Engelsk springer spaniel

 
Den engelske springeren er en all-around hund, kanskje mer enn noen annen rase, som passer de fleste. Forutsatt at man kan tenke seg litt pelsstell. Den har gode egenskaper i fleng: livlig, glad, leken, eager-to-please, førerorientert, førermyk, lett å dressere, omgjengelig, sosial, har en fantastisk nese og vilje til å bruke den og kan brukes til alt fra jakt, ettersøk etter vilt, til lydighetskonkurranser, nesearbeid med mer. Trivelig turkamerat av hendig størrelse. 
Der finnes mange teorier angående rasens opprinnelse og historie. Bakgrunnen ligger i opprinnelige arbeidsoppgaver og utbredelsesområde. 
En springer spaniel skulle jage opp viltet ("to spring the game"). På et tidspunkt gikk spaniels også under betegnelsen "vannhunder".  Mange kilder tyder på at spanielrasene stammer fra den iberiske halvøy, Spania, og ble brakt til Storbritania med romerrikets utbredelse. 
 
I 1860-årene fikk spanielrasene en mer tydelig inndeling (i første omgang etter farge), i og med hundeutstillinger som ble avholdt fra 1859, og at "The Kennel Club" så dagens  lys i 1873. Der finnes likevel allerede før dette stambok-oppføringer på spaniels som ble renavlet mtp jakt, bla kennel Aqualate under regi av familien Boughey fra Shropshire, tilbake til 1813. 
Den moderne springeren har sannsynligvis sin bakgrunn fra flere spanielvarianter. Ene, Norfolk spanielen, fra midten av 1800-tallet - var en fellesbetegnelse på tofarvede spaniels rund Norfolk, og engelsk vannspaniel (som ikke lenger finnes). Sistnevnte ble stambokført av kennel Tissington og kennel Beechgrove. Det er sannsynlig at disse krysset rasene, og la grunnlaget for den moderne springeren. 
 
I 1902 ble engelsk springer spaniel offisielt registrert som rase hos "The kennel Club", ved at den fikk en separat stambok. Og flere kjente engelske kenneler oppdrettet engelsk springer spaniel. Årene 1920 - 45 var spesielt betydningsfulle for rasens del, da kravene for både jaktprøver og utstillinger ble så tøffe at rasen i praksis ble delt i to typer: Working og show. Før dette var det "dual purpose" som var den vanlige "varianten". 
 
Essensen av standarden til den engelske springeren er:

"Highest on legs and raciest in build of all British landspaniels" 
Den skal være proporsjonert og i balanse, den er bygget for fart, men skal også ha substans og gi uttrykk av styrke. Idealet er "eleganse og substans", noe som ikke alltid er lett å få frem. 
Fargen er hvit med enten leverbrune eller svarte tegninger, og begge variantene kan ha såkallte tan-tegninger. 
Springerens hode skal være edelt og uttrykksfullt, ikke tungt med bred skalle eller tunge hengende øyne (som man ofte kan se på show-varianter i dag). Øynene skal være mandelformede og mørke hasselbrune, skallen verken bred eller smal, men lett avrundet og begynne med markert stopp. Ørene skal være lange og ansatt i høyde med øynene, der skal IKKE være mye løst skinn som henger under halsen, og nakken skal være svakt buet. Ryggen skal være rett, med svakt buet kryss. Velutviklet brystkasse med godt buede ribben. God benstamme uten grovhet, moderate i vinklene. 
Bevegelsene er typiske for rasen, i langsomt tempo vil rasen lett slå over i passgang, noe som faktisk er rasetypisk. 
Pelsen skal være glatt eller lett bølget og silkemyk. Litt beheng eller faner på ører, brystkasse, baksiden av ben, under buken og halen. Ikke overdrevet pelsmengde. 
Dessverre har utstillingsfokuset drevet mye av avlen i retning av tunge, overpelsede hunder med mye løst skinn på brystet og runde øyne med hengende nedre øyelokk. Legg til ekstreme vinkler, svært lavt ansatte ører, og lange halser - og man har beveget seg langt fra det som er standarden satt i Storbritania som er rasens hjemland. 
 
Working-varianten har beveget seg i motsatt retning, og er dårlig vinklet, med ofte dårlig funksjonelt eksteriør, svært lite pels, og smalere snuter, kortere ører. Avlen her styres av jaktegenskaper og lite annet. 
Et overordnet mål for Kennel Vidsyns avl av engelsk springer spaniel er å få frem gode "Dual purpose" -hunder. Elegante med substans, moderat pels, moderate vinkler, ikke overdrevet mengde løst skinn på bryst og i ansikt. Hunder som kan brukes aktivt, i skog og mark, tur og jakt, ettersøk, og hundesport, og som er vennlige, sosiale og hyggelige familiehunder. 
Historisk kilde: "Spaniel boken" av Stig Arne Kjellervold