Godt nyttår og takk for det gamle

Et gammelt år ligger bak oss og foran har vi et nytt fullt av muligheter.
Et lite tilbakeblikk på det gamle:

LOTTA:
Lotta startet året som valp. PÅ valpeshow på Ler samfunnshus, der hun ble slått av sin kullsøster Alexa. Men vi hadde en veldig koselig dag :)

Og Eirun begynte på valpekurs med Lotta, med mor på slep. Og i slutten av februar begynte jeg og Lotta å trene smeller, med introkurs til smeller sporten som en start. Morsomt - og Lotta viste tidlig at hun var lærenem og arbeidsmotivert. I mars hadde vi mildvær og turvær uten snø, og det ble en del turer ut sammen med stesøstre og andre "vennehunder". Vi deltok på villmarkmessas match-show og valpeshow og ble igjen slått av kullsøster Alexa  ;) Og vi fortsatte å trene smeller sammen med andre smeller-entusiaster.
Lotta begynte også i Hundepatruljen i mars - en dag i uken - og det vokste hun veldig på. Hun mistet "angsten" for store svarte hunder, og ble en "kløpper" i hundespråk, uansett rase.

Og vi var på flere valpeshow. I Ålesund i mai, der Lotta ble BIG2. Og hun fikk snodige kritikker av andre dommere igjen - bla 30.mai - hennes siste valpeshow i dette livet: 

Lotta ble stilt, Eirun var fører. Dommer var Moa Persson, som jeg ikke visste hvem er. Før denne dagen.
Kritikken i seg selv var bra. Men - dommerens OPPFØRSEL var under pari.
Jeg la merke til at Eirun så fortvilt i min retning, og gikk inn i ringen tll henne. Der blir jeg så kjefta ut fodi hunden min er så tynn at det -ifølge dommer - er skadelig.
Mitt svar:"Jeg vet at hun er tynn - hun er unghund, veldig aktiv, men hun spiser godt og får rikelig med næringsrik mat."
Hvorpå dommer fortsetter på en rimelig ufin måte å påstå at NEI - DU GIR HENNE IKKE NOK MAT FOR DA HADDE HUN IKKE SETT SLIK UT!
Og deretter legger ut m hvor farlig det er for ledd og indre organer å være tynn. (Vel - det er OVERVEKT som skader ledd og organer når et individ er i vekst, gitt at det ellers er godt ernært).
JEg svarer igjen - at hun er tynn ja - men hun får nok mat.
Hvorpå hun igjen nærmest skjeller meg ut og jeg skal ikke komme der og belære henne om hund for hun har drevet med hund i 30 år osv...
Jeg gadd ikke svare mer. Sa ja og ha, tok med meg jente og hund ut av ringen, gikk rett til sekretariatet og leverte klage. Får deretter vite at dommeren har i årenes løp fått mange klager, ofte opptrådt ufint og i perioder vært suspendert.
Så da vet jeg det!
Eirun ville ikke mer idag - planen var også "barn og hund", pluss gruppefinalen som Lotta skulle i. Men dagen var ødelagt - for Eirun hadde fått spøsmål om noe var galt med hunden, om den var spiseforstyrret eller syk, og til slutt "fått beskjed" om at hun måtte "passe på så mamma gir hunden nok mat!"
Så vi dro hjem. Dommeren ødela dagen for Eirun.

Sara er vår personlige trener, turkompis, løpshund og trekkhund. I mai var hun Eiruns makker under aktivitetskveld med irsk-setterklubben. Og en uke senere deltok de på utstilling for stående fuglehunder på Støren, i et kaldt og guffent vær. PÅ NKK Leangen i juli var Sara påmeldt som Eiruns hund under juniorhandling, men bare to dager før greidde hun det kunststykket å skade seg ved å få en stor krok tredd gjennom achillessenen. HVORDAN hun greidde det er helt utrolig. Men hun greidde det. Heldigvis stoler hun på mor, så jeg fikk nærme meg en hysterisk hund som skrek av smerter, uten at hun bet etter meg (men hun lå klar til hugg...) , og jeg fikk klippet over den reima kroken var festet i, satt Sara i bilen og tatt henne til vetrinær som dopet henne skikkelig ned før han klippte over kroken med en stor tang. Ingen andre enn mor fikk røre henne før narkosen var satt, så jeg måtte sette på henne munnbind og få henne fra bilen og inn mens alle andre holdt avstand - for hun bet etter alt annet som nærmet seg - pga intense smerter. Hun var sykmeldt noen uker før vi startet gradvis opptrening igjen. Og hun kom seg bra.
Før hun utpå høsten igjen virket stiv og rar. Ble mer stram i ansiktet og virket stressa. Muskulaturen forsvant i løpet av 2 - 3uker og hele kroppsfasongen endret seg, hun SER tykkere ut, men har gått ned mange kilo. Og i starten av  desember fant vi ut at hun har begynnende artrose i hoftene (B-hofter, ingen HD) og myositt/kapsulitt i muskulaturen rundt. Stram som en streng, og selv ikke i narkose greidde vetrinær å få strukket ut hoftene hennes. Så desember ble sykmelding, fullstendig ro, metacam, før start med Cartrophen n rett før julaften. I romjula nå har hun på toppen fått en urinvegsinfeksjon, og er ikke i form med pels som flakker av, og mye motorisk uro. Så per i dag går hun på antibiotika, smertestillende ved behov (ser på henne når hun har vondt) og cartrophen injeksjoner 1 gang per uke. Vi har startet med opptrening på vanntredemølle og er optimister oppi alt. Hun SKAL bli bra, uansett!!!

LITA:
Eiruns alter ego. Og har vært Eiruns Juniorhandler hund i både 2014 og 2015. I år har de deltatt i mars i Kristiansand, i april i Bergen, i mai i Ålesund, i Juni i Trondheim, ved Europesn Dog Show i september og ved Nordisk vinner i Vikingeskipet i oktober. De ble kvalifisert til NM allerede i april, da de deltok på NKK i Bergen. Lita har også vært med meg på blodsporkurs i vår, og vi har gått en del blodpsor "på privaten". Og hun har trent smeller med Eirun nå i høst etter at de var på introkurs i smeller sammen. Hun sover sammen med Eirun om natten, og er husets ubestridte dronning der Eirun er Prinsessen. Så de regjerer ubestridt på tronen i huset her ;)

Og hun er fars "spasertur-kompis" -ukomplisert hund som er med på alt som innebefatter en tennisball med pip i....

Livet er mye hund. Men vi er også aktive utenom hundelivet. I mai hadde vi konfirmasjon av yngste pode i familien. Og i august feiret vi mormors 70-årsdag på Røros hotell. Eirun spiller også fotball, og de deltok i scandiacupen i juni, og Dahle-cup i november. Og hun trener taekwon-do, og var med på barneleir i august. Yngste pode spiller også fotball, og dermed havnet vi i Danmark på Danacup i juli. Veldig morsomt. Og han svømmer noen ganger per uke i regi av TSLK.
Så i hverdagen er de fleste kvelder opptatt med noen form for trening. Og om sommeren går mye av tiden til cuper og leiraktiviteter. Hundene er gjerne med på fotballkamper, der vi enten bare står og ser på , ev trener lydighet med forstyrrelser ved siden av fotballbanen mens ungene spiller ;) Veldig bra trening :)
Hundene er en stor del av dagliglivet. Bor sammen med oss i sofaen på stua, og ligger på kjøkkengulvet i flokk og ser på at jeg lager mat. Noen ganger er en av dem med meg på jobb - der de får sjarmere utvalgte pasienter, noe som gjerne bringer frem mange historier hos de eldre som har hatt hund selv tidligere.

Så planen for 2016:

MÅL 2016

Jeg skal fullføre instruktørutdannelsen. Og har meldt meg på helgekurs i april, om problemadferd hos hund. Jeg har i mange år vært veldig interessert i adferdsfag og helse og genetikk/miljø hos hund. Og så må jeg fortsette å trimme de små grå, så jeg melder meg nok på noen fag "på si" ved universitetet. Ellers går mye av tiden min til fulltidsstilling i kommunen. Og thesen min leveres nok etterhvert nå (etter lang pause pga så mye annet styr i livet). . så da er den hjernetrimmen ferdig.

LOTTA:

Fortsetter å trene smeller og ev også å konkurrere litt mer. Vi har startet lydighetstrening igjen, men jeg syns det er greit å "skynde meg langsomt" og har kun ett mål i så måte - bronsemerket. Alt annet blir ev bonus. Jeg har også lyst til å starte med rally med henne. Tiden som begrenser hva vi rekker.

SARA

Bedre helse. Thats it! Enste jeg "bryr meg om" ift henne....Håper hun orker og greier å være med på fjellturer sammen med meg og Thomas til våren og sommeren. 

LITA

Fortsetter som Eiruns høyre hånd og alter ego. De fortsetter nok å trene smeller. Og så vil Eirun gjerne gå kurs i agility med henne. Og det skal de få lov til. Jeg kommer nok til å kose meg med litt blodspor danno g vann med henne. I det hele tatt er det kosen og trivselen som er målet for meg og mitt hundehold.

Utover dette har jeg lovet Eirun at hun skal få stille Lotta og LIta så mye hun vil, i Midt-Norge, og ellers om det passer med tid og pæng. Så vi blir nok å dra på noen utstillinger så hun kan få utløp for interessene sin der. Juniorhandling legges litt på hylla i 2016, av ymse grunner. Mulig hun "kommer tilbake" til den sporten senere om ikke andre interesser tar mere plass etterhvert.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt 2016. Og husk på de som ikke er så heldige som vi er, som hver dag våkner opp til tak over hodet, mat på bordet, og firbente og andre venner å dele livets opplevelser med.  Hundene våre er rause og tolerante - da burde vi også greie å være det.