Godt nyttår :)

01.01.2017 00:51

1.januar 2017 og vi har akkurat gått inn i et nytt år i bråket fra ørten øredøvende raketter. For øvrig en totalt unødvendig måte å feire på. Smellene skremmer vettet av mange ville dyr og husdyr, og ikke så få hunder forsvinner på nyttårsaften fordi de ren angst har stukket avgårde etter smell fra fyrverkeri.

Her i huset gikk nyttårsaften smertefritt for seg. Vi verken kjøper fyrverkeri eller deltar i oppskyting av det. Vi holdt oss innendørs sammen med Lotta og Lita, som ikke har brydd seg videre om at det smeller og har smellt nonstop siden ca kl 1730 i dag. Da det stod på som verst rundt midnatt trente jeg lydighetsmomenter med Lotta på stua mi, og hun var da så fiksert på muligheten for godbiter at hun koblet helt ut verden utenfor. Heldigvis. Og Lita, som den dachsen hun er, ser ingen grunn til å la seg skremme av noe som helst. Nå sover begge to ganske utslått etter trening og lek.

Vi har et bra år bak oss. På mange måter. 2016 ble i stor grad preget av hektisk hverdag, med mange aktiviteter - idrettsaktiviteter for ungdommene i huset, og hunde-aktiviteter for mor og datter. I tillegg en del reiser; hele familien var i Florida og besøkte storebror i februar, og på Danacup i juli. Far har i tillegg reist en del i USA sammen med ungene. Jeg fullførte instruktør-utdannelsen hos Doglife, og ble godkjent instruktør i Norsk Smellerklubb. Jeg har vært med på å stifte klubben Spesialsøk Trøndelag, og jeg har trent lydighet det meste av 2016 under veiledning av verdens beste instruktør.

Høydepunkter har det vært flere av:

I januar disputerte far i heimen. Og ble dermed en EKTE doktor ;) Han holdt en kjempefin disputasfest med middag på Kvilhaugen gård.

I februar var vi i Florida sammen hele familien (unntatt mellomste pode som syns reising bare er stressende). Veldig morsomt å se krokodiller og alligatorer og Everglades. Men: Norge er best å bo i. Er konklusjonen etter turen dit.

I mars kom jeg og Lotta i gang med rallytrening, og vi knekte koden ift søk på kjøretøy.

I april var jeg på seminar med Nando Brown i Oslo. Han var klar på at de færreste hunde-problemer skyldtes dårlige eiere. I tråd med forskning så vektla han avl som hovedårsak til adferdsproblemer hos hunder. Og jeg bestod instruktør-eksamen.

I mai dro jeg og Lotta til Ålesund, der fjelltur sammen med svigerinnene mine stod på programmet. Og utstilling som gikk åt skogen fordi Lotta - igjen - ble dårlig i magen og krøkte seg sammen i ringen for så å spy verre idet vi kom oss ut av utstillingslokalet. Og Lotta var på helgekurs sammen med Eirun, i agility. De lærte begge kjempemasse og hadde en fin helg sammen. Og vi var på sporkurs, både jeg og Lotta, og Eirun med Lita. En kjempefin helg med flink instruktør og kjempekoselige kursdeltakere.

I juni var jeg og Eirun og Lotta på roadtrip og besøkte venner i Sverige og hilste på mange hyggelige folk og hunder. En skikkelig jentetur :)

Og vi hadde besøk av Salto noen dager - en kjempetrivelig engelsk springer spaniel kar som bare er hyggelig å ha i hus.

Og vi deltok på match-show for andre år på rad der Lotta og Eirun stakk av med førstepremien.

Eirun var på ungdomsleir i Taekwondo, og fikk enda en gradering.
I juli deltok vi på NKK, Eirun handla Lotta kjempefint lørdagen, og søndagen handla ho hund for andre, med topp resultat.

Deretter ble det fotballcup i Østersund, der jeg og ektemann og Lita endte med å måtte overnatte i Borgvatnet, Sveriges mest hjemsøkte sted visstnok. Vi sov godt og traff ingen spøkelser.

Og Lotta gikk MH. Og er en tøff og førerorientert springerfrøken med mor som mål og mening med livet :)

I slutten av juli ble det Danacup, med tur til Rold Skov og rebild bakker.

Etterfulgt av en uke i Østfold.



I august kom vi oss gradvis tilbake til treningsmodus.
Og Klubben Spesialsøk Trøndelag ble stiftet. Med fokus på nesearbeid hos hund.

I september ble Lotta 2 år gammel. Og jeg og Lotta hadde flere fine turer sammen, bla til Forollhogna nasjonalpark.


Og jeg var på adferdsseminar i regi av NKK på Kolbotn: Født sånn eller blitt sånn. Veldig bra forelesere.
 Både gjennom september, oktober og november har jeg og Lotta hver mandag trent smeller i regi av Spesialsøk-klubben. Sammen med en kjekk gjeng med "smellere" i Trøndelag.
I november deltok Jeg og Lotta i NM i smeller, og endte da på 15.plass. Litt surt, men sånn kan det nå gå. Det var uansett en fin erfaring og en hyggelig opplevelse.

I tillegg har jeg holdt helgekurs i smeller, både i august, september, og 2 helger i november. Og møtt mange veldig trivelige hundefolk, og mange flotte hunder.
Desember har i stor grad blitt preget av jobb. Vi har også hatt en ekstra gjest - en hund - i huset i siste halvdel av desember, som har gitt oss noen utfordringer. Men vi har feiret jul med masse god mat, og både Lita og Lotta er enkle sjeler som også kan ta det med ro noen dager om de må.
 

Og vi har hatt noen mindre hyggelige opplevelser.
I februar sa vi farvel til Sara, som hadde vært syk i lengre tid; dog oppdaget vi det ikke før i desember 2015. Og utover i januar innså jeg at dette gikk i feil retning. Jeg savner henne ennå; mer hengiven og snillere hund skal man lete lenge etter. Og hun LUKTET godt. Irsk-settere lukter veldig godt.

Lita har skremt vannet av oss noen ganger, med å spise rare ting vi ikke vet hva eventuelt har vært, og blitt syk. Heldigvis har hun stått det av hver gang.
Utover dette har vi kun hatt "I-lands-problemer" med bil som kollapsa, først i september, deretter i november på veg hjem fra NM i smeller, Heldigvis venta den til 50 meter fra huset mitt, etter at vi hadde kjørt over 100 mil på tre døgn. Og oppvaskmaskina la inn årene i november. Nå i romjula oppdaga vi vannlekkasje - og dte viser seg at badene vi totalrenoverte via et autorisert firma i 2011, er "renovert" så feil at lekkasje og vannskade ikke har vært å unngå, men umulig å oppdage for oss før det begynte å dryppe gjennom gulvet og ned i etasjen under. Så starten av 2017 vil gå med på å reparere baderom.

Med ungdommer i huset og en sønn i USA, vil nok 2017 by på turer for en del av familien "over there". Skolegang for ungdommene, idrett, venner, cuper og konkurranser. Mer tid rundt middagsbordet sammen, i hvert fall i helgene- er et mål.
  For min del vil 2017, forhåpentligvis, bety enda mer fokus på hundetrening, spesielt smeller og lydighet.

Og jeg håper at alle, familie og venner,  bevarer god helse, og at det kommende året kan fylles opp av mange positive aktiviteter, hendelser og relasjoner.

Tilbake