Blogg

En elg i hånden....

22.10.2015 00:15

Jeg er ikke spesielt glad i elg. I mine øyne er de store og skumle dyr, og jeg trives best når min kontakt med elg dreier seg om noe som eventuelt ligger på middagstallerkenen min.
Dessverre da - så bor jeg i den kommunen med høyest elgtetthet i hele Norge - har det blitt meg fortalt (og det tror jeg så gjerne!), og huset mitt ligger sånn ca midt i -ev like ved, et elgtråkk.  Selv om jeg per def bor i en by.

I ettermiddagen var planen å dra ned "på åkeren" med Lotta og Sara, 400 meter nedenfor huset mitt, og dit kommer jeg meg via en skogsveg gjennom litt skog og kratt. Vi hadde spontant i ettermiddag avtalt et "leketreff" med en nabo, som også har hund - en risenschnauzer-airdaleterrier-blanding. Zorro. Så da klokkeslettet nærmet seg dro jeg ned på åkeren med hundene og slapp dem der og lekte med ball-apport mens vi ventet på Zorro og eier. Men så ble Sara litt "rar", - litt skvetten - og fikk et kroppsspråk som jeg forbinder med elg. Og kikka rundt meg - og jepp! - der stod den. En stor kar. Et lite stykke ovenfor oss, i skogskanten mot åkeren.
Jeg fikk samla med meg hundene og skapte større avstand mellom meg og kjempen, og ventet videre på Zorro og eier et stykke lenger ned mot elven, litt utenfor åkeren. Og dermed oppdaga jeg kjempe nr 2 - som stod rett ved skogsvegen - og Zorros eier Sissel kom til å passere denne ganske tett - sånn ca 3 -meterish-tett - og jeg fiska frem telefonen for å advare henne. Men for seint. Hun kom allered oppi bakken, og idet hun passerte elgen, bråstoppa Zorro og dro i retning elg. Sissel forstod ikke hvorfor han var så oppsatt på å dra i retning av krattet der og dro han med seg videre mens hun vinka til meg. Idet hun kom innenfor høreavstand sa jeg - "Det står en elg bak deg"....

Lekedate på åkeren var derfor totalt uaktuelt - og det var like uaktuelt å gå hjem og passere herr Kjempe-ved-veien med tre stk hund. Så vi måtte gå en lengre omveg hjem. Og langs den omvegen var der heldigvis en annen åker -uten elg (vi sjekka før vi slapp hundene løs der)  der de firbente virkelig fikk tatt seg ut. For Lotta er ei ertekråke som gjentatte ganger snappa Zorros kong rett foran nesen hans og dro avgårde med den med Zorro etter, og Sara som sekunderte Lotta (er man storesøster så er man det, selv til enerverende lillesøstre!) og de løp om kapp som om det var med livet som innsats. Morsomt å se hvordan Sara skar av Zorro de gangene han nærma seg Lotta :)
Så da vi gikk videre omvegen hjem, var de tre allerede ganske slitne. Nesten hjemme - ca 200 meter fra huset mitt - blir Sara igjen "elg-rar" - hun legger seg i bue, lav i kroppen og tydelig ikke bekvem, drar seg så langt hun greier fra skogskanten langs vegen, og hun gir tydelig uttrykk for at der er noen som står i krattet der. Og slappet av igjen idet vi har passert stedet. Så jeg er ganske sikker på at elg nr 3 på turen vår i dag stod akkurat der.

Vi kom oss hjem igjen, gjennomvåte av regnværet, og uten å ha blitt fotfulgt av elg-kjempene. Slitne hunder. Og eier som håper at elgene finner seg en annen skog og annen åker å beite i snarest.....

Hund og ferie

12.10.2015 21:17

Noen ganger her i verden blir det slik at man ikke kan ta med sine kjære firbente på ferie. Slik ble det for oss nå i starten av oktober, der jeg, mine to yngste håpefulle, min ektemann og min mor, dro en tur til Spania for å forlenge sommeren litt. Der er ikke lov å ha med hund på stranden der (costa blanca), man kan ikke la hundene sitte i bilen pga varmen (vi hadde stort sett mellom 25 og 31 grader mens vi var der nede), og det å la hundene tilbringe dagene alene i en leilighet med masse naboer tett rund er heller ingen god løsning.

Så dermed ble hundene hjemme i Norge.
Sara fikk være hos sin oppdretter, som tilbød meg spontant å ha henne mens jeg var bortreist. Noe jeg ble veldig glad for. De er ikke bare mine oppdrettere, men gode venner, og de eneste som utenom mine barn, og mann, mine søsken og mine foreldre, som slipper gjennom "blokkaden" jeg har lagt inn på telefonen min om natten. Og Sara fikk deilige dager med turer ute sammen med oppdrettere og de andre hundene de har, forøvrig Saras søsken, halvsøsken og nevøer.

Lita ble hjemme hos min eldste sønn.

Og Lotta fikk dra på feriekoloni hos Cathrine og hundepatruljen, og kose seg med flatcoat Olliver hele døgnet og de andre hundene på turer dagtid.

Og gjett om jeg var glad for samvittighetsfulle hundepassere da ting virkelig skar seg:
Vi skulle komme hjem søndag ettermiddag. Med fly. Samme morgen dro sønnen vår til USA med fly. Dvs han flyttet til USA den morgenen, for å studere. Det ingen av oss forutså var at tåken skulle legge seg tykk over Værnes og sørge for at alle fly ble kansellert. Og dermed ble Lita værende hjemme alene...og panikken steg i både mitt og datterbarnets hode.
Det var da Cathrine ringte og ble vår reddende engel: I sin varme omtanke for Litas ve og vel, som hun forstod nå var uten tilsyn, tilbød hun seg å dra hjem til oss og hente henne og ta seg av henne til vi kom oss hjem igjen. Gjett om vi ble glade!!
Så mens vi satt hele natten i en leiebil for å komme oss hjem, sov Lita og Lotta fornøyde hos Cathrine, og fikk morsomme turer både søndag kveld og mandag formiddag.
Cathrine er verdt sin vekt i gull, dekket med diamanter!!

Storesøster Sara

02.10.2015 21:50

Noen bilder av Sara, tatt på fjellet i dag. Stand på rype. Fotograf: Per Nymark.

1 år i dag :)

13.09.2015 00:00

I dag, 13.09.2015 fyller Lotta og kullsøsken 1 år.

De er en flott søskenflokk som alle har hatt fornøyde eiere dette året. Lotta er for oss - den perfekte lille springer spaniel frøken. Kun gode sider, og ingen personlighetstrekk vi ikke liker :)
Gratulerer med dagen til alle kullsøsken:
Engsoleias Ace - Laro

Engsoleias Aidan - Copper

Engsoleias Adira - Zelda

Engsoleias Alina - Birka

Engsoleias Aleah - Helma

Engsoleias Alexa - Alexa


Engsoleias Aro døde dessverre i en ulykke tidligere i år. :(  

 

Lotta feirer dagen med en hundeøl og noen ekstra godbiter, og en ekstra treningsøkt :) Og vi heldige tobente eiere feirer med sjokolademousse-kake :)

Video laget av oppdretter i anledning dagen.

Lotta

30.08.2015 23:05

Om to uker er Lotta ett år gammel.
Og har vært hos oss i ca 10 mnd.
Oppsummert:
Hun er en utrolig nydelig hund. Utenpå og inni. Hun passer familien vår som hånd i hanske. Førerorientert, aktiv, energisk, ingen diller eller nevroser. Vakker - virkelig vakker; slank, nett og atletisk. Nydelig pels og farge. Feminint og vakkert hode og øyne. Hva ev utstillingsdommere måtte mene bryr jeg meg lite om. Jeg vet hva jeg ser.
Godt gemytt. Hun har humor. Hun er sosial. Hun tar instrukser og korreksjoner. Hun er lettlært. Etter dette året sammen med henne greier jeg ennå ikke se ett eneste negativt trekk hos henne. Og hun er smart, med selvoppholdelsesdrift ift andre hunder. Hun leser andre hunder veldig godt og vet akkurat hva hun må gjøre for å ta vare på seg selv. Og hun leser MEG ;)
Blandt alle de hunder jeg har hatt gjennom årene, er hun blandt de som virkelig har funnet gjenklagen i meg. Som Sara har og gjør. Og som Sesi og Easy gjorde - de to som jeg kommer til å savne så lenge jeg har hukommelse intakt.  Og min elskede Snupi - min barndoms og ungdoms alter-ego, den ENE man aldri aldri glemmer. Blandt de få som virkelig setter seg i hjerteroten.
Så da spiller det ingen verdens rolle hvordan man skårer - verken på utstilling eller på ymse prøver. Med maks skår på hjemmebane har man de poengene man trenger her i verden :)


 

Utstilling Trøndelag selskapshundklubb, og besøk av Salto

29.08.2015 13:14

Når man står opp tidlig så rekker man mye ;)
I dag stod jeg og datter opp kl 0700, luftet og foret hunder, pakket bil og tok med oss Lotta for å stille henne i juniorklasse på utstilling på Støren. Dvs - det var datter som skulle stille - jeg hadde egentlig hatt et lite håp i dag tidlig om at hun ville ombestemme seg fordi hun var trett, men dengang ei. At mor er sliten etter lang jobbuke er ingen akseptabel grunn for å droppe utstilling - fikk jeg klar beskjed om.
Så vi dro.
Det siste jeg sa før de gikk i ringen var at hun må fristille Lotta. For hun liker ikke mas der man styrer med bakben og bakpart osv. Men hvorfor høre på mor? ;)

Jeg stod utenfor og så på det hele, og så dermed godt hvordan Lotta knøt seg og protesterte mot å bli "styra med". Dermed ble fremvisninga i dag så som så. Hun fikk likevel vist frem under bevegelse hvor atletisk Lotta er, og at hun er bra bygget. Så kritikken ble likevel bra.
"Utmerket type og størrelse. Godt formet feminint hode, fint uttrykk. Korrekt bitt. Meget god hals, normale vinkler, men noe fremskutt skulder. Bra utviklet bryst. Korrekt hale. God pels og farge. Beveger seg bra fra siden, må bli fast i front. Bra bevegelser." Excellent ble "endelig dom" for dagen.

Likevel var der en misfornøyd på grense til gretten handler som kom ut fra ringen, og som var irritert fordi "hunden ikke samarbeider". Da kom der en lekse fra gamle mor om at hunden er det ittno gæli med, men at fører både må trene mer, og ta til seg råd om ikke å styre og mase med bakpart og føtter. Men om fører vil, skal mor shape inn fristilling med kommando.
Etter å ha tenkt ca 1 time på forslaget ble det vedtatt enstemmig. ;)

 

Vel hjemme tok jeg med meg Lotta og Salto - en hyggelig firbent herremann som er på besøk i helgen, på tur i skogen. Der fikk de søke i tett kratt etter tenisballer. Veldig morsomt, og de løp rundt i tett kratt, rullet seg i gress og andre "greier" og løp etterhverandre mellom søksøktene, i ca en time. Da var de begge så inngnidd med gjørme og leire  at jeg ikke kunne ta dem inn i huset igjen uten videre. Lita og en nå blid igjen datter ble med til Hestsjøen der alle de tre hundene fikk svømt og kost seg og dermed vaska av seg sand, gjørme, leire med mer.

Tre av fire hunder sløver nå passe slitne mens vi tobente forbereder familiefeiring av 15-årsdag. Sara takler heldigvis noen rolige dager uten å bli vippa av pinnen.

Jaktanleggsprøve på Støren, 23.august 2015

23.08.2015 15:35

Rett og slett for å se hva som "bor" i Lotta, meldte jeg oss på jaktanleggsprøven, med prøvedato i dag. Så vi stod opp i otta, dro hjemmenfra ca kl 0645, fikk fyllt disel på bilen og traff deretter oppdretter Kathrine med ektemann Tommy, og hang meg på bak dem til prøvestedet som lå i naturskjønnt terreng i nærheten av Støren. Fint vær. Altfor fint.....

Vi hadde en lærerik dag. Jeg fikk se og erfare hva en slik prøve går ut på, og de ulike momentene i den. Og dermed ser jeg hva vi må trene på, helt konkret. Noe som jeg har syntes har vært vanskelig å vite veldig konkret i hodet mitt, når man ikke har vært gjennom prøven før.

Rett ut sagt: Jeg og Lotta strøk. Velfortjent. Og jeg fikk forsåvidt ennå en gang bekrefta hva som er Lottas "svake" sider (avhenger av kontekst om de skal regnes som svake eller sterke). Og jeg har en anelse om at en god del av feilen der kan tillegges meg, og noe jeg gjør, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med akkurat det.

Oppmøtetid var kl 0830. Ved skihytta i Frøsetmarka. Da vi ankom stod solen allerede ganske høyt på himmelen, og det var allerede ganske varmt. Vi var 8 påmeldte og oppmøtte til prøven, og jeg trakk prøvenr 6. Dvs jeg skulle ut som nr 6 av 8. Så første del av dagen gikk med på å vente på tur.
Så vi ventet. Luftet hund, vannet hund. Og ventet. Og det ble varmere og varmere, noe som gjorde meg en smule betenkt. Lotta takler ikke varme spesielt godt.

Klokka ca 11 ble det min tur å gå feltdelen av prøven. Første delen er test på tilgjengelighet. Den gikk greit - hun er en sosial skapning som elsker alle. Neste del var selve feltsøket. Da skal hunden søke etter fugl, og vise at den kan søke slik en spaniel skal. Men Lotta var ikke spesielt interessert i å søke i dag. Jeg så at hun var varm, og hun peste ganske intenst hele tiden mens vi var i terrenget. Hun var mest opptatt av MEG, og hvor jeg var til enhver tid. Jeg vet av erfaring med Lotta at jeg MÅ forholde meg ganske passiv for å tvinge henne til å ta initiativ selv og ikke bare vente på kommando. Men i dag kom hun ikke i gang selv, overhodet. Hun var bare på tur - med mor, og det viktigste var å ha koll på hvor mor var til enhver tid....
Av nyskjerrighet prøvde vi apport med skudd. Hun skvatt av skuddet og så dermed ikke at en dummy ble kasta ut i terrenget. Hun ville heller ikke gå ut i søk etter dummyen på kommando. Dommeren tolket henne som berørt av skuddet, men jeg - som kjenner henne - tror ikke den berørtheten stikker så dypt. Jeg oppfatta henne mer som passiv pga varmen, og fordi settingen var uvant ble hun usikker og dermed veldig opphengt i MEG.

Hun fikk poeng for lydighet....

Andre del av prøven ble avholdt ved et vann i nærheten. Da skulle hunden sitte 5 meter fra vannkanten, det blir avfyrt et skudd, en død and blir kastet ut i vannet og på kommando skal hunden apportere anden. Skuddet gikk av - og denne gangen uten at Lotta brydde seg om skuddet - anda ble kasta - og DET så hun, og da var det ikke noe problem å sende henne ut i vannet. For vann er det beste i verden. HUn svømte ut, fikk tak i anda, men dessverre bare i vingen, og svømte inn med fuglen noe klumsete pga grepet hun hadde - mista den en gang mens hun svømte, plukka den opp igjen, og svømte videre mot land med den. Men jeg SÅ på blikket hennes at hun hadde ingen intensjon om å levere fra seg fuglen. DEN ville hun ha selv ja!! Så da hun kom på land prøvde hun å snike seg unna ned i et sivkratt med anda - og jeg måtte gå etter og hente den derfra.
Vi bestod vanndelen av JAL, men med det elendige feltarbeidet ble det uansett stryk.

 

Dommeren var veldig hyggelig, og gav meg mange gode råd på vegen. Så jeg har lært mye i dag. :)

Det at vi strøk tar jeg ikke særlig inn over meg. Slik er det noen ganger. Lotta er ung, uerfaren med feltarbeid (pga båndtvangen har hun nesten ikke gått løs i terrenget), og ennå ikke helt fått vekket jaktlysten i skogs-og fjelleterreng. Så hun forstår ikke at der kan være fugl i kratt og busker ennå. (Langs elva nedenfor huset vårt derimot.... DER trigges hun av fugl).  Varmen (27 grader i dag...) gjorde henne sløv (hun er jo vanligvis veldig energisk), og som kombinert med den uvante settingen gjorde at førerorienteringen hennes ble veldig forsterka. Så vi må jobbe med hennes evne til å frigjøre seg fra meg. Og vi må jobbe med avlevering av and.... :P

Jeg har en mistanke om at noe ved meg kan bidra til å dempe Lottas selvstendighet og initiativ, men jeg vet ikke helt hva. Om det er noe jeg gjør, eller bare min "personlighet". Hun trenes positivt, uten bruk av straff, og har i så måte ingen grunn til å bli dempa. Men hun er en følsom hund, så det er mulig noe ved ansiktsmimikken min, kroppsspråket, eller noe helt annet jeg ikke helt griper, bidrar til å gjøre henne litt for lydig og førerorientert. Ev så er hun bare født slik.
Hun er veldig enkel og velfungerende i hverdagen, som er det som betyr mest :)

Oppdretter Kathrine gjorde det som alltid bra med både mamma Bitten og kullsøster Alexa. :)

 

 



 

Hundepatruljen :)

29.07.2015 19:18

Tidlig i  vår var jeg på et kurs. Der traff jeg en annen kursdeltaker, Cathrine, og hennes hund. I løpet av få kurskvelder fant jeg ut at Cathrine er veldig opptatt av å behandle dyr etisk og moralsk rett. Alle dyr. Og hun er om mulig enda mer positiv i sin treningsfilosofi og omgang med hund enn det jeg er.
Og jeg fant ut at hun driver Hundepatruljen. De tar med seg kundenes hunder ut på tur, og gir hundene en dag der de får oppleve mye morsomt.
Så jeg gjorde noe jeg aldri tidligere hadde trodd jeg skulle gjøre: Jeg leverer Lotta til Hundepatruljen (dvs de henter henne og de leverer henne hjem på ettermiddagen) en dag i uka. Lotta får da treffe mange andre hunder av alle slags raser og farger, og blir godt sosialisert til hunder med alle typer kroppsspråk. Og hun blir vant til katt, og får treffe hest, og bli med på deilige turer med bading, gjørmebading, lek med andre firbente. Og jeg går på jobb de dagene, vel vitende om at Lotta får en fantastisk dag der hun lærer mye, hos en hundepasser jeg stoler på behandler henne bare pent. Og jeg får hjem en sliten, men glad hund.

Hundepatruljen i Trondheim har en stor og veldig fornøyd kundegruppe. Og jeg er en av dem. :)
Og en bedrifts kunder er vel de nærmeste til å kunne uttale seg om kvaliteten på en tjeneste, innholdet i den og ikke minst "lovligheten". Ikke konkurrenter som har som agenda å presse andre ut av "markedet" med simple metoder og tilsynelatende vikarierende motiver. 



 

10 måneder i dag

13.07.2015 18:24

I dag fyller A-kullet til Kennel Engsoleia 10 måneder.
Jeg tror ikke jeg kan få sagt nok ganger hvor utrolig fornøyd jeg er med Lotta. På alle måter. Og inntrykket er det samme fra de andre valpekjøperne av dette kullet - så langt som jeg har fått med meg - de er fornøyde med hundene de har fått.

For å beskrive Lotta som JEG kjenner:
Hun har godt gemytt. Godt humør. Har temperament. Treningsmotivert. Fører-orientert. Energisk. Lett å motivere gjennom både lek og godbiter. Og har en veldig grei av-knapp. Så hjemme kan jeg bare "skru henne av" og hun slapper av på gulvet, ev i sofaen. Uten å lage noe mere styr. Lite lyd i henne. Det er en fordel siden vi bor rett ved skole og butikk og busstopp. Ikke en lyd overhodet når folk og hunder og busser passerer og stopper utenfor huset vårt.
PÅ tur holder hun seg nær meg. Samtidig har hun tydelig sterke jaktinstinkter på fugl. Liker å bade - elsker vann - svømmer på eget initiativ. Hun tar tjapt nye "øvelser", og nye ferdigheter hun må tilegne seg. Morsom å trene med.
I det hele tatt - jeg kunne ikke ha fått en bedre engelsk springer spaniel :)

På tur i Folldal

10.07.2015 19:29

I dag har jeg og Lotta vært på fjelltur i Folldal. Sammen med alltid blide og vakre Vigdis - som har et daglig pågangsmot, humør, positiv livsinnstilling og en livsglede jeg streber etter å tilegne meg. Hun er et ekte forbilde tvers igjennom og på alle måter!
Vi vandret sammen i fjellet i ca 3 deilige timer, Lotta fikk prøvd seg i nytt terreng - i kobbel. Sammen med Saras nevø - Askur - som jeg hadde overtatt på dagen om jeg hadde fått tilbudet ;)
Bildene taler for seg.

BIldet over: Rondane i det fjerne.

Vakre Askur

Lotta - som fikk såre tredeputer i dag av å gå på reinslav - men tar ikke det så tungt - tydeligvis. Lav smakte godt også - mener hun. ;)

Sliten etter dagen. :) Men vi begge går for gjentakelse :)

Blogg

Hundesenteret i Trondheim

15.07.2019 17:51
Til høsten åpner nytt Hundesenter. For oss med hverdagshund. I Trondheim. Velkommen. Håper jeg ser deg der :) 

Rally-lydighets - helg i Steinkjer

16.06.2019 19:08
Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med...

Snart sommer igjen

28.05.2019 20:00
Tiden flyr..... Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm.    Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene...

Kurshelg ved NMBU

25.02.2019 16:38
Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...

Valp og hverdag

12.02.2019 18:30
Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Energi

05.02.2019 21:12
Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

Gode instruktører

04.01.2019 17:49
I dag vil jeg slå et slag for gode instruktører innen hundetrening.  Det er ikke lett å være eller finne en god instruktør.  Det ene er det rent hundetekniske - man skal kunne se hva som trengs rent teknisk for å endre eller shape en hunds adferd.  MEN:  Man må også se hva som...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...

Nei. Du vil ikke ha "en sånn hund!"

01.11.2018 16:29
Jeg er superfornøyd med hundene mine og flokken min. Jeg liker å vise dem frem, og jeg liker å vise de gode egenskapene de har. Men; jeg syns også det er helt på sin plass å få frem utfordringene ved å ha de hundene som jeg har. For den "perfekte" (hva er det??) hund finnes ikke.  Så også med...

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.