Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et hovedtema. 

For å oppsummere historien. 
Da valpene var ca 5 uker gamle fikk Lotta jurbetennelse. Og ble veldig syk med høy feber. Så jeg dro til veterinær, veterinærvakt siden dette var utenfor ordinær arbeidstid, og fikk antibiotika og smertestillende og galastop. Og det ble tatt prøve av melken, i tilfelle terapisvikt. 
Så viste det seg at det var salmonella i melkeprøven. Og jeg fikk båndpålegg av mattilsynet. Dvs at alle hundene i huset her, både valpene og de tre voksne, er under restriksjoner ift hvor de kan oppholde seg, hvem de kan være sammen med osv. Og jeg fikk ikke lov å levere valpene før alle 9 hundene på samme tid leverer 3 sett med negative prøver, settene tatt med to ukers mellomrom. 

Ille nok mtp hva hver enkelt valp krever i alderen 8 uker til 6 mnd. 

Ift HVOR dette kommer fra...
Jeg ble kryssforhørt av mattilsynet om alt hundene hadde spist og eventuelle symptomer. Jeg hadde noen dager før hatt en omgang med "magesjau", som jeg mente kom av en stykke lammekjøtt jeg hadde spist, som ikke hadde vært helt ok. Og Lotta hadde spist en bit av dette. 
Så da hang de seg opp i DET. 

Men så kom svaret fra veterinærinstituttet - at de trodde IKKE lammekjøttet var synderen, siden Salmonella Derby ikke går på lammekjøtt. Men svinekjøtt og egg. Og forøvrig er sjelden i Norge. Og ikke finnes hos ville fugler - for MIN neste tanke var at Lotta kunne ha spist fuglebæsj. Men heller ikke det kunne altså være synderen, ifølge veterinærinstituttet. 

Jeg hadde igjen noe forrester etter valpenes starterfor/babydogmilk. Og lurte derfor på om mattilsynet ville teste dette. Svaret som kom var - nei - de trodde ikke de kom til å finne "synderen" i dette. 
Så de så ingen grunn til å teste noe som helst. 

Så fikk jeg pålegget skriftlig. Og DER hadde altså mattilsynet oppført LAMMEKJØTTET som angivelig synder, til tross for at dette var frikjent av fag-ekspertisen de ellers liker å påberope seg som alibi. Forstå det den som kan. 
 

Vi tok første prøvesett med avføringsprøver av alle 9 hundene. Og Lotta, Diva og ene valpen kom ut som fri. Lotta, altså....fri ...som hadde spist LAMMEKJØTTET... 
5 valper og Nova var positive. Igjen - Nova hadde fått rester etter valpene fordi hun er så tynn. Og dermed spist det samme som valpene hadde fått som tilskudd utover morsmelk fra de var 2 - 3 uker gamle. 
Igjen kontaktet jeg mattilsynet og spurte om de ikke burde teste de restene jeg hadde liggende? 
Nei - var svaret - "vi finner ikke årsaken uansett". 
 

Så jeg kontaktet da Royal Canin, og de ba om å få det jeg hadde liggende, og er per d.d i gang med å analysere det. 

I løpet av disse ukene hadde jeg telefonisk kontakt med mattilsynet 4 ganger. De to første gangene ringte de for å fortelle meg om pålegget, deretter for å forsikre seg om at jeg faktisk FORSTOD pålegget. 

Tredje gangen ringte jeg for å få avklart en del, og ble da møtt av en utrolig spiss og spydig person, som bla fortalte meg at "dette burde jeg ha regnet med når jeg planla kull på hunden min". 
Jasså - hvor mange som har kull på hunden sin eller katten sin her i Norge, "regner med" å få slike på legg fra mattilsynet, der de pålegges masse ekstra utgifter, og ikke får lov å delta på noe som angår den dyrerasen de har, og som ikke får levere valper/kattunger som er leveringsklare? 

Da kom neste kommentar: "Det er frivillig å ha hund!". 

Ja, det er frivillig. Men skulle jeg møtt mine KOLS-pasienter eller hjertepasienter eller kreftpasienter med kommentaren "det er frivillig å røke", så hadde jeg nok endt på fremsiden av Aftenposten... 

Neste tlf var noen uker senere. Der jeg lurte på en del ting. Og personen i andre enden ble bare irritert når jeg spurte og avbrøt meg hele tiden. I det hele tatt er de lite villige til å lytte, er min erfaring. Jeg prøvde å få frem HVA jeg lurte på og fikk da følgende beskjed (ordrett):
"Nå holder du munn så jeg får snakke litt!" (igjen, hva om JEG hadde snakket slik til en pasient....?)
Jeg mistet munn og mæle. 

Og valgte å ringe veterinærinstituttet (da jeg spurte om mattilsynet hadde et tlfnr jeg kunne ringe dit fikk jeg beskjed "Det kan du google selv"...). Og der ble jeg møtt på en helt annen måte - de LYTTET til mine spørsmål, forklarte saklig, og gav meg den informasjonen jeg trengte. 

Andre prøvsett ble levert inn. Svaret der var at 7 var negative og to postive. derav Alva, som jeg skal beholde selv. 

Mtp at valpene ER veldig krevende, og at de trenger mye sosialsiering og miljøtrening (innenfor rammene av pålegget) og det er umulig for meg å fylle behovene til 9 hunder alene, søkte jeg om dispensasjon: Å få lov til å levere valpene fortløpende, etterhvert som de avla 3 negative prøver. Først og fremst mtp dyrevelferd, for slik som ståa er, så blir valpene liv nå preget av oppstalling det meste av døgnet. Noe som ikke er bra i en kritisk fase av valpenes liv. 

I dag fikk jeg muntlig svar: Blankt avslag. Og de begrunner det utfra faglig kunnskap. Noe jeg mener de ikke har så altfor mye av... spesielt ikke ift dyrevelferd. Og hadde de vært ærlig nok, ville de erkjent at smitterisikoen ikke er så stor som de liker å bruke som argument.  
Det å snakke med mennesker som utsettes for store belastninger kan de heller ingenting om. De bare provoserer. Igjen - det forteller meg at de har lite bakkekontakt med den virkelige verden. 

Det er greit at smittebegrensning er viktig. Men valpene velferd burde veie like tungt. Det gjør det ikke.  
Fagmessig skjønn er fraværende, og forsøkene på å "overbevise" meg om at de har "diskutert" dette, tror jeg ikke noe på. De er slik jeg oppfatter dem,  regelryttere, kun opptatt av å holde "ryggen sin fri", uansett hvilke konsekvenser det får for dyr eller folk. 
Hadde de virkelig brydd seg om "smittebegrensing" hadde de bedt om å få prøvene jeg hadde igjen av valpenes babymilk. Men de så ingen grunn til å anstrenge seg for å finne ut hvor dette kommer fra. 
Å belaste privatpersoner derimot, på en særdeles belastende måte, og å la det gå utover 6 valper som tilfeldig havnet i dette, koster dem ingenting. For funnet var tilfeldig siden ingen hadde diare. 

Mine valper var friske og tålte å bli utsatt for denne bakterien. Det å ikke ha noen interesse for å finne ut hvor bakterien kom fra (og altså - iflg veterinærinstituttet så finnes den ikke i norsk natur...) betyr at de ikke tar så tungt om andre kull belastes gjennom fødemidler. Det er uansett bare noen valper og en tilfeldig oppdretter som rammes. Mattilsynet har sitt på det tørre. For de har gjort vedtak om båndlegging av dyrehold. Uten skjønnsmessige tillempinger.

Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å holde den igjen. Vi ergrer oss over alle som "må hilse", vi ergrer oss over skrålende barn, syklister, joggere, skiløpere, løse settere, og så videre i det uendelige. For "alle" burde jo forstå at man må ta hensyn til "min hund".

Vi kan like godt slutte å ergre oss. Verden endrer seg ikke. Enhver er seg selv nærmest. ;) 

Så den enkleste og minst stressende måten å forholde seg til alt som KAN skje, er ved å la det skje, og ha fokus på at "jeg skal i hvert fall jobbe med MIN hund slik at jeg har kontroll over MIN hund". Og se på alle slags forstyrrelser (les: Tidligere ergrelser) som en mulighet for trening. 

Det forutsetter at du forbereder deg litt før du går ut på tur. Med gode belønninger som du vet hunden din vil ha. Og at du har jobbet med hunden din i forkant gjennom valpealder og at dere har en god relasjon. 

I ettermiddag følte jeg virkelig at jeg fikk igjen for å leve ut dette synet på "forstyrrelser". Jeg og Nova var ute på kveldstur, på tursti langs NIdelven. Der er det både en del hunde-eiere, joggere, syklister og andre som går tur. Jeg utrusta meg med leverpostei, og vi fikk trent en del møtesituasjoner med joggere spesielt. For som den gjeter Nova er vil hun veldig gjerne løpe etter joggerne. Ikke for å nappe eller bite, men fordi de trigger trangen til å løpe etter hos henne. Men når hun får belønning for å ha fokus på mor, så er valget om å la være å løpe etter mye enklere. 

Og så traff vi en veldig skummel mann. Turens høydepunkt. Han hadde stor svart jakke, han hadde mørkt hår og mørke briller og han stoppet da han så oss. Han lurte på om Nova var snill. "Ja", svarte jeg, som sant er. Da "kasta" han seg over henne, bøyde seg skikkelig fremover og slo ut med armene. Skikkelig skummelt syntes Nova. Jeg var aventende. Jeg VET at Nova ikke svarer med aggresjon eller utagering ovenfor folk, men jeg så at hun syntes dette var skummelt. 
Nova satte seg ned, la på ørene og ble veldig liten og smiskende. Mannen bøyde seg videre etter, hun ble enda litt mindre, men deretter kom belønningen :) 
Kyss og klapp og klem, - de satt rett og slett og klinte midt på stien - de to. Nova som raskt slappa av, logra og svarte med å kline tilbake. Og mannen som syntes dette var den vakreste hunden han noengang hadde sett. Han lurte på om han kunne få henne. "NEI!" - sa jeg. "Denne er min"  ;) 
Og Nova lærte at skumle fremmede menn i store svarte jakker som bøyer seg over henne med brå bevegelser og store armer, egentlig bare vil kline. En god lærdom. Jeg var superfonøyd  :)

Hun elsker å kline og kose. Det er selvfølgelig en forutsetning for at slike hendelser oppleves som en belønning for hunden. Har du en hund som ikke liker å bli tatt på av fremmede, må du si fra idet personen spør om hunden er snill. Da går det an å si: "Ja, den er snill, men ikke ta på den, for den liker ikke å bli tatt på av fremmede". Verre er det ikke. 
Pakker vi hundene for mye inn i bomull, så får vi skjøre hunder. Vi MÅ la de få utfordringer noen ganger, som går ut over komfortsonen. Uten at vi presser dem over evne. 
 

I morgen 14.april, blir Nova og hennes kullsøsken 1 år gamle. Dette året har gått som en vind!

 

Etter å ha ventet tre år på at Fanny skulle parres, deretter 9 lange drektighetsuker, etterfulgt av nesten 9 uker med valpetid før jeg fikk hentet henne, har siste 10 måneder vært et øyeblikk i tiden. 

Og i morgen er hun ett år. 

ca 63 - 64 cm høy. 

31 kg. 

Førermyk - veldig myk. 

Sosial.

Glad.

Leken. 

Intens.

Selvsikker.

Uredd.

Koseklump. 

Klikkerklok. 

Shapingsmart. 

Matvrak.

Egenrådig. 

"Kreativ".

Oppfinnsom.

Masekråke. 

Utholdende. 

 

Hun har sterk jaktlyst allerede. Og en del kamp har dukket opp siste måned. Bittet har blitt hardere - der har vi måttet jobbe. Rasen er myk i bittet. Hun er lett å dressere mtp hverdagslydighet. Kan være litt tyngre mtp konkurransetrening - hun er førerorientert - men ingen "pleaser". Så det blir noen diskusjoner om betalinger og der har vært noen lønssforhandlinger. 

Det beste er: Hun har utrolig godt gemytt! Laidback - svarer ikke på tull fra andre hunder - bare ser på dem og ser dem an. (Bortsett fra frk Puddel her som hun elsker å erte opp...søskenkjærlighet...). Og hun bare går, om de ikke gir seg med tullet. Hun flykter ikke, er ikke redd - hun bare "gidder ikke", ser det ut som, sett utenfra. 

Og så er hun vakker å se på :)  <3

 

Jeg er -som enkelte sikkert har registrert - lite imponert over hvordan enkelte forum håndterer brukernes "rettigheter", ikke minst hundeforumet Hundesonen, som jeg har deltatt i gjennom noen år.
Og derfor syns jeg dette er ganske graverende - ennå en gang - når de tar seg til rette -helt utenfor hva som er rettssikker praksis. 

Følgende bilde er screen-shot fra hundesonen: Denne viser at Hundesonen bryter aktivt både prinsippet om at man ikke kan identifisere hvem som har brukt en IP-adresse. Og de håndterer ikke IP-adressen som personopplysninger i henhold til loven når de sammenstiller og lagrer IP-adresser som de tydelig gjør.  
 

Kopiert fra Wikipedia:

En IP-adresse angir ikke sikkert en person

Et telefonnummer kan ikke fortelle helt sikkert hvem som faktisk har ringt. Alle anrop fra Per Hansens mobil trenger ikke være gjort av Per Hansen selv. Noen kan ha lånt/tyvlånt telefonen, eller stjålet mobilen eller SIM-kortet.

For IP-adresser er dette enda mindre sikkert. I tillegg til lån og tyvlån av PC, er det også mulig at naboen har «lånt» Hansens trådløse nett, hvis det er dårlig sikret. Det kan også en tilfeldig forbipasserende ha gjort.^[3][17][18] Det fins også et system hvor en stor gruppe mennesker systematisk byttelåner IP-adresser for å være mest mulig anonyme.^[19]

Selv når man kjenner innehaveren av en IP-adresse, kan man altså ikke uten videre fastslå hvem som har brukt den.^[3][17]

Personvern[rediger | rediger kilde]

En IP-adresse er definert som en personopplysning i henhold til Personopplysningsloven. Det innebærer at behandling (bl. a. registrering, lagring, sammenstilling og utlevering) av IP-adresser må følge denne lovens bestemmelser.^[20]

 

 

 

 

 

For første gang på mange mange år har jeg og bedre halvdel hatt fri i påska. Dvs fri fom skjærtorsdag og ut resten av påskeuka. Jeg tror det er ca 20 år siden forrige gang det skjedde.....

Så vi dro på hytta. Med hunder og tenåringsbarn. Og slo av TVn. Vi har lest bøker. Gått på ski. Sparket lange turer med kick-sparken med hundene. Lekt godbitsøk ute i dypsnø med hundene. Spist god mat. Drukket god vin. Og koblet ut verden. Utrolig deilig. Sjelefred og energi-boost. Her på hytta har vi elendig telefondekning. Men OK nettdekning. Så litt nett har det blitt. Facebook for det meste - med posting av bilder fra utelivet her. Og noen fra innelivet. Men her bestemmer vi selv hvor kontaktbare vi er. Noe som er veldig avslappende. Vi kan bare skru av nettet, så er vi isolert fra verden.  :) Anbefales som avslapnings-øvelse. Vi skal i hvert fall gjenta det. 

Noen bilder fra dagene her. Få bilder av Diva. Hun er så rask i bevegelsene at jeg sliter med å få tatt bilder av henne. Og hun er i stor grad sammen med sin herskerinne. Og om hun er sammen med meg og de to andre hundene, så har jeg mer enn nok med å ha kontroll over gjengen og dropper da fotoapparatet. De to andre greier jeg lett å kontrollere. Og kan ta bilder av. Diva - not so much... 

 

Soliale medier og internett er kommet for å bli. Face it. Bokstavelig talt. Bruken av det, derimot, byr tydeligvis på en del utfordringer. Ikke minst dette med å sette grenser. For selv om jeg kan engasjere meg i diverse diskusjoner mm, så er jeg ikke av den grunn pliktig - verken til å måtte diskutere alt hva andre (fremmede, som regel) måtte få for seg at jeg SKAL diskutere og svare for, eller å ta hensyn til at noen sarte sjeler oppfatter alt som ikke er fullstendig enighet -som mobbing og trakkassering. 

 

For litt siden oppdaget jeg (tilfeldig, for jeg følger ikke med på slikt...) at en jeg kjenner, og har hatt et helt ukomplisert forhold til - aldri kranglet med - hadde "slettet" meg som "venn" på facebook. Jeg fant samtidig ut at grunnen var at jeg var venn med en denne personen var uenig med i enkelte saker. Og med denne handlingen, ønsket tydelig denne personen å signalisere at "er man venn med en jeg er uenig med, er man ikke venn med meg". Voksent? Neppe. Men slik har den digitale voksenverden blitt. Vi stryker fra "Vennelista" etter humør nå i øyeblikket. Og istedetfor å snakke med andre, så sletter vi dem.  Selv folk vi har spist hyggelige lunsjer sammen med og aldri kranglet med. Forstå det den som kan - logikken i det altså. For jeg forstår den ikke. 

Hundeverdenen er også okkupert av disse mediene. For min del er facebook primært en hundebok. Der jeg deler bilder av mine firbente venner, små hunde-øyeblikk i hverdagen. Og ting som ellers angår hund - og forskning, mitt oppdrett, ev helsepolitiske saker som ligger meg nær i og med mitt yrke.  Det veldig private deler jeg med kun utvalgte, enten via sms, messenger, eller IRL, og de venner jeg treffer privat, med varierende frekvens. 

Diskusjonsforum er en annen arena.  Litt mindre privat, i utgangspunktet. Skulle man tro. Men dengang ei, tydeligvis.  Der skal man tydeligvis påtvinges å diskutere sine egne private valg, når noen med et horn i siden til deg av ukjent grunn (fremmede for meg dette også), krever at du redgjør for din private "moral", ev mangel på sådan - alt etter synspunkt og ståsted. Og vil man ikke offentlig diskutere private valg, så får man ikke lov - av moderator på samme forum - å si fra om at man faktisk ikke vil diskutere private ting. Så det offentlige presser seg inn i den private sphære ubedt. Noe som jeg finner særdeles enerverende og provoserende. Og for ordens skyld; Hundesonen har vist seg som et forum der moderatorer med ledelsens velsignelse, tar seg til rette ovenfor brukere, uten noen form for diskusjon eller "beskjeder". Så ved å logge seg inn som bruker på dette forumet, overlater man i praksis mye av sin offentlige profilering til folk som man egentlig ikke vet hvor man har. Herved advart. Og ikke foregår der så mye hundefaglig interessant - med mindre man syns det er interessant å diskutere konspirasjonsteorier og intimfrisering. Hunde-diskusjoner av interesse for hundefolk er der lite av. 

Så jeg fant ut - at nok er nok. Meg privat er meg privat. Selv om jeg deler en del, så nekter jeg å avkreves å dele alt. Meninger kan jeg alltids publisere via denne bloggen. Og så kan man enten være enig eller uenig. Like meg eller ikke. Men JEG -som person - er mer enn ytringer på diverse fora. Og nettinnlegg. Og min "Moral" og mine private valg har fremmede ingen krav på å få grunngitt. Så derfor ble det fra i går slutt på nettfora for min del. Med unntak av Facebook, der man kan ha en viss kontroll over hva man vil dele. 

Forøvrig: Lotta er morgenkvalm. Et godt tegn mtp drektighet  :) 

Gidder ikke... folk får spekulere som de vil :) 
Get a life. Er mitt gode råd. 

God natt  :)

Siste måned har vi såvidt begynt å våkne opp fra den verste vinterdvalen, og helsebarometeret til mor peker i riktig retning. Og løpetidene har startet. Først ut var Diva, som ble hakket hissigere enn normalt under løpetiden. Deretter startet Lotta, som først var melankolsk, deretter la hun seg ut på anbud og fikk napp hos Fado (planlagt napp....), og sist ut nå var Nova. Sistnevnte hadde noen "merkelige dager" rett før løpetiden startet der alt var skummelt, men idet hun var i gang, var hun nesten normal i hodet igjen. Nå har hun bare kort konsentrasjonsevne og faller lett ut i snusing når vi trener. I det store og hele begynner det meste å roe seg her nå og bli levelig igjen. 

Lotta ble som tidligere beskrevet parret forrige helg. Humøret hennes har endret seg litt siste dagene - hun er MYE mer leken enn hun vanligvis er. Og logrer mye mer. Nå innbyr hun unghundene opp til lek hele tiden, og det har hun ikke gjort tidligere. 

(Bilder fra annen årstid...)

Jeg har siden nyttår, som vanlig, holdt en del kurs i smeller og spesialsøk. Alltid hyggelig å treffe nye hundefolk og nye ekvipasjer og se disse utvikle seg gjennom kursperioden. 

 

For en gangs skyld er jeg denne helgen kurselev selv. Jeg er så heldig å få være med i "team Doglife", og har mange kjempekoselige og veldig kunnskapsrike og erfarne hundetrenere jeg kan lære mye av der. Og denne helgen har eier og leder av Doglife arrangert kurs for oss instruktører. Om temaer som vi stadig kommer borti under kursene vi selv avholder. Og noen nye og spennende temaer innen hundetrening generelt. Så veldig deilig å få litt påfyll i positivt og trivelig miljø. For det er DET hundetrening handler om for min del; POSITIVT MILJØ, som gir energi. Uten konflikter som tærer på treningsglede. 

Det er så fint å kunne se ressursene i hverandre og mulighetene det gir for felles vekst. 
DET ønsker jeg for alle hundemiljøer og hundeklubber. 

I dag fyller verdens beste lille loppe 1 år. Den ble for hennes del feiret med en boks leverpostei  :) 
Hun lever opp til de forventningene vi hadde da vi kjøpte henne: Hun HOPPER høyt og mye (derav navnet Loppa...) og hun løper superraskt :) Og hun er en morsom hund. Med hissig temperament. 

Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg noengang skulle bli eier av en mellompuddel! (ikke av en dachs heller for den saks skyld, men noen hunder bare flytter inn her....).
Og likevel har vi altså en mellommpuddel. Lille Diva. 

Og jeg har blitt skikkelig overraska over rasen mellompuddel, representert ved Diva. 

Nå er det ikke sikkert at alle pudler er like fantastiske som Diva. Dvs jeg VET at ikke alle pudler er det. Men Diva er en helt fantatisk liten loppe av en hund :) Lett i kroppen, mye humør, hopper fra møbel til møbel (hvorfor ta seg bryet med å gå via gulvet?). Godt gemytt, sosial, mye energi (som er viktig i heimen vår), lettlært, leken, veldig glad i mat og godbiter. Så vi var veldig heldig som fikk denne lille loppa hjem til oss. Hun får oss til å le hver dag. Og kjenne på bobler av humør og livsglede. 
Generelt tror jeg spesielt mellompuddel er undervurdert. På alle plan. 

Og så kan man frisere dem slik man vil også!! Og de røyter ikke  :) 

Det å være syk over tid gjør noe med deg. Ikke minst så stoppe man opp og tenker gjennom sine egne prioriteringer. Så siste mnd har jeg tenkt. Og tenkt. Og funnet ut at fra nå av skal jeg prioritere MEG, og si nei til alt som ikke gavner MEG.

 Egoistisk? Ja, absolutt. Men jeg er sliten av å dra strikken for å yte no ekstra, ikke minst fordi man opplever at misnøye er eneste takken man får - ofte. Det som i starten er en ekstraservice, blir etterhvert en selvfølge. Og til slutt blir det et krav. Fra omgivelsene. Og da forsvinner "belønningen" for å gå en mil ekstra. 

Og så har jeg savnet å ha mer tid til overs på egen familie. Jeg er ikke gift for at vi to skal ha to separate liv. Det er greit å ha ulike interesser. Men det er ugreit å ikke ha tid til å være sammen. 
Så jeg har planlagt følgende for 2018: Med ett unntak (instruktørkurs i regi av NSK) skal jeg ikke holde helgekurs. Jeg skal holde kurs på hverdager, kveldstid, maks to kvelder per uke. I regi av Doglife. Men ikke hele helger. Helgene blir øremerket familieliv. 

Så dermed har jeg valgt bort en del. Og det er greit. Og jeg har droppet noen trenings-planer jeg hadde, for egne hunder i 2018. De står det nok fint over. For familieliv betyr ikke passivt liv for hunder. Tvert imot betyr det turer i skog og mark. Og nå garantert en del fjellturer, i og med at vi i dag fikk tilslag på hytte vi har lagt inn bud på, på Glåmos, Røros. Jeg tror nok hundene syns lange fjellturer er like bra aktivitet som mye annet. Og de skal jo fortsatt trenes; i smeller, lydighet, rally og bruks. Men ikke så intenst som jeg hadde planlagt i utgangspunktet. 

Nova ble søndag som var 9 måneder gammel. Og har dermed gått over fra valp til unghund. Siste måned har vært "rolig" for henne også i og med at jeg har vært så syk som jeg har vært. Men hun har taklet det utrolig bra, selv om jeg ser at det kribler i kroppen på henne. Hun har vist seg som en utrolig flott hund: godt gemytt, sosial, vennlig, energisk, intens. Ingen intimitetessone...så det å få en stor beauceron i fanget er hverdagskost her. For å koooooooose. Hun elsker å erte Diva, som er en kruttønne av dimensjoner. Temperament av en annen verden, dog like fullt sosial og vennlig og med masse humor og godt gemytt. Jeg er utrolig fornøyd med begge de to unghundene (Diva er nå 11 mnd gammel), de har utviklet seg til mye mer enn hva jeg hadde turt å håpe på da jeg kjøpte dem. Jeg gleder meg til å se dem vokse videre, få trent med Nova (Diva trener med Eirun), og se hva jeg få gjort sammen med henne. Og Lotta er og blir en superhund  :) som jeg digger. Og jeg tror 2018 blir minst like bra som 2017 sammen med Lotta. 

 

 

 

 

Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et...

Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å...

I morgen 14.april, blir Nova og hennes kullsøsken 1 år gamle. Dette året har gått som en vind!   Etter å ha ventet tre år på at Fanny skulle parres, deretter 9 lange drektighetsuker, etterfulgt av nesten 9 uker med valpetid før jeg fikk hentet henne, har siste 10 måneder vært et øyeblikk i...

Jeg er -som enkelte sikkert har registrert - lite imponert over hvordan enkelte forum håndterer brukernes "rettigheter", ikke minst hundeforumet Hundesonen, som jeg har deltatt i gjennom noen år. Og derfor syns jeg dette er ganske graverende - ennå en gang - når de tar seg til rette -helt utenfor...

          For første gang på mange mange år har jeg og bedre halvdel hatt fri i påska. Dvs fri fom skjærtorsdag og ut resten av påskeuka. Jeg tror det er ca 20 år siden forrige gang det skjedde..... Så vi dro på hytta. Med hunder og tenåringsbarn. Og slo av TVn. Vi har...

Soliale medier og internett er kommet for å bli. Face it. Bokstavelig talt. Bruken av det, derimot, byr tydeligvis på en del utfordringer. Ikke minst dette med å sette grenser. For selv om jeg kan engasjere meg i diverse diskusjoner mm, så er jeg ikke av den grunn pliktig - verken til å måtte...

Siste måned har vi såvidt begynt å våkne opp fra den verste vinterdvalen, og helsebarometeret til mor peker i riktig retning. Og løpetidene har startet. Først ut var Diva, som ble hakket hissigere enn normalt under løpetiden. Deretter startet Lotta, som først var melankolsk, deretter la hun seg ut...

I dag fyller verdens beste lille loppe 1 år. Den ble for hennes del feiret med en boks leverpostei  :)  Hun lever opp til de forventningene vi hadde da vi kjøpte henne: Hun HOPPER høyt og mye (derav navnet Loppa...) og hun løper superraskt :) Og hun er en morsom hund. Med hissig...

Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg noengang skulle bli eier av en mellompuddel! (ikke av en dachs heller for den saks skyld, men noen hunder bare flytter inn her....). Og likevel har vi altså en mellommpuddel. Lille Diva.  Og jeg har blitt skikkelig overraska over rasen...

Det å være syk over tid gjør noe med deg. Ikke minst så stoppe man opp og tenker gjennom sine egne prioriteringer. Så siste mnd har jeg tenkt. Og tenkt. Og funnet ut at fra nå av skal jeg prioritere MEG, og si nei til alt som ikke gavner MEG.  Egoistisk? Ja, absolutt. Men jeg er sliten av å...