Blogg

Heldige meg

16.11.2021 23:00

Ja, jeg føler meg heldig. Også som hunde-eier. Jeg har tre fantastisk flotte hunder. Med energi, drift, fokus, arbeidslyst og arbeidsglede. Tre helt ulike raser. Men det gjør det hele enda morsommere. Spesielt siden alle tre er så morsomme å trene med :) 

Lotta er min potet av en brukshund. Og mitt alter-ego. Litt skarp, men snill på bunnen. Og med supertydelig språk. Ingen trenger å lure på HVA hun mener. Jeg skulle ønske hunder ble 30 år gamle og ikke 10 - 12 år. For jeg vet jo at ikke engang Lotta blir med meg for alltid. Og det er trist. Jeg vil så gjerne ha henne med meg - alltid! 

Rim og My er mine to "unge lovende". Begge med supert gemytt, høy sosialitet, elsker mennesker. Myke og førervare. My litt hardere i hodet enn Rim. Begge miljøsterke. Ukompliserte. 

Og det som også er viktig for meg - de ble alle tre kjøpt fra opprdettere med høy integritet. Som er ærlige på hva som ligger bak på linjene de er avlet fra. Som er ærlige på hva de har sett i valpekullene sine, og hva de tror kreves av den enkelte valpekjøper. Og som har vært ærlige på svakheter, styrker, sykdommer og alt annet. For det er ingen selvfølge. 

Jeg får en del mail der jeg blir spurt om jeg kan anbefale oppdrettere. Både for engelsk springer spaniel og for beauceron. En del er fra hyggelige mennesker som ser seg om etter en god hund, og noe er fra nettroll. De siste spør gjerne rundt beauceron. (De  avslører seg gjerne med innholdet/ordlyden i mailene...) 
Og jeg svarer (også nettrollene....)  - og legger ikke skjul på at jeg mener - men den oppfatning jeg har av en del av hundene innen denne rasen i Norge (jeg treffer noen på kurs jeg holder, noen på reiser, og enkelte eiere av rasen henvender seg til meg fra andre deler av landet for å få hjelp til adferdsproblemer) at skal man ha en type hund som beauceron, bør man være ekstremt nøye med å sjekke ut hva som ligger bak på linjene. Både helse og gemytt. Hva finnes av helseundersøkelser, mentaltester/beskrivelser (av voksne - valpetester er lite validert, og har lav assoiasjon med voksne hunders adferdstrekk) og dokumentasjon på foreldredyrene og de linjer de kommer fra? 

Og at jeg så langt egentlig ikke har særlig tillit til andre oppdrettere enn min egen, av denne rasen. Fordi jeg har opplevd Rims oppdretter som ekstraordinært ærlig på alt. Og alltid på tilbudssiden. Som da jeg hadde Nova, og hun viste seg å ikke være noen "flokkhund". Jeg fikk supergod hjelp, og aldri kritikk. Nova fikk et bedre liv, og jeg fikk en ny hund som passet meg og min hverdag utrolig mye bedre. Færre frustrasjoner for alle. Vinn-vinn. 
Altfor mange oppdrettere er opptatt av å prøve å hevde seg selv med å slenge "dritt" om andre oppdrettere og deres valpekjøpere. Som om hundene deres blir bedre av den grunn..... istedetfor å ha fokus på eget oppdrett - og være åpen og ærlig om egne linjers og kulls svakheter og brister. Og jobbe for å forbedre dem. Som jeg opplever at Rims oppdretter er. 

Og med Rim har jeg virkelig fått alt hva jeg vil ha i en hund. HUn er super på trening, super brukshund, sosial. myk og elskelig. Flokkdyr. Til og med mellompuddel Diva liker henne. Hun er den eneste hunden Diva noengang har villet leke med. Og Lotta elsker henne. Og My er hun radarpar med. Og hver trening er fantastisk morsom med Rim. Som en av mine venninner sier - hver gang jeg trener med Rim (eller My eller Lotta): "Må du være så irriterende glad og lykkelig?"
 

Ja klart jeg er glad!! Jeg har jo en fantastisk hundeflokk! 

Og oktober gikk som en vind

14.11.2021 22:50

Langt inne i november, snart advent, og oktober fløy avgårde med sjumilsteg. 16. - 17.oktober var igjen i Hønefoss på kurs med Siv Svendsen. Veldig lærerikt, og inspirerende. Hyggelige folk og mange fine hunder. Og jeg blir for hver dag og uke som går bare mer og mer fonøyd med både Rim og My. De har begge den driven, nyskjerrigheten og intensiteten jeg ønsker i en hund. Og Rim elsker å leke, og har etterhvert også blitt mer gira på matbelønninger. Og My skrur seg i taket av en godbit, og har siste par måneder blitt mer og mer interessert i lek. Så begge er enkle å belønne og lette å motivere for trening. 

Uka etter kurset på Hønefoss ble Lotta syk igjen. Denne gangen med tarmbetennelse, der hun ble skikkelig slått ut. Så siste halvdel av oktober gikk med på å ha sykestue igjen, hjemme. Men hun kom seg heldigvis. Men jeg merker at hun er mer sliten og ikke helt tilbake til "gammel form" tilsvarende den hun hadde i sommer før hun fikk livmorbetennelsen. 

Første helgen i november dro jeg på besøk til mine foreldre, og holdt da samtidig smellerkurs for en gjeng i hundeklubben der. Hyggelige eiere med stort engasjement og interesse for smeller, og fine hunder. Vel hjemme igjen etter den helgen fikk hele hundeflokken min (ingen av dem hadde hatt noen kontakt med andre hunder verken her eller på reiser) kennelhoste som det går mye av nå for tiden. De to yngste kom seg raskt, og er forlengst friske igjen etter noen få dager med hoste, men Lotta ble igjen skikkelig syk, og strever ennå med hostekuler. Og er sliten. Hun har blitt tynnere, selv om hun har god matlyst. I bedring, men det går langsomt. Så hun skjermes fra fysiske anstrengelser for tiden, og sover ved siden av sengen min om nettene. 

Så krysser fingrene for "friskere tider" fremover, slik at fritid kan brukes til hundetrening og ikke til sykepleie. 

Det går opp og det går ned

02.09.2021 18:43

Livet er fullt av svinger og det er jammen meg hundelivet også. Vi avsluttet august med to helger med intensiv hundetrening, på kurs med Siv Svendsen. Veldig bra kurs, og både Rim og My fikk vist at der bor mye i dem begge. De er begge intense, er hunder som vil jobbe hardt om nødvendig for å oppnå det de vil - for My:s del betyr det godbiter og for Rim betyr det leke med mor. Og Lotta var supermotivert og gav tydelig uttrykk for at hun syntes det var morsomt å bli "brukt" igjen. 

Så etter to flotte helger som fikk treningslysten til å stige til himmels, kjørte jeg fornøyd hjem til hytta mi, for å jobbe et par dager derfra før jeg dro hjem. 
 

Og så kom nedturen. 

Ikke ift trening. Men pga helse. 

Det viktigste man har. Uansett. Helse. 

Mandagen gikk ukomplisert hen. Tirsdag morgen ca kl 07 luftet jeg gjengen min (Lotta, Rim og My). Alle var i god form. Klokka 09 igjen en luftetur ut. Kl 11.30 ny luftetur i lunsjpausen min. Da syntes jeg Lotta var litt "rar", så etter luftinga tok jeg henne med meg inn i stua på hytta der jeg sitter når jeg jobber. Jeg tenkte jeg skulle trene litt med henne før jeg satte meg ved PCn igjen, men hun snudde seg bort og ville ikke ha godbit. DA ringte varselklokkene!! Lotta som sier nei til godbiter er ikke normalt! Og jeg kikka ekstra grundig på henne. HUn så dratt ut i ansiktet, øynene hadde sunket inn i hodet på henne. Og da hun reiste seg opp fra sittende stilling, lå der igjen en stor dam av grønnbrunt illeluktende puss på gulvet. Jeg forstod umiddelbart hva dette kunne være, løfta opp halen hennes og tok en kikk bak - og ja - vulva var full av puss... 

Jeg ringte veterinæren min, gav beskjed om at jeg kjørte fra hytta asap og rett til veterinærklinikk. Og at jeg hadde hund med livmorbetennelse. 
 

Så det gjorde jeg. Hun fikk komme rett inn uten ventetid, og ble lagt i narkose 5 minutter etter at vi ankom klinikken. Da hadde hun høy feber, hyperventilerte og pusset rant i mengder fra henne, bak. 

 

Hun overlevde operasjonen. Noe jeg ikke hadde tatt som en selvfølge. Og nå to døgn etterpå har hun begynt å spise fra hånden min - ekstra gode godbiter. HUn får bredspektret antibiotika, for pusset luktet "avføring", noe som tyder på koliforme gram-negative bakterier, og hun får rikelig med smertestillende. Og er sammen med meg hele tiden. 

Så akkurat nå er trening satt på vent. Nå skal Lotta først bli frisk. Og etter det plukker vi opp tråden med trening igjen. For alle tre. 

Oppi alt - jeg hadde - pga korona- hjemmekontor. Hadde jeg vært på jobb hadde jeg nok kommet hjem til en hund som enten hadde vært død, eller i ferd med å dø. Så akkurat nå er jeg glad for hjemmekontor. 

Lille My

09.08.2021 20:10

My er nå 15 og 1/2 uke. Og jeg begynne rå bli LITT kjent med henne. 
Hun er ingen "enkel" valp. Fra et treningsperspektiv. 

Hun er "enkel" på den måten at hun raskt leser situasjoner, hun har funnet ut hvordan hun best fungerer inad i familien, og hva som lønner seg for henne i hverdagen. Så hun sover om nettene, har dempet seg betraktelig mtp lyd, og håndterer de tre andre hundene veldig bra. 

Treningsmessig er hun derimot litt utfordrende; 

Hun er litt mistenksom. Stadig. For hun vil ha full kontroll selv. Men noen ganger MÅ jeg gripe inn og si at NÅ gjør vi det på MIN måte. Som å kjøre bil. Klippe klør. Ta på sele. Osv. Alt trenes inn med belønning. Men det betyr ikke at hun alltid er i modus for å feks ta på sele når det trengs. Eller ta den av. Eller kjøre bil. 

Hun får all mat fra hendene mine. Så hun har forstått at jeg er "snill og grei" og har nøkkelen til de ressursene hun vil ha. MAT primært. Men fordi hun vil ha kontroll, så kommer hun ikke spontant helt inntil meg i situasjoner der jeg belønner med mat. Hun avventer, til beskjed. Gjør som hun får beskjed om, og KUN det. Hun tilbyr ikke frivillig mange  ulike adferder i håp om å finne riktig belønnings-utløser.

 
Så dermed er det akkurat DET jeg må jobbe med. Å overtale henne til å tilby adferd. Ikke overtenke, vurdere, kalkulere og bli sittende på vent. Så lenge JEG er aktiv, agerer hund. ReAgerer. Hvis jeg blir "passiv" i påvente av at hun skal tilby adferd, setter hun seg ned, og blir sittende og SE på meg. Og der kan hun sitte ganske lenge. Når hun først bestemmer seg for en adferd, har de så langt vært å velge bort meg og finne på noe annet. Mulig fordi hun tenker at når jeg ikke ber om noe, er der ingen belønning å hente. 

Så dermed blir kluet fremover å få henne til å tilby adferd; be meg opp til dans, reagere på min inaktivtet med mas om aktivitet. At vi skal gjøre noe Sammen. 

Forøvrig så er hun en kjælen liten retrievefrøken. Som responderer på mine aktive ønsker om kontakt og kos. Da kommer hun. Logrer og koser. Og kan leke i korte økter. Lek er nederst så langt, på belønnings-hierarkiet hennes. Mat er pri en, deretter sosial kontakt. Og så lek. Og så langt - alt avhengig av at hun innbys til det aktivt. Da har hun kontroll, for da kan hun reagere på signal. 

Mål: Hun skal agere, uten signaler, og MASE på meg, om aktivitet, lek, mat og kontakt. Vi har litt å jobbe med. 

Rim er forøvrg helt motsatt. Der er lek pri 1. Og hun maser NONstop om aktivitet fra min side. 

Familieforøkelse

16.07.2021 01:41

Livet er dynamisk. Inkludert "hundelivet". 
Da Rim fikk påvist skulderskade, og operasjonen viste seg å ikke være helt vellykket, gikk jeg litt i tenkeboksen. Jeg er en "energisk" person. Som er over gjennomsnittet aktiv med hund. Men jeg innser at jeg kan "ta lurven" av en hund som ikke er 100 % både fysisk og mentalt. 
Rim er 100 % med mentalt. Brukshund i hodet. Fantastisk fokus på meg og hva jeg vil. Supert gemytt. Lettlært. Smart. Snill. Jeg ELSKER denne hunden. Men skuldrene setter sine begrensninger. Og jeg vil ikke slite henne ut. Jeg vil at hun skal leve lenge og godt med den fysikken som hun begrenses av. 
 

Og dermed kom tanken på en ny hund. Som kan henge med på mange områder. Og valget havnet på retriever. Og etterhvert på et kull der jeg kjenner begge foreldredyrene og liker hva jeg har sett av dem. 
Og slik kom Lille My inn i livet mitt. 

 

Hun er usedvanlig miljøsterk. Uredd. Takler alt. Jeg har ennå ikke sett henne redd. Hun er sosial, leken. Golden retriever, working-varianten. 

My og Rim fant hverandre umiddelbart. De leker sammen, og oppsøker hverandre. Lotta er den trygge oppdragende havn - den som sier at "nå må dere oppføre dere". Den som man sover sammen med og søker til. 

Rim er den søte, myke, sosiale og lekne. Bestevennen. Den snille. 

 My er matvraket, den uredde og tøffe. 

Sammen er de tre "krutt" (ev "ukrutt" alt etter som hvordan man ser det). 

Navnet Lille My kom etter en uke med henne. Hun skulle egentlig hete "Yr", men det navnet ble for mildt for henne. Hun er hissigpropp, med meninger, men samtidig veldig høflig og snill. (så alle de tre andre hundene i huset elsker henne). Og dermed kom navnet My. Fra Mummiskogen. Jeg gleder meg til hundelivet fremover. Med de tre damene mine <3 

Navnet Lille My kommer fra den greske bokstaven μ (my)[2]; i det metriske systemet brukes μ for mikro, det vil si en million-del.

Hun framstår som aggressiv, glad og respektløs[3], uten å være ondsinnet. Hun beskrives også som nysgjerrig, fryktløs og usentimental.[4] Sonja Hagemann karakteriserer Lille My som «en blanding av rakkerunge og fornuftsvesen – blottet for sentimentalitet, men sine venners venn.»[5] Samtidig er hun en pågående og usaklig debattant.[6]

Ferie: Norge på Tvers

07.07.2021 18:37

Nå i juni har jeg hatt to uker etterlengtet ferie. Og brukte tiden til å gå Norge på Tvers. En tur som anbefales. 
Kort oppsummert: 

Dag1; vi gikk fra Hegra festning til Kvitfjellhytta. 

Ca 21 km. Da vi starta var temperaturen rundt 16 - 18 grader. Akkurat passe, og stigningen fikk vi i starten av turen. Vi hadde pakka med oss altfor tunge sekker, fant vi etterhvert ut... Hver sekk veidde ca 30 kg, og når terrenget etterhvert viste seg å være gjørmete myr der man synker langt ned og må jobbe for hvert steg, så blir det tungt. Deler av stien var klopplagt - noe som høres greit ut men som sliter veldig på musklene i lår og sete, og dermed ble turen inn til Kvitfjellhytta lang. Og på slutten veldig tung. En stund på slutten tenkte jeg:"Hva i alle dager har jeg begitt meg ut på?" Etter 9 timer ankom vi hytta.... 

Siste to-tre timer var luften fuktig, det kom tåke, og vi var så slitne at vi kun tenkte ETT skritt om gangen. Jeg har sjelden vært så glad som da jeg så Kvitfjellhytta. 
Vi lå i sikringsbua, siden vi hadde med oss hunder. Og den var mer enn bra nok, med ovn vi kunne tenne opp, muligheter for å lage mat, og senger å sove i. 

Dag 2; Vi gikk fra Kvitfjellhytta til Prestøyhytta. En ny dag i tett tåke, skog og tung myr. Slitsomt. Ingen utsikt. Ca 15 km etappe, men jeg var mer sliten enn dag 1, pga tåka og myrterrenget, og denne dagen var lite av myrterrenget klopplagt. Mye gjørmeterreng, så på et tidspunkt skled jeg i gjørma i unnabakke, og falt nedover og bakover på ryggen og sekken. Det gikk bra - kun mange blåflekker på ene overarmen. Og vondt vondt vondt i bena. Tåka letta utover dagen, men landskapet var likevel "intetsigende og tungt". Ikke min type landskap. Vi så ryper og rypekull, da vi nærmet oss hytta. Og hytta er det ingen grunn til å klage over. Gode senger, mulighet for matlaging, vedfyring og god søvn. 

Dag 3: Vi gikk fra Prestøyhytta til Schultzhytta. En av de fine etappene. En del høyfjell, reinsdyrflokker, solskinn, blå himmel. Passe temperatur. Ca 18 km etappe. siste delen er klopplagt og føltes lang. Vel fremme vanket det god middag i betjent hytte, hyggelige med gjester, godt ivaretatt smittevern, og hundedelen av hytta, som vi hadde bestilt var stor og upåklagelig, med mulighet for vedfyring og tørking av klær og hunde-kløver. 

 

Dag 4: Vi gikk fra Schultzhytta til Ramsjøhytta. Nydelig terreng. Høyfjell. Reinsdyr. Etappen var på ca 20 km. Man ser Ramsjøhytta LENGE før man ankommer den, så siste delen er psykisk tung, med smale stier i bratt terreng, og en del røtter og steinur. Men hunde-delen av hytta - igjen - upåklagelig. Stor, ren, moderne, to soverom og eget toalett. Vedovn til tørking av klær, gasskomfyr til matlaging. Og Fongen - fjellet bak Ramsjøen, som ruvet majestetisk bak oss. Dit skal vi tilbake for topptur! 

Dag 5; Vi gikk fra Ramsjøhytta til Storerikvollen. VARM DAG! Masse klegg og mygg. Jeg drakk 4 liter vann på turen...Vi gikk gjennom myrlendt terreng, om enn ikke tunggått, men fullt av klegg! Etappe på ca 21 km. Men igjen: utrolig fin DNT-hytte når vi endelig kom frem, betjent. God middag, hyggelige med-gjester, upåklagelig smitteverntiltak. Rent og velduftende. Sikringsbua (hunderommet) - vedoven, store soverom, mulighet for å lade mobiltelefoner med mer. Vakker natur rundt - og det frister å ta med familien tilbake dit på dagstur, med ev en eller to overnattinger. 

 

Dag 6: Vi gikk fra Storerikvollen til Nedalshytta. Ca 24 - 25 km. Denne dagen regnet det, ca 10 grader, og sur vind. Så litt surt og kaldt. Så vi orka ikke stoppe opp for å hvile. Og gikk og gikk og gikk. Høyfjellsterreng, reinsdyrflokker, og vakker luftig natur. Men jeg kan ikke huske noengang å ha vært så gjennomført SLITEN. Ikke bare at jeg hadde VONDT i bena, men jeg var sliten. Sekkene våre hadde riktignok blitt LITT lettere i løpet av turen, men å bære på 25 kg på ryggen 2,5 mil, er ikke for pyser. 
Vi kom frem og rakk middag sammen med hyggelige turmedgjengere fra Frosta. Og koste oss skikkelig hele kvelden. 

Dag 7: Sjarmøretappen: Fra Nedalshytta inn til Sylsjøen ved svenskegrensa. Ca 6 km en veg, vi gikk tur - retur og lot sekkene stå igjen ved Nedalshytta. 
Vel tilbake, og etter litt kaffe og is, haiket jeg ned til Stuggudalen der bilen min stod, og fikk hentet den. Kjørte opp og hentet bror og hunder og sekker på Nedalshytta. Deretter kjørte vi til hytta mi, spiste god middag, hvilte, vasket klær og sov god, før vi dro tilbake til Trondheim dagen etterpå. 

Oppsummert: Fin tur. Er glad jeg gikk den. Men jeg skulle ha gjort følgende annerledes: 
Jeg skulle hatt mye lettere sekk. Maks 12 kilo.... Droppet å ta med egen mat. Hatt lakenpose istedetfor  sovepose. Og hatt med ett ekstra par med fjellsko. Jeg hadde med jaktstøvler og et par terrengsko. Men burde hatt ett tredje par å veksle med. 

Der er en del stigning på turen. Og antallet meter OPP, totalt sett, er ca 3000. Vi husket myggspray, myggjager, solkrem og solstift. VIKTIG! Og nok par med tørre tynne ullsokker! Det hjelper mot ubehag i føttene å skifte regelmessig til tørre søkker. Selv om ikke skoene blir våte, så svetter man sokkene våte, og da blir det lett gnagsår.  Så nok antall sokker anbefales. Jeg hengte de fuktige parrene på skken, så de tørket i sola. (hjelper ikke den dagen det regnet). 

 

Og til slutt: Dette skal vi gjenta. Om ikke Norge på tvers, så i hvert fall en langtur i fjellet i Norge, en gang per år. Jeg og lillebror. Med hunder. 


 

Ferie

22.06.2021 22:06

Endelig ferie!! 
Jeg trengte ferie nå! Jeg er - mildt sagt - sliten i hodet av korona. 

 

Så nå har jeg to uker med ferie, og i gang med første uken. Og planen er å GÅ! Gå i Norge. I fjellet. Gå, og gå. Og rense hodet for alt annet enn her og nå. 

Jeg skal gå en lang tur sammen med min yngste bror, hans hund Hike, og med Lotta. 

I løpet av en uke skal vi gå ca 130 km. Noe jeg gleder meg veldig til. 

Jeg har "tjuvstartet". Fra hytta. Og gått tur med Lotta i fjellet her. Ingen smittefare. Ingen "Delta", ingen bekymringer. Bare frisk luft, heilo som synger, laber bris på fjelltoppene. Ikke engang gnagsår å klage over så langt! (Gode fjell/jakt-støvler - Crispi!) 

Ferie!

17.06.2021 20:09

Omsider litt ferie. 
Hvilket betyr at jeg kommer til å skjerme meg mot "forstyrrelser" (dvs telefoner, mail, etc). 

Så jeg skrur av telefonen. Og flykter til fjells. Først til hytta og deretter opp i selve fjellheimen. 
 

For å gi "omverdenen" et lite tegn på at jeg har det bra, er min plan å hver kveld, en eller annen gang mellom kl 20 og kl 24, legge igjen ett bilde på instagram-kontoen min. 

 

Så: ha en fin juni. Om du vil følge med på ferien min, kan det gjøres her:

 

 https://www.instagram.com/eli.anne.skaug/

Oppdatering avlsplaner

13.06.2021 13:27

Jeg har i utgangspunktet hatt planer om et kull til på Lotta, denne høsten. Nå har det dukket opp en del omstendigheter (som ikke har med Lotta å gjør, men med livet mitt forøvrig å gjøre) som gjør at jeg velger å kansellere kullplanen. Der er mange gode oppdrettere på engelsk springer spaniel, og alle dere som har tatt kontakt, og som har ønsket valp etter Lotta, må derfor  se dere om etter egnet valp hos en av de andre. 

Ønsker dere hjelp til å finne en god oppdretter ta gjerne kontakt med meg per mail. 

Snart sommer

15.05.2021 18:41

Nå er det snart sommer. Og denne uka kom våren til Trøndelag. Og akkurat denne helga er jeg på runderingskurs med Nina Kroken. I utgangspunktet var jeg påmeldt med Rim, men det skar seg siden hun måtte gjennom stor operajson for fire uker siden. Så da måtte jeg bruke Lotta som "stand-in". 
Hvilket går ganske greit - sånn bortsett fra at Lotta er hjernevaska på jakt-trening siste år, og feltsøk etter dummies. Så hun tok avgårde etter et par linerler, og slo om i søk etter ballen sin på et tidspunkt. Men utover det så er jo Lotta sitt sedvanlige trenings-ivrige jeg. Og morsom å trene med. Og hun lystrer når hun tar av og jeg må bli litt streng - da "henter hun seg inn igjen". Og leverer. Søte frøkna. 
 Og dagen i dag ble veldig fin. Nydelig vær - og hva er da bedre enn å tilbringe hele dagen i varm skog, med solgløtt mellom grantrærne, lukt av varm mose, og observere hunder som logrer og syns det er supermorsomt å jobbe? 

 

Rim var med, og fikk et par økter ute. Ikke for å rundere. Men ene økten kun for å se og hilse på folk, og andre for å snuse litt rundt og trene litt på å holde løsbittet. 
 

Så plan videre? Fortsette å trene - både Lotta og Rim. Og vi har mange planer for en aktiv sommer. Som involverer hund og aktivt liv utendørs. Jeg gleder meg. Livet er best ute. Livet er best med hund. 

1 | 2 | 3 | 4 | 5 >>

Blogg

Nerdeferie og Hannah Branigan

11.08.2019 20:35
Ferien går mot hell. Dessverre.  Fordelen med å bli "godt voksen" og "godt gift", er at man faktisk lever godt med å ha ferie hver for seg. Og denne ferien ble slik. Når bedre halvdel foretrekker roadtrip i USA (som jeg syns høres grusomt stressende ut...) og jeg foretrekker hytte, fjell,...

Ny inspirasjon og problems solved :)

06.08.2019 22:25
Denne ferien avsluttes med en uke med hundetrening. Min luksus. Og avkobling. Så de to siste dagene har jeg tilbrakt på Hønefoss, på apporteringskurs med Thomas Stokke.  Det viste seg å bli svært vellykket kurs - med tanke på hva jeg fikk utav det. Og det å få trene hund og få tilbakemeldinger...

Hundesenteret i Trondheim

15.07.2019 17:51
Til høsten åpner nytt Hundesenter. For oss med hverdagshund. I Trondheim. Velkommen. Håper jeg ser deg der :) 

Rally-lydighets - helg i Steinkjer

16.06.2019 19:08
Denne helgen dro vi en gjeng "sammensveisa" damer i ymse aldre og med ymse hunder til Steinkjer og rallylydighets-cup der. Offisiell. Jeg hadde meldt på Nova. Jeg har kun trent rally med henne EN gang, for 10 dager siden. Men jeg tenkte at det kan være greit å se hvordan hun (og jeg sammen med...

Snart sommer igjen

28.05.2019 20:00
Tiden flyr..... Det har skjedd mye i familien siste året, så tid til blogging blir begrenset og nedprioritert. I vår har vi både hatt to konfirmasjoner, en begravelse, en 50-års-dag, russ i familien mm.    Nobelvalpene har rukket å bli ett år gamle 11.mai. De er langt fra voksne i hodene...

Kurshelg ved NMBU

25.02.2019 16:38
Helgen som var tilbrakte jeg ved NMBU på Ås og kurs i teoretisk og anvendt læringsteori. Nova ble med som turkompis. Kurset er en del av en kursserie mot godkjenning som adferdsterapeut på hund, katt, hest.  Lørdagen startet vi kl 10 og holdt på til kl 19. Foreleser hele helgen var Anne...

Valp og hverdag

12.02.2019 18:30
Jeg har bestemt meg for å begynne i det små igjen ift kursing. Så om du har skaffet deg valp, eller har tenkt å skaffe deg valp, kan jeg tilby privat-time slik at du kan bli bedre rustet for valpetiden og hva det krever.  Send meg mail hvis interesse.  Mailadresse: kennelvidsyn@gmail.com

Energi

05.02.2019 21:12
Nytt år og nye muligheter. Og det nye året er godt i gang. Januar gikk som en vind. Jeg har greidd å leve opp til mine forsett så langt: Å gjøre det som gir meg energi og overskudd.  Så jeg har laget gode middager. Kost meg sammen med familien min.  Gått på jobb (jeg liker jobben...

Godt nyttår og takk for det gamle

31.12.2018 17:40
Godt nyttår 2019, og takk for det gamle, 2018.  I motsetning til mange så har jeg ikke nyttårsforsetter. Jeg har allerede iverksatt tiltak for å kunne fylle tiden  2019 med det som betyr mest for meg: mer tid med familie og venner. Og mer tid til å trene egne hunder. Så snart det...

Nye veivalg

20.11.2018 13:08
Noen ganger her i livet opplever man at de planer man har lagt likevel ikke er den vegen man skal gå. Og noen ganger endrer vegen seg raskt, uten at man på noen som helst måte hadde planlagt det eller forutsett det.  November 2018 har for min del blitt en måned der jeg har tatt noen valg som...
<< 3 | 4 | 5 | 6 | 7 >>

Tema: Blogg

Ingen kommentarer funnet.

Ny kommentar

Fotogalleri: Blogg

Fotogalleriet er tomt.