Fakta om Beauceron

 

 

Vurderer du beauceron??

Les dette:

 

Litt om rasen:

I Frankrike, rasens hjemland, brukes rasen slik som schæferen brukes i Sverige - til politi-og militær, i redning, og i ymse hundesporter. I norden har utvalget av beauceron vært preget av relativt få individer, og dessverre pga avl på skuddredde - ikke verdens mest anvendelige individer. I Sverige er rasen litt fler i antall enn i Norge I Sveriges hunddata er der gjennom årene registrert totalt 1715 individer (så vil anslå at der per d.d finnes ca halvparten i antall individer i Sverige), mot ca 200 i Norge (Siste 20 år, dvs mellom 70 og 100 nålevende sannsynligvis). I Sverige brukes også en del av disse mer aktivt enn det som har vært vanlig i Norge - ikke minst pga avlskravene - de må skåre ikke høyere enn 3 på skudd (10) og minimum 3 på sosialitet (1A) på MH for å bli godkjent av raseklubben. Den siste oversikten over meritter er fra 2014 - og da stod der 34 som var godkjente hunder i politiets/forsvarsmaktens tjeneste, 4 redningshunder, 4 godkjent som vekterhunder (egen godkjenning i Sverige). I tillegg brukes ganske mange aktivt innen lydighet, rallylydighet,bruks/ spor, noen innenfor IPO osv.(Noen resultater fra Sverige finner du her) Hvor langt de kommer der vil være individavhengig (de liker som sagt ofte ikke terping - en dekk er en dekk er en dekk), og føreravhengig. Tallmessig er de på populasjonsbasis få i Norden uansett, noe som også gjenspeiler seg i antallet som ses på ulike paller rundtomkring.

Min oppfatning av beauceron er at de fleste ikke er veldig glad i terping på flisesikkeri/små detaljer. De er lettlærte. Men man må - som med alle andre raser og individer - tilpasse treningen slik at hunden holder motivasjonen høy. Det er ikke gitt at alle beauceroner er like enkle å motivere - matinteressen kan variere både generelt med individ og med kontekst for det enkelte individ. Mange har lekelyst, men slett ikke alle. Og de siste 10 - 20 år har rasen - i Norge og flere andre land - i betydelig grad blitt avlet på utfra utstillingsresultater og lite annet. Og det går på bekostning av bruksegenskapene. 

I Frankrike brukes mange også i gjeting. Der har de egen cotering ift gradering av avlsdyr, som inneholder en mentalvurdering. Jeg kjenner ikke detaljene i denne mentalvurderingen. Ift gjeteregenskaper så er der også i Norge bruk av beauceron til gjeting, dog ukjent for de fleste. Jeg kjenner selv til norsk bonde som kun bruker beauceron til gjeting (sau) og har gjort det i mange år. 

Enkelte brukes også i triatlon, og i barmarkskjøring og konkurranser, og gjør det bra der (konkurrere da mot løpshunder som vorsteh osv). Så rasen er -og skal være aktiv, energisk og anvendelig. Men igjen - ofte individavhengig. 

Dessverre så er den almenne oppfatning av rasen i stor grad preget av en del dårlige individer i norden. Min oppfatning og opplevelse av dette da jeg søkte rundt er at det både i Norge og Danmark, og tildels Finland, drives en del uvettig avl, der man ikke tar hensyn til mentalitet, og ikke gjør mentaltester mtp styring av avl. Mye styres av utstilling, og resultater der, dessverre. Dermed finnes der individer med et gemytt jeg ikke hadde villet ha i heimen min. Så jeg er av den grunn generelt skeptisk til å anbefale rasen - for er man uheldig og kjøper fra "feil oppdretter" så kan man ende med å sitte igjen med en hund på 40 - 55 kg, som i verste fall biter pga redsler. I tillegg krever rasen av man er konsekvent i oppdragelsen - for de er veldig intense, de gir seg ikke så lett når de har satt seg noe i hodet, og de bruker fysikken sin for alt det er verdt. De er veldig mye KROPP. De dunker kroppen sin inn i andre hunder og i folk, (de er kroppsgjetere, noe jeg ser tydelig på min slik som hun bruker kroppen sin til å kommunisere med), de bruker poter (ikke ulikt feks doberman og vorsteh). De jeg kjenner elsker fysisk kontakt, og legger seg rett på rygg for å bli kost med om noen viser dem oppmerksomhet. De kan være er både førervar OG sta, så merkelig det enn kan høres ut. De er ikke "shiba-selvstendige", men de har en type selvstendighet jeg kjenner igjen fra mine tidligere vorsteh, men ikke samme type radius ut fra fører og ikke samme type jaktinstinkt (men noen har intens jaktlyst og hårviltinteresse!). Enkelte  går gjerne i bena på fører om de ikke har fått en oppgave som ligger noen meter ut fra fører. 

Graden av nyskjerrighet vil variere, det vil også hårviltinteressen, voktinstinkt, og ressursforsvar. Har man en med stor grad av viltinteresse og jaktlyst, kan man ikke la den gå løs, selv ikke utenom båndtvangen. For om en beauceron setter seg i hodet å jakte et rådyr, vil den garantert blokkere mentalt sin eiers forsøk på innkalling og "ordne opp selv". Voktinstinkt kan også slå ut ift andre hunder, og en del beauceron har en viss grad av hundeaggresjon. Og noen har ressursforsvar. Trangen til å ha kontroll i enhver settingkan også hos enkelte individer overstyre trenbarheten.

Jeg har fallt veldig for rasen, men jeg er tilbakeholden med å anbefale den i hytt og pine. Den er ingen "hverdags-potet" (i motsetning til feks engelsk springer spaniel, som er en rase jeg også er veldig glad i og kommer til å fortsette å ha i  mange år).

Ønsker man seg en beauceron bør man bruke GOD TID på å bli kjent med individer av rasen, sette seg skikkelig inn i de ulike oppdretternes linjer og avlsfilosofi med ditto avkom. Og være forberedt på å ha ansvaret for en stor hund som KAN ha en del meninger, og som krever tett og konsekvent oppdragelse. Og ingen kombinasjon av avlsdyr gir en 100 % garanti for at du får det du "bestiller". Vil du ha en rase for å komme på topp innen ulike hundesporter finnes der enklere raser, med mindre feilmargin ift trenbarhet, adferds-utfordringer som hundeaggresjon, vokt, jaktlyst osv enn beauceron. 

 

Så oppsummert:

 

Beauceron er en hund som trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting. Driver man ikke med gjeting er alle typer hundesport bra for beauceron: jeg kjenner til beauceroner som redningshunder, narkohund, og som driver med spor, spesialsøk, bruks, agility, lydighet, rally osv.  Det viktigste er at de får brukt seg, hodebry og fysisk. For det er en fysisk rase, med mye kropp...

Man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin.

Det er en stor hund.  Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. Kort pels, røyter i perioder. Ofte to ganger per år, gjerne mellom løpetidene for tisper. De har underull og overpels. De trenger lang tid på å bli voksne, både fysisk og psykisk. Tisper får første løpetid sent, er fra 10 mnd til 18 mnd gamle ved første løpetid.

Med økende alder får en del sterk jaktlyst og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg...Enkelte gjeter, og (som noen border collier) også joggere, syklister med mer.  Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. De er førerfokuserte, og med rett oppdragelse og konsekvent eier som de har fokus på, kan de derfor ofte, men ikke alltid, gå løse i skog og mark. De er egnet som trekkhunder og har både fysikken, styrken og trekklysten som trengs for å få skikkelig fremdrift. Men:  Ikke alle har trekklyst. De går godt overens med andre dyr som de sosialiseres på, inkl katter. Unntak finnes her også.

En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  Aktiviteten må i stor grad inneholde "hodebry", for om beauceronen ikke får oppgaver den må løse, lager den seg oppgaver selv. Og det kan bli dyrt. Det er ikke en hund man setter i en hundegård og etterlater der. Den bør heller ikke etterlates timesvis alene på et gårdstun eller i en hage. Da får man en vokter som eventuelt blir "gatas skrekk".

En beauceron skal være trygg og selvsikker og miljøsterk, men en del dårlig avl medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en potensielt "farlig hund".

 Den trives også best hakk-i-hel med eier, den er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross...En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin. Men de kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min.

 

Vær OBS: I Norge er der INGEN krav til verken kjent mentalstatus eller brukskrav for avl på rasen. Så her er dessverre -ved kjøp i Norge - sannsynlighet for å få et individ med nervøsistet, redsler, skuddredsel inkludert, og sykdommer. Allergi er ikke ukjent, og det er også brukt avlsdyr fra linjer med mye øyesykdom. Og det meste av dette legges lokk på av oppdretterne det gjelder. Så VÆR OBS!!! 

 

Vurderer du beauceron, ikke nøl med å ta kontakt med meg for en prat om rasen.