Blogg

Kenneltreff Silogården oktober 2017

23.10.2017 21:48

I helgen har jeg, Nova og Lotta vært på kenneltreff i Sverige. Hos Novas oppdretter Kennel Silogården. Noen syns sikkert det er rart at jeg orker å kjøre 75,5 mil tur-retur for et hundtreff. Der er tre gode grunner til at jeg syns dette er vikitg å prioritere. 

For det første har jeg en oppdretter som kan veldig mye om rasen og som er langt over gjennomsnittet engasjert i valpekjøperne sine. På en positiv og konstruktiv måte som ikke er "dominerende" eller "invaderende". Men 100 % POSITIV. 'For det andre får jeg sett en del av kullsøsken til Nova og hvordan de utvikler seg. 
For det tredje får jeg truffet andre som har kjøpt hunder fra samme kennel og får et innblikk i de hundene og hvordan de er og hva de holder på med av ulike aktiviteter. 

 

Så fredag pakket jeg med meg masse smellerutstyr, Nova og Lotta og kjørte 75,5 mil. Og jeg ble ikke skuffet. 

Nova viste seg  være blandt de "mindre" (fysisk) av søskenflokken som var der, 3 kullsøstre og en kullbror. Og hun var av de rolige i flokken. Jeg mistenker at den "roligheten" skyldes at hun var litt dempet av alt det nye og hele situasjonen. (spesielt  en episode etter at jeg kom hjem igjen, som tyder på DET.) To av søstrene; Ninja og Nanya, var under kenneltreffet mye mer temperamentfulle og heftige av seg enn Nova, og de var større fysisk. Nå har jeg trent veldig mye FOKUS, ro og selvkontroll med Nova, så jeg velger å tro at en del skyldes det (i tillegg til at hun dempet seg selv pga helt ny setting og helt ny situasjon og MANGE "nye" hunder rundt seg). Broren hennes Nixxon, var også ganske samlet og rolig av seg (og vakker!!), og jeg og oppdretter har ganske likt syn på hundeoppdragelse og hundetrening.

 Lotta er nok mest lik Nosa. Og Nosa var en veldig søt hund, med supergod kontakt med sin unge herskerinne på rundt 14 år. De to viste under smellertrening at det å være ung hundefører slett ikke er negativt, tvert imot :) Med regelmessig trening fremover kan de to komme veldig langt :) Så jeg gleder meg til å følge dem. 


Vi fikk også truffet en del halvsøsken, og andre fra andre kull. Og jeg sitter igjen med inntrykket av at råmaterialet til alle disse hundene er veldig bra, og så preges de alle av de eiere som de får, på godt og mindre godt. 

Jeg er uansett veldig fornøyd med inntrykket jeg har fått av kullet til Nova, og den utvikling de har hatt. De er energiske hunder, med mye drift, og de er lett-trente, sosiale og med humør. Og jeg er ekstremt fornøyd med Nova.
Lotta var med som demohund i smeller i helga - på kenneltreffet holdt jeg kurs i smeller. Lotta leverte som alltid og sjarmerte hele gjengen. Ittno er vanskelig når det gjelder nesearbeid, ifølge Lotta  :) Superhunden!  :) 
Navn på hund står under hvert bilde. 


Jojo, Novas halvsøster. 


Nanya, NOvas helsøster. 

Nova

Nova, Nosa og Nanya, kullsøstre. 

Ninja, kullsøster. 

Nixxon, kullbror. 

Eda, halvsøster til Novas mor Fanny. 

Nixxon, kullbror. 

Nosa, kullsøster. 


Og jeg opplevde fordelen med å ha en førerorientert kveggjeter som kun vil tekkes mor: Da Lotta ikke ville komme inn med ballen jeg hadde kasta sa jeg til Nova: "Hent Lotta!" Og det gjorde hun  :D Hun løp ut og gjetet Lotta inn til meg med kroppen sin - tvang Lotta inn så og si. Lotta hadde ikke annet valg enn å komme inn til mor, med Nova som pressa henne steg for steg inn dit jeg ville ha henne  :D 
 

Smellehelg i Valdres

15.10.2017 21:25

I helga deltok jeg og Lotta på offisiell smellercup i Valdres. Teknisk arrangør var Valdres hundeklubb. Arrangementet var veldg bra gjennomført med gode lokaler, og godt planlagt program. Det var kjempekoselig stemning der med tid til hyggelig prat med andre smellere fra andre deler av Norge. Lørdagskvelden var vi en gjeng ute og spiste sammen - veldig koselig. 

Lørdag tok Lotta og jeg 1.plassen. Hun er super på romsøk og kjøretøysøk, og finner som regel de fleste duplikater. Banesøket er hun drit lei av - så der bare melder hun seg ut. Dvs - hun finner alle duplikatene - fordi hun vet det er "jobben hennes", men hun finner på så mye tull undervegs (mens hun skriker "KJEDELIG"!!!!!) at vi får masse trekk på banesøk. 

Søndag havnet vi på 2.plass. 
En fin helg på mange måter, ikke minst sosialt. Og så har jeg tenkt ut hvordan jeg må gå frem for å få henne kobla på igjen på banesøkt: jeg må rett og slett legge inn mange forstyrrelser - DA fokuserer hun. Enkle søk gidder hun ikke. Banesøket er for enkelt rett og slett. 
Jeg ser frem til det blir arrangert klasse 2-konkurranser i 2018. Da får Lotta noe å bryne seg skikkelig på igjen og da kobler hun seg mye mer på :) 

 

 

 

Fun facts om hundens luktesans og nese :)

12.10.2017 16:09

Retning på et id-spor (folkefot): Hunden trenger kun lukte seg gjennom fem fotavtrykk for å finne ut hvilken veg personen som laget avtrykkene gikk.

Tisper lukter først på andres ansikter. Hannhunder føretrekker å snuse på området rundt den andre hundens halerot først.

 

Hunden måler tid i henholdt til konsentrasjon av duft. Feks duft av eier. At hunder "vet" når eier kommer hjem fra jobb skyldes at de har erfart at når duftkonsentrasjonen av eier i huset har fallt under et visst nivå, da pleier eier å komme hjem.

 

Hundens høyre nesebor er knyttet til høyre hjernehalvedel (som håndterer frykt, aggresjon oftere enn venstre hjernehalvdel), og venstre nesebor til venstre hjernehalvdel (som brukes til å analyse familiære, kjente stimuli). Hunder bruker derfor høyre nesebor når de snuser på noe som de er skeptisk til, og venstre når de snuser på familiemedlemmer.

 

Hunden snuser på ulike måter avhengig av omstendigheter: Lange "snus" på ca 2 sekunder der de søker etter dufter som er et stykke unna. Korte "snus" når duften er nær. Først skanner de overflaten, og da kan det for oss tobente se ut som om hunden "overser" kilden til lukten. Det gjør den ikke. Den snuser et lite stykke forbi etter å ha stoppet et kvart sekund over duftkilden, blåst ut luft gjennom neseborrene, over den og fortsetter videre. Snur like etter og går tilbake til duftkilden. Hunden lager seg da bare et tredimensjonalt bilde av alle duftene i området, og et bilde av duftkildens konturer,  på samme måte som vi tobente lager oss et raskt tredimensjonalt bilde over kakedisken og favorittkaken hos bakeren idet vi kommer inn i butikken.  :)

Korte "snus" gjøres med en frekvens på 5 - 12 per sekund, som også er den mest energisparende måte å snuse på.

 

For å se en vakker solnedgang bruker øyet vårt tre ulike reseptorer. For å lage seg duftbilder bruker hundene over 800 ULIKE reseptorer.

 

Fo å håndtere lukt bruker vi mennesker ca 3 - 5 prosent av hjernen vår, mens vi bruker ca 33 % for å håndtere syn. Hunden bruker over 1/3 av hjernen til å håndtere luktinntrykk.

 

Referanser til alle disse "fun-facts" finnes i en av arbeidene til Alexandra Horowitz, en av USAs ledende forskere innen hundens sanser, "Inside of a dog, Following the Dog Into a World of Smell".

 

 

Høst og nesearbeid

30.09.2017 21:40

Høsten er godt i gang, selv om vi utfra temperaturene fremdeles har en følelse av sensommer. Og med høsten er også hundeaktivitetene i gang. For vår del betyr det ukentlige smellertreninger; tirsdager, en del torsdager og fredager. Og rallytreninger onsdager. I tillegg litt lydighet. Og så kommer kursene jeg holder på toppen av alt. En del helger går med til å holde kurs, en del helger går med til å delta på kurs selv, som vanlig kursdeltaker. For man blir aldri utlært. I høst, frem til jul, er nå så og si nesten alle helger booka, i kurs og konkurranser.
Og med valper/unghunder i huset går der en del tid til vanlig "valpeoppdragelse" inkludert hverdagsdressur, og vi har såvidt startet litt på "ferdighetstrening" innen både lydighet og smeller. Jeg skal ikke ha barnestjerner, så vi har god tid, og det meste lekes inn som del av lek. Jeg har også fous på selve leken i seg selv - at Nova skal se på lek som noe som for henne har høy verdi og som hun skal strebe etter å få delta i. Med meg. Og for Diva sin del med Eirun.

Smellersporten er sentral i hverdagen vår. Jeg sitter i styret både i "Spesialsøk Trøndelag" og i "Norsk Smellerklubb". Og jeg ønsker å få til et hyggelig miljø for smellersporten her i Trøndelag. Slikt tar tid å bygge opp, og det er ganske ressurskrevende, men målet er langsiktig.

Jeg får ganske ofte (ukentlig...) forespørsel om jeg kan hjelpe til med å lete etter bortkomne hunder, siden mange vet at jeg holder på med spesialsøk og nesearbeid. Dessverre er dette noe jeg må si nei til. Ikke fordi jeg ikke ønsker å hjelpe, men fordi hundene mine ikke er trent til å søke etter andre hunder, og fordi jeg ikke har tid til å engasjere meg i opptrening av "hundesøkshund" med dertil hyppige oppdrag som garantert da ville ta det meste av tiden min. Hver uke er der hunder som mistes, eller som stikker av, og jeg har full forståelse for den fortvilelse eier kjenner på. Jeg har selv mistet hund, som vi fant igjen etter en uke med leting - da så hardt skadet etter en bilpåkjørsel at hunden måtte avlives. Å skulle trene hund til å søke etter andre hunder, krever mye trening, og det krever mye ift personlighet, stødighet og stamina av den hunden som skal gjøre slike søk, og der ville garantert komme forespørsler om oppdrag for en slik ekvipasje nesten daglig. På toppen av mine hundeaktiviteter, er jeg i full vanlig jobb som lege, jeg er i sluttfasen av en doktorgrad i medisin, jeg har stor familie, og timene jeg har til rådighet i fritiden er begrenset. Hadde jeg først sagt ja til oppdrag å lete etter mistet hund, hadde forventningene om deltakelse i slike søk garantert økt på, og det ville blitt vanskelig (for både meg og de som ev spør) å si nei til noen og ja til andre. Derfor holder jeg meg til id-søk (menneskelukt) og smeller.

 

Med økt interesse for nesarbeid håper jeg at noen som har tid og interesse kan tenke seg å trene hunden sin til ettersøk etter andre hunder. For behovet er der, og det er stort.  

Nova 5 måneder gammel.

14.09.2017 00:02

Nova fyller 5 mnd 14.09.2017. Ikke lenger pitteliten valp i hodet, og absolutt ikke voksen. Et eller annet sted mellom valp og unghund. Det første man legger merke til er selvfølgeig størrelsen. Hun veger nå 22 kg og er ca 53 -54 cm i skulderhøyde. Hun har kraftig god pels med underull og en litt striere dekkpels. Og er i ferd med å få litt "Krage" rundt halsen.
Av temperament så er hun ganske samlet i hodet. Tenker før hun handler, men uten redsler. Hun sitter mer og planlegger hvordan hun skal gripe situasjonen an, ikke om det kan være farlig, vurdert utfra hvordan hun fremstår i disse situasjonene. Hun løper aldri rett til fremmede hunder, men ser an hva den andre hunden først gjør, og hun er veldig god på å dempe hunder som ikke er tydelige på at de har gode hensikter. Og holder avstand til de hun ser ikke er blide.
I flokken hjemme kan hun derimot være skikkelig "pain in the ass". Spesielt får Lotta gjennomgå. Lita er klarere i talen om hvor grensene går.

Og kjeder hun seg blir hun kreativ....noe som igjen betyr bruk av både tenner og labber, med full tyngde. 
Hun er løsningsorientert, og mange av løsningene inneholder kraftig bruk av labber, og kroppstyngde. Hun er en veldig fysisk hund på mange måter - elsker fysisk kos, leker med hele kroppen involvert, og bryr seg nada om noen skulle komme til å tråkke på poten eller halen hennes. At noen kan mislike at hun hopper med full tyngde og støtende labber oppetter dem, ser det ikke ut som hun har den helt store forståelsen for. Og har du noe i hendene hun har lyst på bør du holde hardt fast, for hun er spretten og hopper gjerne opp og slår med sterke og kraftige labber i håp om å slå fristelsene ned på gulvet der hun kan plukke dem opp. Det har skjedd flere ganger at jeg har kommet bærende med stor vannskål full av vann, og fått veltet denne over klærne mine...

Vi har begynt med litt trening. Litt lydighet: sitt, ligg, stå, komme på innkalling (noe hun er veldig flink til), lineføring, FVF. Hun er veldig matstyrt og veldig førerorientert og forsåvidt enkel å trene- hun tar ting raskt. Men hun misliker terping og det legger hun ikke skjul på. Så vi må ha korte og varierte økter. Vi har også begynt med litt nesearbeid. Godbitsøk har hun gjort siden hun var 8 uker. I tillegg har vi nå begynt å trene inn smellerboksen, og planlegger å legge inn litt søksutvikling etterhvert. Hun liker sosiale leker med fører, men har veldig lite jaktlyst, så for tiden jobber jeg med å få opp jaktlysten hos henne. Mulig det kommer mer av det når hun blir eldre og får en sterkere bytteinteresse eller gjenstandinteresse. Men hun vil gjerne være lydig og henter ballen om jeg ber henne om det. Dog uten den helt store entusiasmen over ballen i seg selv.
Og selv om hun er førerorientert så ELSKER hun mennesker. Hun tigger om klapp og kos og å bli strøket på magen hver gang noen viser henne litt oppmerksomhet. Når hun skal hvile vil hun helst ligge så nært en tobent som overhodet mulig.

Hun har en del lyd. Kraftig stemme og ikke redd for å bruke den. Hvilket hun gjør om hun er uenig i mors avgjørelser. Om jeg setter henne igjen på stua og går på kjøkkenet, så lyder kraftig klagesang. Og er hun sulten sier hun fra- dels med stemme og dels med å dra matskåla rundt på gulvet med enten labber eller tenner. Syns hun treningsøkta ble for kort, så sier hun fra når jeg setter henne tilbake i bilen. Og om Lotta får trene mens hun må sitte igjen i bilen, blir det tildels intens tilbakemelding om at DET ikke er greit.

Jeg liker det jeg ser nå som hun vokser til. Jeg liker fysikken hennes, blikket, temperamentet, humøret og intensiteten. Hun har meninger, og sier fra om dem, noe jeg liker veldig godt - der er hun som Lotta. Det betyr at jeg får noen blåmerker dann og vann, og at jeg må regne med noen napp fra tenner av og til. Og det er helt greit, Jeg liker hunder som snakker med meg og som ikke er redde for å si fra til meg når de er uenige. Enige blir vi alltids likevel- etterhvert, etter å ha diskutert litt rundt mulige løsninger ;)

Lotta 3 år

13.09.2017 11:57

I dag fyller Engsoleias A-kull, og dermed Lotta (Engsoleias Ayla) 3 år. De har vokst opp og vist seg som stødige trygge hunder, med supert gemytt, arbeidsvilje og lekelyst. Og Lotta er jo -som jeg sier så ofte - perfekt :)


Så gratulerer med dagen til verdens beste A-kull, og til Lotta - verdens beste springerfrøken :)

En måned med Nova

20.07.2017 00:00

Oppsummert etter en mnd med frk Nova i hus: 

Hun vokser fort. Så fort at man omtrent kan SE at kroppen endres fra ene dagen til neste. I morgen fyller hun 14 uker. Vekten har økt jevnt og mye mer enn hva jeg er vant til fra tidligere valper, selv om Nova ser ut som en typisk "skranglete valp med mye føtter", så har hun lagt på seg jevnt over litt mer enn en kg per uke i snitt og veger nå (per 19.07.17) 14,3 kg. Og i høyde er hun i ferd med å nærme seg Lotta. Da hun kom var hun 8,8 kg og på høyde med Lita.... 



Mentalt er hun en veldig samlet valp. Robust, og tøff samtidig som hun er myk ovenfor mor. Selvstendig, men kontaktsøkende ovenfor flokken, liker å kose.  Uredd, men avventende. Ikke dumdristig, men samtidig nyskjerrig. Hun KAN lage mye lyd om hun mener noe, og hun har innimellom tildels sterke meninger. Så vi har jobbet en del med dette med LYD, og hvor grensene går hjemme hos oss der. Hun trenger en superkonsekvent fører, som er TYDELIG og som ikke gir seg. Og som tør og evner å stå rolig men bestemt i alle "konflikter". For med en hund som Nova - med mye meninger og som er røff og uredd - så blir der noen diskusjoner av og til. 


Vi har såvidt begynt å trene lydighetsmomenter. Og hun tar ting superraskt. Sitt og ligg, stå, utgangsstilling, gå pent ved fot, dette har vi kommet godt i gang med, lært inn som lek med masse gode godbiter. Og fokuset også utendørs er mye og mest på mor. Vi trener "sladretrening" når vi er ute på tur - for som den gjeter hun er ser jeg at spesielt joggere kan det være morsomt å kaste seg etter....og DET skal vi ikke ha noe av. Heldigvis lærer hun raskt også på dette området. 

Hun er intenst glad i mat - heldigvis. Og prøver seg gjerne som snikende tyv eller angripende puma i jakten på noe spiselig. Typisk sceneario har vært at hun ser en av de andre hundene som spiser, går bort til dem, og så plutselig slår hun til den spisende hunden med de store og kraftige labbene sine, og dytter den hunden dermed unna matskåla, som hun deretter raskt putter sin egen snute nedi. MIN!! roper hun da... 

Et annet sceneario er at hun prøver samme strategi på oss tobente om vi har mat i hendene - slår til oss med potene i håp om at vi skal miste ned maten på gulvet. Eventuelt så tar hun sats-hvis vi sitter i sofaen - og hopper oppi fanget vårt og håper å kunne raske med seg noe godt i kaoset som følger....  Hun hopper uten å blunke opp på spisebord med forlabbene og sjekker ut hva som befinner seg der, og prøver å dra ned fra bordet skåler og annet som KAN inneholde mat. Så vi har hatt litt å jobbe med ift det å være høflig og vise selvkontroll rundt mat og spisesituasjoner. Og vi har ikke duker på bordene nå om dagen ;) .

Hun har et tydelig språk, og respekterer språket til de andre hundene i flokken her. Hun er også veldig høflig ute når vi treffer andre hunder. Hun har sterk lekelyst, spesielt sosial kamplek, er veldig PÅ og intens. Samtidig som hun har en veldig god av-knapp og slår seg raskt ned ved bena mine om ikke noe skjer. Feks om vi på tur treffer noen jeg blir stående og prate med - da legger hun seg likegodt ned ved bena mine og blir liggende der og vente - rolig - til vi går videre. Og draget er alltid i retning mot mor :) .



Hun er en veldig behagelig hund, samtidig som hun har den intensiteten og den lærelysten jeg er ute etter. Så jeg gleder meg veldig til fortsettelsen sammen med henne.  :) 

Si hei til Nova, Norge

17.06.2017 17:21

For ca fire år siden var jeg i tenkeboksen. Mtp rase og hund. Jeg hadde innsett at korthåret vorsteh ikke ble -av ymse grunner- aktuelt flere ganger her i heimen. Og var på utkikk etter en rase som kunne fylle mange av de kriteriene jeg har til hund: Robust, tøff, sterk, intens, PÅ, og samtidig sosial, vennlig, arbeidsjern. Vanskelig....

Jeg søkte rundt. Og tilfeldig kom jeg over en side på nett, om beauceronen Fanny, som var på det svenske landslaget i barmark.

Fanny har to VM i Canicross A-klasse (2013 sammen med Matilda Häggström 2015 sammen med Johan Arnqvist) og ytterligere tre VM i Kickbike B klasse (2013, 2014 og 2015 av Dennis Wiström).

DER! Tenkte jeg. Der har vi en mulig rase. En rase som slår vosteh i barmark, som er gjeterhund med de muligheter det innebærer - DET MÅ være en bra rase. Så jeg søkte videre, og likte det jeg leste og fant. Tilfeldig havnet jeg også i kontakt med beauceron-eiere; vel- tilfeldig og tilfeldig fru blom - jeg så at de hadde beauceron og kasta meg over dem -ene (Dynter ‹3 ) på et hotell (i heisen) - på østlandet , og de andre på diverse utstillinger rundtomkring.
Og etter å ha sondert terrenget ift oppdrettere, og lest meg opp på helsestatistikk og bruks-meritter, og ikke minst forhørt meg om gemytt (jungel-telegrafen er bra å bruke i hundemiljø), så sendte jeg mail til eier av en svensk kennel, Silogården; Eva Lantz. Og spurte om å få kjøpe hund av henne. Dessverre hadde hun da akkurat solgt siste valp i et kull, men sa seg villig til å holde kontakten.
Og etter en del chatting og mailing og facebook.kontakt, traff vi hverandre på Lillestrøm (Dogs for all). Og praten gikk. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde oppdaget rasen. Og under over alle under - det viset seg da at hun hadde oppdrettet Fanny - beauceronen jeg hadde lagt merke til på landslaget i barmark. Og hun hadde hatt ett kull - som viste seg å være bra, så hun hadde i tankene et kull til om hun bare fikk nok interessenter. For Fanny er en håndfull :) Ingen førstegangshund. Intens, mye energi, mye drift. Men vi ble enig - jeg skulle ha valp etter Fanny. Så da var det å smøre seg med tolmodighet.

To år senere dro jeg og Eirun hjem til Eva på besøk. Vi traff Fanny (Og hvilken hund!!), og vi traff flere av avkommene etter Fanny. (Og hvilke hunder!!!). Og jeg ventet.

Så omsider - i vinter ble Fanny parret igjen. Så jeg håpte -på tispe. Og nok valper. Og under over alle under igjen; Fanny -fantastiske hunden - fikk 13 valper, derav 9 tisper - en døde men 8 levde.

Og alle vokste opp og har vist seg jevne og friske og aktive valper. EN skillte seg ut - frøken Rød. Som jeg umiddelbart forelsket meg i. Ekstremt kreativ, energisk. Den valpen som skiller seg ut som den ekstra arbeidssomme og krevende.
Så jeg håpte på frøken Rød. Og jeg fikk henne! Jubelen stod i taket.
Navn måtte begynne på N - så jeg bestemt meg for NOVA - Silogårens Nova.
Og 16.juni hentet jeg henne hjem. Jeg kjørte 150 mil i løpet av halvannet døgn - veld verdt en supernova.


I løpet av et døgn hjemme har hun vist seg som akkurat den valpen jeg tolket henne til å være; supertøff, robust, energisk - med masse kamplyst. Så jeg er superoptimist mtp hva hun og jeg kan få til fremover. :)

 

Dobbeltstevne smellercup i Selbu, 27. og 28. mai

28.05.2017 21:49

Ny smellecup og nye muligheter. Lørdag morgen ( i går) stod jeg opp kl 0530, pakka meg og Lotta og diverse utstyr i bilen og kjørte til Selbu. Kjøreturen tar ca en time så tidlig om morgenen når der er lite trafikk. Til gjengjeld var der desto flere reinsdyr ved riksvegen mellom Stjørdal og Selbu, gressende i morgenskumringen og lett tåkedis. Veldig vakkert og en fin start på dagen. :)

Registrering startet kl 0730, deretter var det briefing av øvelsene og trekking av startnummer før konkurransestart kl 0900. Jeg trakk nr 2. Noe jeg syns er greit - jeg liker å starte tidlig i konkurranser. Tidene stod oppgitt for de ulike startnummer, og nr to skulle gå banesøk kl 0904, romsøk kl 0929, kjøretøysøk kl 11.09 og kassesøk kl 1306.

Første øvelse - banesøk. Det er merkelig nok - den øvelsen Lotta slurver mest med, litt fordi hun er "høy", og da løper hun gjerne forbi rett boks uten å stoppe ved den før hun tar den på veg tilbake på samme bane. Dvs hun "skanner" lett banen, noe som gir trekk i øvelsen. Og hun har litt dårlig tid for hun kan leken så godt og vil gjerne raskt videre til neste bane. Jeg må derfor jobbe litt i forkant av øvelsen for å ta henne ned, slik at hun samler seg itt før øvelsen og slurver mindre. Samtidig vil jeg ikke ta henne for langt ned, for hun trenger den driven  og den energien hun har med seg på de andre søkene i konkurransen.
Banesøket viste seg å gå rimelig greit, hun skanna litt på første bane og tok seg deretter inn igjen og fullførte bra.

Så 20 minutter pause før romsøket. Rommet var konstruert som en slags kjellerbod med alt mulig rart - fra verktøy til klær og støvler. Lotta jobbe veldig bra og fant alle 4 duplikatene, og hun var selvgående hele vegen. Ingen restarter eller annet som gav særlig med trekk.

Så pause til kjøretøysøk. I pausa lå ho i bilen, bortsett fra en tissetur ut, og før søket lekte jeg henne opp med draleke. Hun jobba bra og fant 4 av 5 duplikater på en stor lastebil. Tilbake i bil og ny pause til kl 13.06.
Kassesøket var over på 3 sekunder - hun fant duplikatet umiddelbart og smalt ned i en frysmarkering på kassa. Og vi var ferdig med alle øvelsene for dagen.

Jeg er ikke typen som sjekker resultatet fortløpende hele dagen - jeg bryr meg egentlig lite om hvordan andre jeg ikke kjenner gjør det, men heier på de jeg kjenner, spesielt "elevene mine". Men jeg sjekker ikke poeng, jeg ser på de jeg rekker, og gir tilbakemeldinger om tips til forbedringer og ros for hva som var bra.
Så da dagen var over og premiene skulle deles ut, visste jeg ikke før jeg ble ropt opp av jeg hadde vunnet dagens cup, med opprykk til klasse 2. :) Jeg ble selvfølgelig glad, for jeg ser frem til "å bli ferdig" med klasse-1-øvelsene og begynne å fokusere helt og holdent på klasse-2-øvelsene.

Jeg dro hjem, laga middag og slappa av sammen med familein min resten av kvelden.


I dag, søndag 28.mai, stod jeg igjen opp kl 0530, og kjørte til selbu for ny cupdag. Været var meldt varmere, så med Hønefoss-cupen og varmen der i bakhodet pakka jeg med to silvershades, rikelig med vann, håndkle, med mer. Lotta var ikke fullt så energisk i dag morres og snudde mot sofaen igjen da jeg ba henne komme med meg ut....men hun MÅTTE bli med.

Fremme i Selbu, på Årsøya: Igjen registrering, briefeing og trekking av startnummer, og jeg måtte bare le da jeg igjen trakk nr 2. Med akkurat samme starttider som dagen før. Starten på øvelse 1 ble likevel ikke fullt så bra som dagen før, for dagens start nr 1 hadde en hund som ble veldig påvirka av andre hunder i nærheten, så jeg lovet han å holde avstand med Lotta til han var ferdig. Og dermed ble det litt hektisk da det ble min tur, og jeg rakk ikke å få "tatt Lotta ned" i hodet før start. Så hun "fløy" over banene, surra en del, og det ble en del trekk, selv om hun fant alle fire duplikatene. Greit nok - bedre med en høy hund enn en lav en.

Romsøket var i dag en stue med sofa, hyller med mer, og Lotta jobba kjempebra, selvgående i søket sitt, hun stoppet opp et par ganger da en person som konkurerte på banesøk i ringen ved siden av skrek veldig høyt hver gang hunden hennes gjorde funn, men heldigvis tok Lotta seg inn igjen av seg selv og fortsatte søket sitt, etter et par blikk mot "hyleren". Så jeg slapp å restarte henne. Hun fant 3 av 4 duplikater og det 4. viste hun meg tydelig hvor var, men hun ble ikke stående og markere fordi hun ikke (i eget hode) greidde å finlokalisere det på millimeteren. Men Lotta var super-energisk og selvgående og strukturert under hele søket, så jeg var kjempefornøyd med henne.

Det ble veldig varmt i dag, så da jeg tok henne ut til kjøretøysøk merka jeg at hun var daffere enn vanlig. Jeg fikk henne opp med ekstra gode godbiter av hjortekjøtt før vi gikk inn i startområdet. Hun ble satt i søk, men jeg måtte jobbe mye mer enn vanlig for å få henne til å holde søket gående, selv om det utenfra ser ut som hun er veldig på hele tiden. Hun fikk et funn, jeg dro henne inn i godbitruta og gav henne en neve med hjortekjøttbiter, noe som økte motivasjonen hennes merkbart igjen. Og slik holdt vi det gående resten av søket. Hun fant 4 av 5 duplikater. Og da var vi slitne begge to etterpå.

Vi hadde god tid før siste søket, og dro ned til Selbusjøen slik at hun kunne få svømme og kjøle seg litt ned i vannet. Det hjalp på, ift energinivå. I tillegg fikk hun ligge på et oppbløtt håndkle i bilen til siste søket, og på veg inn til kassesøket dro jeg henne opp så heftig i lek at hun snerret og knurret og hang i leka. Jeg satte henne rett i kassesøket, hun søkte superryddig, strukturert og selvgående (delilig syn!) og la seg tvert ved og frøs da hun hadde bestemt seg for hvilken kasse duplikatet lå i. Jeg meldte og det var rett kasse :) Og andre cup denne helga var ferdig jobba for vår del.

Igjen -jeg visste ikke hvordan noen av de andre hadde gjort det -jeg sjekker ikke resultatlistene fortløpende da jeg har nok med å jobbe med Lotta og være i boble med henne hele dagen. At vi var en av to ekvipasjer som begge dager hadde startet med "handicap" fordi jeg ikke visste hvor duplikatene til kjøretøysøket lå, gav jeg blaffen i. For meg er søksarbeid det å lese hunden, ikke å styre hunden til å markere et bestemt sted. DET må være særdeles lite tilfredsstillende å ha behov for å vite hvor duplikatene ligger i håp om å styre hunden dit for å samle konkurransepoeng. Sportsånd er også viktig for meg.
Men jeg innser jo at ikke alle tenker som meg. Forsåvidt noe jeg også gir blaffen i, siden mitt mål er å jobbe frem alle de gode egenskapene Lotta har slik at hun blir en enda bedre søkshund. Super er hun allerede! :) Så får andre gjøre som de vil med hundene sine....

Pga en del småtrekk i dag, og fordi vi ikke fant to duplikater, ble jeg overraska da vi ennå en gang havna på pallen. På andre plass i dag, -førsteplassen gikk til hun som hadde gårsdagen andreplass, med jaktlabrador. Hun hadde også tredjeplass i dag med huskyen sin - en veldig god prestasjon :) Så vel fortjent.

Arrangementet var godt planlagt og godt gjennomført av Selbu trekk-og Brukshundklubb. At rom - og kjøretøysøket ikke var mulig å få gjennomført bak vegger uten innsyn for de som ennå ikke hadde gått søkene er noe man heller får ta med seg til neste gang man planlegger smellercup.

Etter cupen i dag rakk vi en runde til med bading i selbusjøen og lek på stranda der, med både Oskar og Lotta :)

Etter smellercupen

15.05.2017 21:54

Etter Hønefoss satt jeg igjen med følelsen av at Lotta hadde vist meg en ny side ved seg selv, med den lille energien hun hadde hatt den helga, og mangel på søksmotivasjon. Vi tok fri mandag, og trente tirsdag igjen - der hun virka tildels bedre enn helga forut. Torsdag etter cupen dro jeg så på trening på Bioforsk, der jeg og Lotta har trent mange mange mange ganger før.

Så stig la ut duplikater på et kjøretøy, jeg henta Lotta og satte henne i søk på kjøretøyet. Hun begynte å søke, fant et par duplikater og så - plutselig ut av det blå - oppdaget hun "noe". Hva hun oppdaget vet ingen, men skummelt var det. Hun ble lav i kroppen, krøp nesten, med halen mellom bena. Og var tydelig ubekvem. Noe var skrekkelig skummelt. Først var det en stabel med kasser, der det lå mange gjennomsiktige poser med avfall i som luktet rart. Så vi strødde godbiter rundt og mellom posene og kassene og etter en stund løsna det der hun forstod at disse var ufarlige. Og godbitene mellom fristet veldig.
Men i neste søk, litt senere på kvelden, var det "noe" mellom alle bilene som stod parkert, som var skummelt. Aner ikke hva. Og så plutselig ble en stor tøypose med hundeutstyr kjempeskummelt.
så hun var rar....

Søndag, ute på tur, oppdaga jeg plutselig at hun hadde blodig pels baktil. Og ja, hun var litt hoven, og det blødde fra vulva. Løpetid....

Når jeg tenker tilbake siste uken, ser jeg at hun sannsynligvis fikk løpetid lørdagen i Hønefoss. Jeg skjekka henne der nede, lørdagen, for blod eller puss baktil, fordi jeg bekymra meg for livmorbetennelse, men fant ikke noe. Så slo det fra meg. Søndag morgen så jeg EN dråpe blod på teppet hun hadde ligget på, men trodde hun hadde skåret seg litt i en pote el. For hun fikk nemlig forrige løpetid kun 6 uker før lørdagen i Hønefoss, dvs hun var ferdig med løpetiden 3 uker før cuphelgen.

Så litt hormonelt forvirra ja. Ny valp kan selvfølgelig ha bidratt til det. Kombinert med lang kjøretur, en litt streng vaktmester-Oskar som satt i buret ved siden av i bilen og holdt styr på henne hele helgen. Sammen med varme, stress og reise ble det sikkert litt for mye, og hormonene løp løpsk.

Nå er hun heldigvis normal igjen, superhøy og energisk på treninger. Og ser ikke spøkelser :) Og jeg er letta over at jeg fant ut hvorfor hun var "så rar".

 

Blogg

Gode instruktører

04.01.2019 17:49
I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

En ny tid

23.10.2018 00:09
Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20
De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38
I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Royal Canin, del av historien i Nobel-kullets båndpålegging.

25.08.2018 12:21
Mitt hundehold fikk påvist salmonella da valpene var ca 6 uker gamle. Og da første avføringsprøve var klar, viste det seg at 5 valper av 6, samt Nova, var positive. Det styrket min mistanke sterkt om at det var noe valpene hadde spist om var kilden til salmonellaen.  Det første svaret jeg fikk...

Mattilsynet. Ikke for dyrenes velferd.

07.08.2018 16:04
Denne prosessen med dette valpekullet og funnet av Salmonella har ført til at jeg totalt har mistet respekten for mattilsynet som en faglig instans med fokus på dyrevelferd. Det jeg istedet har møtt er teoretikere, med liten kontakt med "den virkelige verden" og der dyrevelferd absolutt ikke er et...

En helt vanlig fantastisk kveldstur

16.04.2018 21:46
Vi hunde-eiere er flinke til å ergre oss over andre som på en eller annen måte "forstyrrer" hunden vår og vår "hunde-trening" når vi er ute på tur. Vi ergrer oss over småhunder som utagerer i fleksiline, vi ergrer oss over store hunder som henger utagerende ytterst i et kobbel mens eier prøver å...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.