet (og heller ikke konkurrert) siden november 2017. Så lørdagen ble "repetisjons-trening" for henne. Hun syntes det var kjempemorsomt, logret med både halen og bakkroppen og var overlykkelig over å få være med ut og leke på en rallybane igjen. Så det ble masse skjeve sitter, dobbeltkommandoer, pluss en "korreksjon" (et NEI!) idet hun forsøkte å snappe en tennisball som var lagt ut som fristelse i en øvelse. Men superlykkelig hund :) 

Søndag var hukommelsen henne stilbake, og humøret fremdeles på topp. Med stålfokus på meg, og hun gikk et superbra løp til 194 poeng, 1.premie og 3.plassering i klassen (Klasse 2). 

 

Timene utenfor konkurranse ble tilbragt med venner, rekeselskap i et naust ved sjøen, turer langs sjøen og tur med hund. Nova syntes DET var supert, og hadde heldigvis mange glade timer i helgen til tross for "Mistrivselen" på rallybanen. 

Ferien går mot hell. Dessverre. 
Fordelen med å bli "godt voksen" og "godt gift", er at man faktisk lever godt med å ha ferie hver for seg. Og denne ferien ble slik. Når bedre halvdel foretrekker roadtrip i USA (som jeg syns høres grusomt stressende ut...) og jeg foretrekker hytte, fjell, hunder og nerdekurs for hundegærne, da er det fint at vi evner å gjøre det vi begge har lyst til, ønske den andre en fantastisk ferie og gjøre det man aller mest har lyst til selv. 
Som jeg (og bedre halvdel) har gjort denne sommeren. 

For min del: Hytte. Fjell. Hunder. Venner - både barndomsvenner og litt nyere (ca 4 - 5 år gamle vennskap, men like fullt like oppriktig og med like mye kjærlighet <3 som det blir de gangene alt klaffer og man er "på nett" ). Og nerdekurs. 

Denne helgen ble det nerdekurs med Hanna Branigan. 
Og for de som ikke er innviet. Hun er sjefsnerden, sånn omtrent, for de som liker det jeg kaller intelligent hundetrening. Dvs hundetrening der man planlegger, legger til rette og sørger for at hunden gjør som du vil og den tror at det hele er en lek. Ingen form for ubehag. Ingen form for straff eller korreksjon. Alle har det hyggelig hele tiden :) Men det krever at hundefører er smart og planlegger godt. 

Nå har det seg slik at shaping og klikkertrening har eksistert en stund. Men siste årene har noen tatt det hele et stort steg videre og noen nivåer opp. Støttet av forskning men ikke begrenset til det. Og Hanna Branigan er en slik person. 

For 20 år siden var shaping "vent og fang adferden" og deretter "klikk og belønn". Og fører var ganske passiv bortsett fra det med "fange adferden" med klikkeren. Nå har det blitt mye mer. Nå krever det at hundefører planlegger treningen, tilrettelegger miljøet slik at hunden ikke kan gjøre feil, og ved hjelp av godt planlagte belønnings-strategier - som nå skal læres inn som en adferd i seg selv - sørger for at hunden etablerer adferder og adferdsmønstre som man ønsker. Uten frustrasjon. Dvs - det NYE er altså: Shaping men uten extinksjons-frustrasjon. Bare mestring og forsterkning. Noe som appelerer veldig til meg og som er helt i tråd med både forskning og logikk. 

Det å tilrettelegge miljøet er ganske krevende. Og i tillegg må du hele tiden lese hunden, og utfra det du leser sørge for at hunden ikke blir frustrert og melder seg ut, helst en stund før alle andre "ser det". Målet er effektiv hundetrening uten "dødpunkter", og med entusiasme hos både hund og fører. Og mye dreier seg om å forhindre indre konflikter hos hunden. 
Og slik vi opplevde det i helgen: Det er super-effektivt!! 

 

Og morsomt! 

 

Jeg fikk tilbake LYSTEN på hundetrening. Det er morsomt å trene smart. Det er morsomt å lese hund, tilegne seg kunnskap og  være nøye med planlegging. Intelligent hundetrening er morsomt! Og selvforsterkende. Jeg har, sammen med venninne, allerede planlagt hvordan endre -ikke minst - smellerkursene våre - slik at hundene slipper frustrasjon ved ekstinksjon, og istedet kun etablerer adferdsmønstre ved mestring. Jeg gleder meg til høstens hundetrening og de planene jeg har - for både Nova, Lotta og Alva. Og kurshundene  :) 

 

Bilde: Helgens søteste deltaker; Lille langhårs dachs, kanin. 

Denne ferien avsluttes med en uke med hundetrening. Min luksus. Og avkobling. Så de to siste dagene har jeg tilbrakt på Hønefoss, på apporteringskurs med Thomas Stokke.  Det viste seg å bli svært vellykket kurs - med tanke på hva jeg fikk utav det. Og det å få trene hund og få tilbakemeldinger fra en som har en treningsfilosofi (og praksis) som jeg foretrekker, og tror på og mener er den riktige både etisk og ift forskning (og som er resistent mot ekstinksjon), er gull verdt. 

Jeg hadde planlagt å gå med Nova, men valgte å gå med både Nova og Lotta første dagen. De har litt "motsatte" utfordringer ift apportering. Med Lotta har jeg på en eller annen måte greid å låse oss fast, slik at hun har nektet å holde apportbukken i munnen. Andre flinke instruktører har forsøkt å hjelpe oss med dette, og også på egen hånd forsøkt å trene Lotta til å holde appoprtbukken, men hun har nektet. Sta som hun er....I tillegg har hun nektet å komme inn til meg med dummyer og ball - til tross for intens og gjentakende trening på "byttelek", håndtarget og gode belønninger med mer. 

Nova derimot kan holde apportbukken "forever". Uten å tygge på den og uten å skifte grep. Hun ville heller ikke gripe den spontant i starten, men hun lot seg shape - klikk og belønn - til å løfte den opp og sitte og holde den. MEN: Hun vil ikke løpe ut, og hente den til meg. Hun har løpt ut, satt nesen på den, markert på den og snudd. 

Første økt gikk jeg med Nova. Hun holdt som alltid apportbukken i munnen. Men når jeg skal holde på den og gi litt motstand mot slipp, så slipper hun. Hun er heller ikke en hund som er interessert i å leke vanlige "hundeleker" som drakamp, jaktlek osv. (Til tross for at mye tid og treninger har gått med på å forsøke å få henne opp i lek, helt fra hun var liten valp). Men hun er mathund. Og hun vil tekkes mor. Hun elsker "å gå i kroppen" på meg og bryte med meg, men det får hun ikke lov til lenger for hun blir da så intens av ekstatisk glede at hun har både brukket nesen min, knust to par briller og knust kneskålen min...Hun er STOR, mye kropp, mye fart i slike settinger. Men jeg må ofte til de som ikke kjenner Nova demonstrere hvor tung hun er å få opp i lek. For ofte så er det jo slik at hunder ikke leker fordi de ikke har lært det. 
Men Nova er altså ikke interessert i lek. Per i dag. Jeg håper det kan endre seg med tiden. 
Men gårsdagens økter med Nova, to stk i løpet av dagen, viste akkurat dette tydelig. 
Med shaping - klikk og belønn, lar hun seg overtale til å løfte opp apportbukken (som forventet), men hun faller raskt ut da dette blir fo rpassivt og kjedelig for henne. 

Så jeg satte Nova i bilen, grublet, og lot Lotta gå de to siste øktene i går. 
Med henne har jeg hatt to problemer med apporten: 
1 - hun vil ikke avlevere den i hånden min, men slipper den konsekvent rett foran meg istedet. 

2 - hun nekter å sitte og ha apportbukken i munnen. 

Vi startet med problemstilling 1. Og gikk 3 skritt tilbake i treninga: Først en runde med håndtarget der hun må jakte hånda. Og jakte på godbitene. Deretter kastet vi dummyen, og på veg inn mot meg roste jeg henne og kastet godbitene i fartsretningen hun kom i, så hun måtte løpe forbi meg, spytte ut dummien for å spise godbitene. Dette gjentok vi til hun forstod mønsteret.  Planen er å utvikle denne øvelsen videre til hun er hjernevasket på å løpe inn og forvente godbitene bak meg. Og uten at jeg på noen måte skal gripe etter apporten/dummien. For paralellt med dette skal vi ha økter der vi terper på håndtarget og etterhvert håndtarget med dummien i munnen. 

Andre økten med Lotta hadde vi som mål å shape inn hold av apport i munnen mens hun sitter ved hjelp av omvendtlokking med godbiter. Dette har jeg også gjort ca 1000 ganger før. Vi forsøkte gjentatte ganger, ved å holde godbitene på ulike måter, men hun nektet å sette seg, og om vi fikk henne i sitt først, så spratt hun opp med bakparten. Som alltid. 

Etter en lang dag, dro jeg tilbake til campingplassen der jeg overnattet. Og grublet videre sammen med venninne hvordan vi skulle løse "problemet Nova". Og "problemet Lotta". 

Og etter masse inspirerende input fra kursinstruktør kom vi opp med en plan vedr Nova: 
Nova elsker å løpe etter andre - enten hunder eller meg (ev harer og rådyr om hun hadde fått lov). Og hun elsker mor. Og hun kan ikke ha kjedelige økter som er monotone, for da faller hun av. Så planen ble som følger: 
Håndtarget - der hun først skulle jakte både hånden og deretter godbitene, og jeg skulle ikke stå stille i det hele tatt, men bevege meg fra henne hele tiden. Deretter noen runder der hun skulle løfte apporten fra bakken og få belønning på samme måte - ved å jakte på den. Til slutt sette sammen dette - apporten skulle løftes og blir med inn i håndtargeten. 

Planen for Lotta ble som følger: 
Lotta er fiksert på belønninger. Ofte i en slik grad at jeg må ta ned kvaliteten på belønningene (uten det hjelper så mye). Og hun er ganske intens - det bobler i toppen - hun har svært høye forventninger til både meg, øvelsene og belønningene hun får av å utføre. Så vi måtte gjøre noe for å dempe fikseringa på belønninga. Løsninga falt ned i hodet: EKSTERN BELØNNING! 

Dvs - vi legger godbitene i en skål som vi setter 1 - 2 meter fra meg og Lotta der vi står når vi trener. Da kan hun ikke fiksere så intens på dem og samtidig på meg som når jeg har godbitene i lomma. 

Som planlagt, så gjort. 

I dag startet jeg derfor med to økter med Lotta: 
1. økten måtte hun sitte, belønningen ble lagt eksternt i en skål, hun ble "varmet opp" med håndtarget der hun deretter fikk løpe ut og hente belønningen sin fra skålen. Så ned i sitt og gi henne apporten. Etter litt prøving og feiling fikk vi suksess  - det krevde en del: 1. Ekstern belønning som beskrevet. 2. Jeg måtte ha apporten i rett høyde, dvs rett foran nesen hennes. 3. Jeg måtte være superrolig og "nekte" henne å tjuvstarte (etterhvert ved å gi henne startsignal), og 4. Jeg måtte snyte henne for apporten (og dermed belønningen) hver gang hun løftet på rumpa. 

Ikke perfekt, men betydelig fremgang ift tidligere, og hun gav også noe motstand mot å slippe apporten når jeg dro i den. 

I 2.økten brukte vi i tillegg, etter forslag fra Thomas - en plattform som hun måtte sitte på. Hvis hun satt, tok apporten i munnen og gav motstand, fikk hun løpe ut og hente belønningen. Deretter opp på plattformen igjen, der ingenting skjedde før hun satt og ble sittende. Jeg måtte være superstreng på alle kriteriene, inkludert full kontroll over eget kropsspråk så hun ikke skulle ta av i ekstase, men da fungerte det. Og etterhvert skiftet vi ut apportgjenstanden med flere andre ulike gjenstander for å generalisere dette/øke vanskelighetsgraden noe. 
Planen videre er å øke tiden hun skal sitte med apporten i munnen, og deretter øke kriteriene til at hun selv må hente apporten, sette seg på plattformen og holde apporten i munnen mens hun sitter der, til jeg gir signal om noe annet. 

 

Strålende fornøyd med formiddagens økter med Lotta gikk vi til lunsj. Jeg og Siri ble værende igjen på treningsområdet da de andre dro til kontorlokalene. Og da tok jeg ut Nova og gjennomførte den økten jeg hadde plnalagt med henne. Og suppersuksess!! I løpet av 10 minutters økt som beskrevet over (den jeg planla for Nova), løp hun ut, hentet apporten og løp inn igjen og presset den inn i hånden på meg :) Jeg var superfornøyd! Superglad! 
Og følte at hele kurset var en strålende suksess for min del. 

Men bedre skulle det bli :)

Alva har siden valpealder vært en veldig krevende valp. Hun har vært "høy" i alt: jakt, lek, stress, energi. Hun har kokt i hodet for "ingenting", så jeg har hatt fokus på å prøve å lære henne "ro" innendørs, øke evnen til å fokusere og konsentrere seg, ikke ta av på jakt etter fugl, ikke stresse rundt de andre hundene slik at det utløser konflikter osv. Og jeg har revet meg i håret, vært frustrert, sint, stressa, til tider mistet tolmodigheten. Hun har hengt i klærne mine, i armene mine, i kroppen min, og jeg har hatt kronisk masse blåmerker og rifter overalt på roppen etter henne. Hun er ikke aggressiv, har godt gemytt, er sosial. Men altså veldig "høy i hodet" og ikke taklet egne drifter uten å stresse. Men for ca fem dager siden føltes det som om "polletten falt ned" hos henne, hun ble over natten plutselig mer samlet, fokusert på MEG, tar kommandoer og fått mye mer ro i kroppen. 
Så i dag tok jeg henne frem de to siste øktene av kurset. For å få råd av Thomas, hvordan trene henne videre. Hun løp ut og markerte supert på dummyen da denne ble gjemt i høyt gress, hun kom tilbake med den og avleverte den NESTEN i hånden min. Hun slapp den en meter fra meg for å få belønningen, og hun var på nippet til å ville ta seg en seiersunde (som moren ofte har gjort). Ved apportering av ball kom hun helt inn og avleverte i hånden, så det var tydelig at dymmyen betød mye mer enn ballen. 
Økt to med henne startet vi jobben med å få frem en sikker avlevering i hånd. Og planen er der å gjøre som med Lotta, men uten å måtte plukke bort gamle synder først. Så økt to ble brukt til å shape henne opp på plattformen, noe som gikk veldig bra. Hun virker som en shapingsmart hund. Og hun fokuserte hele tiden og var morsom å jobbe med. Planen videre er å trene henne på plattformen en kort periode - få frem håndtarget, deretter håndtarget med apport, deretter må hun ned fra plattformen og hente apporten, komme med den, sette seg og lever den i hånden min. Og det tror jeg ikke blir noe problem for henne. 

Så kurset ble rene kinder-egget: 
Lotta - vi fant løsningen. 

Nova - vi fant løsningen. 

Alva - vi har kommet i gang med skikkelig spaniel-trening og hun er morsom å trene med :) 

Til høsten åpner nytt Hundesenter. For oss med hverdagshund. I Trondheim. Velkommen. Håper jeg ser deg der :) 

Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med henne) fungerer i ringen. Hun er uansett en lydig hund, og kan en rekke hverdagskommandoer, som sitt, ligg, bli, snu, gå pent ved fot, og utgangsstilling. Men jeg hadde ikke skyhøye forventninger. 

Vi skulle gå som nr 28 i klasse 1. Det var varmt vær i helga. Så jeg var spent, for Nova blir raskt sliten i varme. 

Etter "briefingen" i klasse 1, tok jeg nova ut noen runder fra bilen. Dels for å "minne henne på" noen kommandoer, dels for å unngå at hun ble varm i bilen. Da vår tur kom, som nr 28, var hun ikke super-interessert i å komme ut av bilen, og hun gikk med litt lav holdning sammen med meg til start-streken og virket litt lav. Vi kom oss gjennom banen, hun lystret så og si alle mine kommandoer, men hun var ikke seg selv. 

Vi endte på 11.plass av 33, med førstepremie, 182 poeng og rød sløyfe. Som selvfølgelig er bra og noe jeg tar med meg. Samtidig grublet jeg på hvorfor hun hadde virket så lav. 
Så jeg tenkte. Og værvarselet lovte enda varmere vær søndagen. Lørdag kveld fikk hundene bade i et vann litt syd for Steinkjer, og både Lotta og Nova kviknet til og virket mer energiske. Etter litt tankevirksomhet ble planen min at jeg ikke skulle ta Nova like mye ut av bilen for små turer og økter som på lørdagen, og se om det kunne få henne mer ovenpå i attituden på søndag. 

Som sagt, så gjort. Etter briefing fikk hun en liten "teaser" på 3 minutt ute av bilen, med masse god belønning, deretter inn i bil og der måtte hun være (under silveshade-dekke) til vi skulle i ringen som en av de siste denne dagen også. Og hun var kvikkere enn lørdagen, il tross for hele 26 grader i skyggen søndag, med stekende sol på banen. Nova stod for 5 poeng trekk, med snusing og skjev sitt, jeg gjorde noen førerfeil som totalt kostet oss 10 poeng. Så hun gjorde dermed en bedre figur enn meg ;) Vi endte med 185 poeng og førstepremie, på 9.plass. Helt greit. I dag hadde vi det hyggelig i ringen. 

Så summa summarum: "Prøvehelgen" endte med to førstepremier. Så nå mangler vi bare en førstepremie for opprykk til klasse 2 og mellomtittel i rally: RL1.

Det kaller jeg godt "test-resultat"  :) Og SUPER hund. Super-Nova  <3 

Tiden flyr.....

Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm. 

 

Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene sine og har ikke landet. De har blitt som forventet: svært energiske hunder med sterk jaktlyst på et par av dem (Krutt og Alva), høy lekelyst, kamplyst, svært sosiale. 

Alva (Vidsyns Alva Myrdal) bor hjemme hos oss, og her forblir hun. Hun trenger mye fysisk aktivitet, har en ekstrem jaktlyst på fugl - i en slik grad at hun ennå blokkerer meg helt når hun værer fugl ute på tur. Hun er en ekte springer som støter fuglen opp og hun hopper i krattet som en ekte engelsk jaktspringer. Veldig morsomt å se på. (Og nei - hun er koblet nå i båndtvangen...). Hun og Nova og Lotta er trespann med tette familiebånd; de ligger sammen i klynge og steller på hverandre alle tre når vi er inne og slapper av. Utendørs trenes hun i stor grad alene for tiden fordi hun krever at jeg er veldig PÅ hele tiden og i forkant med det meste. Og hun drar opp Nova veldig både i jakt og i møtesituasjoner (der Nova nå har full kontroll når hun går alene med meg eller med meg og Lotta). 

Krutt (Vidsyns Allvar Gulstrand) er (ifølge sin eier)

 ....sporsugen, han har fart, han har jaktlyst, tøff i hodet, mye kamplyst, lærer fort, høy motivasjon for å jobbe, bryr seg ikke om det er kratt, gjørme eller noe, løper gjennom alt, elsker og trene.

 

Han har en del lyd, som pga eiers bosituasjon har vært litt vanskelig å få jobbet med, men der har vi sammen lagt en plan. Så det vil nok gå seg til. 

Freja (Vidsyns Alice Munro) er glad og lykkelig familiehund som har sklidd rett inn i familien som kjøpte henne. Ifølge sin nye eier er Freja hunden som var ment for henne, og det varmer jo mitt hjerte å høre. Veldig førerorientert og glad i sin matmor. Jeg har ikke fått rapportert om noen utfordringer.  Freja var jo -til tross for sin energi - en av de "enkle" valpene på kullet. Og forhåpentligvis har hun dratt det med seg videre også. 

Oreo (Vidsyns Alfred Nobel) har blitt en utrolig flott hund, han er mye ute på tur med familien sin, og de har veldig god kontakt og samarbeid. Jeg traff han i midten av mars da jeg var en jobbtur i Bodø, og jeg var både imponert over han (og eier) og veldig glad over det jeg så. 

Kayak (Vidsyns Albert Einstein) har blitt en stor og flott hund som ukentlig bestiger fjelltopper sammen med sin svært aktive matfar og matmor. De små utfordringer han har bydd på undervegs, med tendens til overslag i situasjoner der han har så høy forventning at det koker over, har gått seg til. 

Mira (Vidsyns Alexis Carrel) lever det glade livet som gårds-og familiehund. Mye energi i den lille kroppen, og hun har nok gitt sin matmor noen grå hår undervegs dette året. Tilnavnet "Lille Loppe" passer godt på henne. Med to barn i familien har hun mye ekstra å holde tritt med. Hun er beskrevet av sin eier som sterk og utholdende muskelbunt, alltid "på", ikke stor. 

Jeg er veldig glad for at dette første året, etter den starten disse valpene fikk, har gått så smertefritt som det har gjort. Og jeg gleder meg til å se fortsettelsen for denne gjengen. 

Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest. 
Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne McBride. Og jeg var fornøyd med forelesningene på lørdagen, som kort sagt oppsummerte en del læringsteoretiske begreper på en veldig systematisk og fin måte. 

Søndagen ble dessverre en skuffelse. Hele dagen var satt av til forelesninger om de ulike læringsmåter, sett med læringsteoretiske øyne. Og mulig jeg og to av mine venninner som også deltar på kursserien kan mer enn gjennomsnittet, men vi opplevde at til å skulle være universitetsnivå, var innholdet skuffende "elementært og overflatisk". Vi hadde alle tre sett frem til en mer dyptgående analyse av læring, trening og adferd enn det som ble servert. Vi er også alle tre høyt utdannede, vant til akademisk og analytisk tenkemåte "blottet" for moral i sine ANALYSER (som altså slett ikke betyr at vi ikke har sterke meninger om og har - moralbegreper og etikk i hundetrening, men vi skiller FAGENE fra hverandre, og teori fra praksis ift selve de faglige diskusjoner om begreper og definisjoner) , og når foreleser blir mer opptatt av å "forkynne" en spesiell retning innen hundetrening, istedetfor å analysere og diskutere - med bakgrunnn i definisjoner -  hvordan man ubevisst og bevisst i all trening benytter de ulike begrepene, ble dagen ikke spesielt givende. Se for deg at du har meldt deg på et universitetskurs om verdens store religioner, og foreleser stort sett bruker tiden til å prøver å omvende studentene til SIN religiøse overbevisning. Istedetfor å gå i dybden i de ulike elementene i de ulike religionene.... 

Om to uker går andre helgen med undervisning i dette kurset, og jeg håper at det den helgen undervises på det universitetsnivå jeg forventer at slike kurs er på. 

Et innlegg som ikke handler om hund, men om helse, og seiglivede myter i medisinen (og blandt folk flest).   Innenfor medisinsk kunnskap og forskning gjelder en kjent tommelfinger-regel om at "halveringstiden" på medisinske sannheter er ca 5 år. Dvs at av alle de medisinske "sannheter" og...

Når man leser denne bloggen, så tenker man selvfølgelig at hunder er selve Livet for min del. Og ja, hund betyr veldig mye. Men mye mer enn hund, er familie. 4 flotte barn, fra 15 til 25 år. Og en ektemann - for better and worse, ups and downs. Og ift prioriteringer - alt går i perioder. Hva...

I helgen har jeg, Nova, Alva og Krutt, samt Krutts eier, vært i Skjåk og fått gjennomført MH for Nova, Alva og Krutt.  Mentalbeskrivelse Hund (eller MH i kortversjon) er en analyse av en hunds adferd i standardiserte situasjoner. Hele beskrivelsen består av 10 ulike momenter, oppdelt i flere...

I helgen var jeg og hundene på Fosen, for å delta i konkurranse i rallylydighet. Det ble en veldig koselig helg, mange hyggelige folk - både "gamle kjente", "nye bekjentskaper" og venner.  Prestasjonsmessig gikk det sånn midt på treet sammenlagt. Nova reagerte veldig på ett eller annet i...

Ferien går mot hell. Dessverre.  Fordelen med å bli "godt voksen" og "godt gift", er at man faktisk lever godt med å ha ferie hver for seg. Og denne ferien ble slik. Når bedre halvdel foretrekker roadtrip i USA (som jeg syns høres grusomt stressende ut...) og jeg foretrekker hytte, fjell,...

Denne ferien avsluttes med en uke med hundetrening. Min luksus. Og avkobling. Så de to siste dagene har jeg tilbrakt på Hønefoss, på apporteringskurs med Thomas Stokke.  Det viste seg å bli svært vellykket kurs - med tanke på hva jeg fikk utav det. Og det å få trene hund og få tilbakemeldinger...

Til høsten åpner nytt Hundesenter. For oss med hverdagshund. I Trondheim. Velkommen. Håper jeg ser deg der :) 

Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med...

Tiden flyr..... Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm.    Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene...

Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...