Inn i det nye året

Det Ble ikke helt som planlagt. 
Ca to uker inn i det nye året ble jeg syk Mannen min hadde hatt en luftvegsinfeksjon uken før. Men han ble ikke ekstremtsyk. Kun lettere syk, sånn at han kun måtte melde avbud fra jobb en dag. Og deretter greidde å gå på jobb, på en forsvarlig måte - mtp at han er lege for veldig syke pasienter. 
Jeg derimot - ble veldig syk. Veldig. 

Og etter 5 døgn hjemme, med feber på ca 41 grader C ble jeg innlagt sykehus. Og der ble jeg liggende. I 10 døgn. Med lunger som ikke fungerte som de skulle. Lav oksygenmetning. Og elendig form. Og ingen fant ut hva som feilte meg. Jeg hadde negative tester for alt Alle typer virus som vi tester for. Og ingen napp på bakterier eller sopp. Men jeg trengte væske intravenøst, og oksygen tilført via nesekateter. 
Etterhvert snudde det - og jeg ble gradvis bedre. 
Konklusjonen var enten virus - eller Mycoplasma. Og fordi jeg nok har redusert immunforsvar pga Kadcyla, som jeg fikk i høst, ble jeg også veldig syk. Jeg har normale antall hvite celler, men FUNKSJONEN er nok redusert. 
 

Så januar forsvant. I lungebetennelse. Og sykehus. 
Men nå er jeg i bedring. Tilbake i jobb. En jobb som jeg elsker. Med en ledelse som legger alt til rette for at jeg skal komme meg igjen, og komme tilbake til et normalt liv. Og det setter jeg så utrolig stor pris på. For jeg vet - dessverre både av egne tidligere erfaringer fra mine år som lege ved st.oav og i privat bedrift  - at det å ta vare på ansatte ikke er en selvfølge. I så måte er Trondheim kommune en arbeidsgiver som i større grad enn de andre arbeidsgivere jeg har hatt, som tar vare på sine ansatte. Og Klima - og miljøenheten et forbilde. 

Tre dager etter at jeg ble utskrevet fra sykehus fikk jeg tredje siste dose med Herceptin-Perjeta. Injeksjon. Det gikk bra. Ingen merkbare bivirkninger annet enn litt slitenhet. 
To doser igjen Og rehabilitering. Opptrening i hverdagen. Jeg er fiksert på kosthold. Og gradvis opptrening - jeg starter med å GÅ, lange turer, så sant overskuddet tillater det. 
Og først og fremst er jeg i jobb igjen. Og kjenner at det å jobbe er bra for meg. Det gir lave stresshormoner. Og mestring. Og trivsel. 
Og det å ha et bra liv i hverdagen, her og nå, er beste medisin når målet er å komme seg etter alvorlig sykdom.