Fakta om Nova

Nova er en tispe av rasen Beauceron. Hun ble født 14.april 2017 i et kull med 13 fødte valper, derav en dødfødt tispe. 8 tisper og 4 hannhunder levde opp, jevne og sterke. Nova (frøken Rød) skillte seg tidlig ut som den mest foretakssomme og kreative valpen, den som brøt seg ut av innhegninger, som nekta å gi seg i kamp med søsken, som var den mest ihuga på mat. Og dermed trigga hun min interesse veldig.

Stamtavle Nova.pdf (159521)

 

Valpeshow

26.08.2017 Trondheim hundefestival:BIR og BIG1

 

Vurderer du beauceron??

Les dette:

 

Litt om rasen:

Min oppfatning av beauceron er at de fleste ikke er veldig glad i terping på flisesikkeri/små detaljer. De er lettlærte. Men man må - som med alle andre raser og individer - tilpasse treningen slik at hunden holder motivasjonen høy. Slik jeg opplever min frøken så er det ikke noe vanskelig. Hun er veldig førerorientert (som så mange gjetere), og veldig matfiksert. så hun selger gjerne en nyre eller to for en godbit.

I Frankrike brukes rasen slik som schæferen brukes i Sverige - til politi-og militær, i redning, og i ymse hundesporter. I norden har utvalget av beauceron vært preget av relativt få individer, og dessverre pga avl på skuddredde - ikke verdens mest anvendelige individer. I Sverige er rasen litt fler i antall enn i Norge I Sveriges hunddata er der gjennom årene registrert totalt 1715 individer (så vil anslå at der per d.d finnes ca halvparten i antall individer i Sverige), mot ca 200 i Norge (Siste 20 år, dvs mellom 70 og 100nålevende sannsynligvis). I Sverige brukes også en del av disse mer aktivt enn det som har vært vanlig i Norge - ikke minst pga avlskravene - de må skåre ikke høyere enn 3 på skudd (10) og minimum 3 på sosialitet (1A) på MH for å bli godkjent av raseklubben. Den siste oversikten over meritter er fra 2014 - og da stod der 34 som var godkjente hunder i politiets/forsvarsmaktens tjeneste, 4 redningshunder, 4 godkjent som vekterhunder /egen godkjenning i Sverige). I tillegg brukes ganske mange aktivt innen lydighet, rallylydighet,bruks/ spor, noen innenfor IPO osv.(Noen resultater fra Sverige finner du her) Hvor langt de kommer der vil være litt raseavhengig (de liker som sagt ofte ikke terping - en dekk er en dekk er en dekk), og føreravhengig. Tallmessig er de uansett på populasjonsbasis få i Norden uansett, noe som også gjenspeiler seg i antallet som ses på ulike paller rundtomkring.

 

I Frankrike brukes mange også i gjeting. Min oppdretter drar til Frankrike jevnlig og tester sine avlsdyr og avkom på anleggesprøver i gjeting. Og henter nytt gentislkudd i parringer derfra. I Frankrike har de egen cotering ift gradering av avlsdyr, som inneholder en mentalvurdering. Jeg kjenner ikke detaljene i denne mentalvurderingen. Ift gjeteregenskaper så erder også i Norge bruk av beauceron til gjeting, dog ukjent for de fleste. Kullsøster til min ble bla solgt til norsk bonde som kun bruker beauceron til gjeting (sau) og har gjort det i mange år. 

Enkelte brukes også i triatlon, og i barmarkskjøring og konkurranser, og gjør det bra der (konkurrere da mot løpshunder som vorsteh osv). Så rasen er aktiv, energisk og anvendelig.

Desverre så er den almenne oppfatning av rasen i stor grad preget av en del dårlige individer i norden. Min oppfatning og opplevelse av dette da jeg søkte rundt er at det både i Norge og Danmark, og tildels Finland, drives en del uvettig avl, der man ikke tar hensyn til mentalitet, og ikke gjør mentaltester mtp styring av avl. Mye styres av utstilling, og resultater der, dessverre. Dermed finnes der individer med et gemytt jeg ikke hadde villet ha i heimen min. Så jeg er av den grunn generelt skeptisk til å anbefale rasen - for er man uheldig og kjøper fra "feil oppdretter" så kan man ende med å sitte igjen med en hund på 40 - 55 kg, som i verste fall biter pga redsler. I tillegg krever rasen av man er konsekvent i oppdragelsen - for de er veldig PÅ, de gir seg ikke så lett når de har satt seg noe i hodet, og de bruker fysikken sin for alt det er verdt. De er veldig mye KROPP. De dunker kroppen sin inn i andre hunder og i folk, (de er kroppsgjetere, noe jeg ser tydelig på min slik som hun bruker kroppen sin til å kommunisere med), de bruker poter (ikke ulikt feks doberman og vorsteh). De jeg kjenner elsker fysisk kontakt, og legger seg rett på rygg for å bli kost med om noen viser dem oppmerksomhet. Min er både førervar OG sta, så merkelig det enn kan høres ut. De er ikke "shiba-selvstendige", men de har en type selvstendighet jeg kjenner igjen fra mine tidligere vorsteh, men ikke samme type radius ut fra fører og ikke samme type jaktinstinkt. Min går gjerne i bena på meg om hun ikke har fått en oppgave som ligger noen meter ut fra meg. Samtidig har hun en nyskjerighet som gjør at hun kan finne på å å ta avstikker ut et øyeblikk, for så å komme tilbake til meg ganske raskt.

Der er som hos andre raser forskjeller mellom individer. Og min oppdretter er veldig bevisst på akkurat det ift valg av avlsdyr.  Det kullet jeg kjøpte fra var øremerket "svært aktive hundeførere", og det ble gjort klinkende klart at dette kom nok til å bli hunder som krever ganske mye, både i valpetid, unghundtid og som voksne. (Hadde alle oppdrettere i Norden vært like klare i talen ifta hva som kreves, hadde nok også rasen hatt mye bedre rykte i Norge.). Min er veldig samlet i godet, kan fiksere lenge på en oppgave, men blir kreativ om hun ikke blir aktivisert nok. Og ikke ulik de husky-unghunder jeg har hatt gjennom årene, så går hun like gjerne løs på vinduskarmer og interiør om hun ikke får ut nok energi på annen måte. 

Jeg har fallt veldig for rasen, men jeg er tilbakeholden med å anbefale den i hytt og pine. Den er ingen "hverdags-potet" (i motsetning til feks engelsk springer spaniel, som er en rase jeg også er veldig glad i og kommer til å fortsette å ha i  mange år).

Ønsker man seg en beauceron bør man bruke GOD TID på å bli kjent med individer av rasen, sette seg skikkelig inn i de ulike oppdretternes linjer og avlsfilosofi med ditto avkom. Og være forberedt på å ha ansvaret for en stor hund som KAN ha en del meninger, og som krever tett og konsekvent oppdragelse.

 

Noen generelle betraktninger om beauceron:

 

Beauceron er en hund som trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, og bla er søster av min innkjøpt som gjeterhund av en norsk bonde som konsekvent bare bruker beauceron som gjeter. Driver man ikke med gjeting er alle typer hundesport bra for beauceron: min har halvbror som er redningshund, en halvbror som er narkohund, og har flere slektninger som driver med spor, spesialsøk, bruks, agility, lydighet, rally osv.  Det viktigste er at de får brukt seg, hodebry og fysisk. For det er en fysisk rase, med mye kropp...

Man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin.

Det er en stor hund.  Tisper fra 35 kg og oppover, hannhunder en del tyngre. Kort pels, røyter i perioder. Har underull og overpels. De trenger lang tid på å bli voksne, både fysisk og psykisk. Tisper får første løpetid sent, er fra 10 mnd til 18 mnd gamle ved første løpetid.

Med økende alder får en del sterk jaktlyst og de er nyskjerrige. Kombinert med vokt så kan de nok løpe etter både andre dyr og folk - siste som regel av nyskjerrighet - men det er ikke morsomt å få en stor svart hund løpende etter seg... Og de varsler kraftig om fremmede nærmer seg hus/gård. De er førerfokuserte og med rett oppdragelse og konsekvent eier som de har fokus på, kan de derfor gå løse i skog og mark. De er egnet som trekkhunder og har både fysikken, styrken og trekklysten som trengs for å få skikkelig fremdrift. De går godt overens med andre dyr som de sosialiseres på, inkl katter.  En beauceron trenger ganske mye aktivitet. Det er større sannsynlighet for at den får mindre enn den vil ha, enn mer enn den vil ha.  Aktiviteten må i stor grad inneholde "hodebry", for om beauceronen ikke får oppgaver den må løse, lager den seg oppgaver selv. Og det kan bli dyrt. Det er ikke en hund man setter i en hundegård og etterlater der. Den bør heller ikke etterlates timesvis alene på et gårdstun eller i en hage. Da får man en vokter som eventuelt blir "gatas skrekk".

En beauceron skal være trygg og selvsikker og miljøsterk, men en del dårlig avl medbringer en del individer som er engstelige, usikre, osv. En usikker og engstelig beauceron er en "farlig hund". Den trives også best hakk-i-hel med eier, den er veldig knyttet til sin fører og setter seg gjerne på fanget ditt, 40 kg til tross...En beauceron røyter veldig i røyteperioder. Og trenger oppgaver for ikke å slå over i vokt. De kan godt brukes i gjeting, men de trenger å få brukt seg. Og man må være superkonsekvent i oppdragelsen av beauceron, for de er særdeles pågående og intense og tar ikke nei for et svar. En godt oppdratt beauceron går godt sammen med barn - de er sosiale og elsker familien sin. Men de kan være voldsomme fysisk (kvegdrivere), og selv har jeg til stadighet blåflekker pent spredt nedover kroppen etter "sosial kos" med min.

 

Vil du lese mer om rasen kan du se på siden til min oppdretter:

https://beauceroner.se