Blogg

Bra innlegg om hundetrening

25.03.2016 11:49

Dette blogginlegget anbefaler jeg alle som liker å trene hund å lese, uansett hvilken sport, uansett hva slags rase. Uansett hvordan du trener eller mener man skal trene.

Regnvær og innedag

22.03.2016 16:02

Påskeværet er ikke noe å skryte av i år. Det høljer ned, og det frister lite å være ute. Så i dag aktiviserte jeg frk Lotta med romsøk innendørs istedet.
Jeg la ut 14 små lærbiter (0,5 x 0,5 cm størrelse) med ID-lukt på merkelige steder rundtomkring på stua mi, og hun fikk smeller og ble satt i søk. Hun elsker å søke, så motivasjonen skorter det ikke på. Hun fant ganske mange av lærbitene i løpet av den timen vi holdt på (der hun fikk et par korte pauser mens jeg la ut nye lærbiter). Belønningen, siden vi var hjemme, var dralek, som ble byttet mot tørrforkuler ;)

For å få aktivisert Lita også litt avsluttet jeg treningen med å kaste utover massevis av små tørrforkuler over hele stua, så de holdt på en stund og lette etter alle de små godbitene.

Det er mye man kan gjøre for å aktivisere hundene innendørs om været er så dårlig at man ikke vil ut, ev om man ikke er helt i form selv.

Godbitsøk

ID-søk

Lete etter leke

Trene lydighetsmomenter

Lære hunden morsomme triks

 

Bare fantasien setter grenser egentlig :) Og vet du ikke helt hva du skal finne på, så søk litt rundt på nett så får du noen gode ideer.

Hundehold 1974 versus 2016

03.03.2016 21:58

Mange likhetstrekk, med de samme utfordringer, i hundeholdet dengang som nå.

 

Kurshelg igjen :)

14.02.2016 18:09

Ennå en hyggelig og lærerik kurshelg. Den tredje siste i instruktørutdannelsen hos Doglife.
Og ennå en helg sitter jeg igjen med en følelse av å ha lært mye. (Og jeg er ikke så lett å "imponere".) Kursleder Cathrine er ikke bare god på hund, tror jeg. Hun er god på folk også ;) Noe som er et must når man skal skolere folk i å håndtere hund på en eller annen måte.

Denne helgen holdt vi kursdeltakere kurs for hverandre. Vi var delt i to grupper, og i går startet gruppe 1, som jeg var del av, med teoriundervisning for gruppe 2 - som da var "Kursdeltakere" i "hverdagslydighets-kurs". Etter teorien fulgte halvannen time med praksis. Deretter lunsj, før ny tilsvarende økt der gruppe 2 underviste for gruppe 1, og gruppe 1 var kursdeltakere. Veldig lærerikt, med Cathrine på sidelinjen som observatør.

I dag var det kun praksis, tilsvarende - gruppe 2 startet med å instruere gruppe 1 i ulike øvelser. Lunsj, og deretter instruerte gruppe 1for gruppe 2 som da var "kurs-deltakere". Vi brukte alle våre egne hunder begge dager, og jeg hadde med meg Lotta hele helgen. Hun er og blir min "superhund", som tar ting utrolig kjapt. Og denne helgen har vi fått øvd mye på impulskontroll og "nei"-signal. Og hun har utviklet seg mye bare i løpet av helgen. Mot slutten nå greidde hun faktisk å bli sittende og se på at jeg kastet ball, og ventet på signal før hun løp ut og hentet den. Og pipeball er virkelg Lottas gull dekket med diamanter. Så bra gjort av henne å vise slik selvkontroll. Og hun viste atter og atter igjen at MAMMA er hennes verden. Hun er søt og sosial, men ikke veldig interessert i andre når mamma viser at hun vil ha kontakt. Og skal man vite når mamma vil ha kontakt gjelder det å ha øynene på mamma det meste av tiden ;)

Helgens maskot var søte lille Vika - en 8 år gammel toy terrier tispe som bla har gjennomgått hjerneslag, og har dårlig hørsel, kun ett øye og ataxi. Hun trives tydelig veldig godt med livet og er en logrende og utforskende liten hund som synes mammen sin (den tobente) er den beste i verden.

Neste kurshelg, om noen uker, skal vi holde kurs for "ordentlige" kursdeltakere. Det blir morsomt det også tror jeg. Og veldig lærerikt. Garantert. :)

 

Helseresultater

09.02.2016 22:45

I januar ble Lotta røntget -både hofter og albuer.
Og resultatet var som egentlig forventet utfra det jeg har sett av bevegelsene hennes, helt perfekt:
A-hofter, og null på albuer.

 

I hennes kull er nå dermed fem av sju valper etter Lego (N UCH Winton Waiting For The Sun) og Bitten (N VCH Desperados Bitten) nå hofterøntget og alle er fri for hofteleddsdysplasi (4 A og 1 B). God HD-indeks har de også (113).
Lottas far er også Ad-røntget null, og 7 av hans avkom er AD-røntget - alle null.
Av fars avkom har 23 av 28 røntget hoftene, ingen har HD, og alle unntatt en har A-hofter. 1 har B-hofter.

Lottas mor Bitten planlegges nytt kull for til sommeren. :)

Savn

30.01.2016 20:52

Det å savna
(Av Bente Bratlund Mæland)
Det er eit privilegium
å kjenne savn.
Vondt, ja
og tungt.
Men det fortel
Om ein nærleik
som var.
Om varme, lys
og latter.
Det å savna er
den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna
savn, ville vera å
aldri ha elska.

 

Vise ved Vintersolkverv

(av Helge Stangnes)
 
No sløkkes en dag som så vidt rakk å gråne
og vise fram landet ei skjømmingsblå stund,
og gjømt attom fjellan i aust står en måne
som snart skal strø sølv over fjorda og sund,
i sør ligg ei strime av lys over tindan
der dagen blør ut før han slokne førr godt,
og vi står igjen med oss sjøl og med minnan
i mørketidslyset der allting blir blått.
 
Så kom og vær nær meg – vær sol i desember
når midtvinters-tanka tar rom i mitt sinn,
førr året må følle sin kurs og kalender
og stian blir tungtrødd når lyset førsvinn.
Men hold meg i handa og lær meg å vente
på solkvervingstimen då allting skal snu,
i mørketidslyset e varme å hente
førr den som har mot tel å trosse og tru.
 
Ja, streif mine strenga og løys i meg tonen
tel landet som kvile ved midtvinterstid,
la mørketids-tankan og haust-depresjonen
få vike førr strofe av blå poesi.
Vi leve med rest av en sommar i minne,
i lengting mot daga vi ikkje har fått,
men kjem du meg nær skal vi solvarmen finne
i mørketidslyset der allting blir blått.

 

Skytsengelen

(av Rolf Jacobsen)

Jeg er fuglen som banker på vinduet til dig om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite,
blomstene som lyser for den blinde.

Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralenes tårn.
Tanken som plutselig faller ned over dig midt på dagen
og fyller dig med en besynderlig lykke.

Jeg er en du har elsket for lenge siden.
Jeg går ved siden av dig om dagen og ser ufravendt på dig
og legger munnen på hjertet ditt,
men du vet det ikke.

Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite,
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme dig mere.
  

 

Vårkveld i Mars

(av Inger Hagerup)

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet.
Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

 

Sara er ikke her lenger. Smertene tok overhånd og lot seg ikke lindre.
Vakre, gode Sara, mitt alter ego - "happy trail" - "happy trail".....

                                          

 

Sara

26.01.2016 16:56

Sara er en av de snilleste hundene jeg har hatt i mitt liv. Tolmodig med alle tobente og valper. Søt, godt gemytt, vennlig, nyskjerrig men ikke påtrengende.  Og MORS hund. Begge veger. Lydig mot mor (men ikke så lydig ovenfor andre..), på settermåten: "Ropte du? Ok - skal bare....ok-ok-kommer... " Har aldri stukket av fra meg ute på tur når hun har gått løs. Alltid kommet på innkalling. Alltid vært opptatt av å være der mor er. Så om jeg tar meg et bad, ligger Sara ved siden av badekaret. Om jeg lager mat, ligger hun på kjøkkenet. Om jeg slapper av i sofaen, ligger hun ved siden av meg. Og helst oppå meg, om hun kan. Uten å lykkes prøvde hun å snike til seg fars plass i sengen om natten, for mor må jo bevoktes når hun sover. 
Helsa har det dessverre vært så som så med.
I september 2012 ble hun operert på ene bakbenet, pga en godartet svulst. Den måtte fjernes før den ble så stor at huden ikke kunne la seg lukke etter fjerning. Det gikk greit, selv om det var utfordrende å sørge for at hun ikke kunne spise på såret etterpå. Vi endte med å måtte bruke BÅDE skjerm og munnkurv med gaffateip rundt...Kreativ setter, men enda mer kreativ mor ;)

Det gikk bra.
Vi var på hyppige turer i skog og mark, og Sara har alltid vært, og er, en hund jeg kan slappe av med. Siden jeg vet at hun er så blottet for aggresjon som det hun er. Og fordi hun kommer når jeg roper på henne.

Store deler av 2013 bodde hun hos oppdretterne sine, og mine veldig avholdte venner, Vigdis og Per. Jeg var i den perioden stor sett innlagt på sykehus og gjennomgikk 9 operasjoner. Men Sara hadde det bra og det var en lettelse for meg å vite.
Hun flyttet hjem høsten 2013, til stor glede for både meg og resten av familien.
Vinteren 2013/2014 fikk hun kennelhoste. Og ble ganske syk, og var syk lenge. Så da ble det en del rolige dager, men det taklet hun bra, for så lenge man kan få være sammen med mor er alt greit. Og jeg var uansett sykmeldt og hjemme sammen med henne da.

Etter gradvis opptrening igjen for oss begge våren 2014 var hun i farta igjen. Og sensommeren og tidlig høst 2014 var vi på mange deilige fjellturer, jeg og hun og far og vår da nyeste lille venn - dachsen Lita. Deilig vær, deilige fjell. Maks kos. Den beste sensommeren på mange år følte jeg.

Men høsten 2014 ble hun syk igjen. Slapp, uopplagt, endret adferd. Utagerte ved to ulike aneldninger mot to ulike folk som passerte oss. Under en løpetur fallt hun om med kramper, ikke bare en gang, men to ganger. Og jeg ble fryktelig bekymra og løp ned vetrinærkontoret gentatte ganger. Vi tok ørten prøver, men ikke noe galt ble funnet. Så konklusjonen var "sannsynligvis innbilt" og hun fikk galastop. Den hjalp litt. Men bare litt.
Vi satset på ny periode med opptrening fysisk, kombinert med ganske streng lydighetstrening for å få kontroll over de adferdsendringene hun hadde vist, og hun kom seg igjen tilbake i gammel form, både fysisk og psykisk og ut på forsommeren 2015 var hun sitt gamle jeg.
Jeg syntes hun hadde stadige perioder med "strekk" der hun haltet litt, men da avlastet vi et par-tre uker. Noe som så ut til å hjelpe. Men disse episodene og periodene med halting og "kaninhopp" kom stadig oftere.
Primo juli 2015 hadde hun en ny skade der hun greidde å få tredd en krok gjennom achillessenen. Vi greidde å berge senen, og det ble ny periode med avlastning og gradvis opptrening igjen. Utover sommeren haltat og hoppet hun litt, men jeg tilskrev det skaden hun nettopp hadde hatt.
Utover høsten 2015 ble hun stadig "tregere" fysisk. Vårt siste tilskudd på familietreet, Engelsk springer spaniel Lotta, løp stadig fra henne. Sara hoppet som en kanin etter og prøvde å holde følge. Jeg stussa jo litt, men tenkte fremdeles "strekk".

Men så kom dagen der selv jeg måtte innse at noe var veldig galt. 1.desember, da Eirun bare skulle dra Sara ned fra benken hun hadde hoppet med forbena opp på, endte hun med å bli bitt i ansiktet, av nettopp - alltid snille og tolmodige Sara. Og vi satt igjen med en følelse av sjokk..

Da sjokket hadde senka seg litt, innså jeg at noe måtte være veldig galt. Og dro til min faste og flinke vetrinær. Hun fant begynnende artrose i begge hofter, (A-hofter forøvrig), kraftig betennelse med så forkortede sener -pga betennelsen, og så sterke smerter at Sara skrek av smerter når vetrinæren undersøkte skikkelig. Og heller ikke i narkose greidde vetrinær Kathrin å dra hoftene ut i utstrekt tilstand, og ved forsøk reagerte Sara, selv i dyp narkose. Mulig også generelt begynnende artrose i skuldre og rygg. Men der vises det ikke på røntgen. Alle blodprøver normale også denne gangen.
Det ble fullstendig ro i  4 uker, kombinert med betennelsesdempende (Metacam) i høye doser.
Men noe var likevel rart og stemte ikke med "artrose". Sara pep og skrek mye - og ville ut hele tiden for å tisse. Drakk som en svamp. Pelsen var i ferd med å blir tynn og dårlig. Jeg dro igjen til vetrinær og vi tok en urinprøve som viste fullt utslag på absolutt alt. Infeksjon var første tanke, og vi startet med antibiotika og fullførte kur. Uten bedring av symptomer. Ny prøve ble levert inn, utslag på alt UNNTATT hvite celler og nitritt, dvs at denne gangen kunne ikke bakterier forklare symptomene. Så det ble en ny runde med blodprøver, inkludert dexamethason suppresjonsstest med tanke på binyrene.
Sara hadde utslag på reumafaktor og på Lipase. så mulig revmatisk sykdom og kraftig revmatisk betennelse ett eller annet sted med immunkompleksdannelse som hadde slått seg ned i nyrene. Var tanken da.

Så vi startet med høydose prednisolon kombinert med antibiotika (som forebyggende). Men etter 10 dager ingen effekt. Like mye symptomer, like mye tissing og like mye drikking og Sara har ikke "sett bra ut" siste tiden. Ser sliten og stressa ut. Blitt tynnere, dårlig matlyst.

så i dag levert vi igjen ny urinprøve: Og igjen - utslag på det meste. Hun mister blod og protein og celler gjennom nyrene. Og der dannes krystaller.
Ultralyd ble gjort. Livmor, lever, mage ser greit ut. Men nyrene derimot - de så IKKE greie ut. Nyrebekkenet var sterkt utvidet og der var ganske lite normalt nyrevev igjen i begge nyrene. Så hun har nok en glomerulonefritt av noe slag. Bakgrunnen for det er umulig å finne, ifølge vetrinær. Men nå prøver vi spesialfor, og sterke smertestillende. For hun drar stadig mer av hoftene under seg, selv om muskulaturen nå er myk og hun lar seg strekke ut passivt, så går hun sammenkrøpet. Tydelig vondt i magen. Og nyrebetennelse er VONDT. Jeg har hatt det selv....Det er fryktelig vondt....
Av dyrevernshensyn burde jeg kanskje ha avlivet nå med en gang. Men jeg har et håp, om enn lite, at hun KAN bli litt bedre av dietten, og smertestillende. Men om hun ikke blir bedre, mtp symptomer, og om alternativet er å leve et liv neddopet med morfinlignende preparater, så sier det seg selv at det er ikke et liv verdig en irsk-setter. En irsk-setter skal løpe med vinden og rundere i terrenget etter fugl. En irsk-setter er en atlet, der livets mening er å løpe. Og løpe.

Hver morgen våkner en gaselle. Den vet at den må løpe raskere enn den raskeste løven, ellers blir den drept. Hver morgen våkner en løve. Den vet at den må løpe raskere enn den langsomste gasellen, ellers vil den sulte i hjel. Det spiller ingen rolle om du er en løve eller gaselle. Når du våkner, er det bare å løpe.

 

Instruktør-kurs-helg

10.01.2016 21:33

Denne helgen har jeg stort sett tilbragt på Øysand, hos Doglifes lokaler der. På instruktørkurs.
Dette var tredje helgen i instruktørutdannelsen, og jeg har ennå en helg opplevd å sitte igjen med en opplevlese av at dette er usedvanlig bra.
"Selv jeg" - som overhodet ikke er utlært på noen som helst slags måte, men som har lest mye forskningsbasert litteratur om hund og hundeadferd og hundetrening, som har gått ørten kurs og deltatt på diverse seminarer om hund og adferd og trening, og som har levd og åndet hund i mange år - selv jeg - "gamle kjerringa", lærer mye nytt og nyttig. Og ikke minst - jeg får systematisert på en veldig praktisk måte - den kunnskapen som sitter der fra før.
Og dette uten at EN spesiell metode innenfor hundetrening forfektes.

Samtidig - må presiseres - er undervisningen basert på belønningsbasert trening. Med en veldig engasjert og engasjerende lærer bak pulten, og en kjekk, livåt og trivelig deltakergjeng.
Så om du vil lære mer om hund, om deg selv som hundefører, om hvordan bruke de redskapene som finnes i deg, for å få et enda bedre forhold til hunden din, samt lære hvordan bedre formidle til andre en praktisk og forståelig måte å komme i mål med trening av hunden sin - så kast deg på ved neste mulighet. Dette kurset er virkelig verdt de pengene og tiden man investerer i det.

Godt nyttår og takk for det gamle

30.12.2015 20:40

Et gammelt år ligger bak oss og foran har vi et nytt fullt av muligheter.
Et lite tilbakeblikk på det gamle:

LOTTA:
Lotta startet året som valp. PÅ valpeshow på Ler samfunnshus, der hun ble slått av sin kullsøster Alexa. Men vi hadde en veldig koselig dag :)

Og Eirun begynte på valpekurs med Lotta, med mor på slep. Og i slutten av februar begynte jeg og Lotta å trene smeller, med introkurs til smeller sporten som en start. Morsomt - og Lotta viste tidlig at hun var lærenem og arbeidsmotivert. I mars hadde vi mildvær og turvær uten snø, og det ble en del turer ut sammen med stesøstre og andre "vennehunder". Vi deltok på villmarkmessas match-show og valpeshow og ble igjen slått av kullsøster Alexa  ;) Og vi fortsatte å trene smeller sammen med andre smeller-entusiaster.
Lotta begynte også i Hundepatruljen i mars - en dag i uken - og det vokste hun veldig på. Hun mistet "angsten" for store svarte hunder, og ble en "kløpper" i hundespråk, uansett rase.

Og vi var på flere valpeshow. I Ålesund i mai, der Lotta ble BIG2. Og hun fikk snodige kritikker av andre dommere igjen - bla 30.mai - hennes siste valpeshow i dette livet: 

 

Lotta ble stilt, Eirun var fører. Dommer var Moa Persson, som jeg ikke visste hvem er. Før denne dagen.
Kritikken i seg selv var bra. Men - dommerens OPPFØRSEL var under pari.
Jeg la merke til at Eirun så fortvilt i min retning, og gikk inn i ringen tll henne. Der blir jeg så kjefta ut fodi hunden min er så tynn at det -ifølge dommer - er skadelig.
Mitt svar:"Jeg vet at hun er tynn - hun er unghund, veldig aktiv, men hun spiser godt og får rikelig med næringsrik mat."
Hvorpå dommer fortsetter på en rimelig ufin måte å påstå at NEI - DU GIR HENNE IKKE NOK MAT FOR DA HADDE HUN IKKE SETT SLIK UT!
Og deretter legger ut m hvor farlig det er for ledd og indre organer å være tynn. (Vel - det er OVERVEKT som skader ledd og organer når et individ er i vekst, gitt at det ellers er godt ernært).
JEg svarer igjen - at hun er tynn ja - men hun får nok mat.
Hvorpå hun igjen nærmest skjeller meg ut og jeg skal ikke komme der og belære henne om hund for hun har drevet med hund i 30 år osv...
Jeg gadd ikke svare mer. Sa ja og ha, tok med meg jente og hund ut av ringen, gikk rett til sekretariatet og leverte klage. Får deretter vite at dommeren har i årenes løp fått mange klager, ofte opptrådt ufint og i perioder vært suspendert.
Så da vet jeg det!
Eirun ville ikke mer idag - planen var også "barn og hund", pluss gruppefinalen som Lotta skulle i. Men dagen var ødelagt - for Eirun hadde fått spøsmål om noe var galt med hunden, om den var spiseforstyrret eller syk, og til slutt "fått beskjed" om at hun måtte "passe på så mamma gir hunden nok mat!"
Så vi dro hjem. Dommeren ødela dagen for Eirun.

Jeg var sint ja!!
Spanielklubben fikk høre om hendelsen, og kontaktet oss. Og Eirun fikk tilsendt et fint kort fra leder der, samt et krus. Og klubben har bestemt at denne dommeren ikke skal få dømme på spanielutstillingene. Så tommel opp for en klubb som setter oppførsel høyt.

14.juni vant Lotta match-showet på Midtkiltreffet. Morsomt og veldig motiverende for Eirun :)

Spanielspesialen 4.juli gikk såder - Lotta virket ganske "flat", og grunnen ble klar samme kveld når hun begynte å kaste opp og kvitte seg med mengder med diare. Syk. Så NKK Leangen ble avlyst for Lottas del. 

I juni ble Lotta med mor til sunnmøre og kortisvalpene til Åshild. Og i Juli besøkte vi Vigdis og per på Hjerkinn, og fikk en deilig fjelltur der sammen med Vigdis.
I august ble Lotta igjen stillt, med gode resultater, på Støren og Trondheim hundefestival. Det ble sesongens siste utstilling for Lottas del. Og hun deltok i jaktanleggsprøve der hun stod på vannapporten, men strøk i resten fordi hun ikke ville forlate mor ;)  I høst har vi trent smeller en gang i uka, gått mye tur, og lekt neseleker utendørs og innendørs. Og Lotta har fortsatt en dag i uka sammen med hundepatruljen.

SARA

Sara er vår personlige trener, turkompis, løpshund og trekkhund. I mai var hun Eiruns makker under aktivitetskveld med irsk-setterklubben. Og en uke senere deltok de på utstilling for stående fuglehunder på Støren, i et kaldt og guffent vær. PÅ NKK Leangen i juli var Sara påmeldt som Eiruns hund under juniorhandling, men bare to dager før greidde hun det kunststykket å skade seg ved å få en stor krok tredd gjennom achillessenen. HVORDAN hun greidde det er helt utrolig. Men hun greidde det. Heldigvis stoler hun på mor, så jeg fikk nærme meg en hysterisk hund som skrek av smerter, uten at hun bet etter meg (men hun lå klar til hugg...) , og jeg fikk klippet over den reima kroken var festet i, satt Sara i bilen og tatt henne til vetrinær som dopet henne skikkelig ned før han klippte over kroken med en stor tang. Ingen andre enn mor fikk røre henne før narkosen var satt, så jeg måtte sette på henne munnbind og få henne fra bilen og inn mens alle andre holdt avstand - for hun bet etter alt annet som nærmet seg - pga intense smerter. Hun var sykmeldt noen uker før vi startet gradvis opptrening igjen. Og hun kom seg bra.
Før hun utpå høsten igjen virket stiv og rar. Ble mer stram i ansiktet og virket stressa. Muskulaturen forsvant i løpet av 2 - 3uker og hele kroppsfasongen endret seg, hun SER tykkere ut, men har gått ned mange kilo. Og i starten av  desember fant vi ut at hun har begynnende artrose i hoftene (B-hofter, ingen HD) og myositt/kapsulitt i muskulaturen rundt. Stram som en streng, og selv ikke i narkose greidde vetrinær å få strukket ut hoftene hennes. Så desember ble sykmelding, fullstendig ro, metacam, før start med Cartrophen n rett før julaften. I romjula nå har hun på toppen fått en urinvegsinfeksjon, og er ikke i form med pels som flakker av, og mye motorisk uro. Så per i dag går hun på antibiotika, smertestillende ved behov (ser på henne når hun har vondt) og cartrophen injeksjoner 1 gang per uke. Vi har startet med opptrening på vanntredemølle og er optimister oppi alt. Hun SKAL bli bra, uansett!!!

LITA:
Eiruns alter ego. Og har vært Eiruns Juniorhandler hund i både 2014 og 2015. I år har de deltatt i mars i Kristiansand, i april i Bergen, i mai i Ålesund, i Juni i Trondheim, ved Europesn Dog Show i september og ved Nordisk vinner i Vikingeskipet i oktober. De ble kvalifisert til NM allerede i april, da de deltok på NKK i Bergen. Lita har også vært med meg på blodsporkurs i vår, og vi har gått en del blodpsor "på privaten". Og hun har trent smeller med Eirun nå i høst etter at de var på introkurs i smeller sammen. Hun sover sammen med Eirun om natten, og er husets ubestridte dronning der Eirun er Prinsessen. Så de regjerer ubestridt på tronen i huset her ;)

Og hun er fars "spasertur-kompis" -ukomplisert hund som er med på alt som innebefatter en tennisball med pip i....

Livet er mye hund. Men vi er også aktive utenom hundelivet. I mai hadde vi konfirmasjon av yngste pode i familien. Og i august feiret vi mormors 70-årsdag på Røros hotell. Eirun spiller også fotball, og de deltok i scandiacupen i juni, og Dahle-cup i november. Og hun trener taekwon-do, og var med på barneleir i august. Yngste pode spiller også fotball, og dermed havnet vi i Danmark på Danacup i juli. Veldig morsomt. Og han svømmer noen ganger per uke i regi av TSLK.
Så i hverdagen er de fleste kvelder opptatt med noen form for trening. Og om sommeren går mye av tiden til cuper og leiraktiviteter. Hundene er gjerne med på fotballkamper, der vi enten bare står og ser på , ev trener lydighet med forstyrrelser ved siden av fotballbanen mens ungene spiller ;) Veldig bra trening :)
Hundene er en stor del av dagliglivet. Bor sammen med oss i sofaen på stua, og ligger på kjøkkengulvet i flokk og ser på at jeg lager mat. Noen ganger er en av dem med meg på jobb - der de får sjarmere utvalgte pasienter, noe som gjerne bringer frem mange historier hos de eldre som har hatt hund selv tidligere.

 

Så planen for 2016:

MÅL 2016

Jeg skal fullføre instruktørutdannelsen. Og har meldt meg på helgekurs i april, om problemadferd hos hund. Jeg har i mange år vært veldig interessert i adferdsfag og helse og genetikk/miljø hos hund. Og så må jeg fortsette å trimme de små grå, så jeg melder meg nok på noen fag "på si" ved universitetet. Ellers går mye av tiden min til fulltidsstilling i kommunen. Og thesen min leveres nok etterhvert nå (etter lang pause pga så mye annet styr i livet). . så da er den hjernetrimmen ferdig.

 

LOTTA:

Fortsetter å trene smeller og ev også å konkurrere litt mer. Vi har startet lydighetstrening igjen, men jeg syns det er greit å "skynde meg langsomt" og har kun ett mål i så måte - bronsemerket. Alt annet blir ev bonus. Jeg har også lyst til å starte med rally med henne. Tiden som begrenser hva vi rekker.

 

SARA

Bedre helse. Thats it! Enste jeg "bryr meg om" ift henne....Håper hun orker og greier å være med på fjellturer sammen med meg og Thomas til våren og sommeren. 

 

LITA

Fortsetter som Eiruns høyre hånd og alter ego. De fortsetter nok å trene smeller. Og så vil Eirun gjerne gå kurs i agility med henne. Og det skal de få lov til. Jeg kommer nok til å kose meg med litt blodspor danno g vann med henne. I det hele tatt er det kosen og trivselen som er målet for meg og mitt hundehold.

 

Utover dette har jeg lovet Eirun at hun skal få stille Lotta og LIta så mye hun vil, i Midt-Norge, og ellers om det passer med tid og pæng. Så vi blir nok å dra på noen utstillinger så hun kan få utløp for interessene sin der. Juniorhandling legges litt på hylla i 2016, av ymse grunner. Mulig hun "kommer tilbake" til den sporten senere om ikke andre interesser tar mere plass etterhvert.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt 2016. Og husk på de som ikke er så heldige som vi er, som hver dag våkner opp til tak over hodet, mat på bordet, og firbente og andre venner å dele livets opplevelser med.  Hundene våre er rause og tolerante - da burde vi også greie å være det.

Noen fakta bak "de såkallte friskere" blandingshundene....

17.12.2015 22:59

https://www.dailymail.co.uk/news/article-2564373/The-hidden-suffering-dogs-bred-cute-Adorable-looks-Cuddly-names-like-Labradoodle-But-trend-cross-breed-dogs-raises-disturbing-questions.html

<< 10 | 11 | 12 | 13 | 14 >>

Blogg

Så er vi godt inn i 2022

20.01.2022 00:26
Og har planer.  For meg og hundene. Som jeg nok kommer til å skrive en del om i løpet av året. Trening, trening og mer trening. Så langt livet mitt gir rom for det.      Igjen - Rim er verdens søteste hund. Følsom, myk, lydig. Opptatt av mor og My. My er bestevennn, lekekompis,...

Puddel-helvete

06.01.2022 21:34
Ja, jeg har ikke skrevet så mye om Diva, vårt lille "puddel-helvete". Og det er altså ikke et tilnavn hun har fått fordi vi ikke liker henne. For vi liker henne. Men hun er et lite "helvete". Som de andre på samme kull som hun kommer fra. Hissig, ressursforsvar, lite håndterbar. Noe som er litt...

2022 - en ny start?

02.01.2022 16:17
2022 er her. I dag 2.januar. Oppsummeringen av 2021 er ganske trist. Mye sykdom hos hundene mine - i det hele tatt så hadde jeg enten syk, nyoperert eller skadet hund fra april til og med november..... og sånn utenom hund - altfor mye jobb. Altså legejobb. Ca sånn 1, 5 årsverk totalt. Hvilket vil...

Heldige meg

16.11.2021 23:00
Ja, jeg føler meg heldig. Også som hunde-eier. Jeg har tre fantastisk flotte hunder. Med energi, drift, fokus, arbeidslyst og arbeidsglede. Tre helt ulike raser. Men det gjør det hele enda morsommere. Spesielt siden alle tre er så morsomme å trene med :)  Lotta er min potet av en brukshund....

Og oktober gikk som en vind

14.11.2021 22:50
Langt inne i november, snart advent, og oktober fløy avgårde med sjumilsteg. 16. - 17.oktober var igjen i Hønefoss på kurs med Siv Svendsen. Veldig lærerikt, og inspirerende. Hyggelige folk og mange fine hunder. Og jeg blir for hver dag og uke som går bare mer og mer fonøyd med både Rim og My. De...

Det går opp og det går ned

02.09.2021 18:43
Livet er fullt av svinger og det er jammen meg hundelivet også. Vi avsluttet august med to helger med intensiv hundetrening, på kurs med Siv Svendsen. Veldig bra kurs, og både Rim og My fikk vist at der bor mye i dem begge. De er begge intense, er hunder som vil jobbe hardt om nødvendig for å oppnå...

Lille My

09.08.2021 20:10
My er nå 15 og 1/2 uke. Og jeg begynne rå bli LITT kjent med henne.  Hun er ingen "enkel" valp. Fra et treningsperspektiv.  Hun er "enkel" på den måten at hun raskt leser situasjoner, hun har funnet ut hvordan hun best fungerer inad i familien, og hva som lønner seg for henne i...

Familieforøkelse

16.07.2021 01:41
Livet er dynamisk. Inkludert "hundelivet".  Da Rim fikk påvist skulderskade, og operasjonen viste seg å ikke være helt vellykket, gikk jeg litt i tenkeboksen. Jeg er en "energisk" person. Som er over gjennomsnittet aktiv med hund. Men jeg innser at jeg kan "ta lurven" av en hund som ikke er...

Ferie: Norge på Tvers

07.07.2021 18:37
Nå i juni har jeg hatt to uker etterlengtet ferie. Og brukte tiden til å gå Norge på Tvers. En tur som anbefales.  Kort oppsummert:  Dag1; vi gikk fra Hegra festning til Kvitfjellhytta.  Ca 21 km. Da vi starta var temperaturen rundt 16 - 18 grader. Akkurat passe, og stigningen fikk...

Ferie

22.06.2021 22:06
Endelig ferie!!  Jeg trengte ferie nå! Jeg er - mildt sagt - sliten i hodet av korona.    Så nå har jeg to uker med ferie, og i gang med første uken. Og planen er å GÅ! Gå i Norge. I fjellet. Gå, og gå. Og rense hodet for alt annet enn her og nå.  Jeg skal gå en lang tur sammen...
1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.