Blogg

Si hei til Nova, Norge

17.06.2017 17:21

For ca fire år siden var jeg i tenkeboksen. Mtp rase og hund. Jeg hadde innsett at korthåret vorsteh ikke ble -av ymse grunner- aktuelt flere ganger her i heimen. Og var på utkikk etter en rase som kunne fylle mange av de kriteriene jeg har til hund: Robust, tøff, sterk, intens, PÅ, og samtidig sosial, vennlig, arbeidsjern. Vanskelig....

Jeg søkte rundt. Og tilfeldig kom jeg over en side på nett, om beauceronen Fanny, som var på det svenske landslaget i barmark.

Fanny har to VM i Canicross A-klasse (2013 sammen med Matilda Häggström 2015 sammen med Johan Arnqvist) og ytterligere tre VM i Kickbike B klasse (2013, 2014 og 2015 av Dennis Wiström).

DER! Tenkte jeg. Der har vi en mulig rase. En rase som slår vosteh i barmark, som er gjeterhund med de muligheter det innebærer - DET MÅ være en bra rase. Så jeg søkte videre, og likte det jeg leste og fant. Tilfeldig havnet jeg også i kontakt med beauceron-eiere; vel- tilfeldig og tilfeldig fru blom - jeg så at de hadde beauceron og kasta meg over dem -ene (Dynter ‹3 ) på et hotell (i heisen) - på østlandet , og de andre på diverse utstillinger rundtomkring.
Og etter å ha sondert terrenget ift oppdrettere, og lest meg opp på helsestatistikk og bruks-meritter, og ikke minst forhørt meg om gemytt (jungel-telegrafen er bra å bruke i hundemiljø), så sendte jeg mail til eier av en svensk kennel, Silogården; Eva Lantz. Og spurte om å få kjøpe hund av henne. Dessverre hadde hun da akkurat solgt siste valp i et kull, men sa seg villig til å holde kontakten.
Og etter en del chatting og mailing og facebook.kontakt, traff vi hverandre på Lillestrøm (Dogs for all). Og praten gikk. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde oppdaget rasen. Og under over alle under - det viset seg da at hun hadde oppdrettet Fanny - beauceronen jeg hadde lagt merke til på landslaget i barmark. Og hun hadde hatt ett kull - som viste seg å være bra, så hun hadde i tankene et kull til om hun bare fikk nok interessenter. For Fanny er en håndfull :) Ingen førstegangshund. Intens, mye energi, mye drift. Men vi ble enig - jeg skulle ha valp etter Fanny. Så da var det å smøre seg med tolmodighet.

To år senere dro jeg og Eirun hjem til Eva på besøk. Vi traff Fanny (Og hvilken hund!!), og vi traff flere av avkommene etter Fanny. (Og hvilke hunder!!!). Og jeg ventet.

Så omsider - i vinter ble Fanny parret igjen. Så jeg håpte -på tispe. Og nok valper. Og under over alle under igjen; Fanny -fantastiske hunden - fikk 13 valper, derav 9 tisper - en døde men 8 levde.

Og alle vokste opp og har vist seg jevne og friske og aktive valper. EN skillte seg ut - frøken Rød. Som jeg umiddelbart forelsket meg i. Ekstremt kreativ, energisk. Den valpen som skiller seg ut som den ekstra arbeidssomme og krevende.
Så jeg håpte på frøken Rød. Og jeg fikk henne! Jubelen stod i taket.
Navn måtte begynne på N - så jeg bestemt meg for NOVA - Silogårens Nova.
Og 16.juni hentet jeg henne hjem. Jeg kjørte 150 mil i løpet av halvannet døgn - veld verdt en supernova.


I løpet av et døgn hjemme har hun vist seg som akkurat den valpen jeg tolket henne til å være; supertøff, robust, energisk - med masse kamplyst. Så jeg er superoptimist mtp hva hun og jeg kan få til fremover. :)

 

Dobbeltstevne smellercup i Selbu, 27. og 28. mai

28.05.2017 21:49

Ny smellecup og nye muligheter. Lørdag morgen ( i går) stod jeg opp kl 0530, pakka meg og Lotta og diverse utstyr i bilen og kjørte til Selbu. Kjøreturen tar ca en time så tidlig om morgenen når der er lite trafikk. Til gjengjeld var der desto flere reinsdyr ved riksvegen mellom Stjørdal og Selbu, gressende i morgenskumringen og lett tåkedis. Veldig vakkert og en fin start på dagen. :)

Registrering startet kl 0730, deretter var det briefing av øvelsene og trekking av startnummer før konkurransestart kl 0900. Jeg trakk nr 2. Noe jeg syns er greit - jeg liker å starte tidlig i konkurranser. Tidene stod oppgitt for de ulike startnummer, og nr to skulle gå banesøk kl 0904, romsøk kl 0929, kjøretøysøk kl 11.09 og kassesøk kl 1306.

Første øvelse - banesøk. Det er merkelig nok - den øvelsen Lotta slurver mest med, litt fordi hun er "høy", og da løper hun gjerne forbi rett boks uten å stoppe ved den før hun tar den på veg tilbake på samme bane. Dvs hun "skanner" lett banen, noe som gir trekk i øvelsen. Og hun har litt dårlig tid for hun kan leken så godt og vil gjerne raskt videre til neste bane. Jeg må derfor jobbe litt i forkant av øvelsen for å ta henne ned, slik at hun samler seg itt før øvelsen og slurver mindre. Samtidig vil jeg ikke ta henne for langt ned, for hun trenger den driven  og den energien hun har med seg på de andre søkene i konkurransen.
Banesøket viste seg å gå rimelig greit, hun skanna litt på første bane og tok seg deretter inn igjen og fullførte bra.

Så 20 minutter pause før romsøket. Rommet var konstruert som en slags kjellerbod med alt mulig rart - fra verktøy til klær og støvler. Lotta jobbe veldig bra og fant alle 4 duplikatene, og hun var selvgående hele vegen. Ingen restarter eller annet som gav særlig med trekk.

Så pause til kjøretøysøk. I pausa lå ho i bilen, bortsett fra en tissetur ut, og før søket lekte jeg henne opp med draleke. Hun jobba bra og fant 4 av 5 duplikater på en stor lastebil. Tilbake i bil og ny pause til kl 13.06.
Kassesøket var over på 3 sekunder - hun fant duplikatet umiddelbart og smalt ned i en frysmarkering på kassa. Og vi var ferdig med alle øvelsene for dagen.

Jeg er ikke typen som sjekker resultatet fortløpende hele dagen - jeg bryr meg egentlig lite om hvordan andre jeg ikke kjenner gjør det, men heier på de jeg kjenner, spesielt "elevene mine". Men jeg sjekker ikke poeng, jeg ser på de jeg rekker, og gir tilbakemeldinger om tips til forbedringer og ros for hva som var bra.
Så da dagen var over og premiene skulle deles ut, visste jeg ikke før jeg ble ropt opp av jeg hadde vunnet dagens cup, med opprykk til klasse 2. :) Jeg ble selvfølgelig glad, for jeg ser frem til "å bli ferdig" med klasse-1-øvelsene og begynne å fokusere helt og holdent på klasse-2-øvelsene.

Jeg dro hjem, laga middag og slappa av sammen med familein min resten av kvelden.


I dag, søndag 28.mai, stod jeg igjen opp kl 0530, og kjørte til selbu for ny cupdag. Været var meldt varmere, så med Hønefoss-cupen og varmen der i bakhodet pakka jeg med to silvershades, rikelig med vann, håndkle, med mer. Lotta var ikke fullt så energisk i dag morres og snudde mot sofaen igjen da jeg ba henne komme med meg ut....men hun MÅTTE bli med.

Fremme i Selbu, på Årsøya: Igjen registrering, briefeing og trekking av startnummer, og jeg måtte bare le da jeg igjen trakk nr 2. Med akkurat samme starttider som dagen før. Starten på øvelse 1 ble likevel ikke fullt så bra som dagen før, for dagens start nr 1 hadde en hund som ble veldig påvirka av andre hunder i nærheten, så jeg lovet han å holde avstand med Lotta til han var ferdig. Og dermed ble det litt hektisk da det ble min tur, og jeg rakk ikke å få "tatt Lotta ned" i hodet før start. Så hun "fløy" over banene, surra en del, og det ble en del trekk, selv om hun fant alle fire duplikatene. Greit nok - bedre med en høy hund enn en lav en.

Romsøket var i dag en stue med sofa, hyller med mer, og Lotta jobba kjempebra, selvgående i søket sitt, hun stoppet opp et par ganger da en person som konkurerte på banesøk i ringen ved siden av skrek veldig høyt hver gang hunden hennes gjorde funn, men heldigvis tok Lotta seg inn igjen av seg selv og fortsatte søket sitt, etter et par blikk mot "hyleren". Så jeg slapp å restarte henne. Hun fant 3 av 4 duplikater og det 4. viste hun meg tydelig hvor var, men hun ble ikke stående og markere fordi hun ikke (i eget hode) greidde å finlokalisere det på millimeteren. Men Lotta var super-energisk og selvgående og strukturert under hele søket, så jeg var kjempefornøyd med henne.

Det ble veldig varmt i dag, så da jeg tok henne ut til kjøretøysøk merka jeg at hun var daffere enn vanlig. Jeg fikk henne opp med ekstra gode godbiter av hjortekjøtt før vi gikk inn i startområdet. Hun ble satt i søk, men jeg måtte jobbe mye mer enn vanlig for å få henne til å holde søket gående, selv om det utenfra ser ut som hun er veldig på hele tiden. Hun fikk et funn, jeg dro henne inn i godbitruta og gav henne en neve med hjortekjøttbiter, noe som økte motivasjonen hennes merkbart igjen. Og slik holdt vi det gående resten av søket. Hun fant 4 av 5 duplikater. Og da var vi slitne begge to etterpå.

Vi hadde god tid før siste søket, og dro ned til Selbusjøen slik at hun kunne få svømme og kjøle seg litt ned i vannet. Det hjalp på, ift energinivå. I tillegg fikk hun ligge på et oppbløtt håndkle i bilen til siste søket, og på veg inn til kassesøket dro jeg henne opp så heftig i lek at hun snerret og knurret og hang i leka. Jeg satte henne rett i kassesøket, hun søkte superryddig, strukturert og selvgående (delilig syn!) og la seg tvert ved og frøs da hun hadde bestemt seg for hvilken kasse duplikatet lå i. Jeg meldte og det var rett kasse :) Og andre cup denne helga var ferdig jobba for vår del.

Igjen -jeg visste ikke hvordan noen av de andre hadde gjort det -jeg sjekker ikke resultatlistene fortløpende da jeg har nok med å jobbe med Lotta og være i boble med henne hele dagen. At vi var en av to ekvipasjer som begge dager hadde startet med "handicap" fordi jeg ikke visste hvor duplikatene til kjøretøysøket lå, gav jeg blaffen i. For meg er søksarbeid det å lese hunden, ikke å styre hunden til å markere et bestemt sted. DET må være særdeles lite tilfredsstillende å ha behov for å vite hvor duplikatene ligger i håp om å styre hunden dit for å samle konkurransepoeng. Sportsånd er også viktig for meg.
Men jeg innser jo at ikke alle tenker som meg. Forsåvidt noe jeg også gir blaffen i, siden mitt mål er å jobbe frem alle de gode egenskapene Lotta har slik at hun blir en enda bedre søkshund. Super er hun allerede! :) Så får andre gjøre som de vil med hundene sine....

Pga en del småtrekk i dag, og fordi vi ikke fant to duplikater, ble jeg overraska da vi ennå en gang havna på pallen. På andre plass i dag, -førsteplassen gikk til hun som hadde gårsdagen andreplass, med jaktlabrador. Hun hadde også tredjeplass i dag med huskyen sin - en veldig god prestasjon :) Så vel fortjent.

Arrangementet var godt planlagt og godt gjennomført av Selbu trekk-og Brukshundklubb. At rom - og kjøretøysøket ikke var mulig å få gjennomført bak vegger uten innsyn for de som ennå ikke hadde gått søkene er noe man heller får ta med seg til neste gang man planlegger smellercup.

Etter cupen i dag rakk vi en runde til med bading i selbusjøen og lek på stranda der, med både Oskar og Lotta :)

Etter smellercupen

15.05.2017 21:54

Etter Hønefoss satt jeg igjen med følelsen av at Lotta hadde vist meg en ny side ved seg selv, med den lille energien hun hadde hatt den helga, og mangel på søksmotivasjon. Vi tok fri mandag, og trente tirsdag igjen - der hun virka tildels bedre enn helga forut. Torsdag etter cupen dro jeg så på trening på Bioforsk, der jeg og Lotta har trent mange mange mange ganger før.

Så stig la ut duplikater på et kjøretøy, jeg henta Lotta og satte henne i søk på kjøretøyet. Hun begynte å søke, fant et par duplikater og så - plutselig ut av det blå - oppdaget hun "noe". Hva hun oppdaget vet ingen, men skummelt var det. Hun ble lav i kroppen, krøp nesten, med halen mellom bena. Og var tydelig ubekvem. Noe var skrekkelig skummelt. Først var det en stabel med kasser, der det lå mange gjennomsiktige poser med avfall i som luktet rart. Så vi strødde godbiter rundt og mellom posene og kassene og etter en stund løsna det der hun forstod at disse var ufarlige. Og godbitene mellom fristet veldig.
Men i neste søk, litt senere på kvelden, var det "noe" mellom alle bilene som stod parkert, som var skummelt. Aner ikke hva. Og så plutselig ble en stor tøypose med hundeutstyr kjempeskummelt.
så hun var rar....

Søndag, ute på tur, oppdaga jeg plutselig at hun hadde blodig pels baktil. Og ja, hun var litt hoven, og det blødde fra vulva. Løpetid....

Når jeg tenker tilbake siste uken, ser jeg at hun sannsynligvis fikk løpetid lørdagen i Hønefoss. Jeg skjekka henne der nede, lørdagen, for blod eller puss baktil, fordi jeg bekymra meg for livmorbetennelse, men fant ikke noe. Så slo det fra meg. Søndag morgen så jeg EN dråpe blod på teppet hun hadde ligget på, men trodde hun hadde skåret seg litt i en pote el. For hun fikk nemlig forrige løpetid kun 6 uker før lørdagen i Hønefoss, dvs hun var ferdig med løpetiden 3 uker før cuphelgen.

Så litt hormonelt forvirra ja. Ny valp kan selvfølgelig ha bidratt til det. Kombinert med lang kjøretur, en litt streng vaktmester-Oskar som satt i buret ved siden av i bilen og holdt styr på henne hele helgen. Sammen med varme, stress og reise ble det sikkert litt for mye, og hormonene løp løpsk.

Nå er hun heldigvis normal igjen, superhøy og energisk på treninger. Og ser ikke spøkelser :) Og jeg er letta over at jeg fant ut hvorfor hun var "så rar".

 

Smellercup i regi av Hønefoss og Omegn Brukshundklubb

07.05.2017 22:47

Fredag pakka jeg Lotta, Siri og Oskar med meg i bilen og kjørte til Hønefoss for å delta på dobbeltstevne smellercup. Den ble avholdt i regi av Hønefos og Omegn Brukshundklubb, og var en offisiell cup godkjent av Norsk Smellerklubb.
Fredag kveld kampa vi oss inn på Ringerike gjestegård, et overnattingssted som var midt i blinken for oss, både økonomisk, beliggenhet og grad av comfort. Lørdag morgen stod vi opp i otta, og parkerte ved stevneområdet ca kl 0715, et kvarter før registrering startet.
Jeg trakk nr 21 lørdag, og Siri nr 25, av totalt 29 påmeldte. Så det betød at vi måtte vente ganske lenge før det ble vår tur.

Smeller er slik organisert at for å få delta i øvelse 2, 3 og 4, må man ha bestått øvelse 1. Dvs minst ett funn i øvelse 1. Så dermed må alle gjennom nåløyet - øvelse 1, før man får gått de andre øvelsene. Jeg fikk oppmøte tid for øvelse 1 ca kl 10.40, og siste øvelse for dagen - kassesøket, ikke før nærmere kl 14.
Været var nydelig. ALTFOR nydelig...for det ble varmt. Grusomt varmt. Jeg slet og Lotta slet. Og Oskar slet. Det tar på å komme fra 5 grader og vinter, vant til å trene i kulde, til 24 grader sol i skyggen, og ingen ventilasjon i rommene som ble brukt til søksøvelsene. Jeg lufta Lotta og gav henne vann et par ganger før kl 10, men syntes hun virka "ikke pigg", og ganske "lav". Noe som er ganske uvant til Lotta å være.
Før vi skulle inn til Øvelse 1, måtte vi vente noen minutter i en ventesone. Hun fikk smelleren der, for 3.gang, og jeg prøvde å leke henne litt opp. Men ho var uinteressert i smelleren og "valgte meg bort" flere ganger da jeg prøvde å dra henne opp i lek.
Det ble vår tur,vi gikk inn i hallen der øvelsen ble avold, jeg kobla av Lotta, fikk klarsignal fra dommer, og jeg sendte henne ut i banesøk. Elendige greier....

Ho valgte bort banen flere ganger, "skanna" banen og surra rundt. Jeg måtte henke henne inn og sette henne i søk en gang uten funn, men vi kom oss igjennom og hun markerte på 4 korrekte funn. Men det var absolutt IKKE noe bra søk. Og ho logra overhodet ikke undervegs. Jeg satte henne tilbake i bilen, som forøvrig stod med alle dører og vinduer åpne, kjøpte et nytt silveshade (hadde lagt igjen mitt hjemme, det det ikke er behov for denslags ennå...) som jeg hang over bilen, og bestemte meg for å tvinge i henne masse vann, for hun virka rett og slett slapp og dehydrert.
Så neste to timene hellte jeg i henne masse vann, og ho kvikna litt til.
Vi gikk romsøk, der ho logra og søkte godt - men kun markerte på ett duplikat. Av ulike grunner. Den ene fordi hun er så "høflig" på nye steder at jeg sliter med å få henne til å hoppe opp og sjekke ut hyller og bord og skap osv. En annen fordi det var ulidelig varmt i rommet. Så varmt at jeg ble uvel selv. En tredje fordi vi hadde måttet vente lenge i ventesona i varmen. Som til tross for litt skygge tok litt futten ut av Lotta. Og det å prøve å leke henne opp gjorde henne bare sliten. Og etter romsøket falt hun sammen igjen, slapp og daff. På nytt jobba jeg med å få kjølt henne ned, og få i henne rikelig med vann. En time senere var det tid for kjøretøysøk. Jeg måtte igjen vente 10 minutter i ventesonen, og da vi kom inn i søksområdet ble vi igjen "Brifa", noe jeg opplevde som unødvendig uthaling av tid fordi alle hadde fått brifing samlet om morgenen, og jeg opplevde ventinga som slitsom for Lotta pga varmen.
Hun ble satt i søk, men var overhodet ikke interessert i å søke; ho surra rundt på gresset,og var knappast bortpå kjøretøyet - en snøscooter som stod der. Og ingen logring, og lav kroppsføring. Jeg kjente at nå var det nok og "gav litt opp", og det merka nok Lotta, for ho satte seg da likegodt ned og tissa i søksområdet. Hvilket betyr "disk". Jeg ble verken oppgitt eller irritert men tenkte: "Så bra, da har du "løst problemet" Lotta!"  ;) Ikke rart ho måtte tisse ofte, så mye vann som jeg hadde helt i henne. Men i slik varme SKAL hunder ha mye vann. Så i mine øyne var der ikke noe alternativ.

Jeg fikk refs av dommer med beskjed om å følge litt bedre med hunden min. Noe jeg valgte å overhøre, takket for meg og tok med Lotta ut av søksområdet. Og trakk oss fra siste øvelsen. Ingen vits i å fortsette når Lotta overhodet ikke var i form.

Siri hadde hatt akkurat samme opplevelser med Oskar, som også hadde "fiksa dagen" med å tisse i kjøretøysøket, og som dermed også fikk disk.
Så vi dro fra cupområdet, lette oss frem til et vann noen km unna, og fikk avkjølt både Lotta og Oskar der. Og Oskar -som tidligere ikke har likt vann - kasta seg ut i vannet og svømte som en fisk  :) Lotta protesterte høylydt da vi dro fra vannet. Og var heldigvis blitt kvikkere.

Vi dro tilbake til gjestegården, bestillte pizza og tok det med ro resten av kvelden. Begge hundene var ganske utlada, og jeg var ennå bekymra for Lotta. så måtte sjekke henne ørten ganger, blandt annet "baktil" for å se etter tegn til mulig livmorbetennelse. For hun hadde virkelig ikke vært seg selv lik denne dagen.

Søndagen starta vi med ny frisk, og været hadde heldigvis slått om til "Trørndervær" med regn og ca 10 grader. Så de fleste hundene virka piggere denne dagen. Vi hadde bedt pent om tidlige nummer fordi vi hadde langt å kjøre hjem, og fikk det heldigvis innvilget. Så jeg gikk med Lotta som nr 2 og Siri med Oskar som nr 3, av 30 ekvipasjer. Lotta var i bedre form enn lørdagen, men likevel ikke "seg selv". Fremdeles daffere enn vanlig, mindre energisk, og virka "litt på tuppa". Blandt annet så svarte hun hysterisk på alle hunder som hun hørte bjeffe, med reist bust og stressa bjeffing. Noe hun sjelden gjør ellers.

Jeg valgte å dra henne så høyt opp jeg fikk til, med lek, før vi gikk inn til øvelse 1. Jeg regna med at ho da kom til å fly over boksene og virre, noe hun også gjorde. Men hun holdt seg PÅ banene i dag, selv om søket var uten flyt og jeg måtte restarte henne to ganger fordi hun surra seg ut i en runde. Så vi fikk trekk for mangel på flyt og restart. Men jeg var fornøyd fordi hun var "høyere i hodet" enn i går,og hadde mer fart i kroppen, og ikke logga seg helt av under søket.

Jeg satte henne rett i bilen, og hadde som mål å hente henne der og sette henne rett i romsøk uten venting i ventesonen, noe jeg avtalte med ansvarlig for ventesonen for romsøkøvelsen. Men det gikk skeis - pga en misforståelse mellom dommer og person i ventesonen, ble jeg og Lotta stående og vente flere minutter før vi slapp inn. Hun søkte bra, men vi fikk to gg trekk for avbrudd i søk, og trekk for restart - for hun markerte på et duplikat, men gjenstanden duplikatet var gjemt i ramlet overende så hun skvatt til og ble redd. Og dermed fikk jeg ikke godkjent markeringa og mitt varsel av denne, men måtte likevel restarte henne. Og i samme setting fikk jeg trekk for "forflytning av hund". Hun fikk for markering av to duplikater, så vi mistet poeng for to. Men hun hadde logret, så jeg var fornøyd, selv om hun ikke var så på som hun pleier. Og de to duplikatene hun ikke fant, mistet hun nok fordi hun ennå en gang vegret seg mot å hoppe opp og sjekke ut hyller og benker, altfor høflig som vanlig.


Tredje søket - på kjøretøy - der fikk vi gå rett inn så og si. Jeg gira henne opp med lek før vi gikk inn, og håpte at dette ville holde henne gående til hun fant første duplikat. For hun virket - i mine -øyne - ikke særlig motivert eller interessert i å søke.Hun prøvde flere ganger å møte blikket mitt, løp inn mot meg og "ba" om kontakt - jeg stod da stille, overså henne og glodde intenst på snøscooteren, og da valgte hun å gå tilbake til å søke på den hver gang. Hun fant duplikat - og jeg utnyttet det til å leke henne kraftig opp igjen før hun ble satt ut i søk på nytt. PÅ denne måten holdt vi det gående til hun hadde funnet 4 duplikater. Det femte og siste fikk hun ikke markert på - igjen fordi hun ikke var "frekk nok" til å hoppe opp på snøscooteren. Hun hoppet delvis opp - noe jeg ble glad for, men hun turte ikke hoppe så lagt innpå at hun fikk satt nesen på siste duplikatet der jeg var sikker på at det lå, vurdert utfra hvordan Lotta sirkla og snuste i området rundt. Jeg fikk trekk for forflytning av hund, en gang, noe jeg ikke helt forstår siden jeg ikke forflyttet henne men flyttet MEG rundt snøscooteren )hvilket er lov), og hun reagerte med å flytte seg etter og gå over i søk på den siden jeg stod på. Men men.


Siste søket ble kassesøk. Og siden hun hadde virka så lite søksmotivert på kjøretøysøket, valgte jeg å kjøpe en kotelett og en pølse som jeg skar opp i biter. Før søket gav jeg smeller og belønnet med disse spesielt gode godbtene og lot henne forstå at jeg hadde disse i lomma som belønning. Vi ble kallt inn, jeg satte henne i søk, hun snuste på første kasse nærmest oss, snuste såvidt på neste kasse, kom tilbake til første og la seg der og markerte. Først ble jeg litt satt ut, for jeg tenkte at dette kan ikke stemme, men hun ble liggende, så jeg meldte henne. Og det var rett markering :) Så hele søket var over på ca 7 sekunder. Jeg følte meg nesten litt snytt! Men hun fikk som jeg hadde "lovet" i forkant - resten av kotelleten og alle pølsebitene som belønning, og tilbake til bil.


Dagen hadde gått mye bedre for Siri og Oskar også - han fant alle 4 duplikater på banesøket, alle 4 på romsøket, 2 på kjøretøy og fant duplikatet på kassesøket. Så han gjorde en super innsats til tross for at han også var lavere enn normalt, og underlaget på tre av søkene var vanskelig for han. Bla med løpetispe som hadde gått over samme underlag.

Vi pakka sakene våre og kjørte hjem. Helgen har vært en hyggelig, men blandet opplevelse. Ikke minst har jeg sett Lotta fra en side jeg aldri før har sett henne. Og vi har sett hva vi må trene mer på, hva vi må ha fokus på fremover. Og ikke minst var det interessant å se hvordan andre treningsgrupper i Norge trener smeller.

Og vi kom hjem til Trøndevær. :) Det skifta midt på Dovre...

I kveld fikk jeg beskjed om at jeg og Lotta ble nr 8 i dag. Helt greit resultat mtp den formen Lotta har hatt denne helga.

Resultatliste med de 10 beste: 
1. Rune Klukstad - Maxi - poeng 2020 (opprykk kl.2)
2. Anette Buind Nordby - Valpis - poeng 1997 (opprykk kl.2)
3. Camilla Hjetland - Toya - poeng 1970 (opprykk kl.2)
4. Sofie Hofgård - Ixia - poeng 1949 (opprykk kl.2)
5. Bjørn Bratlie - Lexi - poeng 1945 (opprykk kl.)
6. Line Yvonne Yksnøy - Herman - poeng 1901
7. Kamilla Langlien - Joe's Myra - poeng 1898
8. Eli-Anne Skaug - Lotta - poeng 1874
9. Anneli Høiden Skogstad - Chivas - poeng 1868
10. Sofie Hofgård - Ronja - poeng 1841

 

Bilder under er "stjålet" fra Hønefoss og Omegn Brukshundklubb sin facebookside

Treningskveld på Bioforsk

04.05.2017 22:34

I kveld dro jeg og Siri med Lotta og Oskar til Bioforsk for å trene sammen med Stig og noen flere. Da vi ankom hadde Stig allerede planlagt søksøvelse for oss :) Så vi kunne gå rett til dekket bord, så og si :) Veldig snillt syns jeg, så jeg ble veldig glad :)

Stig hadde lagt ut små skinnbiter med ID-lukt på kjøretøy-deler (jordbruksmaskin) som stod ute. Jeg fikk smeller til Lotta med samme lukt. Lotta hadde ikke søkt før på akkurat dette "kjøretøyet", og i tillegg blåste det litt, og noen små regndråper fallt innimellom, men heldigvis ikke så mye at det ble "regnvær" utav det.
Så Lotta fikk smeller, og jeg satte henne i søk. Regelverket tilsier at jeg både må holde en viss avstand til kjøretøyet det søkes på, og at jeg ikke får animere Lotta til å søke på visse deler, markere visse steder osv. Jeg kan bevege meg rundt for å holde følge med Lotta, og ev om jeg vil "dra" henne med meg ved å bevege meg. Man får trekk om man ved lyd eller tegn tilkaller hunden, eller setter hunden i søk på nytt, uten at der har vært gitt signal fra dommer om positivt funn.

Jeg er utrolig fornøyd med Lottas motivasjon for å søke. Hun holdt det gående i 10 minutter; jeg stoppet da søket etter at hun fant siste duplikaten (5 stk tilsammen som var lagt ut). Men hun kunne nok ha fortsatt og fortsatt :)

 

 

 

 

Aktive dager

01.05.2017 20:56

1.mai, og våren er her. Grønnskjær over skogen, hvitveisen blomstrer, fuglene synger. Og det er LYST. Lyst om morgenen, lyst om kvelden. Velsignet deilig lyst.
Så når jeg ikke er på jobb, går det i stort sett hund. Og mai blir en aktiv måned. Nå til helgen drar vi til Hønefoss, jeg, Lotta og våre makkere, Siri og Oskar, for å delta i smeller-konkurranse. Siste helga i mai blir det tilsvarende konkurranser i Selbu.

Mandager er Diva sammen med sin herskerinne på valpekurs, tirsdager er Lotta først på svømming, og deretter er det smeller-trening. Onsdager går hele ettermiddagen og kvelden i Rallytrening, og torsdager er det ofte smellertrening igjen, men da på Stjørdal. Og helgene går enten til kurs (som denne siste helgen i april gjorde), eller konkurranser, eller andre aktiviteter i hundens tegn. Som i dag, da jeg og Lotta dro sammen med Siri / Oskar, og Mascha & Milan og Zelda, ut og trente idspor og feltsøk. Nydelig vær, jeg gikk for første gang i år i kun T-skjorte under treningsvesten.
Fremover vil vi prøve å få med oss flere Rally-konkurranser, og Eirun vil gjerne prøve seg litt i agility- med Lotta nå mens Diva ennå er for liten. Det at vi har en valp hjemme, merkes forbausende lite, syns jeg. De voksne hundene har "kustus" på Diva innendørs, og uansett er vi ute så mye som mulig, så hun blir så mye aktivisert at hun ikke føler trang til "ekstraordinær kreativitet" på hjemmebane. God matlyst har hun også, og er lett å styre med godbiter.

Sommeren og høsten blir nok også prege av valp - med valpshow, kurs i lydighet, begynnende agilitytrening for Diva,  og mye "utpå tur" med hele gjengen. Men nå er det mai som er i fokus. Med hundetrening og konkurranser :)

Lotta, ennå en gang :)

26.04.2017 23:25

Lotta er nå voksen. Og nå har vi fått en ny valp i huset. Det tok Lotta ca en uke å akseptere denne nye inntrengeren. Men nå er Diva akseptert som lekekompis, og Lotta inviterer henne stadig til lek. Samtidig er hun litt sjalu om jeg gir Diva oppmerksomhet. Så når jeg kommer hjem fra jobb er det viktig at jeg gir Lotta oppmerksomhet først, for hvis hun ser at Diva får kos og oppmerksomhet før hun selv harfått tilfredsstilt de behovene for kontakt, napper hun i meg ganske irritert og "skriker" demonstrativt til meg. Og prøver å jage bort Diva.

Helt fra starten av har jeg hatt fokus på kontakttrening og positive opplevelser sammen med Lotta. Der hun skulle koble morro, godbiter, kos og lek med MEG som person. Noe jeg ser at jeg lykkes med. Og vi har trent og lekt og turet veldig mye sammen hele tiden. Vi har trent lydighet, rallylydighet og nesearbeid som smeller primært, men også spesialsøk og spor. Og alt har vært koblet med belønninger - sosiale belønninger - der lek MED meg har vært den optimale gevinsten for all trening. Selv om Lotta elsker mat og godbiter står høyt, har jeg brukt mye tid og energi på å jobbe opp verdien av lek og da spesielt kamplek MED meg. Så Lotta har blitt primet og koblet til meg hele vegen, og er tydelig hver dag på at JEG er hennes mål og mening med livet.

Hver morgen våkner jeg av at Lotta står på stua og hyler opp på soverommet der jeg sover: "Mor, nå må du våkne, jeg savner deg!" Og jeg står opp, steller meg og kler på meg til lydene fra Lotta. Når jeg kommer ned på stua blir jeg møtt av overstadig glede - endelig er du her! Jeg har savnet deg i hele natt! Og om jeg sover litt lenger enn vanlig, opparbeider hun så mye forventning at jeg får noen saftige napp i armen (og ev i rumpen) idet jeg kommer ned på stua. Men det er jeg som har bedt om det, og jeg som har trent henne dit. Så jeg tar det som hva det er: Et tegn på hengivenhet, og høy forventning til den tiden vi har sammen hver dag.

Og det er morsomt å trene og leke med Lotta. Hun gir alt, med fokus på hva JEG vil. Uansett om det er lydighet, smeller eller rallylydighet.

Så har du en valp, utnytt valpetiden: belønn mye, gi valpen tonnevis med positive erfaringer knyttet opp mot deg som person. Lek, belønn med godbiter, finn på morsomme ting sammen, bruk tid med valpen din. Sørg for å alltid være den morsomme, den som valpen velger foran alt annet. PÅ tur ute, ha med leker og godbiter slik at valpen velger deg fremfor synet av fremmede hunder eller mennesker. Belønn all kontakt valpen gir deg. Belønn hver gang valpen oppsøker deg, velger deg, ser på deg. Vær supermorsom, interessant, den som fyller valpens liv med opplevelser- positive sådanne, og gode følelser. Så får du på sikt en hund som velger DEG foran alt annet. Som syns andre hunder, andre folk, andre aktivitere, til og med mat som ligger slengt, er ittno, sammenlignet med å få oppmerksomhet fra DEG.

I rallydlydighet er matskål-øvelsen en øvelse mange disker på. For Lotta er den ingen problemer. Hun velger mor. Hvorfor nøye seg med det nest beste - en skål med mat - når man kan godord få den som lar det hagle med godbiter hver dag?

En uke med puddelfnatten Diva

17.04.2017 20:04

Nå har vi hatt Diva her i litt over en uke. Og det har begynt å gå seg til.

Oppsummert: Hun er en ganske uredd, men fornuftig frøken, som går på med dødforakt men tar beskjeden første gang "det smeller", Dvs før det "blir stygt". Og da mener jeg ift de voksne hundene her. Hun ble umiddelbart adoptert av Lita, som har funnet seg i utrolig mye siste uka. Men i dag ca midt på dagen smallt det mens vi var ute i hagen hele gjengen, og da lo jeg og tenkte; "på tide!".  Diva hadde da ignorert klar melding fra Lita flere ganger - MANGE ganger - om at hun gikk over streken i en situasjon. Og til slutt sa Lita skikkelig fra. Ikke voldelig, ikke stygt,ikke vondt - men hun sa fra. Og Diva hylte og trakk seg gråtende tilbake. Og respekterte omsider beskjeden Lita hadde gitt. Og etter det har hun faktisk vist de to voksne hundene mer respekt. Hun er smart og har forstått hvor grensene går. Så jeg regner med lite konflikter fremover. :)

Ift våre rutiner, så må hun styres litt der også. For som den puddelfnatten hun er (morsomt ord :D ) så kan hun holde det gående i turbofart veldig lenge, sette huset på hodet, og etterhvert bli krakilsk fordi hun er overtrett. Og hun har ennå litt vansker med å innse selv at hun bør ta seg en liten pause med søvn, så da må vi ta henne til side og legge henne i buret, legge pledd over og gi beskjed om ro. De første dagene sutra ("knirka") hun ca 5 minutter hver gang vi gjorde dette, men etterhvert har hun også her forstått at hun bare må finne seg i de reglene vi har her i huset. Og roer seg med en gang hun settes i buret. Det er selvfølgelig veldig viktig at man ikke misbruker buret for å skaffe seg selv pauser, men bruker det med fornuft. Og valper skal ha både konstruktiv aktivitet, stimulering OG ro i passe mengder gjennom døgnet. Hun sover gjennom det meste av natten nå, så på dagtid har hun nå tre skikkelige pauser- hver på ca 1 - 2 timer, der hun sover. Resten av tiden er hun sammen med oss, leker med lekene sine, får utforske hagen, herjer med Lita og plager vettet av Lotta. Ev bare tar det med ro på et fang, eller slapper av i sengen sammen med Eirun. 

Når man har mange hunder MÅ man ha klare regler om ro og orden. Ellers blir det raskt et uutholdelig anarki med leven og bråk og bare stress. Og det gidder jeg ikke.

Noe sofahund er denne valpen overhodet ikke. Og kommer neppe til å bli. Planen de kommende måneder er først og fremst at hun og Eirun skal få inn masse kontakt, enkel hverdagslydighet, og at Diva skal komme inn i en rytme der hun uten problemer veksler mellom aktivitet og ro. Innlagt selvfølgelig passe miljøtrening, sosialisering til andre hunder og ulike mennesker.

Hun er lett å lese ift når hun MÅ ut, så vi har hatt få uhell innendørs. Vi har kommet i gang med daglig pelsstell, noe hun aksepterer mer og mer for hver dag som går, og hun er enkel å ha i hendene. Hun oppsøker folk for støtte når hun blir usikker, eller syns noe er skummelt. Hun har god matlyst, men viser tydelig at der er forskjell på mat og mat. Noe er supergodt (feks torsk...), annet (tørrforet hennes) går kun ned om hun er skikkelig sulten.

I morgen starter hverdagen og da blir det igjen litt nye rutiner for henne å forholde seg til. Pga oppussing av baderom her i huset kommende uker, skal hun bli med meg på jobb, der jeg har laget en liten valpegård på kontoret mitt. Da må hun finne seg i å være alene dann og vann, bli luftet litt sjeldnere enn det hun har blitt siste uken, og aktivisere seg selv på dagtid, Og lære at for en hund i vårt hjem, betyr formiddager ro og hvile. Mens ettermiddager og kvelder betyr aktivitet og morro med de tobente.
Det går seg nok til.  :)

Status pt

13.03.2017 17:46

De siste tre ukene har vært over gjennomsnittlig travle og slitsomme. Torsdag 16.mars dro far i heimen til USA i jobbsammenheng, og kombinerte det med en guttetur med to av sønnene våre: eldste som bor i USA, og yngste som dro etter far lørdag 18.februar. Den helgen holdt jeg kurs i smeller, mens Eirun tok seg av Lita hjemme. Lotta pleier å være med meg på kurs som demonstrasjonshund.
Søndag etter kursslutt dro jeg hjem, fikk hjelp av Eirun til å klippe klør på Lita, og kjørte deretter Eirun til Værnes. Hun skulle fly til Ålesund og besteforeldrene sine der. Da jeg kom hjem fra værnes om kvelden, sånn rundt 2030, oppdaget jeg at Lita ikke var i form. Hun hadde kastet opp flere steder på stua og ville ikke ha kontakt. Vanligvis er hun en kjælegris av en annen verden og vil helst av alt bo inni klærne til folk. Det ante meg at noe var veldig galt, så jeg tok henne med meg opp i sengen min den natten. KLokke 04 ble jeg vekket av at hun kasta opp avføring, utover flere steder i senga, store mengder. Og dermed forstod jeg at dette måtte være tarmslyng.
Jeg sov ikke mer den natten, og klokka 08 stod jeg klar utenfor veterinærkontoret med henne. Veterinæren min tok litt i henne, forstod med en gang hva dette kunne være, tok to røntgenbilder og deretter rett inn på operasjonsbordet.

veterinæren fant en sokk i magen på Lita, og resten av tarmen hadde kveilet seg opp i magesekken som en reaksjon på full stopp høyt oppe. Heldigvis kom jeg med henne tidsnok, så tarmen hadde ikke mistet blodforsyningen sin og blitt svart, men hun blødde mye fordi koalgulasjoen var dårlig. Heldigvis overlevde hun operasjonen.

De neste døgn holdt jeg Lita neddopa på morfinlignende medisiner, og hun ble kun vekket for små måltider med spesialmat, og medisiner. Fjerde dagen etter operasjonen begynte formen å stige igjen, og vi ante at dette ville gå bra. 7 dager etter operasjonen kom resten av familien hjem, og gledet seg iver at hun hadde det bra og levde.  Og 10 dager etter operasjonen var vi sikre på at dette overlever hun.
Så plutselig -18 dager etter operasjonen kom jeg ned om morgenen - fredag 10.mars, og fant en veldig smertepåvirket liten Lita. Hun avviste kontakt igjen, hadde tydelig veldig veldig vondt, og hadde avlevert store mengder lysgul pasta-aktig avføring i buret sitt på stua. Som kun luktet litt surt, men som så veldig snodig ut.
Det bars rett til veterinær igjen, men min faste hadde fri. De to som var på jobb undersøkte Lita grundig fra topp til tå, og for første gang bet Lita etter en som tok i henne, pga smertene. Hun hadde høy feber. Røntgen og ultralyd og blodprøver ble tatt, uten at man egentlig fikk avklart hva dette kunne være, men de to veterinærene mente det lignet mest på pankreatitt. Lita ble værende hos veterinær mens jeg var på jobb på fredag, og fikk morfin intravenøst, samt væske og antibiotika.
Da jeg hentet henne logret hun, men orket ikke stå på bena. Vel hjemme igjen bare sov hun, og nektet å drikke eller spise.

Jeg tvang i henne smertestillende og antibiotika (jeg har ikke hatt 5 barn for ingenting...), og satte kvalmestillende med sprøyte under huden på henne. Veterinær hadde latt det stå igjen en veneflon i ene benet hennes slik at jeg hadde muligheten til å gi henne væske intravenøst i helgen hvis hun nektet å drikke. Heldigvis kom hun seg gradvis noe utover lørdagen, pg begynte å spise litt igjen - spesialmat iblandet vann og medisiner. Og i løpet av søndagen så jeg at ennå en gang så står hun dette over. Men mye trett, og lite energi, selv om hun logrer og er en glad hund hele tiden.

I dag morges ringte min faste veterinær hjem til meg kl 0755. HUn hadde da kommet på jobb og fått høre at vi hadde vært der fredag. Jeg avtalte kontroll nå i ettermiddag kl 16, og da stod vi klar med Lita der. I løpet av siste døgnet har jurene blåst seg skikkelig opp, og det lekker melk fra dem. Ikke en heldig situasjon når hun er så redusert som hun er. Så da ble det behandling med galastop, i tillegg til at vi fortsetter med antibiotika og sterke smertestillende.

I skrivende stund sover Lita tungt i buret sitt. Hun velger forresten selv å oppsøke buret, hun er tydelig sliten og vil være i fred, også for Lotta, og i buret får hun være i fred. Vanligvis ligger ikke hundene her i huset i bur, men syk hund er unntaket. I tillegg vil jeg unngå at hun spiser mer tekstiler - for hun tåler ikke en omgang til med tarmslyng nå.

Bildet er fra friskere dager. Nå er hun et par kg lettere enn på bildet....



Så - dette har jo også gått utover Lotta, som ikke har fått så mye trening som hun vanligvis pleier å få. Heldigvis takler hun det fint, og er en søt og kjælen frøken (ovenfor mor og far). Fremmede mennesker bryr hun seg lite om, noe jeg igjen så denne helgen. Søndag ble hun med som demonstrasjonshund på kynologikurs. Hun var lite interessert i de som skulle vurdere henne, hun var mest opptatt av mor. Noen trodde det var pga godbitene jeg hadde i lomma, men det er ikke bare derfor. Lotta er vant til at det som er morsomt skjer rundt mor. Så best å ha øynenen der. Enkelte trodde hun hadde "dårlig gemytt". Fordi hun ikke var oversosial. Det er litt trist syns jeg at hundefolk ikke greier å skille mellom dårlig gemytt og sosialitet. Vi er da ikke like vi tobente heller - noen elsker å omgås alle. Andre er mer som (meg og) Lotta - selektive. Noen mener også at det å ikke like å bli klådd i munnen er enbetydende med dårlig gemytt. Jeg skulle likt å se hvilke tobente som hadde akseptert at fremmede kom bort til dem på gata og stakk fingrene inn i munnen på dem... Lotta lar seg forøvrig håndtere uten problemer av fremmede, men å si at hun LIKER det er å overdrive. Hun aksepterer det. Hun liker å kose med familien sin. Som de fleste levende vesener andre begrenser det seg til de nærmeste.

I tillegg så liker hun ikke "fesjå". Lotta er ingen utstillingshund - hun skrur av på utstilling, mister all glød, og alt humør. Så når hun da skal være prøvehund for en gjeng kommende utstillingsdommere, er det minste hun kan forlange noen godbiter dann og vann som betaling for å stille opp. Hun fortjener god betaling når hun stiller opp på noe jeg vet at hun ikke liker særlig godt.

Etter kursdagen i går tok vi en lang deilig tur, der hun fikk søke etter tennisballen sin. Og kontrasten blir kjempestor til utstillingssettingen - for halen logrer hele tiden og hun får tilbake gløden og humøret og viser med hele seg at livet er fint :) når vi er på tur eller gjør søksøvelser. Og hun elsker å søke og bruke nesen. På det lengste søkte hun i 8 minutter uten å finne ballen sin før hun "gav opp" og kom tilbake til meg. Da gikk vi ut og lette litt mer sammen til vi fant den.

Lotta er og blir en brukshund, men heldigvis takler hun slike rolige perioder som vi har hatt siste tre ukene. Neste helg skal vi forsøke oss i Rally. Jeg hadde egentlig planlagt at vi skulle få trent en del før konkurransen, men slik ble det nå ikke. Så da får vi ta det på sparket, og forhåpentligvis blir det likevel en hyggelig aktivitet som vi gjør sammen, der hun har like stor glede av det som meg. Motivasjonen for helgen er at vi skal ha det morsomt sammen, og heller legge ambisjonene til side til en senere anledning der vi kanskje har fått trent litt mer i forkant. Det verste som kan skje er at vi disker. Og det dør ingen av oss av  ;)

Følelser og motivasjon

28.02.2017 23:15

Drivkraften for alt vi gjør, uansett hva, ligger i vår motivasjon, og bak dette igjen ligger følelsene våre som den sterkeste drivkraften. Enten man vil erkjenne det eller ei. Slik er det for oss, og slik er det for hundene våre. Har vi det morsomt, om vi får bekreftet oss selv på en god måte og oppnår en slags belønning som er behagelig, hyggelig, koselig, -ja så øker det sannsynligheten for at vi fortsetter med akkurat denne aktiviteten. 

For meg er hundetrening, og spesielt smeller og spesialsøk, en slik aktivitet som skaper positive følelser, positive erfaringer, hyggelige opplevelser med både firbente og tobente. Og da sier det seg selv, om man har læringsteoriene i bakhodet, at jeg mer enn gjerne oppsøker settingene der jeg kan gjenta disse opplevelsene. Smeller-treninger er den settingen der jeg virkelig opplever at jeg og Lotta får maks uttelling for det meste; Vi får samarbeide på en positiv måte, vi "belønner hverandre", og dermed styrkes relasjonen mellom oss. Og samtidg får jeg som tobent dame, truffet mange hyggelige mennesker med samme interesser som meg.


Smeller-interessen for min del startet med kurs i spesialsøk i 2012. Nesen fasinerte meg veldig. Og deretter tok det bare av. Nese og positiv hundetrening. To interesser koblet sammen i en.  Og nå kan jeg rett og slett ikke tenke meg et hundehold eller en hverdag uten nesearbeid og smellertrening. I en slik grad at jeg frivillig påtok meg vervet som leder for klubben "Spesialsøk Trøndelag".
I denne klubben er det EN ting som for meg er mer viktig enn noe annet: Det skal være positivt. Det skal være positivt å trene hund. Det skal være positivt å treffe andre likesinnede. Det skal være positivt å ha en klubb der de med interesse for nesearbeid kan samles om felles aktiviteter.

Smeller-interessen førte også til at jeg tok mange kurs og etterhvert ble godkjent som instruktør i denne hundesporten. Og den samme intense interessen for nesearbeid er grunnen til at jeg stortrives med å holde kurs for nyskjerrige ferske eller erfarne hunde-eiere og ekvipasjer. Og treningsgrupper.


Vi belønner hundene våre med godbiter og lek, når vi treffes for å trene. Og for meg er det også like viktig at vi belønner hverandre med godt humør, og med å SE de andre, ha fokus på det positive de andre som kommer på trening bidrar med, og belønne den utviklingen og fremgangen de ulike ekvipasjene har. En god lærer har suksess når elevene blir bedre enn læreren :)


En sport som bygges på positiv og belønningsbasert trening er akkurat så positiv som det miljøet ekvipasjene trener og lærer i. Og om treninger, kurs, treff og møter bygger gode følelser og dermed høy motivasjon i hunde-førerne, blir sporten selvforsterkende og vil vokse og leve videre av seg selv. Og det vinner både hunde-eierne og hundene på. Nesearbeid. Positiv trening. Aktivitet. Slitne hunder. Fornøyde førere.

Blogg

Kurshelg ved NMBU

25.02.2019 16:38
Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...

Valp og hverdag

12.02.2019 18:30
Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Energi

05.02.2019 21:12
Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

Gode instruktører

04.01.2019 17:49
I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

En ny tid

23.10.2018 00:09
Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20
De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38
I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.