Hofteledds-dysplasi; HD hos hund

01.01.2016 22:03
Hoftens anatomi:

Hoften inneholder to leddflader og danner overgangen mellom kropp og ben. Hofteleddet er kroppens største kuleledd. Det muliggjør at at benet kan bøyes, strekkes, innoverføres og utoverføres,  samt roteres.

Hoftens skjelett- anatomi innbefatter lårbenshodet, som har sfærisk form og bekkenets hulformede acetabulum. Sammen danner disse kuleleddet. Leddflatene i lårbenshodet og acetabulum er dekket med brusk, som har som formål å redusere belastningen på overflatene i leddhulen. Leddbrusken er et komplekst vevsmaterialet som hos voksne individer består av hele 70% vann. Brusken er elastisk og virker støtdempende.

Leddkapselen kler de bevegelige delene innenfra og er fylt av leddvæske som fungerer som smøremiddel og bidrar derfor til redusert friksjon i leddet. Grad av bevegelse og belastning av leddet påvirker mengden leddvæske som også gir næring til leddet med tilhørende strukturer.

Inne i hofteleddet, er det et leddbånd, som går fra toppen av lårbenshodet og inn i bunnen av acetabulum. Det har en stabiliserende effekt og fører blodet ut i lårbenshodet, spesielt i yngre år. Rundt hofteleddet er en leddkapsel som er forsterket med leddbånd på alle sider. Leddkapselen er festet til acetabulum gjennom en tykk mellomvirvelskive også kalt en leddleppe (labrum). Denne fester hele veien rundt kanten av acetabulum. Det virker som et tettende krave som gir en tett overgang mellom lårbenshodet og acetabulum. Den skaper god stabilitet, men begrenser bevegelsene.


Klassifisering av hofter etter FCI’s metode baseres på en vurdering av kongruens/inkongruens mellom hofteskål og lårhode, og måling av en vinkel, Norbergs vinkel.

Norbergs vinkel er vinkelen mellom forbindelseslinjen mellom sentrum i lårhodene og en linje som trekkes fra sentrum i lårhodet og tangerer fremre ytre kant av hofteskåla. Den er et indirekte mål for dybden av hofteskåla og/eller kontakten mellom hofteskål og lårhode. Riktig vinkelmål betinger at bekkenet ikke heller til noen av sidene under bildeopptaket.




Denne fremgangsmåte er en kvantitativ metode fordi den er basert på måling av den vinkel som dannes ved å forbinde et punkt i midten av lårbenshodet (hoftekule ) til den øvre kant acetabulum ( hofteskålens kant ). Hofter blir deretter scoret som antall grader fra den vinkelen som dannes. For eksempel vil skår mellom 55 til 115 grader indikere større ledd-slapphet ved skår mot den lavere enden,  og dermed antatt høyere arvbar risiko for HD . Hunder som får score over 105 grader regnes å ha normale hofter med lavere predisposisjon for HD .


 

HD gradering i henhold til FCI

A = Norberg vinkel > 105º , midtpunktet ligger innenfor leddkanten

og kongruens mellom leddflatene (hofteskål og lårhode)

B = en av de tidligere mangler, dvs Norbergs vinkel mindre enn 105 grader,

men over 55 grader (dekningen over 50 %) eller kongruensen er dårligere enn ved A-hofter.

C = ingen av de ovennevnte er tilstede, og ikke kongruente/sammenfallende

leddflater, eller ledslapphet. Dvs enten at passformen mellom hofteskålen

og lårhodet er dårligere enn ved A og B-hofter, eller at dekningen er mindr enn 50 %. 

D = ~ 30 % kongruens/dekning mellom leddflatene

E = 0-10 % kongruens/dekning mellom leddflatene, i praksis ligger da lårhodet oftest utenfor hofteskålen.

 

Symptomer på HD:

De vanligste symptomene er:

  • Halting. Særlig etter fysisk aktivitet
  • Vansker/stivhet når hunden skal reise seg eller gå oppoverbakke.
  • "Kanin hopp”. Hunden beveger seg ved å ha bakbeina samlet.
  • Den bruker forbeina når den reiser seg opp.
  • Vraltende og haltende gange. Ofte med bakbeina inadrotert, dvs tærne peker innover mot hverandre.
  • Smertereaksjoner ved strekk i bakbeina.
  • En tendens til å gi etter i hoftene når det legges press på krysset.
  • Motsetter seg hopping, trening, trapper osv. Dette er ofte individ-og raseavhengig. Noen hunder presser seg selv uansett hvor mye smerter de har, mens andre sier klart fra selv ved lave smerter.


Graden av HD stemmer ikke nødvendigvis overens med symptomer. En hund med HD grad C kan utvikle store smerter, mens en med grad E kan fremstå som å ha liten grad av smerter/ubehag. Smertene skyldes sannsynligvis grad av artrose/betennelse som oppstår sekundært til hofteledds-dysplasien, og ikke selve dysplasien i seg selv.
Hunder med HD bør holdes slanke og lette i kroppen for å gjøre belastningen på hoftene så lav som mulig. I tillegg bør de ikke vektbelastes (unngå kløv) eller trekkbelastes. Og de har større nytte av hyppige korte turer enn få og lange. Det er viktig at man sørger for at hundene holdes i form og ivaretar muskulaturen slik at de har mulighet til å kunne bruke musklene uten større besvær for å stabilisere hofteleddet. Kraftig muskulatur vil også redusere den instabilitet som igjen kan forverre smerter ved artrose.


Artikkel fra SKK om hofteleddsrøntgen hos hund


En av konsekvensene av HD kan være utvikling av artrose.
Men atrose kan også oppstå selv med normale hofter.
Mer om atrose finner du i denne artikkelen. 

Artikkel om HD hos hund,og avl, skrevet av NKKs tidligere vetrinær fagsjef,
og leder av helseavdelingen, Astrid Indrebø.





  

 

Tilbake