Lykkepille og smellercup

16.02.2016 21:34

I dag var det smellertrening og smellercup del 3. jeg og Lotta deltok både på trening, og på cup.
Der er noe som har blitt stadig klarere for min del, og det er at for meg skal hund være GLEDE. Ikke ambisjoner på egne vegne, ikke en måte jeg "realiserer meg selv" på. (Det siste er heller noe jeg gjør via yrkeskarriære, og forskning, ikke gjennom et "ikke-samtykke-kompetent" dyr. ) Og det er viktig at de aktivitetene jeg gjør med hundene mine skal være like givende for hundene som for meg.
I så måte er Lotta et funn, for hun er en utrolig lykkelig og glad hund. Hun starter dagen med å være kjempeglad når hun hører at vekkerklokken min ringer. Da løper hun til porten som er satt nederst i trappen opp til soverommet mitt, og står der og piper av forventning, og er så lykkelig og logrende og hoppende og dansende idet jeg kommer ned trappen at det rett og slett ikke går an å holde på "vannet". Bokstavelig talt. Og deretter fortsetter hun med å være glad hele dagen. Og i dag på smellertrening fikk jeg ennå en gang bekreftet hvor utrolig befriende morsomt og avslappende det er å gjøre slike morsomme aktiviteter kun for morro. Det blir mye latter og lek. Og lave stresshormoner, og stabilt blodtrykk :) Hunden lærer mye, og kan godt settes krav til, uten at det blir negativt stress av den grunn. Så lenge man som hundefører husker HVORFOR man holder på med dette.

Treningen ble som følger:
Søk1: Søk på 7x4 kasser på vegg, 7 lærbiter m id-lukt gjent i ulike nivåer. Smeller. Hun går rett i søk, motivert, frysmarkerer. Finner to lærbiter, gjentar markering på disse. De fjernes, hun finner to til før pause i bil. Gjentar markeringer på disse også. Lek m ball som byttes mot fiskepudding etter hvert treff.

Søk2: som søk1, lærbiter byttet plass. Hun markerer på to, gjentar, kortere økt før pause i bil.

Søk3:som 1, men lærbitene plukkes nå bort fortløpende. Hun blir kommandert i sitt og bli mens jeg plukker bort lærbiter. Og blir sittende som et skolelys. Hun jobber metodisk og strukturert, frysmarkerer tydelig. Etter 4 funn pause i bil.
 

Søksveggen vi trener på, med kasser stablet oppå hverandre og inntil hverandre. I hver loddrette rad er der plassert en lærbit, ett eller annet sted.



Deretter var det smeller-cup, med romsøk. Alle hundene får to søk hver og det beste søket teller. I hvert søk er det mulig å finne 4 lærbiter med ID-lukt. Hunden får smelleren 30 minutter før konkurransen.
Stig hadde satt sammen et "Rom" av paller og en del andre saker som han fant liggende i hallen, og lærbitene ble gjemt ett eller annet sted i dette rommet. Alle ekvipasjer startet på den grønne gym-matten. Og avsluttet enten når tiden rant ut, ev når alle fire lærbiter ble funnet.



I Lottas første søk fikk hun først smeller i bilen, deretter en gang utenfor lokalet, og til slutt fikk hun smeller servert utenfor banen rett før hun gikk søket. Hun var veldig motivert og søkte intenst. Var litt for høy i starten, og tempoet ble derfor i høyeste laget. Men hun hadde det kjempemorsomt, og da hun markerte sitt første (og eneste) funn i dette søket var hun så lykkelig at hun ikke brydde seg om at jeg prøvde å belønne henne med leke. Hun stod og frøs mens hun logret intenst og var omtrent umulig å dra videre. Kjempesøt!!  Jeg lo så jeg nesten grein. Og vi mista masse tid. Shit au!  ;)

Jeg fikk henne etterhvert videre i søk, men hun dro seg stadig tilbake til stedet der hun hadde fått funn. Så i dette søket ble det med det ene funnet, fordi det er begrenset tid. Og da tiden gikk ut, var Lotta fremdeles like ihuga motivert til å søke, og måtte da likevel bryte av. Med lek ut av banen og masse ros og skryt ut i bilen.

I andre søk fikk jeg henne ned i en skikkelig sitt før start. Og hun søkte like motivert, men noe uryddig og virret frem og tilbake i søksområdet. Hun fikk funn, frysmarkerte mens halen logra intenst og måtte dras med makt fra funnstedet (for hun vil helst bli stående der og markere slik at alle kan se at hun har funnet den!!) slik at dommerens hjelper kunne plukke bort lærbiten. Veldig morsomt syn, så jeg greidde ikke la være å le da jeg dro henne bort med "makt". Hun brydde sag nada om ros og skryt og ville bare søke videre - noe hun gjorde og fant lærbit nr 2. Samme adferd ennå en gang; jeg dro henne bort (fordi hun bare ville bli stående og fryse på lærbiten og logre som en propell), og hun ut i søk igjen etter å ha slitt seg løs FØR hjelper hadde greidd å plukke bort lærbiten helt, og hun fikk da Lotta mellom bena - Lotta ville nemlig vise henne hvor den lærbiten lå..
Ut i søk igjen og tredje funn. Jeg rev henne atter en gang løs fra frysmarkeringa (roste og skrøt og prøvde å belønne henne, men det merket hun neppe engang..). Deretter fortsatte hun å søke, men jeg syntes hun kun søkte lavt, så jeg prøvde å dra henne lenger OPP i høyden. Hun forstod hva jeg ville og søkte opp i høyden. Men da tiden gikk ut hadde hun ennå ikke funnet fjerde lærbit (som lå lavt, helt ved gulvet, riktignok i det området jeg tippa at den lå basert på Lottas adferd. Men siden jeg hadde dratt henne opp i høyden mista hun den.). Likevel - utrolig flink og morsom og energisk og supermotivert Lotta, som også underholdt meg gjennom hele søket sitt. Det ble ekstatisk dralek ut i bil og maks belønning med masse godbiter idet hun da ble satt i bilen.

Vi avsluttet for dagen, og Lotta ble med meg en tur på jobb. Koselig selskap når jeg sitter på kontoret og gjør papirarbeid.

I slike konkurranser, om enn uformelle, kan det være lett for hundefører å bli litt stressa. Dels pga prestasjonsangst hos enkelte, dels fordi man ØNSKER å gjøre det bra. Og noen rett og slett fordi man blir litt stressa av konkurranser. I starten av første søket i smellercupen kjente jeg etter hos meg selv - HVA jeg egentlig følte på og bestemte meg for hva jeg egentig VIL HA gjennom disse konkurransene. Det JEG vil, fant jeg ut, er å observere Lottas adferd hele tiden, og prøve å få med meg mest mulig av hva hun tenker, hva hun har oppfattet av hva JEG prøver å formidle til henne, og om hun har det morsomt. Og dermed forsvinner all nervøsitet, og alle stress-momenter knyttet til eventuell prestasjon (eller mangel på sådan). Jeg vet ikke hvordan vi gjprde det, sånn prestasjonsmessig, ift de andre som deltok. Men jeg vet at både jeg og Lotta hadde det kjempemorsomt under begge søkene, og at vi dro derfra med en kjempegod følelse av å ha gjort noe morsomt sammen ennå en gang.
Og så er det veldig morsomt å stå og observere andre ekvipasjer - både hundene og hvordan deres ulike personligheter preger måten de søker på (men alle hadde funn, alle markerte, og alle så ut til å gjøre bra søk), og ikke minst hvordan hundeførerne håndterer situasjonen de står i under et slikt søk.
Jeg tror de fleste hadde det morsomt. Og det er og blir det viktige med hundetrening. Den dagen det bare blir negativt stress, blir poenget borte for både hund og eier.

 

Tilbake