Blogg

Godt nyttår :)

01.01.2017 00:51

1.januar 2017 og vi har akkurat gått inn i et nytt år i bråket fra ørten øredøvende raketter. For øvrig en totalt unødvendig måte å feire på. Smellene skremmer vettet av mange ville dyr og husdyr, og ikke så få hunder forsvinner på nyttårsaften fordi de ren angst har stukket avgårde etter smell fra fyrverkeri.

Her i huset gikk nyttårsaften smertefritt for seg. Vi verken kjøper fyrverkeri eller deltar i oppskyting av det. Vi holdt oss innendørs sammen med Lotta og Lita, som ikke har brydd seg videre om at det smeller og har smellt nonstop siden ca kl 1730 i dag. Da det stod på som verst rundt midnatt trente jeg lydighetsmomenter med Lotta på stua mi, og hun var da så fiksert på muligheten for godbiter at hun koblet helt ut verden utenfor. Heldigvis. Og Lita, som den dachsen hun er, ser ingen grunn til å la seg skremme av noe som helst. Nå sover begge to ganske utslått etter trening og lek.

Vi har et bra år bak oss. På mange måter. 2016 ble i stor grad preget av hektisk hverdag, med mange aktiviteter - idrettsaktiviteter for ungdommene i huset, og hunde-aktiviteter for mor og datter. I tillegg en del reiser; hele familien var i Florida og besøkte storebror i februar, og på Danacup i juli. Far har i tillegg reist en del i USA sammen med ungene. Jeg fullførte instruktør-utdannelsen hos Doglife, og ble godkjent instruktør i Norsk Smellerklubb. Jeg har vært med på å stifte klubben Spesialsøk Trøndelag, og jeg har trent lydighet det meste av 2016 under veiledning av verdens beste instruktør.

Høydepunkter har det vært flere av:

I januar disputerte far i heimen. Og ble dermed en EKTE doktor ;) Han holdt en kjempefin disputasfest med middag på Kvilhaugen gård.

I februar var vi i Florida sammen hele familien (unntatt mellomste pode som syns reising bare er stressende). Veldig morsomt å se krokodiller og alligatorer og Everglades. Men: Norge er best å bo i. Er konklusjonen etter turen dit.

I mars kom jeg og Lotta i gang med rallytrening, og vi knekte koden ift søk på kjøretøy.

I april var jeg på seminar med Nando Brown i Oslo. Han var klar på at de færreste hunde-problemer skyldtes dårlige eiere. I tråd med forskning så vektla han avl som hovedårsak til adferdsproblemer hos hunder. Og jeg bestod instruktør-eksamen.

I mai dro jeg og Lotta til Ålesund, der fjelltur sammen med svigerinnene mine stod på programmet. Og utstilling som gikk åt skogen fordi Lotta - igjen - ble dårlig i magen og krøkte seg sammen i ringen for så å spy verre idet vi kom oss ut av utstillingslokalet. Og Lotta var på helgekurs sammen med Eirun, i agility. De lærte begge kjempemasse og hadde en fin helg sammen. Og vi var på sporkurs, både jeg og Lotta, og Eirun med Lita. En kjempefin helg med flink instruktør og kjempekoselige kursdeltakere.

I juni var jeg og Eirun og Lotta på roadtrip og besøkte venner i Sverige og hilste på mange hyggelige folk og hunder. En skikkelig jentetur :)

Og vi hadde besøk av Salto noen dager - en kjempetrivelig engelsk springer spaniel kar som bare er hyggelig å ha i hus.

Og vi deltok på match-show for andre år på rad der Lotta og Eirun stakk av med førstepremien.

Eirun var på ungdomsleir i Taekwondo, og fikk enda en gradering.
I juli deltok vi på NKK, Eirun handla Lotta kjempefint lørdagen, og søndagen handla ho hund for andre, med topp resultat.

Deretter ble det fotballcup i Østersund, der jeg og ektemann og Lita endte med å måtte overnatte i Borgvatnet, Sveriges mest hjemsøkte sted visstnok. Vi sov godt og traff ingen spøkelser.

Og Lotta gikk MH. Og er en tøff og førerorientert springerfrøken med mor som mål og mening med livet :)

I slutten av juli ble det Danacup, med tur til Rold Skov og rebild bakker.

Etterfulgt av en uke i Østfold.



I august kom vi oss gradvis tilbake til treningsmodus.
Og Klubben Spesialsøk Trøndelag ble stiftet. Med fokus på nesearbeid hos hund.

I september ble Lotta 2 år gammel. Og jeg og Lotta hadde flere fine turer sammen, bla til Forollhogna nasjonalpark.


Og jeg var på adferdsseminar i regi av NKK på Kolbotn: Født sånn eller blitt sånn. Veldig bra forelesere.
 Både gjennom september, oktober og november har jeg og Lotta hver mandag trent smeller i regi av Spesialsøk-klubben. Sammen med en kjekk gjeng med "smellere" i Trøndelag.
I november deltok Jeg og Lotta i NM i smeller, og endte da på 15.plass. Litt surt, men sånn kan det nå gå. Det var uansett en fin erfaring og en hyggelig opplevelse.

I tillegg har jeg holdt helgekurs i smeller, både i august, september, og 2 helger i november. Og møtt mange veldig trivelige hundefolk, og mange flotte hunder.
Desember har i stor grad blitt preget av jobb. Vi har også hatt en ekstra gjest - en hund - i huset i siste halvdel av desember, som har gitt oss noen utfordringer. Men vi har feiret jul med masse god mat, og både Lita og Lotta er enkle sjeler som også kan ta det med ro noen dager om de må.
 

Og vi har hatt noen mindre hyggelige opplevelser.
I februar sa vi farvel til Sara, som hadde vært syk i lengre tid; dog oppdaget vi det ikke før i desember 2015. Og utover i januar innså jeg at dette gikk i feil retning. Jeg savner henne ennå; mer hengiven og snillere hund skal man lete lenge etter. Og hun LUKTET godt. Irsk-settere lukter veldig godt.

Lita har skremt vannet av oss noen ganger, med å spise rare ting vi ikke vet hva eventuelt har vært, og blitt syk. Heldigvis har hun stått det av hver gang.
Utover dette har vi kun hatt "I-lands-problemer" med bil som kollapsa, først i september, deretter i november på veg hjem fra NM i smeller, Heldigvis venta den til 50 meter fra huset mitt, etter at vi hadde kjørt over 100 mil på tre døgn. Og oppvaskmaskina la inn årene i november. Nå i romjula oppdaga vi vannlekkasje - og dte viser seg at badene vi totalrenoverte via et autorisert firma i 2011, er "renovert" så feil at lekkasje og vannskade ikke har vært å unngå, men umulig å oppdage for oss før det begynte å dryppe gjennom gulvet og ned i etasjen under. Så starten av 2017 vil gå med på å reparere baderom.

Med ungdommer i huset og en sønn i USA, vil nok 2017 by på turer for en del av familien "over there". Skolegang for ungdommene, idrett, venner, cuper og konkurranser. Mer tid rundt middagsbordet sammen, i hvert fall i helgene- er et mål.
  For min del vil 2017, forhåpentligvis, bety enda mer fokus på hundetrening, spesielt smeller og lydighet.

Og jeg håper at alle, familie og venner,  bevarer god helse, og at det kommende året kan fylles opp av mange positive aktiviteter, hendelser og relasjoner.

Videoer av Lotta fra NM smeller 2016

18.11.2016 22:30

Under er to videoer av Lotta, tatt av Stig Meier Berg.

Ene er kassesøket og andre er romsøket.

 

NM smeller 2016

12.11.2016 22:11

I dag, lørdag 12.11.2016 har jeg og Lotta deltatt i NM smeller som 1 av 42 startende. Det var en bra opplevelse.
Vi kjørte sydover i går. Akkurat den kjøringa er slitsomt midtvinters, med mørketid og glatte veier og snøfokk. Men vi kom oss frem til hotellet ca 1930, og sjekka inn. Og fikk hvilt bra frem til vi stod opp i dag morres kl 0600.

Oppmøte i Hallen på Kløfta, ved Ullensaker kirke kl 0700. Deretter registrering, og trekking av nummer. Jeg og Lotta trakk nr 7. Hvilket jeg syntes var helt greit.

Det var organisert slik at man startet etter trukket nr med øvelse nr 1(banesøk), gikk videre til nr 2(kassesøk) og deretter nr 3(romsøk) fortløpende. Nr 1og 2 gikk greit unna. Det jeg var skeptisk til var hvordan øvelse nr 3 var organisert, med usikker venting for ekvipasjene. Frem og tilbake til øvelses-stedet. Vi fikk ikke gi smeller med godbter i omårdet rundt, og måtte da til andre enden av hallen. Samtidig mistet vi øvelsen om vi ikke stod klar når det var vår tur.
Lotta greier alltids å holde koken. Men jeg regnet med at en del hunder mistet "piffen" når det blir venting på denne måten. Og så er det vanskelig å få hundene til å holde på "smelleren" i hodet når man må gi den i andre enden av hallen og deretter vente en stund foran ringen før man kommer inn til romsøket.
En bedre måte tror jeg -hadde vært å gi alle et oppmøte-tidspunkt i forkant. Uavhengig av de andre øvelsene. Da hadde hundene blitt mindre slitene. Og så burde de ha hatt et område rett utenfor ringen der man kunne gi smeller med godbiter. Speiselt viktig for romsøk.
 

Lotta fiksa banesøket uten problem. Maks poengsum. Deretter kassesøk. Ingen problem, Maks poengsum igjen. Deretter - omsider etter mye om og men og venting og frem og tilbake, - romsøk. Lotta søkte utrolig bra, men markerte ikke. (Nesten ingen hunder hadde funn under romsøk i dag  -veldig rart...) Jeg TRODDE hun markerte ett sted, men det var feil. så dermed poeng i trekk. Hun presset bare nesen sin ned under en hylle - jeg regner med der lå en duplikat ikke langt unna og Lotta bare jobba med å lokalisere den nøyaktig. Med mine førerfeil fikk jeg mellom 50 - 80 poeng i trekk. (Har ikke sett kritikkskjemaet mitt ennå - det sendes per mail), noe som ergre meg veldig. Lotta gjorde en super jobb. Feilen lå hos meg. Under selve øvelsen. Og ikke minst at vi ikke har trent på de stedene som duplikatene bl gjemt i denne konkurransen. (bak en kurv, i en kopp med mer).
Så etter 3 øvelser lå jeg som nr 15 og dermed ingen finaleplass. De 6 beste gikk til finalen som var søk øvelse 4 - søk på kjøretøy. Det var kun 100 poeng mellom meg og 1.plass. Og 50 poeng mellom meg og 10.plass. Så ja;  jeg ergrer meg veldig over mine egne førerfeil. Resten gikk på tidsforskjeller i øvelse 1. Som vi hadde maks poengsum i. GRUSOMT ergelig. Men vi kommer sterkere tilbake neste gang!!! Wait and see!!  ;)

 

Kassesøket var forøvrig PERFEKT! Det ble filma, så legger ut film så snart jeg får kopi av det. Banesøket var helt greit. Som sagt - maks poengsum- ingen trekk, men jeg var ikke helt fornøyd fordi vi rota litt med rekkefølgen på banene (Lotta hoppa over 3.bane etter 2,bane så måtte dra henne tilbake og dermed gikk tida). Men uansett: Lotta er GOD! :) VELDIG GOD!

Feilene i dag lå hos fører. Jeg lover å skjerpe meg :)
Bilder under fra romsøket, tatt av Danette Hvalø.

 

Kollektivt ansvar og andre samvittigheter

09.10.2016 23:22

Siste uken har det vært en del skriverier på diverse media om parasitter og bakterier som kommer inn til landet vårt med smuglerhunder og mer eller mindre lovlig importerte gatehunder fra land som Spania. Og nå ble det funnet klassisk hjertorm hos en slik ulovlig (viste det seg) importert hund. Smuglet inn med andre ord. 

Helene og Alf Seljenes Dalum - begge veterinærer, har skrevet et innlegg i VG som oppsummerer mye av denne problematikken og som er lesverdig. Oppsummert: testing vil ikke kunne beskytte oss mot alle smittede, gatehunder har høyere forekomst av alvorlig sykdom og smitte enn andre hunder, de som drar fra Norge til utlandet på ferie med hund vil selvfølgelig også ha en risiko for smitte - men den er mye midre pga lavere smittepress på akkurat disse hundene. 
Og ja - mennesker smittes også i utlandet av ymse sykdommer, men disse er letter å fange opp her hjemme enn det smittede hunder er, og legen plikter å melde smitten til Folkehelseinstituttet og sørge for tiltak som hindrer smitteutbredelse. 

 

Til tross for at fagfolk over hele linja nå advarer sterkt mot import av gatehunder, inkludert den lovlige importen av gatehunder, så finnes der altså en fraksjon med mennesker som absolutt vender det døve øret til. De har fått det for seg at helsemyndigheter, leger og veterinærer kun driver med løgnaktig propaganda for å sverte de som driver med import av gatehunder. Jeg kan forstå at folk vil hjelpe de svakere stillte,og at de som har et stort hjerte for dyr i lidelse og nød finner det vanskelig å ikke kunne ta med seg hjem disse som ikke har det veldig bra. 

Men: Hensynet til den almenne helse for dyr og mennesker i Norge må faktisk gå foran hensynet til gatehundene i resten av verden. Vi kan ikke ta på oss å skulle redde hunder som tross alt har en begrenset livslengde på bekostning av Norges egen helsetilstand. Ja - ulver og rever KAN komme over grensen med rabies og ev med andre parasitter. Men de er i så lite antall og så sporadisk at de per dags dato ikke utgjør samme risiko som import av gatehunder.  Veterinær Sturla Molden har skrevet et debattinlegg i Dagbladet som også er verdt å bruke noen minutter på. Vi kan fremdeles plukke bær rett fra lyngen og spise her i Norge. Det er ingen selvfølge at det forblir slik i all evighet fremover, men vi bør jobbe hardt for å holde det slik så lenge som mulig. Og ett viktig virkemiddel der er å begrense antallet gatehunder som kommer til landet vårt. 

 

Og så dette med multirseistente bakterier. Ja vi kan bli smittet av andre mennesker. Vi kan bli smittet når vi selv reiser i utlandet. Spesielt om vi legges inn på sykehus i utlandet, eller oppsøker helseinstitusjoner i utlandet. DA er det viktig å informere legen sin om dette når man kommer hjem. Ett viktig tiltak for å begrense videre smitte er isolat ved ny innleggelse i sykehus. Inntil man er sikker på at vedkommende pasient ikke er smittet av en slik farlig bakterie. Dessverre lyver enkelte om dette, de syns det å skulle bo isolert på ett rom noen dager er en større belastning enn muligheten for å kunne smitte et kreftsykt barn, eller en nyretransplantert som bruker immundempende medisiner. Og at de andre nevnte kanskje dør om de smittes av disse bakteriene betyr tydeligvis ikke så mye som belastningen ved isolat i en uke.... 

Og helsepersonell kan smittes. Vi dør kanskje ikke av det. Men om vi skreenes og det oppdages av vi er bærer av en slik multiresistent bakterie, får vi ikke komme på jobb. Da må vi "saneres" som det heter på fint språk. Det betyr at vi må gjennom diverse prosedyrer der vi prøver å "vaske av oss" disse bakteriene. Det tar tid, rett og slett fordi der ikke finnes antibiotika som gjør jobben for oss. Så immunforsvaret vårt (forutsatt at vi er friske og raske) i kombinasjon med denne "vaskinga" må derfor ta knekken på svineriet. Ofte tar det mange måneder. I verste fall får vi ikke komme tilbake til jobben i helsevesenet, for vi kan smitte svekkede pasienter. Da må vi se oss om etter en annen jobb. DET er  ikke verst for oss som jobber i helsevesenet. Men med tankepå hvor mye tid og ressurser vi selv og samfunnet har investert i enkelte av oss (som feks min bedre halvdel som er spesialist i hjertesykdommer - han har studert medisin i 6 år, deretter turnus i 1,5 år og deretter 9 år med spesialistutdannelse før han kunne kalle seg hjertespesialist. I tillegg har han doktorgrad innen faget sitt - det tar 3 - 4 år);  Hvor lett er det å erstatte de mest spesialiserte som kan risikere å bli tvangspermittert pga multiresistente bakterier? Hvem skal erstatte når superkompetansen blir borte? Hvem skal se etter deg da om du blir alvorlig syk og sørge for at du overlever alvorlig hjertesykdom, eller kunne stille diagnosen hjerteorm om du er så uheldig å bli smittet av det? 
For vel kan man overholde alle hygienetiltak på jobb. Men hva om man smittes av hunden og kjæledyret sitt hjemme? Per i dag er risikoen for det liten. Men om den risikofyllte importen av gatehunder fortsetter som i dag, kan Lotta utsettes for smitte fra andre hunder i miljøet hun  ferdes i, og i sin tur smitte mor og far hjemme, som begge er leger. Og spesialister innen hver sine fagfelt. 

 

Men for all del - den deilige  følelsen av å ha gjort noe bra for andre når man smugler inn gatehunder, ev "lovlig" importerer gatehunder, veger sikkert opp mot den risikoen man utsetter andre for. Så lenge man ikke rammes av det selv. 
Det er tydelig tankegangen hos de som bedriver denne importen. 
Men det er absolutt ikke greit. For kan hende at nettopp den kreftsyke datteren til naboen din er den som rammes - hun ble smittet av hunden sin etter at denne på tur hadde hilst på en annen hund. Som uten at noen visste det var innsmuglet eller importert gatehund fra Spania. Og bærer av multiresistente stafylokokker. Ikke så farlig for den friske eieren som var så snill å ta imot gatehunden. Men dødelig for den kreftsyke jenta i nr 7. 

 

Det ER lov å bruke hodet OG hjertet. Det kollektive ansvaret veger tyngre enn den enkeltes behov for å realisere sin egen godhet - spesielt når denne godheten går utover andre og rammer på en potensielt dødelig måte. 

 

Timeout

15.09.2016 21:39

I dag har jeg og Lotta tatt en skikkelig timeout. Anbefales. Ingenting er bedre enn den totale stillhet....kun vindens stille sus og spredt fuglesang som bakgrunnsstøy er oppskriften på sjelefred :)

Det stormer om nausta

13.09.2016 21:27

Det er bra jeg har vokst opp på Sunnmørskysten og er vant til storm og uvær og heftige vindkast med orkan styrke. De siste dagene har det virkelig stormet....
Det hele startet i 2006 - da jeg ble involvert i et forskningsinstitutt som driver med forskning innen fysisk aktivitet og helse; I regi av CERG, ved ISB, det medisinske fakultet ved NTNU ble jeg involvert som lege og doktorgradsstipendiat i "Kondisprosjektet" i HUNT3. Vi var tre stipendiater, der ene forsket på temaet "Kondisjon", ene på "Smerter og livskvalitet" og jeg - på "Endotelfunksjon".
Jeg fikk stipendiatmidler av Nasjonalforeningen for Folkehelsen".
Først brukte vi noen måneder på å planlegge prosjektet, ansette assistenter og lære dem opp i hvordan bruke apparturen - bla ultralydmaskinene og hvordan teste endotelfunksjon. Deretter brukte vi ett år av livene våre der vi pendlet hver dag fra Trondheim til ulike steder i Nord-Trøndelag for å teste personer. Jeg dro da hjemmenfra kl 0615 hver morgen og var hjemme rundt kl 23 hver kveld. Mann og barn måtte belage seg på å leve nærmest uten hustru og mor i ett år. Vi reiste sammen med basisiteamet i HUNT3 (Den tredje store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), der hyggelige sykepleiere i basistemaet målte blodtrykk, puls, høyde, vekt, samt tok blodprøver og gjorde en del andre undersøkelser. Vi i kondisgjengen testet kondisjon, gjorde endotelmålinger med mer som trengtes for å fullføre datainnsamlingen i prosjektet vårt. Etter ett år hadde vi samlet inn data på ca 5000 friske nord-trøndere. Deretter brukte vi noen mnd på å kvalitetssikre dataene, validere dem og deretter sende dem inn til databasen i HUNT.
Etter dette kunne jeg så søke HUNT om å få bruke de data vi hadde samlet inn selv, samt koble dem til data andre hadde samlet inn, og starte analysene og skrivearbeidet.

Oppi dette skjedde det mye privat også. Jeg innså at jeg ikke kunne forsørge "ungeskokken" på 4 stk på stipendiatlønn, og gikk tilbake til legejobb, og fortsatte å jobbe med doktorgraden min ved siden av. Jeg tok sideutdanningen jeg trengte for å kunne fullføre min spesialistutdannelse som legespesialist, og jobbet slik frem til slutten av 2010. Da måtte jeg "kaste inn årene" fordi jeg trengtes fulltid på hjemmebane, så 2011 ble brukt til å gjøre et svært nødvendig "omsorgsarbeid" som ikke vil bli omtalt her fordi det også gjelder andre personer som ikke kan snakke for seg selv. Forskningen måtte dermed vike et år for å ivareta noen som ikke kunne ivareta seg selv. (Det skulle bare mangle!)
I 2012 var jeg tibake i jobb, deltid i en privat bedrift, fordi det ikke gikk rundt økonomisk uten at jeg jobbet. Så slo livets viderverdgheter til ennå en gang og jeg ble selv pasient på Rikshospitalet i ett år - i 2013. Og forskningen og doktorgradsarbeidet mitt ble ennå en gang lagt på is. Jeg rakk akkurat å publisere første artikkel før jeg ble pasient på fulltid.

I 2014 var jeg tilbake på jobb, fulltid. Og fortsatte arbeidet med doktorgraden. I løpet av 2014 ble artikkelen til mitt andre prosjekt publisert. I løpe av 2015 ble skrivingen av tredje og siste artikkel i endotel-funksjons-prosjektet mitt fullført, og i august 2016 ble den publisert. Nå gjenstår bare innlevering av sammenskriving, og jeg kan se tilbake på et travelt og lærerikt kapittel i livet mitt.

I forbindelse med at den tredje artikkelen min ble publisert, ble det sent varsel til media - som det ofte gjøres. Det å formidle forskningsresultater er en del av ansvaret man har som forsker. Hadde jeg visst hvilket vepsebol jeg stakk hendene ned i er det ikke sikkert at jeg hadde gitt intervjuer om prosjektet, som jeg valgte å gjøre. Jeg forstod at det ville bli debatt - og det er bra med debatt og diskusjoner. Men ikke at det skulle trigge så mye og så intense reaksjoner som det har gjort. Jeg har i løpet av siste dagene svart på spørsmål, stillt opp til intervjuer, og tenkt at dette er mitt ansvar. Det har overhodet ikke vært noe jeg har hatt lyst til, for jeg trives best som anonym - der jeg kan leve livet mitt som lege på dagtid, og som mor til en utfordrende, aktiv og inspirerende gjeng etter arbeidstid, i kombinasjon med hundetrening som er min store hobby og lidenskap.
Og nå er jeg sliten. Dette tok helt av og ut av alle proporsjoner. Jeg har heldigvis valgt å holde meg langt unna nettdiskusjoner, jeg ser ikke TV, jeg hører ikke på radio, jeg leser ikke hva verden velger å skrive - man må velge hva man skal bruke energien og fokuset sitt på her i verden rett og slett. Jeg har svart på de samme spørsmålene mange ganger, prøvd å få frem nyansene i det prosjektet jeg har hatt og nå publisert. De aller fleste journalister som har ringt har vært hyggelige, med ett unntak der jeg gav skarp tilbakemelding om at det går faktisk an å stille kritiske spørsmål uten å fremstå som provoserende og aggressiv..... Og samtidig skal jeg fungere på jobb, som lege. Hvilket krever aktiv tilstedeværelse og engasjement. Og overskudd.

Så i dag, etter Dax18, som jeg ikke skal si noe mere om, dro jeg hjem og kjenner at nå har jeg sagt mitt. NÅ holder det. NÅ har jeg holdt mitt siste intervju om dette og debattert dette for siste gang. Jeg håper at diskusjonene fortsetter om både snus og tobakk og alkohol og hasj og trening og alt det andre som påvirker helsen vår. Og jeg håper at spesielt fagpersoner kan evne å diskutere uten at det bikker over og blir en belastning for de forskere og stipendiater som er som meg - som publiserer "små og ubetydelige" artikler som ledd i et doktorgradsarbeid. Og som ikke har ambisjoner om verken økonomisk vinning, Nobelpris eller publisistet for publisistetens egen del. For hvis man skal "skremme" og "presse" slike som meg - som forsker av nyskjerrighet, uten å tjene noe som helst på det (jeg har kun hatt personlig økonomiske store tap på å forske) - til taushet, så har kunnskaps-samfunnet tapt. Da blir det de store og kommersielle kreftene som styrer hva som når ut til folket, og hva som defineres som sunt og usunt. Sannhet og løgn. Vi har sett det før, ift røketobakk, sukker, med mer.

Så jeg dro hjem, tok med meg min kjære Lotta, min engelsk springer spaniel, som i dag fyller 2 år ut på tur. Veldig hyggelig, veldig givende, veldig avkoblende. Anbefales.

Når doktorgraden er ferdig innlevert, disputert og hele snusartikkelen min har gått i den kollektive glemmeboka, da skal ALL fritid gå til hundetrening :) DET ser jeg faktisk veldig frem til. Jeg og Lotta og Lita og ev andre hunder, helt anonyme og for oss selv, på fjellet, i skogen eller i en treningshall.

 

Bursdagsbarnet:

Utstilling - sukk....

28.08.2016 13:18

Utstilling er ikke min greie. Først og fremst fordi jeg savner KONSISTENS i de bedømmingene som gjøres. Og fordi jeg ser at det langt fra er de funksjonellt beste hundene som vinner. Og fordi der er mer enn hundenes eksteriør som avgjør plasseringen i ringen. Og dermed skjærer det seg for meg.
Legg til at det kun er en bitteliten del av de som eier rasehunder som stiller hund - og man innser at der er mange gode hunder "der ute" som aldri blir brukt i avl fordi de mangler "certet".

Men jeg har en datter som elsker å handle i ringen og dermed så melder jeg på. Som i dag. Vekkerklokka ringte kl 07, jeg snublet meg inn til Eirun og sa fra at hvis hun VIL stille i dag, så måtte hun si det der og da (for jeg ville helst tilbake til senga mi og sove litt til). Jepp - hun ville absolutt stille.
Så vi pakka Lotta, utstilingsbånd og penger og dro til Støren og Trondheim hundefestival. Fint vær, sol. Vi fikk Lotta ut av bilen og jobbet en stund med henne for å få henne "ned", for hun var veldig hyper, energisk og ekstremt fiksert på MEG. Etter en stund ute i utstilingsopmrådet fikk hun hvile litt i bil, og 20 minutter før hun skulle i ringen tok vi henne ut igjen for å gå henne litt ned før hun og Eirun skulle i ringen.
Egentlig burde jeg ha satt fra meg hund og jente og kjørt bort et annet sted. Men det går liksom ikke det heller. Så jeg prøvdeå gjemme meg bak dommerteltet da de skulle inn i ringen slik at Lotta ikke skulle se meg. For hun blir ganske låst på meg når jeg er i nærheten.
Første runden de løp gikk greit. Men så skulle de løpe en runde til, og akkurat da kom en person og skulle absolutt inn mellom meg og teltet jeg stod delvis gjemt bak, så jeg måtte ta et skritt til siden. Og hunder oppfatter bevegelse ganske raskt, og dermed fikk Lotta øye på meg og bråstoppa, satte seg ned og stirra etter meg og nekta å røre mere på seg. Ved hjelp av ringsekretær fikk Eirun Lotta igang igjen, men mot slutten av den runden så hun meg igjen og bråstoppa så Eirun snubla i henne og holdt på å falle. Ser ikke særlig pent ut foran dommeren.
Deretter ble hun stående oppstilt, men så kun på meg, ganske hyper i blikket og ville tydeligvis "til mor". Og det var vanskelig for Eirun å ta henne "ned" mentalt. Så - som venta ble det blått etter den oppvisningen.
Midt i det hele så kunne jeg ikke annet enn å le av Lotta - hvem kan bli "sint" på eller misfornøyd med en hund som er opptatt av eieren sin i en slik grad? Og som så tydelig demonstrerer at mor er hele verden.  Om dommeren velger å gi en hund blått fordi hun er opptatt av eieren sin (han mente hun hadde "oppsperrede øyne" og det trakk ned - hun hadde fiksert blikket på meg og stirra intenst mot meg) så ham om det..... Men igjen - det forteller MEG at det ikke er det funksjonelle eksteriøret som bedømmes, men showet.

Jeg pakka hund og jente med meg og kjørte derfra. Jeg kjenner at min toleranse for fesjå blir litt mindre for hver gang jeg deltar, og dagens observasjoner av også bedømmingen av andre hunder, kombinert med hendelsen med Lotta, ble akkurat dråpen for min del. Funksjonalitet er jeg vant til å "bedømme" (dog uten karaktersetting) selv, i jobben min. Og jeg er vant til å se forbi hårfrisyrer, sminke og klær.

På veg hjem dro vi til Hestsjøen for å la Lotta ta ut litt energi med å apportere i vann. Mye morsommere å "handle hund" i brukssettinger syns jeg. Så dette ble garantert årets siste utstilling.

Men så det er sagt: De som synes utstilling er morsomt, og har utbytte av det på noe plan - for all del - jeg er ikke imot at utstillinger arrangeres. Det jeg mener stadig sterkere er at det ikke er egnet i avlsbruk, pga den inkonstistente dømminga (hvilket ikke har så mye med hva mine hunder får av premier) og fordi det innskrenker avlsbasen som brukes.
Og ift utstilling og MINE hunder: Jeg får vel de hundene jeg fortjener mtp evnen til å showe på en galant måte i ringen. Når jeg mangler interesse og motivasjon for å løpe venstresvinger, så blir ikke hundene mine noe gode på det heller. ;)
 

Tilbake til treningsmodus

24.08.2016 22:00

Gradvis nærmer vi oss noe som kan kalles treningsmodus. Forrige uke var Lotta overhodet ikke på nett. Vi prøvde oss på trening, og det gikk såder. I helgen var hun "demohund" på smellerkurs i regi av Doglife, og da var hun ganske på, men de søksøktene var ikke lange, det var øvelser hun kan ut og inn, og i tillegg ELSKER hun romsøk mest av alt, og det er i seg selv en belønning. Så ikke vanskelig selv for en lite "treningsmotivert" Lotta å gjennomføre.
Mandag var vi på smellertrening i regi av nyetablert klubb "Spesialsøk Trøndelag". Og det gikk åt skogen - det var varmt, hun var daff og mer interessert i alle andre lukter "rundtomkring"  enn akkurat id-lukter. Vi prøvde først å trene utenfor lokalet (hangaren - "hundhallen på Lade") -hun bare peste og virret, og alt ble halvhjertet. Deretter prøvde vi innendørs - like lille. Så jeg gav opp - ganske varm og sliten i hodet jeg også - og kjørte til Hestsjøen der hun fikk bade og apportere i vann - noe hun elsker. Mye morsommere :)

I går, tirsdag - begynte vi på nytt lydighetskurs hos Cathrine Sallaup i regi av Doglife. Og Cathrine er magisk :) (ELSKER den dama!!) Så plutselig var Lotta på nett igjen :) En kjempefin kveld der jeg kjente at motivasjonen og troen kom tilbake. :)

I kveld dro jeg og Siri med Lotta og Oskar på trening for oss selv - smellertrening. Og Lotta var supermotivert, og ganske høy - til tider FOR høy - noe som er helt greit. For hun er enkel å ta ned et hakk når det trengs. Vi startet med romsøk - og Lotta var på nett med en gang, søkte uten tendens til falle av og kunne holdt koken så lenge som helst. Etter et par økter med romsøk gikk jeg over til diskrimeringssøk i kasser. Hun må TVINGES til å bruke sin lille blonde hjerne så hun lærer å diskriminere når det er DET hun skal. Og i løpet av kvelden og gjentatte søk der vi skiftet mellom to id-lukter med ene som stadig forstyrrelse mens den andre ble presentert i smeller, kom vi et skritt videre. Som belønning fikk hun et nytt romsøk før vi avsluttet for kvelden.

Så nå er vi i gang igjen for høsten. Med smeller og med lydighet. Og jeg har troen på at dette blir bra :)
Og Lotta er den perfekte hunden for meg - Energisk, høy, driftig, KAN bli litt skarp om hun trigges, har temperament og viser det ovenfor meg som hn stoler 100 % på. Kanskje ikke helt gjennomsnittsspanielen, men absolutt et arbeidsjern med vilje, arbeidsglede og høytemperert temperament :)

Medio august 2016

17.08.2016 23:41

Da er ferien (endelig) over og vi er tilbake mot normalen. Jeg og Lotta var "fra hverandre" i nesten 3 uker. Jeg var VELDIG abstinent da vi endelig kom sammen igjen.
De første dagene hjemme var hun litt "rar" - ikke som hun pleier - nesten litt melankolsk, ukonsentrert. Lå oppå meg hele tiden og vek ikke fra meg. Vi prøvde å trene litt, men jeg gav opp - for hun fallt bare ut. Så oppdaga jeg at hun hadde fått løpetid, kun knapt 4 måneder etter forrige. Så hormonene har nok blitt litt påvirket av den midlertidige skilsmissen.
Siste dagene har hun likevel vært motivert for trening, fokusert, men ganske "høy" -så utfordringen har vært å få henne ned på et arousal-nivå som gjør at hun greier å fokusere på en konstruktiv måte.
Søndag trente vi for første gang skikkelig - da vannapport. Og DET var en høydare tydeligvis. Etter den treningen gikk det fremover. Så mandag fikk vi trent smeller, tirsdag trente vi noen økter med moment-trening hjemme på stua og i dag har vi vært på rally-trening. Hun var veldig på - og selv om det lett "kokte over", så var jeg fornøyd med kveldens innsats fra Lotta. Vi ER veldig på nett, og hun er veldig fokusert på MEG og hva jeg vil ha av henne.

Hun har i løpet av sommeren blitt mer voksen -ikke bare i hodet men også i kroppen. Lagt seg litt ut, fått mere muskler. Pelsen er ennå moderat, men hun har fått skikkelige faner på bena. Og vi måtte klippe ørenpelsen nå i går, for å holde fukt unna ørene.
Jeg gleder meg til en høst med masse trening og masse morro sammen med Lotta :)

Lottas MH

11.07.2016 21:46

I dag dro jeg og Lotta til Sølen, for MH-beskrivelse. Og Lotta gjorde en MH som jeg forventet. Hun er en tøff liten springer - typisk springer på mange måter, og ikke fullt så typisk på andre måter. Hun har forsvarslyst, og er "tøff-i-trynet" uten det helt store motet til å gjennomføre det hun faktisk truer med. Uansett er hun MIN verdens beste springer-førken. Hadde ikke byttet henne ut for alt i verden :) Og igjen viser hun - MOR er verdens navle :) Ittno annet betyr så mye. Mor er universets sentrum :)

Lekelyst - med mor vel og merke - andre er ikke så interessante å leke med. Sosial. Og tøff i trynet :) Mener det - selv om motet ikke strekker til.  :) 

 

MH Lotta.pdf (103002)

 

 

Bilde viser engelsk springer spaniels i sort linje og Lottas i rød linje.

 

Blogg

Kurshelg ved NMBU

25.02.2019 16:38
Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...

Valp og hverdag

12.02.2019 18:30
Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Energi

05.02.2019 21:12
Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

Gode instruktører

04.01.2019 17:49
I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

En ny tid

23.10.2018 00:09
Oktober ble måneden der jeg fikk "tatt ned noen baller". 2018 har på mange måter vært et avarte år - ev "annulus horribilis".  Fra Januar til mars hadde jeg dobbeltsidig lungebetennelse og lungehinne-betennelse. Deretter var Lotta drektig og i dårlig form til mai. Valpekullet krevde sitt, og i...

IF Forsikring av hund

04.10.2018 12:20
De fleste som har hatt hund noen år ser nødvendigheten av å ha en god forsikring på hunden sin. Veterinær er ganske dyrt, og dekkes ikke av statskassa. En skade, sykdom, eller et keisersnitt kan raskt vokse opp i en prisklasse av dimensjoner. Så jeg sørger for at alle hundene i huset er godt...

Lotta 4 år gammel

13.09.2018 19:38
I dag har vi bursdag i heimen. Lotta fyller 4 år. Det har vært fire flotte år sammen med henne. Hun er, slik jeg opplever henne, den ultimate hund. Nydelig, vakker, fantastisk gemytt, elsker å jobbe, høy arbeidsmoral, og gjør hva som helst for mor (og mat og en tennisball.... ;) )  Disse fire...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.