Blogg

Shaping

18.09.2020 18:27

Jeg elsker shaping som inntreningsmetode hos hund. Av mange grunner. 
 

1. Det er morsomt! 

2. Hundene må bruke hodet og tenke selv. 

3. Hundene LÆRER på en måte som sitter. 

4. Det er mye belønning i metoden, for både hund og eier. 

Og jeg har to veldig shapingsmarte hunder. Nova er mer shapingsmart enn Lotta. Og lærer raskere. Hun tenker rett og slett mer. Så i helgen skal Nova (mulig pgså Lotta, får se...) være demohunder i shaping, på kurs for utdanning av instruktører. I dag har vi trent inn target stick. DET skal vi bruke til mye morsomt  :) 

Og sånn er det

11.09.2020 21:22

Sånn er det. Hverdagen med hund. I perioder er der frustrasjon. Og jeg gidder ikke late som om alt er perfekt hele tiden. Med den risiko det medfører ift det å tråkke på noen tær osv. 

Jeg har tre tisper. To av dem er ganske skarpe. De krangler. Og ene er skarp, er intens, men ingen brukshund. Og ingen typisk familiehund heller, fordi hun krever at eier er på hele tiden.

Så ja, jeg er litt frustrert for tiden. Nova er skarp, har mye jakt, vokt og gjeting (spesielt ovenfor andre hunder). Men er ingen brukshund. Har lite motivasjon for belønning.  Verken mat eller lek eller annet. Ingenting frister når bebehovet for kontroll over omgivelsene slår inn - noe det gjør hver gang vi er utenfor huset.  Samtidig har hun veldig gode sider: hun har supergodt (og da mener jeg virkelig VELDIG GODT!) gemytt ift folk - inkl alle slags barn i alle aldre (og hele slekta min elsker henne - inkl de ungene som ellers er redd hund...), er søt, snill, sosial. Og er en MENNESKE-HUND!  (Elendig vakthund...)....

Hun er IKKE den brukshunden jeg ville ha. Hun liker ikke apportering, liker ikke å yte med fokus på meg i settinger der andre stimuli kan oppstå, det være seg lyder, lukter, synsintrykk hun må sjekke ut.... Hun er skeptisk og tildels sint på andre hunder. Og hjemme er hun kontrollfreak. Lotta og Diva bør "oppføre" seg, ellers blir det bråk. 

Så ståa er som følger: Supersnill hund (ift mennesker), sosial, elsker alle tobente. Avskyr andre hunder. Inkl de som bor i huset vårt med mindre de innretter seg hennes krav om ro og orden. (Og blir forholdene mer intense enn de har vært siste halvår,  blir det virkelig veldig anspent...). Ikke brukshund - bryr seg ikke om belønninger. Kontrollfreak - ift andre hunder, vilt, sau, husdyr, vind og vær og lukter.... og da betyr kommandoer eller belønninger fra mor nada. 

Så hva veier tyngst? 
Akkurat nå er det sosialiteten. Det gode gemyttet. Barna i familien. Fravær av redsler. Gemyttet. Stødigheten. Jeg får ikke "brukt" henne til det jeg ønsker. Men jeg får vist frem en hund for verden som er alt hva verden ikke forventer - utfra eksteriøret. 
Og jeg elsker denne hunden. Selv om hun er - sett fra "et aktivt hundemiljøs side" - helt ubrukelig! 

 

 

Høst i emning

07.09.2020 18:39

Høsten er her. Etter en fin sensommer. Jeg hadde sen ferie i år, og hadde stort sett bare godværsdager. Og med tanke på smittevern og behovet for å hvile ut etter en hektisk vår, tilbrakte jeg i stor grad ferien på hytta, ev på fjellet. Så jeg ble absolutt uthvilt. Og har starta høsten med nye konkrete planer for min veg videre. Legefaglig. Og har starta opp med ny spesialist-utdanning. For jeg må hele tiden ha noe å strekke meg etter faglig sett.  

Så hva med hundene? Jo de er her. Og lever et ganske avstressende hverdagsliv sammen med meg. Pga pandemien dropper jeg konkurranser og deltakelse på kurs. Jeg har såvidt begynt å holde kurs igjen selv - for der har jeg full kontroll på smitteverntiltak og gjennomføring av disse. Så akkurat nå holder jeg valpekurs. Som jeg syns er bare koselig og avslappende. Og vi er påfjellet hver gang muligheten byr seg. 

Lotta er og blir den -for meg - perfekte hund. Litt skarp - har meninger - men er veldig førerorientert og belønningsfokusert. Og bryr seg lite om omgivelsene når hun vet at det kan vanke en belønning i nær tid fremover. Hun er  en "once in a lifetime" hund. Så jeg håper hun blir her lenge, med god helse. 

Nova er - ja -hva skal jeg si: Nova! Hun har ikke lest rasebeskrivelsen for beauceron tror jeg. Og i hvert fall ikke for de linjene hun er fra. Hun har mange gode sider: myk, sosial og supertrygg ovenfor alle slags mennesker (barn, voksne, menn, kvinner, de med og uten hettegenser, de med sykler, sparkesykler, rulleski, krykker, rullatorer, osv osv). Veldig godt gemytt. Samtidig er hun ganske krevende: hun har sin andel av vokt ovenfor andre hunder som måtte nærme seg, og er ikke redd for å skulle sette andre hunder på plass. Hun har uttalt ressursforsvar der mor og mat er de to største ressursene hun mer enn villig forsvarer ovenfor andre hunder. Så på tur må jeg ha stålkontroll over henne, og hun vet at jeg krever at hun setter seg ned og er rolig hver gang vi passerer andre med hund. For egentlig har hun lyst til å oppdra den passerende hunden...... Frk Narvestad!

Hun er uredd det meste, men litt mørkredd. Så på kvelden er hun ekstra på vakt utendørs, med hva det medfører av varsling. Hun har en intens jaktlyst på hårvilt og kan derfor sjelden gå løs. Kun steder der jeg har oversikt over store avstander rundt oss. Og hun har et ekstremt kontrollbehov. I en slik grad at det er vanskelig å holde på oppmerksomheten hennes under trening utendørs. For hun "velger meg bort" hver gang ett eller annet kommer på av lukter, lyder eller annet, som hun mener hun bør sjekke ut. Og da betyr belønning ingenting. Dvs matbelønning. Lek bryr hun seg overhodet ikke om uansett. Og hun mener HUN kan ordne opp på mine vegne.....  Livet er for alvorlig for lek, mener hun. Vaktmester Narvestad.... 

Så jeg har måtte legge på hylla planer om både rally og bruks, med henne. På et tidspunkt fikk jeg SWDI til å vurdere henne og de sa det samme som jeg kjente på selv: Hun har så høyt kontrollbehov at hun blir vanskelig å trene, og vanskelig å holde på oppmerksomheten til, i miljøer der det er andre hunder. Enten LUKTEN av andre hunder, lyder eller synet av dem. 
Hjemme går det greit. Hun VIL gjerne parkere Lotta av og til, men får ikke lov av meg (eller av Lotta....). Diva blir gjetet, for hun er så fryktelig hoppete og hektisk og må settes på plass.  :P Men siden Diva er pingle blir det aldri noe mer utav det enn gjeting. Aldri slossing. Lotta og Nova derimot har jeg måttet skille noen ganger. Ingen av dem gjør overslag i retning av meg når jeg går inn og tar dem i nakken under "intense sammenstøter", så jeg er ikke spesielt redd for å si fra om hvor skapet skal stå her i huset. 

Nova har derfor fått status som "familiehund for de spesielt interesserte". Familiehund som krever en dedikert eier med evne til konsekvent holdning til alt og med øyne i nakken. Meg - med andre ord....  



 

 

Når det ikke fungerer

04.07.2020 21:09

Jeg har, som mange vet, hatt en del hunder gjennom årene. Og jeg har opplevd et par ganger at enkelte hunden rett og slett ikke fungerer hjemme hos oss. Av ymse grunner. Det betyr ikke at det er noe galt med hunden. Eller eieren. Eller oppdretteren. 

Noen ganger tar livet noen svinger vi ikke kunne forutse, og premisser for hverdagen endrer seg. Og noen ganger har ikke hunden "samme interesser" som eieren. Jeg opplever noen ganger på kurs å få ekvipasjer der eier tydelig hadde tenkt seg en rolig og enkel hund i hverdagen. Som er fornøyd med et par turer rundt i nabolaget og ellers å få rusle i føttene på eier innendørs. Men som fikk en hund som ligger høyt i stress, med høye krav til aktivitet, grensesetting og at eier er PÅ hele tiden. Og motsatt - der eier hadde forventet en hardcore brukshund med jobbhode - alltid på og alltid villig til å følge eiers minste vink. Men som fikk en sofagris, -satt på spissen. Eller eiere som fikk en hund som viste seg vanskelig å belønne, vanskelig å motivere, eller som viste seg å ha andre karaktertrekk man syns er vanskelig å håndtere i hverdagen. 

Så noen ganger er omplassering det beste. Og har man en hund som ikke fungerer i det livet man har, bør man ta en snakk med oppdretteren sin om det. En seriøs oppdretter takler at det ikke alltid blir den matchen man håpet på. Og tar enten hunden tilbake, eller hjelper til med å finne en god løsning for både hunden og eieren. Å leve i en situasjon som oppleves som bare stressende er ikke bra for hverken hund eller eier. 
Så er du i en slik situasjon, ta en prat med oppdretteren din. Ikke se på det som et nederlag. Det er umulig å planlegge alt og forutse alt her i livet. Selv når man gjør godt forarbeid før man skaffer seg hund. 

Hvem er du?

21.06.2020 21:52

Koronatiden og nedtrapping til lavaktivitet og lavere tempo har gitt rom for ettertanke. Om hva man bruker tiden på og hva man egentlig ønsker å bruke tiden på. Og hvem man er - innerst inne. Og når man til vanlig har et liv med høyt tempo, så har bevisstheten om dette lett for å forsvinne i hverdagens hektiske tempo. 

Jeg har i denne korona-perioden jobbet ekstremt mye. Altfor mye. Fordi jeg er kommunalt fast ansatt lege i en stor kommune, som selvfølgelig derfor har fått mange nye oppgaver med å håndtere koronasituasjonen. Og jeg har tenkt - som den legen jeg er - at det viktigste er å løse disse oppgvene - til fellesskapets beste. Slik at vi kan bremse og ev stoppe smitten. Og jeg har satt på vent alt annet. Familieliv, hundeliv og alt annet. 

Og jeg har blitt ganske sliten. (Og utakknemlighet er verdens lønn uansett). 
 

Så i helgen dro jeg på hytta, for første gang på lang tid. 
Og kom til verdens beste overraskelse: mine foreldre har siste fem dager vært på hytta mi, og overrasket meg med en ny terrasse som de hadde støpt og snekra til meg. Jeg ble, mildt sagt, superglad. En fantastisk gave jeg ikke har gjort noe for selv. Helt ufortjent. Som kun foreldre kan finne på å gi.  

Mine foreldre dro hjem. Jeg og mann og datter brukte helga på hytta - i stor grad avkoblende på ny terrasse. Og jeg bestemte meg for å bare HVILE, ikke GJØRE annet enn hva jeg følte for. For min egen avkobling. 
Og fant frem ull jeg hadde liggende. Og prøvde meg frem for å finne ut hvordan dette materialet fungerer med de teknikker jeg utsetter det for. Og så fant jeg en gammel koffert med noen få akvarellfarger og pensler. 

I min barndom, ungdom og store deler av mitt voksne liv - frem til min eldste datter døde - levde jeg et kreativt liv: Tegnet med byant, blekk mm, malte med akvarell, akryl, olje, sydde, quiltet, strikket, heklet med mer. Men da hun døde "forsvant" alt - jeg orket ikke. All kreativitet forsvant. Noe døde med Toda (kjælenavnet hennes).  Og deretter tok hverdagen med fire barn, funksjonhemmet sønn, krevende jobb, doktorgrad, hunder mm, overhånd for meg. Og jeg selv forsvant litt - i en hverdag der HUND ble eneste avkoblingen. 


Men denne helgen, mulig som resultat av oppussing av stue - der jeg har malt, planlagt og måttet være kreativ, kjente jeg at trangen til å være kreativ komme tilbake. Så jeg har malt, tegna og filta. Uten å bry meg med resultat og om det blir "pent". Kun for å kose meg med teknikker og materialer. Det har vært som å finne litt tilbake til sin ungdom, til seg selv (før livet tok overhånd) og til essensen av hvem man er. 

Jeg er hundemenneske - og har alltid vært det. Men jeg er også mye mer. Jeg er en sjel med behov for å skape, jeg er mor, hustru, datter, søster, venn. Men jeg trives best med å skape for min egen del. Så fremover blir tiden -uavhengig av korona - fordelt mellom hund og "annen kreativ egentid" og familie og venner. 

Så hvem ER du? Når mas og stress og forventninger skrelles bort? Hva liker du for din egen del og kun for din egen del? Når du ikke skal prestere av noen annen grunn overhodet? 

 

DejaVu - "gjensyn" med glede

31.05.2020 22:35

Jeg har gjennom årene hatt en del hunder. De fleste har fungert veldig bra i heimen her, men noen har ikke fungert. Av ulike grunner. Ofte fordi vi har vært en type familie som har hatt for høyt tempo og for høyt stress for enkelte hunder. Så de har ikke trivdes hjemme hos oss. Og har ikke passet inn i den hverdagen vi har hatt her. 

En av disse hundene var Bamse. En samojed hannhund. Nydelig hund. Veldig smart. Klikkerklok. Han ble bla sendt på klikkerkurs med ungene som lærte han mange morsomme triks. I samme periode hadde vi tre tisper. Med løpetider som ikke ble synkronisert. Så i prakis hadde vi 9 uker med løpetid to ganger hvert år. Og Bamse ble superstressa hver gang. Han spiste ikke, drakk ikke, og ulte nonstop. Ca 18 uker per år ..... Og var generelt anorektiker. 

I tillegg hadde han store problemer med tarmen. Kronisk diare, som ikke ble bedre uansett hva jeg gjorde. Så det rant - så og si nonstop - vanntynn diare fra han. Ikke spesielt hygienisk.Og spesielt ikke med tykk, fluffy samojedpels.... Jeg prøvde mye - alle typer for - inkludert råforing. Siste ble han litt bedre av, men ikke bra. 
Etter mye frem og tilbake konkluderte veterinær med at han hadde veldig høye stresshormoner som påvirket tarmen. Så vi valgte å kastrere han kjemisk først. Og han ble mye bedre. Først og fremst i tarmen (så det gikk an å ha han innendørs uten å vask gulv gg 3 per dag), og han ble roligere rundt tispene vi hadde. Så etter 6 mnd med kjemisk kastrering valgte vi å kastrere han fysisk. (Noe jeg i etterkant ser ikke var spesielt lurt). 


Han ble roligere rundt tispene, spiste bedre, men - ressursforsvaret han hadde vist som unghund (som jeg hadde trent "bort") dukket opp igjen. Og han fikserte da først og fremst på yngste barnet i huset, som den gang var i barnehage-alder. Og 36 kg versus 15 kg - siste var vekt på barnet, og legg til tenner, er ujevn match. Og han viste økt tegn til stress når huset ble fylt med unger (venner, slektninger osv), og i to ulike settinger med mange barn rundt oss, i tillegg til de tre tispene våre, gjorde han overslag og satte tenna i meg.  Så da turte jeg ikke ha han i huset lenger. Med tanken på yngste avlegger, 
En super hund på mange måter. Men ikke i heimen vår som ble for stressende for han. Og la han med tungt hjerte ut for salg/omplassering. 

 

Det tok mange måneder og mange interessenter før jeg solgte han. Til en rolig familie uten små barn. Det første året holdt de kontakt med meg, men så ble det stilt. Og jeg visste ikke hvor han ble av. 
Men jeg tenkte mye på han gjennom årene. Han er og var en fin hund, med mange gode egenskaper. Og mellomste sønn i heimen her, som har sine utfordringer av ulike slag, var spesielt knyttet til Bamse. Så derfor var det ekstra sårt at det ikke fungerte å ha han hos oss. 

Årene gikk. 

Så i vår dukket det opp en melding: Omm jeg var den som hadde eid Bamse? 
Jeg står ennå som eier i registrene, for kjøperen sendte aldri inn papirene vi signerte. 
Jeg ble utrolig glad! Det viste seg at Bamse var videresolgt, pga et samlivsbrudd, til en tredje eier. Og har vært hos denne storparten av livet sitt. Og hatt et fantastisk liv, med mye friluftsliv og aktivitet. Og tydelig vært en velsignelse og bestevenn for den som overtok han. 

Jeg kan ikke sette ord på hvor takknemlig jeg er for det gode livet som Bamse har hatt hos denne personen. Noen hunder blir hos deg for alltid i hjertet, og Bamse var en slik hund. Og det å vite at han har hatt et godt liv, demper sorgen - som det tross alt er - ved å måtte sende han fra seg. 

Noen ganger "virker" ikke hunden man har, i det livet man har og den hverdagen man har. Og det å sende en hund fra seg, er vanskelig. I tillegg er det i hundemiljøer ofte en uting og ikke minst regnet som umoralsk å omplssere en hund. Så eier får så det synger i ørene av kritikk og mistenkeliggjøring når man tyr til ompassering. 
Men ofte er det til det beste - ikke bare for eier, men også for hunden. Og jeg vet nå at Bamse fikk et mye mye bedre liv der han er nå, enn han kunne fått hos meg, slik som omstendighetene i livet mitt var den gang. 

 

Nå får jeg den gleden å følge Bamse på facebook, via hans eier. Noe jeg er ufattelig takknemlig og glad for. 

To år

10.05.2020 23:04

11.mai 2020 fyller "valpene" 2 år. Og så fornøyd som jeg er med alle - hvordan de har utviklet seg, og de tilbakemeldingene jeg får fra eierne deres. Tilbakemeldingene har vært fulle av glede over hverdagen med disse hundene, og av til -spesielt i starten - litt frustrasjon over energinivået og alle unghund-nykkene - men det gikk seg til. 

2 av kullingene har gjort MH (Krutt og Alva) -og begge viste stødige hunder som stoler på sin fører, og uten redsler. 4 av 6 er røntget og alle disse har normale hofter og albuer.  Alle 6 har aktive og gode liv, noe jeg er veldig glad for.  :)

Her er noen av historiene fra de som eier valpene i dag: 

Freja: 

Vår Freja (Vidsyn´s Alice) var et lite planlagt "barn"
Vi hadde lyst på en hund til, men det var enda for tidlig mente vi.
Så feil kan man ta, for hun sjarmerte oss i senk, og det har enda ikke gitt seg. Så hun kom i hus til oss, 2-3 år før hund nr. 2 egentlig skulle komme.
Vi har ikke angret et sekund, faktisk så har hun tilført oss mer enn hva vi noen gang tenkte var mulig.
Dette er min første hund som smiler til meg hver morgen, ja hun virkelig smiler.
Hun er glad, ekstremt lærevillig, veldig kosete, glad i mat, feminin, avbalansert, leken, fantastisk gemytt, rett og slett en elskelig hund.
Hun hopper opp og ned når jeg har på meg turbuksa eller treningstøyet, og vil helst bære båndet sitt selv. (se bilde)
Det skal sies, at hun er nok ikke den raskeste hunden i verden, og det har hendt seg at jeg har sett meg nødt til å dra henne i fart når vi er på ski. Og det liker hun ikke.
Der er hun litt av og på, vil på tur, gjerne på ski, men er ikke så fryktelig glad i å springe fort.
Hun er "close to me" hele tiden (så lenge ikke jeg renner fort på ski  ), og stikker aldri av.

Jeg er så takknemlig over at jeg ble presentert for Freja, og at Eli-Anne turde å satse på oss. Tusen takk, det har for oss vært en glede over all forventning.

Alva: 

 

Alva kom til oss i september i fjor, og skulle egentlig bare være på besøk, fordi Figo skulle være borte i 3 uker på jakt. Vel, hun kom, så … og flytta inn  

Og siden har vi bare elsket denne søte, goofy, energiske, humoristiske og herlige frøkna. Det vil si.. Figo var i tvil en liten stund, og syns hun ligna mer på lillesøstra fra helvete med sin energiske lek og konstante konkurranse om oppmerksomheten. For ikke å snakke om at hun bruker labbene ganske aktivt.. og ga ham noen solide ørefiker, i beste mening, innimellom  Men det gikk seg fort til, han lærte seg noen unnamanøvre, og nå koser de seg så veldig sammen de to 

Og Alva tilpassa seg vår rytme og vår familie utrolig fort. Noen små innkjøringsutfordringer hadde vi. Som at hun ikke sa fra at hun måtte ut, og tygde på noen småting ( vi snakker penner og ladekabler ). Men det er jo ikke uvanlig for hunder som flytter, at man må litt tilbake til valpetrening igjen. I løpet av noen uker med tilrettelegging, var begge dele borte. Ellers er de begge hjemme alene uten problemer, hun er rolig og fin i bil og bryr seg lite om andre hunder på tur 

Vi har jo et ekstremmatvrak i hus i Kleiner münsterländeren Figo på 8... i hvert fall trodde vi det, før frøken Alva flyttet inn. Nå har vi fått en ny definisjon på det  Men god matlyst er et gode på alle måter. Man får mye gratis i hundetrening og dressur, med et matvrak i hus 

Nå fikk vi jo veldig mye "gratis" siden Eli-Anne allerede hadde gjort mesteparten av grunndressur og trening. Og dette er på alle måter en fantastisk hund å ha i hus. Fullstendig fungerende avknapp, energisk turkamerat, blid, sosial, vennlig mot alle, trygg, stødig, lettdressert og sulten. Hun er enkel å få med på alle aktiviteter, i hvert fall de vi har prøvd så langt. Da hun er ganske uredd. Å ta henne med bort til fremmede på besøk er null stress. Hun finner den beste liggplassen, krøller seg samen og sovner. Ja bortsett fra hos svigermor da.. der har hun ett øye på gløtt, fordi der vanker det alltid godbiter  Hun er fortsatt en hund som bruker munnen ganske aktivt, og kan småbite litt i hender/ klær. Men det er også på nedadgående. Og vil nok være borte av seg selv om en stund.

Det er jo en interessant erfaring for oss som kun har hatt hannhunder.. å observere ulikheter i atferd. For eksempel når det gjelder å gjøre fra seg.. Alva er på ingen måte noe frøkenemne ellers... men å finne riktig tisseplass.. DET kan ta litt tid 

Men vi tåler godt å bruke litt tid på sånt.. for denne frøkna er bare en nydelig sjel i et vakkert legeme.. og vi er glade for at hun valgte oss slik at vi fikk muligheten til å velge henne 

 

Oppdatering på røntging med mer, kommer når vi har kommet så langt.. og så gleder vi oss til å høre om resten av denne herlige gjengen  
PS! Ser jo at dette er rene skrytehistorien  Men.. det er faktisk slik vi opplever det.. så dere får ha oss unnskyldt i vår entusiasme 

Kayaq:

7. september 2018 viste seg å bli dagen vi hadde ventet og lengtet etter.  Da kunne vi endelig hente hjem Vidsyns Albert, som for lengst hadde fått navnet Kayaq.  Med på ferden mot Tromsø, fikk han selskap av kullbror Oreo (Alfred), som ble hentet på Fauske. Da Oreo ble hentet, var det stor sorg og mye lyd fra Kayaq, som hadde vært stille inntil da.

 

Han fant seg raskt til rette i sitt nye hjem. Eli-Anne hadde rådet oss til å ha han sammen med oss i senga i starten, så han skulle bli trygg og danne flokk med oss. Han tok oppgaven på strak arm, og ligger fremdeles i senga sammen med oss.

 

Kayaq er tilpasningsdyktig, bortsett fra legging og bilkjøring. Her er han virkelig et vanedyr: Når vi skal legge oss, er det viktig at Tom Roger går først ned sammen med Kayaq. Etter at Tom Roger har lagt seg, venter han på signal før han setter frembena på sengekanten. Sånn står han til Tom Roger løfter han oppi. Da legger han seg på min plass og varmer opp senga til meg. Når jeg kommer, legger han seg i armkroken. Der ligger han til det blir for varmt. Da kryper han ned i fotenden. Når han skal kjøre bil, vil han også være liten valp som ikke greier og hoppe inn i buret selv, han tar også her forlabbene opp på kanten og må løftes inn i buret.

 

Kayaq har veldig fin personlighet. Han elsker kos. Hvis vi sitter og ser på TV, kommer han alltid på fanget eller inntil oss. Han er som en skygge, og kan klynke dersom vi for eksempel er så uforskammet å gå på vaskerommet når han har vært lenge alene og er selskapssyk. Han er veldig sosial og glad når det kommer besøk. Når han skjønner at vi skal på jobb, legger han seg i sofaen med hodet hengende over sofaryggen. Når vi kommer hjem er han overlykkelig. Han er generelt en veldig glad hund, noe som alltid blir kommentert av veterinærer. Han er en stor hann på 28 kg og har nydelig, blank pels.

Vi bruker Kayaq som turhund. Vi bor landlig med skog, fjell og fjæra rett utenfor døra. Han elsker og springe løs i skog og mark, og blir ikke skremt av uvær. Han er en veldig trygg hund, bjeffer aldri på andre hunder eller mennesker, kun når han drømmer er det lyd av han. Ellers kan det nevnes at han er intens, full av pågangsmot, har godt sovehjerte, er snill og vakker. Han er elsket av hele familien. Vi er veldig glade for at akkurat han ble vår hund.


 

 
 
Oreo:

Må jo først si at vi var såpass heldig at vi fikk verdens beste hund! Heldige oss! Oreo er en hund med mye personlighet, lykke og godhet.. Han inviterer til lek om det er en liten chihuahua eller en stor malamute, tispe eller hannhund, spiller ingen rolle. Gjør en annen hund utfall, bjeffer eller knurrer er Oreo litt sånn "hvorfor være sur når du kan være lykkelig" og så underholder han seg selv i stedet. Kallenavnet oksen Ferdinand som Eli-Anne gav han, kunne ikke ha truffet bedre.

 Er aldri lyd i denne hund heller, verken når det ringer på eller i lek eller noe. I Bodø er det som kjent MYE vær.. Og Oreo er aldri tung å be med på tur. Uansett om det er regn, snø, sludd, gjørmete, vind eller kaldt. Koser seg ute! Prøvd oss både på ski, topptur og sykkeltur. Forutenom hvis det er sørpe på bakken.. Atså THE FLOOR IS LAVA! Turen tar ekstra lang tid for han skal klatre på snøskavler, steiner og finne den beste veien. Og må han gå i sørpe får jeg "blikket". Inne er han roligheta sjøl, og det blir ofte spøkt med at jeg må slutte å gi han så mye beroligende. Setter seg når han kommer inn døra i påvente av at jeg skal ta av utstyr. Løfter på beina når jeg skal tørke han, er han ekstra skitten sier jeg bare "i dusjen" og han går inn i dusjen å venter på at jeg skal dusje han. Kloklipp går som en lek, og han har aldri rørt mat som er på bordet eller som ikke tilhører han.. 

 

Herligheten sjøl er han har jo litt å jobbe med vi også, livet skal jo ikke være kjedelig. Blandt annet lysten på å jage tilhengere, at mor av og til slutter å eksistere hvis det er mye fugl i skogen og at selv om hele turfølget lo da Oreo tok en spurt i nedoverbakke så mor datt på rompa,så trenger vi ikke gjøre det vær gang! Men alt i alt, vi har fått vår bestevenn i livet.

 

 

Krutt:

Krutt er en veldig planlagt hund. Jeg svarte på annonsen tidlig i drektigheten til Lotta. Planen var egentlig å ha jaktlabrador, men så sendte ei jeg kjenner link til annonsen. Jeg gikk gjennom slekt i dogweb, sjekket hjemmesider til slektninger av Krutt, og likte det Eli-Anne fortalte om både Lotta og Fado. Avgjørende var mentalbeskrivelsen til Fado og søskene. Og jeg angrer ikke for at jeg satt det mentale høyest, for Krutt er en veldig stabil hund.

Krutt er en av de siste valpene som fikk flyttet ut, og jeg mottok med skrekkblandet fryd en "gal" valp. Altså ekstremt aktiv og krevende valp. Min mor ristet på hodet av at jeg hadde kjøpt en sånn der intens hund. Og Ludo møtte lillebror med en mindre fornøyd tone. Nå går de utrolig godt sammen, og det gjorde de når Ludo fikk sutret seg ferdig. Krutt storebror er en smule gubbe, som har levd det glade liv som midtpunkt. Begge gutta har mye glede av hverandre.

 

Jeg hadde sett det var litt krevende og klippe klør på Krutt, da han så absolutt ikke hadde tid til det. Og lurte på hvordan i all verden dette skulle gå med kloklipp, pelsstell og alt annet. En helt unødig bekymring, Krutt er en drøm (legger ved et bilde av Krutt som klipper klør). Vi har brukt god tid på håndtering, tatt korte økter og gjort det så koselig som man kan få det. Nå sitter han mens jeg klipper litt, børster og ser, klipper litt, ser i hefte, ser på nett, ser på Krutt og klipper litt til. Veldig urutinert klipper, og en veldig tålmodig hund.

 

Krutt er veldig lettlært, elsker og jobbe, shaping er det han liker best. Glad i mat, lek, aktiv, tar alt på strak labb, sosial og trivelig. Han er veldig mye hund i en liten kropp.

 

Krutt hadde mye lyd i starten, noe som gjorde at det var vanskelig å ha han alene hjemme. Etter gode råd, støtte og hjelp av Eli-Anne er hjemme alene problemet ikke et problem mer. Og vi kan fornøyd krysse av på listen at han kan være hjemme alene.

 

Ellers er det lite lyd i hverdagen. Han har fortsatt lyd i situasjoner der han stresser, som blant annet tur. På tur trekker han, eller han svømmer mer eller mindre bortover. Jeg har dessverre løst dette ved å bare kjøpe en trekksele og ikke brydd meg så mye med det. Men innsett at når han trekker sånn er han mer som en kasserolle med poteter som fosskoker og snart koker over. Så vi har begynt å skille på langtur med lite forstyrrelser trekksele eller kløv der han får trekke, og korte turer med vanlig sele der vi fokuserer på å gå fint, sitte i passeringer så han får senket skuldrene litt. Ellers tar vi frokosten ute, eller bare sitte å se på livet og det som skjer. Dette responderer Krutt veldig fint på. Han har til og med fått skryt av bestemoren sin for å ikke stresse og være rolig på en kort tur der vi besøkte et friområde med både hunder, folk og fugler.

 

Uten om tur er ikke stress noe som plager oss i hverdagen. Hjemme om jeg ikke inviterer til lek og tull sover han stort sett på Ludo, meg eller sengen sin. Rolige dager går bra, han tilpasser seg lett hvordan aktivitet vi er i fra dag til dag. Jeg slo hodet mitt i sommer, så vi hadde en litt lengre periode der vi var rolig. Krutt koste seg med en periode med litt mindre aktiver men mye kos.

 

Krutt har fått gleden av å bli med på det meste av selskaper, caféer og til og med vært med på å ta utepils og bar. Da ligger han rolig ved bordet eller koser med de som vil kose. En drøm å ha med på besøk. Sist familieselskap var han veldig søt. Da gikk han og satt seg på føttene til folk, lente hodet sitt bakover så den han satt på kunne komme godt til på brystet hans. Kos på brystet er det beste som finnes. Om han ikke fikk kos fant han seg bare nye føtter og sette seg på.

Krutt med barn er en drøm. Han har vært en del med mine tantebarn. Her kan han til det ene tantebarnet mitt sin frustrasjon legge seg oppi en haug med lego. Ellers om barn herjer, herjer krutt gjerne med, men han springer bare med de og stopper når de stopper. Om barn inviterer til dragkamp er Krutt gladelig med, men sterk som han er kan det ende med at Krutt drar med seg barnet. Så her er man litt forsiktig. Han er da en smart hund og har skjønt at det er lett å stjele mat fra barn. Han stjeler ikke fra hender, men altså han ser muligheten om det står et fat med en bolle bak et barn som leker med noe. Da sniker han seg rolig bort, og plutselig så merker man at Krutt og bollen er borte.

 

Krutt går godt med alle hunder, bortsett fra en hund etter en episode der den forstyrret oss ved å løpe bort til oss når vi trente. Denne hunden liker ikke Krutt og viser dette tydelig. Han er heller Ikke den flinkeste i passeringer (dette er en blanding av unghund tull og at han er stresset på tur, og at jeg ikke har vært flink nok til å trene på dette som nevnt tidligere), men de han går på tur med i bånd uten og hilse eller har hilst på løs har gått veldig bra. Han liker alle han. Så veldig ukomplisert, bortsett fra at andre hunder synes han kan bli slitsom. Så han har kun hilst på trygge, stabile hunder.

 

 

Planen videre er å få stilt han ut litt. Dra på litt ringtrening er når han er klar for det. Jobbe mer med forstyrrelser, og ellers trene på momenter så vi kan stille i rl og lp. Ta JAL, fortsette å trene mot jakt. Jakt har vi en jobb å gjøre med sitt i oppflukt. Han søker bra, apportering og holdfast treningen går så det suser. Og når ting så smått åpner opp skal jeg fortsette på jegerprøven som jeg startet med i år, men som er satt på pause i undervisningen grunnet corona. Vi blir nok ikke jaktklar til høsten, men til neste skal vi kose oss på jakt på skogsfugl, og kanskje han skal få prøve seg på and og gås da storebror Ludo trener på dette. Og Krutt naturligvis da også få prøve seg. Og den dagen jeg roter meg til å ta lappen, er det første jeg skal gjøre når jeg får den i min hånd og starte med NRH trening som var planen. Han ble jo kjøpt for å ta over det jeg hadde startet med med Ludo, da Ludo ikke helt holdt mål.

I fare for å skrive en hel roman om livet med Krutt, så avslutter jeg med å si at han er en sunn og frisk hund. God helse, ikke vært syk eller skadet, endelig begynt å bli voksen i kroppen, og virker godt satt sammen både i kropp og hode. Herlig temperament, lang lunte, men når han først blir sint blir han sint, men avreagerer med en gang. Han er en herlig rar fyr med mye morsomheter og motor. De som kjenner han sier stort sett at Krutt, Krutt er rar". Noe som virkelig er sant. Han er den rareste hunden jeg kjenner med de rareste vanene, og holdningen til livet de fleste kan misunne han.  Han kan gi klemmer ved å legge labbene om skulderen, han står klar for å stikke av med genser eller buksen min om jeg bytter klær, og han tar springfart og stuper opp i fanget mitt der han faller sammen og ligger som bedøvd en god stund for å nevne noen rare vaner. Han er verdens mest tålmodig, kan være utålmodig, han er mild og god, samtidig som han er høy og gal. Han er rett og slett satt sammen med litt motsigende sider. Han er rett og slett noe av det herligste som finne. Og jeg er så glad for å ha Krutt i livet mitt. 

 

 

Mira:

Her kjem nokre ord om vår herlege energibunt Mira (Vidsyn`s Alexis)!

Dette er ei leiken og positiv jente, som har bøttevis av sjarm, men som dessverre ikkje er spesielt fotogen... Ho sit sjelden i ro lenge nok til at det er muleg å ta bilde. I så måte passer ho godt inn i familien på to vaksne, to barn, ein katt og nokre titals sauer. Her det alltid høgt aktivitetsnivå, med mykje tid utandørs - på fjellet, i fjæra og i skogen. Mira kan ofte også observerast i fullt firsprang rundt og rundt på bøen.

Mira er nemleg glad i fartsleik! Det er kanskje det kjekkaste som finst. Gjerne med ein liten gevinst ho har funne, eller tatt, i kjeften. Då set ho seg stolt på toppen av «sin» bakke, og speidar utover, medan ho glatt overser alle former for innkalling. Det einaste som kan lokke henne til å kvitte seg med fangsten då er ei meir spennande leike, ein godbit eller kanskje aller best - sporing av godbit(ar) i fleirtal..

Mira likar også besøk. Alle er velkomne, og spesielt barn, då ho har lært seg at små menneske er meir tilbøyelege til å ville leike, rulle, hoppe og springe. Andre hundar blir møtt med stor entusiasme og pågåande nysgjerrigheit. Hittil har det gått bra, med eitt unntak, der Mira ufortrødent spaserte rett inn i matfatet til «vertskapet».

Som fleire av kullsøskena er Mira ein svært høfleg hund som helst ikkje lagar lyd! Om ho vil inn, set ho seg pent og pynteleg utanfor døra, og gir frå seg eit tynt lite bjeff. Ho «boffar» litt når vi får besøk, men det er mest for å annonsere at nokon er på tunet, og ho bjeffar aldri når besøket nærmar seg døra. Derimot kjenner vi oss ikkje heilt igjen i atferden ved pelsstell, kloklipping og bading... Der er det åling, vrikking og sparking. Såpass at forrige seanse endte med eit uheldig klipp i øyret! To sting der ja. Dyrlegen kommenterte faktisk at Mira brukte oppsiktsvekkande lang tid på å sovne inn av bedøvelsen. Ja, det kan nok stemme....

Mira er barnas bestevenn. Ho er med overalt og er ein naturleg deltager på det meste; utkledning, teselskap, bading, høgtlesing, bålturar og teltovernatting. Mira har sin eigen stil, og kosen kan fort bli nokså nærgåande. Helst vil ho heilt, heilt inntil, og ho tek ikkje nei for eit svar. Armert med ein våt snute og glimt i auget ålar ho seg heilt opp på fanget, og vi er sjelden aleine i sofaen i tv-kroken.

På tur i band skiftar Mira gir frå energisk til evighetsmaskin. Ho trur kanskje at ho er ein trekkhund? Ho ligg nemleg horisontalt i selen første halvtimen, med utålmodige blikk bakover om tempoet ikkje står til forventingane. Dette har heldigvis blitt bedre i det siste, og dersom vi er berre to på tur kan det faktisk gå svært så roleg for seg. Dersom vi er fleire, og spesielt dersom det er barn i turfølget, kan vi derimot ikkje kaste vekk tid på å «gå fint».

 

Mira er ein hund som vi alle er svært glad i, og ho gir oss stor glede med si humoristiske, nysgjerrige og kvikke innstilling til det meste!

 

 

Vår i koronaens tidsalder

18.04.2020 22:22

Vi skriver vår i Norge og Trøndelag. Så langt har det vært en ganske begredelig sak, med "dritt-vær", regn, sludd, sne og vind om hverandre, sørpe og isholke. Kald isende vind. Legg til at dagene og ettermiddagene stort sett har gått til jobbing. Nå liker jeg godt å jobbe, og jeg liker jobben min. Men jeg liker ikke korona-situasjonen, og jeg og de andre som jobber sammen med meg har hatt ETT mål for øyet - å begrense smittespredningen så godt som vi overhodet evner. Og det har betydd MYE jobbing. 

 

Heldigvis har jeg hunder som takler rolige perioder på hjemmebane. 

Og denne helgen har jeg hatt fri. Så da blir det uteliv med både tobente og firbente "barn". Nå gleder vi oss til skikkelig vår, og håper på mer sol, flere muligheter til å tilbringe dagene utendørs. For det hjelper på både helse og humør. Og tar tankene bort fra korona og covid-19. 

Bilder fra denne helgen under. 

Om hund og nese og luktdiskriminering

04.03.2020 17:24

Hundenesen er et fantastisk organ, noe mange "hundefolk" vet, og er fascinert av. Og mange, som meg, trener hundene sine i ulike sporter innenfor det man kaller "nesearbeid". Det kan være blodspor, "id-spor" (eller "folkefot" som mange kaller det), feltsøk (der leter hundene etter gjenstander berørt av folk), rundering (der leter hunden etter folk), smeller, nosework og mye mer. I profesjonelle arenaer trenes hundene i det som kalles spesialsøk der hundene trenes i å søke etter spesifikke duftemner, og trenes spesifikt i dette. Feks narkotika, sprengstoff, veggdyr osv. 

Og så har vi den varianten innenfor spesialsøk som kalles for "Match to Sample" (M2S). Det er en søksform der hunden får presentert et luktemne, og deretter skal ut og finne og markere på samme luktemne. I utgangspunktet er hundesporten smeller oppfunnet utfra tanken om at hundene skal skille et menneskes individuelle lukt fra andre menneskers. Altså en M2S med ID-lukt fra mennesker. Det har en del utfordringer ved seg som jeg skriver mer om lenger ned i denne artikkelen. 

 

Selv har jeg trent en del smeller og vært engasjert i denne sporten siden den startet. Og vært fascinert av hundens evne til å skille mellom ulike lukter. Og som den nerden jeg er, så har jeg gått inn for å lære meg mest mulig om hundenesen, og om luktesansens muligheter og eventuelle begrensninger. Og har siste årene lært stadig mer, fra både gode undervisere med forskningsbakgrunn og profesjonell bakgrunn i trening av spesialsøk-hunder, og fra det å hele tiden lese meg opp på forskning. Og så trener jeg mine egne hunder. Og de er ulike, noe jeg syns er bra, og spennende. For da får jeg erfare hva ulikheter mellom hunderaser og hundeindivider kan gi av utslag i trening av ulike hundesporter, som spesialsøk og smeller. Og så har jeg holdt ganske mange smellerkurs og spesialsøk-kurs etterhvert, og fått observere et utall ulike raser og individer og hvordan de har respondert på grunntreningen i denne type hundetrening. 

 

HVA ER LUKT?

Det er greit å vite litt om hva lukt er, og hvordan lukt forholder seg til omgivelsene. En viktig utfordring med trening av lukt-diskriminering hos hund, i tillegg til selve innlæringen hos hunden av den atferden vi ønsker den skal ha, er håndtering av luktemnene, og risikoen for kontaminering  - dvs forurensning av luktemnene med andre lukter som ikke har noe med selve søksemnet å gjøre. Og derfor er det viktig å kunne litt om lukt for å forstå mer om hvordan man ev kan unngå slik kontaminering. 

 

Lukt er i praksis fordampning av kjemiske molekyler fra materialer, gjenstander, overflater til luft. Ulike lukter har ulik løselighet både i materialer og i luft. Noen materialer mettes rask med luktmolekyler, andre mettes langsomt. På samme måte vil noen lukter kunne avgis raskt til luft fra enkelte materialer, mens andre avgis langsomt til luft. Hvis luften rundt luktkilden er innestengt og ikke kan bevege seg ut av feks et rom, vil rommet etterhvert mettes med lukten, dvs at konsentrasjonen av lukten vil være lik i hele rommet. Om der er “gjennomlufting”, vil konsentrasjonen være høyest nærmest luktkilden, og fortynnes med økende avstand fra den.  

Luktmolekylene har ofte, men ikke alltid, en molekylvekt mellom 50 og 500 g/mol. Strikte grenser for hva som kan oppfattes som lukt kan ikke settes fordi hundenesens følsomhet (sensitivitet) for ulike luktemner kan variere veldig, slik at noen ganger kan feks dufter med lav molekyl-løselighet være lettere å oppfatte enn dufter med høy molekyl-løselighet. Og i noen settinger vil løseligheten til en lukt-kilde variere med konteksten. 

 

Vi vet ennå ikke HVA hundene går etter når de søker etter “en lukt”. Vi vet ikke hva de går etter når de søker etter menneskelevninger, 

(J Forensic Sci. 2019 Mar;64(2):587-592. doi: 10.1111/1556-4029.13901. Epub 2018 Sep 3.Decomposing Human Blood: Canine Detection Odor Signature and Volatile Organic Compounds.

Rendine M1, Fiore C2, Bertozzi G1, De Carlo D1, Filetti V3, Fortarezza P2, Riezzo I1.)

 

 eller levende mennesker. Heller ikke i søk etter eksplosiver vet man helt hva hundene egentlig går etter 

(“The physical chemistry of odors - Consequences for the work with detection dogs: Kai-Uwe Goss, Forensic Science International Volume 296, March 2019, Pages 110-114, https://doi.org/10.1016/j.forsciint.2019.01.023).

 

Håndtering av luktene hundene skal lære inn er i seg selv en hel vitenskap, pga kjemien og fysikken knyttet til dette med lukt, luktmolekyler, fordampning og opptak av luktmolekyler i ulike materialer og miljøer, påvirkning av luftstrømmer, temperaturer, tykkelsen av de ulike materialene, forholdet mellom volum og overflate, kjemisk struktur på duftmolekylene og mye mer. Oppbevaring av lukter er i seg selv svært vanskelig fordi de fleste materialer tar opp lukt og frigjør lukt gjennom selve materialet. Plast feks absorberer mye lukt og frigjør mye lukt. Dette kan alle teste ut ved feks å putte litt vanilje i en zip-pose, forsegle posen, og etter ca 2 timer vil man kjenne lukten av vanilje på utsiden av posen. I tillegg til at lukten “taper” seg gjennom en del materialer, vil den også bli  forurenset - kontaminert - ved at andre lukter tar seg inn til luktkilden gjennom oppbevaringsmaterialet, og forurenser dennes luktbilde. Det å hente inn og oppbevare lukter som skal brukes i hundetrening, er derfor en komplisert vitenskap, selv profesjonelle sliter mye med. Pga alle faktorene som er vanskelig å kontrollere for. 

 

Hva har så dette med smellersporten å gjøre? Jo: smeller er i praksis en ide om å trene hundene til å fortløpende bli presentert for en unik menneskelukt, for så å finne denne, og skille den fra alle andre menneskelukter i omgivelsene. Dette er utrolig krevende - for hunden, og for føreren. Både ift inntrening, og i utøvelsen. 

Inntreningsbiten blir ekstremt vanskelig når man vet hvor lett lukter blir forurenset. Hvis man da skal trene inn unike menneskelukter, som alltid -i hver konkurranse - skal være forskjellig fra forrige konkurranse og forskjellig fra trening, så må hunden virkelig FORSTÅ at det er de unike små duftmolekylene som skiller to mennesker den skal finne og markere på. Vi mennesker har nok ulike lukter, men vi kan likevel lukte ganske likt. Hunden vil velge å søke etter det duftbildet den har oppfattet, og det vil sannsynligvis i en hobbysetting (der nesten ingen har tid eller ressurser til å trene mer rent, og med større kontroll på alle betingelser enn profesjonelle hundeførere og forskere som jobber med dette) være luktbilde preget av feks klær, vaskemidler, såper osv.

(Rigorous Training of Dogs Leads to High Accuracy in Human Scent Matching-To-Sample Performance Sophie Marchal, Olivier Bregeras, Didier Puaux, Rémi Gervais, Barbara Ferry, PLoS One. 2016; 11(2): e0146963. Published online 2016 Feb 10. doi: 10.1371/journal.pone.0146963. PMCID: PMC4749222)

Og siden nesten ingen kan trene så metodisk og rent og systematisk som en håndplukket hund i et medisinsk forskningslaboratorium, vil inntrening av id-lukter, dvs det man mener og tenker og tror er inntrening av id-lukter, i stor grad forvirre de fleste familiehunder. Selv håndplukkede profesjonelle hunder som trenes etter strikte og like prosedyrer viser stor forskjell når de testes, noe man tror kan skyldes genetiske egenskaper knyttet til reseptorer for lukt, og andre nevrologiske egenskaper knyttet opp mot gener, samt hundenes evne til å fokusere, hundenes temperament og personlighet spiller inn, den indre motivasjonen, og læringsevne. Og dette altså hos hunder som er håndplukket, som regnes som lettlærte brukshunder, og som trenes av profesjonelle, etter vel gjennomtenkte rutiner og prosedyrer.

(Canine Olfactory Thresholds to Amyl Acetate in a Biomedical Detection ScenarioAstrid R. Concha, Claire M. Guest, Rob  Harris, Thomas W. Pike, Alexandre Feugier, Helen Zulch, Daniel S. Mills

Front Vet Sci. 2018; 5: 345. Published online 2019 Jan 22. doi: 10.3389/fvets.2018.00345, PMCID: PMC6350102)

Og dette gjelder hunder som trenes systematisk til å finne EN spesifikk lukt. Og selv da vet man at at man må ha mengdetrening for denne spesifikke lukten i spesifikke konsentrasjoner. Hvor lenge en hund greier å “holde på et luktbilde” i hodet er også uklart, men sannsynligvis ikke veldig lenge.  (se referanser nederst) 

 

Hundens luktesans påvirkes også av ulike faktorer som kosthold, fysisk aktivitet, og studiene her viser mange ikke helt det resultat man kanskje hadde forventet.

 

(Front Vet Sci. 2018 Mar 29;5:56. doi: 10.3389/fvets.2018.00056. eCollection 2018. When the Nose Doesn't Know: Canine Olfactory Function Associated With Health, Management, and Potential Links to Microbiota. Jenkins EK1, DeChant MT2, Perry EB2.)

Forskning (såvel som manges erfaring) viser også at rase og miljø påvirker hvor effektivt hundene søker. Og mange med familiehunder vet også at hunden deres ikke syns alle typer miljøer er like hyggelige. 

 


Så vi vet altså ikke hva smellerhundene egentlig søker etter. Bortsett fra i klasse 1, der de søker etter identiske skinnbiter. Og da går på skinn. Men ikke ID-lukt etter mennesker. De som tror det, lurer seg selv, eller vet for lite om hundenesen. 

 

Fordi hunder brukes i søk, profesjonelt, forskes det mye på dette. 

Og det å søke etter noe, innebærer også at hundens adferder påvirkes. Og den påvirkes i mye større grad enn vi tror, av hundefører. Dette er vist i forskning, også hos søkshunder. Fører påvirker hundens adferd, i søket, uten å vite dette selv.

(Handler beliefs affect scent detection dog outcomes Lisa Lit, Julie B. Schweitzer, Anita M. OberbauerAnim Cogn. 2011 May; 14(3): 387–394. Published online 2011 Jan 12. doi: , 10.1007/s10071-010-0373-2, PMCID: PMC3078300) 

 

Så når profesjonelle hundeførere med håndplukkede profesjonelle hunder har dette som en utfordring, hvor mye mer har da ikke den vanlige familiehunden, som hele tiden har fokus på eier for lek, mat, hverdagsrutiner osv, dette med seg inn i søksadferden sin? 


 

Så, hva med smellersporten, og id-lukt? 

Jeg tror at hvis smeller skal blir overkommelig for den jevne familiehunden, må luktbildene de skal søke etter, være enklere å trene inn. Og ikke kreve 6 - 10 økter per dag, i et sterilt laboratorium.

(Rigorous Training of Dogs Leads to High Accuracy in Human Scent Matching-To-Sample Performance Sophie Marchal, Olivier Bregeras, Didier Puaux, Rémi Gervais, Barbara Ferry, PLoS One. 2016; 11(2): e0146963. Published online 2016 Feb 10. doi: 10.1371/journal.pone.0146963. PMCID: PMC4749222).

Luktene må være enkle å håndtere for alle som vil trene hund i denne sporten, og være lett tilgjengelige. Og såpass markante at hundene lett opplever luktene som dem de skal søke etter. Hvilket også betyr -slik jeg ser det - at der må settes feks et antall lukter hundene skal forventes å kunne i de ulike klassene. Dvs at av det fortsatt dreier seg om “match to sample”, men i stedet for id-lukter (- som forskning og erfaring hos profesjonelle miljøer innen forskning, politi, militæret og andre profesjoner, forteller oss er svært vanskelig) ha et utvalg lukter der man kan forvente å få en av dem i konkurranse. Feks 10 ulike lukter i klasse 1, og ev øke antallet i klasse 2. Luktene kan feks være kjente lukter som urter, kamille, vanilje osv.  

Dette tror jeg vil gjøre smeller-sporten mer tilgjengelig og attraktiv for den jevne familiehund og hundeeier. Og sporten bli en hundesport for alle, og ikke bare for noen få med spesiell interesse og mulighet for trening av hund i et laboratorium. 

 

I Sverige er per i dag Nosework en veldig populær sport. Den krever ikke tydelig markering fra hunden, noe jeg syns er negativt (for akkurat DET er ikke en tryllekunst å lære inn), og den bruker eteriske oljer som ofte viser seg å være helseskadelige (de er fettløselige og går over blod-hjerne barrieren, og en del både mennesker og hunder er også allergiske mot enkelte av oljene). 


Og så er en ny sport på veg i Sverige: spesialsøk, med søk på kong (som profesjonelle bruker til å lære inn søksadferden hos hundene med). Det blir spennende å se hvordan den bygges opp i klasser og konkurranseform, og om den appellerer til den jevne hundeeier. 

 

  • Waggoner LP, Johnston JM, Williams M, Jackson J, Jones MH, Boussom T, et al. Canine olfactory sensitivity to cocaine hydrochloride and methyl benzoate. In: Proceeding SPIE 2937, Chemistry and Biology-Based Technologies for Contraband Detection, Boston, MA (1997).

  • Wilson DA. Olfaction as a model system for the neurobiology of mammalian short-term habituation. Neurobiol Learn Mem. (2009) 92:199–205. 10.1016/j.nlm.2008.07.010

  • Walker DB, Walker JC, Cavnar PJ, Taylor JL, Pickel DH, Hall SB, et al. Naturalistic quantification of canine olfactory sensitivity. Appl Anim Behav Sci. (2006) 97:241–54. 10.1016/j.applanim.2005.07.009

  • Mandairon N, Stack C, Kiselycznyk C, Linster C. Enrichment to odors improves olfactory discrimination in adult rats. Behav Neurosc. (2006) 120:173–9. 10.1037/0735-7044.120.1.173 

  • Wilson DA, Stevenson RJ. Olfactory perceptual learning: the critical role of memory in odor discrimination. Neurosci Biobehav Rev. (2003) 27:307–28. 10.1016/S0149-7634(03)00050-2

  • Hall NJ, Glenn K, Smith DW, Wynne CD. Effect of odor pre-exposure on acquisition of an odor discrimination in dogs. Learn Behav. (2014) 42:144–52. 10.3758/s13420-013-0133-7 

  • Salcedo E, Zhang C, Kronberg E, Restrepo D. Analysis of training-induced changes in ethyl acetate odor maps using a new computational tool to map the glomerular layer of the olfactory bulb. Chem Senses (2005) 3:615–26. 10.1093/chemse/bji055

Motivasjon, nøkkelen til all hundetrening

02.03.2020 23:29

Det å lære noe nytt - altså selve prosessen som har med læring å gjøre, går for de aller fleste hunder ganske raskt. Når treningen likevel ikke gir resultat, er det oftest på bakgrunn av hundens MOTIVASJON. Dvs - MANGEL på motivasjon.
Dette ser jeg også i smellersporten. Det å lære inn øvelsene i klasse 1 går ofte lekende lett. Og man fortsetter med sporten fordi man ser hvor morsomt det er for hunden å få bruke nesen, og fordi man ser at dette er noe hunden får til.
For de hundene som lærer raskest i starten er det ikke uvanlig at fører etter en stund opplever at det går litt trått - hunden dabber litt av og VIL IKKE så mye lenger på treninger og i konkurranser. Mens de som kanskje strevde med innlæring i starten fortsetter en stadig økning av læringskurven.
Forskjellen er da ofte HVORDAN man trener og HVORDAN man belønner. Og ikke minst - HVA man trener på og HVA man belønner med...

Og alt begynner mellom ørene, bokstavelig talt.  :)

 

Veldig forenklet (det er også andre signalsubstanser og hormoner som virker inn, men jeg holder meg her til hovedtrekkene):

MAN FØLER FØR MAN TENKER!

I den "gamle og  opprinnelige" delen av hjernen- i den såkallte reptilhjernen, amygdala,  har vi et lystsenter. Her skilles signalsubstansen dopamin ut som en del av belønningssystemet vårt. Når dopamin skilles ut i lystsenteret, får vi et «dopaminrush», en deilig rus - og vi får lyst på mer.

Når vi gjør noe som trigger lystfølelse, feks ved inntak av mat, rusmidler, ved sex,  - øker dopamin, og vi vil derfor ha mer, og helst enda mer. 

Denne lystdelen av hjernen (amygdala) kan også registrere (uten at vi er bevisst det)  og lagre atferd som fører til behagelige eller ubehagelige opplevelser, og er derfor knyttet til LÆRING. Når "den bevisste hjernen" setter igang og vurderer sanseinntrykkene har allerede amygdala tatt et valg, og har påvirket både resten av hjernen og kroppskjemien deretter. Og dermed de følelsene vi kjenner på.
Når amygdala har vurdert at noe betyr belønning vil det gjennom produksjonen av dopamin stimulere pannelappens grå substans (kalles for prefrontal cortex)på en positiv måte; man blir mer villig til å gjøre vanskelige ting, å det blir lettere å tenke dypt og å skape løsninger.  Man blir rett og slett smartere av lyst og dopamin! I prefrontal cortex foregår deretter planlegging av sammensatte adferder, det er her man tar avgjørelser og modifiserer den sosiale adferden sin. Og tanker og handlinger styres i samsvar med den motivasjonen man har.


Belønningshormonet, Dopamin,er derfor viktig  i all læring fordi det ser se ut til å ha en sentral rolle både når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Det får individer til å ta initiativ, og til å opprettholde innsatsen over tid for å oppnå noe. Lave dopaminnivåer gjør at mennesker og forsøksdyr er mindre villige til å gjøre en arbeidsinnsats for å oppnå noe. Lave dopaminnivåer gjør det vanskelig å konsentrere seg og å fokusere på arbeidsoppgaver. Blir dopaminnivået i hjernen unaturlig lavt, blir vi deprimerte og demotiverte. DA gidder vi ikke.

Med andre ord - der er tette bånd mellom følelser og læring, mellom opplevelse av belønning og læring.
1. Lyst- = belønning - amygdala øker dopaminet.
2. Dopaminet sørger for en strøm av positive følelser  - dopamin-flush- før individet selv evner å ha en bevisst tanke om hva som er bra eller ikke, at dette - denne adferden - er bra.
3.Adferden som utløste de gode følelsene blir husket - man lærer, og får på denne måten gjennom dopaminet økt motivasjon og fokus og kosentrasjon i samme øyeblikk.

Læring er følelser. Følelser - positive - sørger for at hunden din HUSKER at dette gav belønning. Så gi hunden positive følelser idet den gjør det du vil den skal gjøre - da frigjøres dopamin, lyst og glede flommer gjennom hunden din, og den vil jobbe hardt for å få oppleve de følelsene flere ganger.

DERFOR er belønning så viktig i all hundetrening. Med rett belønning - dvs den type som skaper en umiddelbar LYSTFØLELSE i hunden - som øker dopaminkonsentrasjonen i hjernen til hunden - er det som øker sannsynligheten for at hunden vil gjenta akkurat DEN adferden som akkurat nå utløste belønningen som økte dopaminet! Ser du sirkelen? Og ved å gjenta og gjenta denne belønnings-kjeden "hjernevasker" man hunden - man lager et spor - eller rettere sagt synapser - forbindelser i hjernen - som sørger for at denne økningen i dopamin trigges ved -etterhvert -adferden i seg selv. Og da går hunden på autopilot. Samtidig må man huske å hele tiden "minne hjernen på" at det var DENNE adferden som trigget økningen i dopamin - ved å ALDRI slutte å belønne. Slutter man å belønne, eller belønner for dårlig, vil hunden "avlæres" pga fravær av lystfølelser. 

HVA er så rett belønning?
Det er den belønningen som trigger lystfølelsen hos hunden din. For mange hunder er det mat. Og jo bedre godbiter, jo mere lyst og jo mer husker den, jo mer fokusert blir den og jo mer vil den jobbe for å gjenta opplevelsen. Og flere godbiter er alltid bedre enn EN. Om hunden din ikke jobber maksimalt for EN godbit, ØK antallet. Forskning har vist at hunder kan telle, så de ser forskjell på en og 4 godbiter. De bryr seg minder om størrelsen - viser det seg. Men ved å øke antallet kan du øke motivasjonen.

Og lek trigger lyst og glede hos mange hunder. Her må man prøve seg frem ved å leke mye med hunden. Dralek - sosial kamp - jaktlek - ballkast - lek med godbiter. Hunder er som oss tobente - noen liker det ene og noen liker det andre. Og ved å bli kilden til LYST hos hunden din styrker du også hundens relasjon til DEG. Og den vil oppsøke deg for å gjenoppleve gode følelser. Hunder kan ikke bli bortskjemt. Men de kan bli hjernevasket - på en positiv måte  :)

 

Andre viktige momenter for å opprettholde hukommelsen om lystfølelse i hunden din er: 
Tren når hunden din er våken og opplagt, og helst litt sulten.
Tren KORTE økter. Avlutt økten når hunden yter maks bra, da er det DET den husker. Ikke gjenta fordi du syns det er morsomt - med fare for at hunden blir sliten og trett og presterer mindre bra - da mister den effekten av minnet om adferden som var superbra og helt på topp.
Planlegg treningen din i forkant, og bestem deg for HVA du vil trene på i denne økten. Er den en del av en strategi som går over flere økter er det spesielt viktig - man får ikke løst alle utfordringer i EN og samme treningsøkt.

Og uansett HVA du trener på - øk alltid motivasjonen til hunden din gjennom belønningene. Det er der det starter - og der det fortsetter. 

 

<< 1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Blogg

Heldige meg

16.11.2021 23:00
Ja, jeg føler meg heldig. Også som hunde-eier. Jeg har tre fantastisk flotte hunder. Med energi, drift, fokus, arbeidslyst og arbeidsglede. Tre helt ulike raser. Men det gjør det hele enda morsommere. Spesielt siden alle tre er så morsomme å trene med :)  Lotta er min potet av en brukshund....

Og oktober gikk som en vind

14.11.2021 22:50
Langt inne i november, snart advent, og oktober fløy avgårde med sjumilsteg. 16. - 17.oktober var igjen i Hønefoss på kurs med Siv Svendsen. Veldig lærerikt, og inspirerende. Hyggelige folk og mange fine hunder. Og jeg blir for hver dag og uke som går bare mer og mer fonøyd med både Rim og My. De...

Det går opp og det går ned

02.09.2021 18:43
Livet er fullt av svinger og det er jammen meg hundelivet også. Vi avsluttet august med to helger med intensiv hundetrening, på kurs med Siv Svendsen. Veldig bra kurs, og både Rim og My fikk vist at der bor mye i dem begge. De er begge intense, er hunder som vil jobbe hardt om nødvendig for å oppnå...

Lille My

09.08.2021 20:10
My er nå 15 og 1/2 uke. Og jeg begynne rå bli LITT kjent med henne.  Hun er ingen "enkel" valp. Fra et treningsperspektiv.  Hun er "enkel" på den måten at hun raskt leser situasjoner, hun har funnet ut hvordan hun best fungerer inad i familien, og hva som lønner seg for henne i...

Familieforøkelse

16.07.2021 01:41
Livet er dynamisk. Inkludert "hundelivet".  Da Rim fikk påvist skulderskade, og operasjonen viste seg å ikke være helt vellykket, gikk jeg litt i tenkeboksen. Jeg er en "energisk" person. Som er over gjennomsnittet aktiv med hund. Men jeg innser at jeg kan "ta lurven" av en hund som ikke er...

Ferie: Norge på Tvers

07.07.2021 18:37
Nå i juni har jeg hatt to uker etterlengtet ferie. Og brukte tiden til å gå Norge på Tvers. En tur som anbefales.  Kort oppsummert:  Dag1; vi gikk fra Hegra festning til Kvitfjellhytta.  Ca 21 km. Da vi starta var temperaturen rundt 16 - 18 grader. Akkurat passe, og stigningen fikk...

Ferie

22.06.2021 22:06
Endelig ferie!!  Jeg trengte ferie nå! Jeg er - mildt sagt - sliten i hodet av korona.    Så nå har jeg to uker med ferie, og i gang med første uken. Og planen er å GÅ! Gå i Norge. I fjellet. Gå, og gå. Og rense hodet for alt annet enn her og nå.  Jeg skal gå en lang tur sammen...

Ferie!

17.06.2021 20:09
Omsider litt ferie.  Hvilket betyr at jeg kommer til å skjerme meg mot "forstyrrelser" (dvs telefoner, mail, etc).  Så jeg skrur av telefonen. Og flykter til fjells. Først til hytta og deretter opp i selve fjellheimen.    For å gi "omverdenen" et lite tegn på at jeg har det bra,...

Oppdatering avlsplaner

13.06.2021 13:27
Jeg har i utgangspunktet hatt planer om et kull til på Lotta, denne høsten. Nå har det dukket opp en del omstendigheter (som ikke har med Lotta å gjør, men med livet mitt forøvrig å gjøre) som gjør at jeg velger å kansellere kullplanen. Der er mange gode oppdrettere på engelsk springer spaniel, og...

Snart sommer

15.05.2021 18:41
Nå er det snart sommer. Og denne uka kom våren til Trøndelag. Og akkurat denne helga er jeg på runderingskurs med Nina Kroken. I utgangspunktet var jeg påmeldt med Rim, men det skar seg siden hun måtte gjennom stor operajson for fire uker siden. Så da måtte jeg bruke Lotta som...
1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.