Blogg

Nova 1 år gammel

13.04.2018 18:39

I morgen 14.april, blir Nova og hennes kullsøsken 1 år gamle. Dette året har gått som en vind!

 

Etter å ha ventet tre år på at Fanny skulle parres, deretter 9 lange drektighetsuker, etterfulgt av nesten 9 uker med valpetid før jeg fikk hentet henne, har siste 10 måneder vært et øyeblikk i tiden. 

Og i morgen er hun ett år. 

ca 63 - 64 cm høy. 

31 kg. 

Førermyk - veldig myk. 

Sosial.

Glad.

Leken. 

Intens.

Selvsikker.

Uredd.

Koseklump. 

Klikkerklok. 

Shapingsmart. 

Matvrak.

Egenrådig. 

"Kreativ".

Oppfinnsom.

Masekråke. 

Utholdende. 

 

Hun har sterk jaktlyst allerede. Og en del kamp har dukket opp siste måned. Bittet har blitt hardere - der har vi måttet jobbe. Rasen er myk i bittet. Hun er lett å dressere mtp hverdagslydighet. Kan være litt tyngre mtp konkurransetrening - hun er førerorientert - men ingen "pleaser". Så det blir noen diskusjoner om betalinger og der har vært noen lønssforhandlinger. 

Det beste er: Hun har utrolig godt gemytt! Laidback - svarer ikke på tull fra andre hunder - bare ser på dem og ser dem an. (Bortsett fra frk Puddel her som hun elsker å erte opp...søskenkjærlighet...). Og hun bare går, om de ikke gir seg med tullet. Hun flykter ikke, er ikke redd - hun bare "gidder ikke", ser det ut som, sett utenfra. 

Og så er hun vakker å se på :)  <3

 

Nettforum og hundesonen ennå en gang.

07.04.2018 21:53

Jeg er -som enkelte sikkert har registrert - lite imponert over hvordan enkelte forum håndterer brukernes "rettigheter", ikke minst hundeforumet Hundesonen, som jeg har deltatt i gjennom noen år.
Og derfor syns jeg dette er ganske graverende - ennå en gang - når de tar seg til rette -helt utenfor hva som er rettssikker praksis. 

Følgende bilde er screen-shot fra hundesonen: Denne viser at Hundesonen bryter aktivt både prinsippet om at man ikke kan identifisere hvem som har brukt en IP-adresse. Og de håndterer ikke IP-adressen som personopplysninger i henhold til loven når de sammenstiller og lagrer IP-adresser som de tydelig gjør.  
 

Kopiert fra Wikipedia:

En IP-adresse angir ikke sikkert en person

Et telefonnummer kan ikke fortelle helt sikkert hvem som faktisk har ringt. Alle anrop fra Per Hansens mobil trenger ikke være gjort av Per Hansen selv. Noen kan ha lånt/tyvlånt telefonen, eller stjålet mobilen eller SIM-kortet.

For IP-adresser er dette enda mindre sikkert. I tillegg til lån og tyvlån av PC, er det også mulig at naboen har «lånt» Hansens trådløse nett, hvis det er dårlig sikret. Det kan også en tilfeldig forbipasserende ha gjort.[3][17][18] Det fins også et system hvor en stor gruppe mennesker systematisk byttelåner IP-adresser for å være mest mulig anonyme.[19]

Selv når man kjenner innehaveren av en IP-adresse, kan man altså ikke uten videre fastslå hvem som har brukt den.[3][17]

Personvern[rediger | rediger kilde]

En IP-adresse er definert som en personopplysning i henhold til Personopplysningsloven. Det innebærer at behandling (bl. a. registrering, lagring, sammenstilling og utlevering) av IP-adresser må følge denne lovens bestemmelser.[20]

Påska 2018

31.03.2018 20:17

 

 

 

 

 

For første gang på mange mange år har jeg og bedre halvdel hatt fri i påska. Dvs fri fom skjærtorsdag og ut resten av påskeuka. Jeg tror det er ca 20 år siden forrige gang det skjedde.....

Så vi dro på hytta. Med hunder og tenåringsbarn. Og slo av TVn. Vi har lest bøker. Gått på ski. Sparket lange turer med kick-sparken med hundene. Lekt godbitsøk ute i dypsnø med hundene. Spist god mat. Drukket god vin. Og koblet ut verden. Utrolig deilig. Sjelefred og energi-boost. Her på hytta har vi elendig telefondekning. Men OK nettdekning. Så litt nett har det blitt. Facebook for det meste - med posting av bilder fra utelivet her. Og noen fra innelivet. Men her bestemmer vi selv hvor kontaktbare vi er. Noe som er veldig avslappende. Vi kan bare skru av nettet, så er vi isolert fra verden.  :) Anbefales som avslapnings-øvelse. Vi skal i hvert fall gjenta det. 

Noen bilder fra dagene her. Få bilder av Diva. Hun er så rask i bevegelsene at jeg sliter med å få tatt bilder av henne. Og hun er i stor grad sammen med sin herskerinne. Og om hun er sammen med meg og de to andre hundene, så har jeg mer enn nok med å ha kontroll over gjengen og dropper da fotoapparatet. De to andre greier jeg lett å kontrollere. Og kan ta bilder av. Diva - not so much... 

 

Sosiale medier

27.03.2018 19:15

Soliale medier og internett er kommet for å bli. Face it. Bokstavelig talt. Bruken av det, derimot, byr tydeligvis på en del utfordringer. Ikke minst dette med å sette grenser. For selv om jeg kan engasjere meg i diverse diskusjoner mm, så er jeg ikke av den grunn pliktig - verken til å måtte diskutere alt hva andre (fremmede, som regel) måtte få for seg at jeg SKAL diskutere og svare for, eller å ta hensyn til at noen sarte sjeler oppfatter alt som ikke er fullstendig enighet -som mobbing og trakkassering. 

 

For litt siden oppdaget jeg (tilfeldig, for jeg følger ikke med på slikt...) at en jeg kjenner, og har hatt et helt ukomplisert forhold til - aldri kranglet med - hadde "slettet" meg som "venn" på facebook. Jeg fant samtidig ut at grunnen var at jeg var venn med en denne personen var uenig med i enkelte saker. Og med denne handlingen, ønsket tydelig denne personen å signalisere at "er man venn med en jeg er uenig med, er man ikke venn med meg". Voksent? Neppe. Men slik har den digitale voksenverden blitt. Vi stryker fra "Vennelista" etter humør nå i øyeblikket. Og istedetfor å snakke med andre, så sletter vi dem.  Selv folk vi har spist hyggelige lunsjer sammen med og aldri kranglet med. Forstå det den som kan - logikken i det altså. For jeg forstår den ikke. 

Hundeverdenen er også okkupert av disse mediene. For min del er facebook primært en hundebok. Der jeg deler bilder av mine firbente venner, små hunde-øyeblikk i hverdagen. Og ting som ellers angår hund - og forskning, mitt oppdrett, ev helsepolitiske saker som ligger meg nær i og med mitt yrke.  Det veldig private deler jeg med kun utvalgte, enten via sms, messenger, eller IRL, og de venner jeg treffer privat, med varierende frekvens. 


Diskusjonsforum er en annen arena.  Litt mindre privat, i utgangspunktet. Skulle man tro. Men dengang ei, tydeligvis.  Der skal man tydeligvis påtvinges å diskutere sine egne private valg, når noen med et horn i siden til deg av ukjent grunn (fremmede for meg dette også), krever at du redgjør for din private "moral", ev mangel på sådan - alt etter synspunkt og ståsted. Og vil man ikke offentlig diskutere private valg, så får man ikke lov - av moderator på samme forum - å si fra om at man faktisk ikke vil diskutere private ting. Så det offentlige presser seg inn i den private sphære ubedt. Noe som jeg finner særdeles enerverende og provoserende. Og for ordens skyld; Hundesonen har vist seg som et forum der moderatorer med ledelsens velsignelse, tar seg til rette ovenfor brukere, uten noen form for diskusjon eller "beskjeder". Så ved å logge seg inn som bruker på dette forumet, overlater man i praksis mye av sin offentlige profilering til folk som man egentlig ikke vet hvor man har. Herved advart. Og ikke foregår der så mye hundefaglig interessant - med mindre man syns det er interessant å diskutere konspirasjonsteorier og intimfrisering. Hunde-diskusjoner av interesse for hundefolk er der lite av. 

Så jeg fant ut - at nok er nok. Meg privat er meg privat. Selv om jeg deler en del, så nekter jeg å avkreves å dele alt. Meninger kan jeg alltids publisere via denne bloggen. Og så kan man enten være enig eller uenig. Like meg eller ikke. Men JEG -som person - er mer enn ytringer på diverse fora. Og nettinnlegg. Og min "Moral" og mine private valg har fremmede ingen krav på å få grunngitt. Så derfor ble det fra i går slutt på nettfora for min del. Med unntak av Facebook, der man kan ha en viss kontroll over hva man vil dele. 

Forøvrig: Lotta er morgenkvalm. Et godt tegn mtp drektighet  :) 

Gidder ikke... folk får spekulere som de vil :) 
Get a life. Er mitt gode råd. 

God natt  :)

Påfyll og løpetider

17.03.2018 18:33

Siste måned har vi såvidt begynt å våkne opp fra den verste vinterdvalen, og helsebarometeret til mor peker i riktig retning. Og løpetidene har startet. Først ut var Diva, som ble hakket hissigere enn normalt under løpetiden. Deretter startet Lotta, som først var melankolsk, deretter la hun seg ut på anbud og fikk napp hos Fado (planlagt napp....), og sist ut nå var Nova. Sistnevnte hadde noen "merkelige dager" rett før løpetiden startet der alt var skummelt, men idet hun var i gang, var hun nesten normal i hodet igjen. Nå har hun bare kort konsentrasjonsevne og faller lett ut i snusing når vi trener. I det store og hele begynner det meste å roe seg her nå og bli levelig igjen. 


Lotta ble som tidligere beskrevet parret forrige helg. Humøret hennes har endret seg litt siste dagene - hun er MYE mer leken enn hun vanligvis er. Og logrer mye mer. Nå innbyr hun unghundene opp til lek hele tiden, og det har hun ikke gjort tidligere. 

(Bilder fra annen årstid...)

Jeg har siden nyttår, som vanlig, holdt en del kurs i smeller og spesialsøk. Alltid hyggelig å treffe nye hundefolk og nye ekvipasjer og se disse utvikle seg gjennom kursperioden. 

 

For en gangs skyld er jeg denne helgen kurselev selv. Jeg er så heldig å få være med i "team Doglife", og har mange kjempekoselige og veldig kunnskapsrike og erfarne hundetrenere jeg kan lære mye av der. Og denne helgen har eier og leder av Doglife arrangert kurs for oss instruktører. Om temaer som vi stadig kommer borti under kursene vi selv avholder. Og noen nye og spennende temaer innen hundetrening generelt. Så veldig deilig å få litt påfyll i positivt og trivelig miljø. For det er DET hundetrening handler om for min del; POSITIVT MILJØ, som gir energi. Uten konflikter som tærer på treningsglede. 

Det er så fint å kunne se ressursene i hverandre og mulighetene det gir for felles vekst. 
DET ønsker jeg for alle hundemiljøer og hundeklubber. 

Gratulerer med dagen Diva :)

11.02.2018 09:10

I dag fyller verdens beste lille loppe 1 år. Den ble for hennes del feiret med en boks leverpostei  :) 
Hun lever opp til de forventningene vi hadde da vi kjøpte henne: Hun HOPPER høyt og mye (derav navnet Loppa...) og hun løper superraskt :) Og hun er en morsom hund. Med hissig temperament. 

En ode til en liten loppe :)

24.01.2018 21:45

Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg trodd at jeg noengang skulle bli eier av en mellompuddel! (ikke av en dachs heller for den saks skyld, men noen hunder bare flytter inn her....).
Og likevel har vi altså en mellommpuddel. Lille Diva. 

Og jeg har blitt skikkelig overraska over rasen mellompuddel, representert ved Diva. 

Nå er det ikke sikkert at alle pudler er like fantastiske som Diva. Dvs jeg VET at ikke alle pudler er det. Men Diva er en helt fantatisk liten loppe av en hund :) Lett i kroppen, mye humør, hopper fra møbel til møbel (hvorfor ta seg bryet med å gå via gulvet?). Godt gemytt, sosial, mye energi (som er viktig i heimen vår), lettlært, leken, veldig glad i mat og godbiter. Så vi var veldig heldig som fikk denne lille loppa hjem til oss. Hun får oss til å le hver dag. Og kjenne på bobler av humør og livsglede. 
Generelt tror jeg spesielt mellompuddel er undervurdert. På alle plan. 


Og så kan man frisere dem slik man vil også!! Og de røyter ikke  :) 

Winds of change

16.01.2018 19:35

Det å være syk over tid gjør noe med deg. Ikke minst så stoppe man opp og tenker gjennom sine egne prioriteringer. Så siste mnd har jeg tenkt. Og tenkt. Og funnet ut at fra nå av skal jeg prioritere MEG, og si nei til alt som ikke gavner MEG.

 Egoistisk? Ja, absolutt. Men jeg er sliten av å dra strikken for å yte no ekstra, ikke minst fordi man opplever at misnøye er eneste takken man får - ofte. Det som i starten er en ekstraservice, blir etterhvert en selvfølge. Og til slutt blir det et krav. Fra omgivelsene. Og da forsvinner "belønningen" for å gå en mil ekstra. 

Og så har jeg savnet å ha mer tid til overs på egen familie. Jeg er ikke gift for at vi to skal ha to separate liv. Det er greit å ha ulike interesser. Men det er ugreit å ikke ha tid til å være sammen. 
Så jeg har planlagt følgende for 2018: Med ett unntak (instruktørkurs i regi av NSK) skal jeg ikke holde helgekurs. Jeg skal holde kurs på hverdager, kveldstid, maks to kvelder per uke. I regi av Doglife. Men ikke hele helger. Helgene blir øremerket familieliv. 

Så dermed har jeg valgt bort en del. Og det er greit. Og jeg har droppet noen trenings-planer jeg hadde, for egne hunder i 2018. De står det nok fint over. For familieliv betyr ikke passivt liv for hunder. Tvert imot betyr det turer i skog og mark. Og nå garantert en del fjellturer, i og med at vi i dag fikk tilslag på hytte vi har lagt inn bud på, på Glåmos, Røros. Jeg tror nok hundene syns lange fjellturer er like bra aktivitet som mye annet. Og de skal jo fortsatt trenes; i smeller, lydighet, rally og bruks. Men ikke så intenst som jeg hadde planlagt i utgangspunktet. 

Nova ble søndag som var 9 måneder gammel. Og har dermed gått over fra valp til unghund. Siste måned har vært "rolig" for henne også i og med at jeg har vært så syk som jeg har vært. Men hun har taklet det utrolig bra, selv om jeg ser at det kribler i kroppen på henne. Hun har vist seg som en utrolig flott hund: godt gemytt, sosial, vennlig, energisk, intens. Ingen intimitetessone...så det å få en stor beauceron i fanget er hverdagskost her. For å koooooooose. Hun elsker å erte Diva, som er en kruttønne av dimensjoner. Temperament av en annen verden, dog like fullt sosial og vennlig og med masse humor og godt gemytt. Jeg er utrolig fornøyd med begge de to unghundene (Diva er nå 11 mnd gammel), de har utviklet seg til mye mer enn hva jeg hadde turt å håpe på da jeg kjøpte dem. Jeg gleder meg til å se dem vokse videre, få trent med Nova (Diva trener med Eirun), og se hva jeg få gjort sammen med henne. Og Lotta er og blir en superhund  :) som jeg digger. Og jeg tror 2018 blir minst like bra som 2017 sammen med Lotta. 

 

 

 

 

Nyttårsaften 2017

31.12.2017 19:21

Da har vi rundet 2017 og på veg inn i 2018. 

2017 har vært et hektisk år.  2.januar var jeg i gang med både egentrening hos PT og hundetrening sammen med Siri og Oskar. Og våren 2017 ble preget av mitt engasjement for smellersporten, med smellertreninger hver tirsdag der jeg var instrukrør, smellertreninger fredager, og i tillegg en del ekstra som kom i tillegg pga min lederrolle i hundeklubben Spesialsøk Trøndelag. Torsdager har i stor grad gått med til smellertreninger på Stjørdal. Så dermed har det blitt tre faste smellertreninger hver uke. I tillegg holdt jeg en del smellerkurs i helgene. 

I tillegg til mitt eget aktivitetsnivå, har Eirun både trent taekwondo to ganger per uke og agility (med Lotta) en gang per uke hele vårsesongen. Og selvfølgelig fotball flere ganger per uke.  

Jeg så etterhvert nødvendigheten av å trappe ned "noe". Så i første omgang ble det PT-timene. De var egentlig min lille luksus i livet og kostet mye, så med trangs tidstabell og behov for å bruke pengene på annet (les: ungene), ble det disse som gikk ut. 
I februar ble også Lita syk. Tarmslyng. Hun hadde spist en sokk for mye og holdt på å stryke med. Selvfølgelig var jeg alene hjemme da dette skjedde; gubben var i USA med sønner, og datter var hos besteforeldre i Ålesund. Men Lita stod den av, merkelig nok (og takket være flink veterinær).  Det gikk 2 - 3 uker, så ble hun igjen akutt dårlig. Denne gangen var det bukhinnebetennelse. Igjen overlevde hun på ren vilje, og masse antibiotika og smertestillende. Men hun ble ikke seg selv igjen etterpå. Hun haltet mye og ble lam i bakparten etter litt lengre turer ute i marka. 

Så våren 2017 så ukeplanen omtrent slik ut: 
Mandag: Taekwondo

Tirsdag: agility. Og smellertrening. 

Onsdag: Taekwondo. Etterfulgt av fotball. 

Torsdag: Smellertrening. 

Fredag: Smellertrening. 
Lørdag-søndag: kurs, som regel. 

Legg til en del styremøter, i etterhvert to klubber: Spesialsøk Trøndelag og Norsk Smellerklubb. 

 

Jeg syns jo mye er morsomt. Ikke minst rally-lydighet. Så jeg prøvde å få pressa inn litt rallytrening med Lotta fra mars av. Vi deltok i vår aller første konkurranse 18.mars, og rykket direkte opp til klasse 2. 

Oppi alt dette hundestyret kom også utfordringene med et baderom der drenering hadde svikta som følge av rørleggerfeil. Etter en del frem og tilbake ble det avklart at vi skulle få dette dekket gjennom forsikringen. OG selskapet Berge bygg og skadeservice ble engasjert i renoveringen av baderommene via forsikringsselskapet. 

Det ble ikke en enkel renovering. Selskapet mangler tydeligvis en prosjektleder, så hele progresjonen foregikk ved at jeg maste, og maste og sendte ørten mail. Og ringte. Og kranglet. Og sendte sms. Og de glemte tydeligvis de avtalene vi hadde gjort. Fortløpende. Ikke imponert. Først i november ble arbeidet "ferdigstillet". Dvs - de har ennå da ikke gjort alt vi ble enig om, men jeg hadde gått lei av å mase og tar resten på min egen private kappe. Via et seriøst firma. Forsikringsselskapet burde alliere seg med et mer seriøst firma....

Men der har skjedd mye fint i år også. Diva flyttet hjem til oss. Søte Diva. Mellompuddel fra selvfølgelig håndplukket oppdretter. Lille krølle. Skal bli Eiruns agilitystjerne. Hissig som bare det. Eksplosivt temperament. Hopper som en kenguru. Fart som den raskeste racerbil. Tøff frøken. 
Og to måneder etter at Diva flyttet inn, hentet jeg Nova fra Sverige. Beauceronfrøken med gode gener. Og god oppdretter. 
Disse to har vist seg å være gode investeringer. De er tøffe, men førerorienterte. Miljøsterke. Diva en hissigpropp, Nova mer laidback og avventende (heldigvis!). Nova har en nese av en annen verden. Begge er racere i smeller. 

Første helgen i mai konkurrerte jeg og Lotta i smeller, på Hønefoss. Det gikk såder. Lørdagen brøt jeg - pga heteslag hos Lotta. Søndagen havnet vi på 8.plass. 
Vi dro hjem en erfaring rikere. Og hadde uansett hatt en hyggelig helg sammen med Siri og Oskar. 

Siste helgen i mai var det cup i smeller i Selbu. Lotta vant lørdag og kom på 2.plass søndag. Jeg var strålende fornøyd med dyret mitt begge dager.  :) Hun er og blir et funn av en springer. Jeg digger henne rått og uhemmet. 

Sommeren gikk stort sett til valpestyr, siden Nova ble hentet medio juni.  Med besøk av Oskar  en langhelg. De tobente eierne hans hadde funet ut at de skulle gifte seg  ;) 
I august dro vi tobente til Island og bryllup der. Koselig og vakkert. Og et minne for livet. 
 

Og så kom høsten. 
Og med enda flere hunder som skulle trenes. Valpekurs for Diva. Engasjementkurs for Nova. Lydighetskurs for Diva. Og lydighetstreninger for Lotta og Nova, i tillegg til smellertreninger. <

Jeg var også figurant på MH i Selbu i september, og holdt smellerkurs på Fosen. Hyggelig. Mange kjekke hundefolk rundtomkring. I slutten av september dro jeg til Ålesund for å besøke min familie. Lotta gav meg der et sjokk ved å klatre etter meg på en tynn stige opp i en jakthytte, høyt oppe i et tre.... Så springere kan klatre.... 

I oktober dro jeg til Valdres og konkurrerte i smeller, med en førsteplass og en andreplass. Helgen etter dro jeg til Sverige og kenneltreff hos Silogården kennel og Eva. Kjempekoselig. Flotte hunder, kjekke eiere og en fantastisk oppdretter <3 

Siste helgen i oktober ble brukt til oppdretterskolen. 
Deretter ble det instruktørkurs i regi av NKK, trinn 1. Før ny runde til Valdres og NM i smeller. Lotta kom på 6.plasss ettter en heller tragikomisk prestasjon under øvelse 1 - hun gikk til streik. Så og si. Klar tale.  
Den påfølgende helgen var det igjen instruktørkurs, deretter helgen etter fikk jeg besøk OG jeg konkurrerte med Lotta i rally igjen. Vi fikk en fin 1.premie i klasse 2. Første helgen i desember var avsatt til instruktørkurs, men da var jeg syk. I slutten av november fikk jeg en ganske stygg influensa. Og etter dette kom jeg meg ikke og har etterhvert innsett at jeg nok har fått en lungebetennelse. Som jeg sliter med ennå, i skrivende stund. 

Og i desember ble søte Lita avlivet. Smerter tok overhånd og en vond rygg viste seg å være problemet som ikke kunne løses. Søte Lita....  <3 

Så mine forsett for 2018? 
Trappe litt NED! Det har blitt litt for mye. 
Jeg har ambisjoner om å trene Nova. Og fortsette å trene Lotta. Men utover det - jeg skal IKKE gå noen kurs selv. Og utover to helger skal jeg ikke avholde helgekurs selv. Førstepri blir familie. Og egen helse. Og prioritere venner .....
Og så har jeg glemt å nevne: jeg har i løpet av 2017 - i tillegg til full jobb som lege, jobbet med sammenskriving av doktorgrad. På fritiden. Denne kommer jeg til å levere nå i starten av 2018. Og da betyr det at det i løpet av 2018 blir disputas. Omsider. Etter mange år der jeg har jobbet med dette på si. 
For med stor familie, inkludert jobb som verge for funksjonshemmet sønn, blir det ikke all verdens med tid til slike akademiske greier.... 

 

 

 

Smeller-NM 2017

12.11.2017 22:33

Da er jeg og Lotta vel hjemme igjen etter ennå en smeller-konkurranse. Denne helgen den som har tilnavnet "smeller-NM 2017". 

 

Først vil jeg avklare følgende: 

Smeller-NM er ingen offisiell konkurranse (sett fra NKKs-perspektivet - herved presisert siden enkelte ikke forstår hva de fleste legger i ordet "offisiell" i hundesport i Norge) som man får med på hundens dog-web. Resultatet blir ikke stambokført. Det er en årlig avslutning der en hundeklubb "på bestilling" av Norsk smellerklubb arrangerer en konkurranse der de 19 beste (pluss fjorårets vinner) vurdert utfra et gitt antall konkurranser i løpet av året, får invitasjon til å konkurrere om den uoffisielle tittelen NM-vinner i smeller inneværende år. Fra og med 2018 er Norsk smellerklubb inkludert i NKK, og da blir det ikke arrangert noe offisielt NM før der er nok ekvipasjer som har rykket opp til eliteklasse, som kan konkurrere seg imellom, om den beste smeller-ekviapsjen av året, i Norge. Og det blir noen år til siden vi ennå bare har arrangert klasse-1 stemner. Fra om med 2018 får vi forhåpentligvis arrangert også klasse 2 - stemner, og en del ekvipasjer har allerede i løpet av 2017 rykket opp til klasse 2. Lotta inkludert. 
Men i år ble det altså arrangert en avsluttende uoffisiell (sett fra NKK-perspektivet) konkurranse for klasse 1. Siden vi ikke har flere aktive klasser per dags dato. 

Og når det er sagt; Lotta er virkelig drit lei klasse1-øvelsene. Hun har trent smeller siden hun var 5 måneder gammel. Og siste halvår har hun gitt klar beskjed om at spesielt banesøket er gørr kjedelig. Aboslutt ingen utfordring. Romsøk er morsomt. Kjøretøysøk er morsomt. Kassesøk er ok. Men banesøk klasse 1 er bare og bare kjedelig. Jeg fikk henne såvidt gjennom forrige konkurranse når det gjaldt banesøket. Hun løp da over alle 4 banene og viste meg raskt hvor duplikatet var ved å peke med snuten på rett boks, men hoppa videre for å bli raskt ferdig - så det å få godkjent funnet var vanskelig siden kravet er å stå der minst 2 sekunder. Og det å prøve å øke belønningen veldig har ikke hjulpet det spøtt. Lotta er en hund som er veldig klar i språket sitt, så når noe er KJEDELIG, så kan jeg gi henne hva som helst og hun bryr seg nada. Terping er grusomt - som de fleste spaniels synes. Der må ligge en indre motivasjon i det hun skal gjøre, ellers kan vi like godt droppe det. Hun er ingen border collie. Hun er en spaniel. Og elsker å søke - når oppgaven er VANSKELIG. Er oppgaven lett går hun lei. 

Og helt ærlig: Jeg ELSKER at hun er slik :) Jeg vil ha en hund som digger vanskelige oppgaver, som har høyt tempo, som jobber selvstendig, som sier fra om hva hun mener, og som syns livet er best når hun må løse utfordringer. A jeg må ta på kjøpet en hund som syns enkelt og rutine er kjedelig og som viser meg fingeren når hun syns jeg er idiot - er helt innafor. 

Så jeg dro til Valdres vel vitende om at hun sannsynligvis ville boikotte banesøket. Og med mål om at vi uansett skulle ha en fin helg sammen. 

Og det gjorde hun. Og det fikk vi :) 

På banesøket viste hun meg allerede på bane 1 (av 4) at hun slett ikke syntes dette var greit - at jeg "tvang" henne gjennom dette ennå en gang. På andre banen stillte hun seg opp - ved riktig boks -men istedetfor å markere satte hun øynen i meg, og sa: "Fiks dette sjøl - jeg gidder ikke mer". Etter litt lirking og overtaling gikk hun søket på bane 3 og 4 og markerte på de to banene, men da jeg satte henne på bane 2 igjen - siden jeg ikke hadde meldt henne (for hun nekta å markere), så gikk hun igjen og stillte seg ved samme boks. Og SÅ på meg. Jeg tok henne med meg til andre enden av banen og sendte henne ut derfra, og hun gikk og stillte seg ved samme boks ennå en gang, og så meg ennå en gang rett i øynene (og ja - Lotta viser meg tydelig når hun er gretten...og den som ikke tror at hunder har følelser kan ta seg en bolle...). Jeg markerte henne, siden hun stilte seg opp ved samme boks hver gang. Og vi fikk avslutta hele søket. 
Med masse masse trekk....

 

Og da kunne jeg senke skuldrene litt. For da var det bare de enkle søkene som stod igjen :)

Romsøket gikk som en drøm, ift Lottas søk. Hun søkte superryddig, metodisk og med superhøy motivasjon. At hun finner det antall duplikater som hun finner har lite med søksviljen og søksevnen å gjøre, men med luktforhold, luftstrømmer, og den måten hun markerer på - hun må finne senteret for "lukten" før hun vil markere. Og det er slik hun jobber og slik hun er, rett og slett; nøyaktig, og opptatt av finsøk. Ikke alltid like hensiktsmessig i type søk som i klasse 1 i smeller, men bra for mye annet i søksarbeid. 

Kjøretøysøket gikk bra, hun jobba perfekt. Og kassesøket gjorde hun hele jobben alene som hun skal. 

 

Under slike konkuuranser er jeg lite opptatt av hvordan andre ekvipasjer gjør det. Jeg bryr meg rett og slett ikke. Jeg bryr meg om hvordan jeg og Lotta har det sammen, og om vi får til å vise at vi har det fint sammen, og at Lotta er en super søkshund med stor søksmotivasjon, selvgående og selvstendig i søkene sine. Jeg teller aldri poeng, jeg spør aldri om hvor mange funn andre har fått (for - jeg bryr meg ikke....og jeg får ofte ikke med meg hvor mange funn Lottta har hatt heller....jeg er så fokusert å å LESE henne under søkene at antall funn går meg hus forbi...). Jeg håper at de jeg bryr meg om og kjenner har hatt en fin opplevelse av mestring sammen, at de har en fin dag, at fører føler at hunden har hatt det bra. Men antall poeng, og antall funn, er meg egentlig ganske likegyldig. Og det er ikke arroganse. Det er rett og slett mangel på konkurranseinstinkt, og de faktum at jeg i slike settinger går veldig inn i min egen boblesammen med Lotta. VI TO skal ha det fint. Og vi skal sammen jobbe mot nye mål og utvikle oss sammen som ekvipasje hele tiden. 

Jeg innser at den måten jeg tenker på er vanskelig å gripe for de som har sterke konkurranseinstinkter. Men jeg håper at uansett grad av konkurranseinstinkt, så er hovedfokus at hunden skal ha det bra, og at man skal ha fine opplvelser sammen med hunden sin. Så jeg blir ganske trist på andres vegne, og synes synd på , de som kun har pallplassering som mål, og som opplever slike konkurranser som "meningsløse" og grunnlag for dårlig humør og høyt blodtrykk,  fordi ikke alt blir vurdert som perfekt av en dommer. Da forstår jeg ikke motivet for å delta, om det er så til de grader meningsløst. Og ikke minst syns jeg det er trist for de hundene som lever med skuffede eiere, fordi de ikke "leverte" som forventet i en eller annen konkurranse. Hunder har egenverdi i seg selv. De er ikke et redskap for selvrealisering. Og spesielt ikke når det går på beskostning av det jeg mener er hundevelferd. Negativt stress er ikke bra for hunder heller, spesielt ikke over lang tid. 

I årets NM i smeller klasse 1 gikk førsteplassen til en usedvanlig dyktig ekvipasje som vel fortjente den, slik jeg oppfatter den. Jeg fikk ikke sett noen av søkene (siden jeg ikke ser andres søk under konkurranser). Men jeg føler meg ganske trygg på at dommerne dømte korrekt, og at den beste vant :)
Jeg og Lotta  ble nr 6. Etter et elendig banesøk - vi lå sist av alle etter det banesøket, dro Lotta oss gradvis oppover på resultatlistene, så vi til slutt endte på 6.plass. De tre andre søkene er nemlig morsomme. Så da er vi på nett både jeg og Lotta :) 

Og vi skal forstette å ha det morsomt sammen, og gjøre ting som gir mening for oss begge. Og aldri mer banesøk av type klasse 1 for Lotta. DET er nå garantert. Fra i dag av :)

 

Denne bloggen, inkludert dette innlegget, er skrevet av meg, og publisert av meg, som privatperson, som hunde-eier og deltaker i hundesport-konkurranser, og er ikke knyttet opp mot Norsk Smellerklubb. 

 

Blogg

Gode instruktører

04.01.2019 17:49
I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

En ny tid

23.10.2018 00:09
Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20
De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38
I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Royal Canin, del av historien i Nobel-kullets båndpålegging.

25.08.2018 12:21
Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen.  Det første svaret jeg fikk...

Mattilsynet. Ikke for dyrenes velferd.

07.08.2018 16:04
Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et...

En helt vanlig fantastisk kveldstur

16.04.2018 21:46
Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.