Jaktanleggsprøve på Støren, 23.august 2015

23.08.2015 15:35

Rett og slett for å se hva som "bor" i Lotta, meldte jeg oss på jaktanleggsprøven, med prøvedato i dag. Så vi stod opp i otta, dro hjemmenfra ca kl 0645, fikk fyllt disel på bilen og traff deretter oppdretter Kathrine med ektemann Tommy, og hang meg på bak dem til prøvestedet som lå i naturskjønnt terreng i nærheten av Støren. Fint vær. Altfor fint.....

Vi hadde en lærerik dag. Jeg fikk se og erfare hva en slik prøve går ut på, og de ulike momentene i den. Og dermed ser jeg hva vi må trene på, helt konkret. Noe som jeg har syntes har vært vanskelig å vite veldig konkret i hodet mitt, når man ikke har vært gjennom prøven før.

Rett ut sagt: Jeg og Lotta strøk. Velfortjent. Og jeg fikk forsåvidt ennå en gang bekrefta hva som er Lottas "svake" sider (avhenger av kontekst om de skal regnes som svake eller sterke). Og jeg har en anelse om at en god del av feilen der kan tillegges meg, og noe jeg gjør, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med akkurat det.

Oppmøtetid var kl 0830. Ved skihytta i Frøsetmarka. Da vi ankom stod solen allerede ganske høyt på himmelen, og det var allerede ganske varmt. Vi var 8 påmeldte og oppmøtte til prøven, og jeg trakk prøvenr 6. Dvs jeg skulle ut som nr 6 av 8. Så første del av dagen gikk med på å vente på tur.
Så vi ventet. Luftet hund, vannet hund. Og ventet. Og det ble varmere og varmere, noe som gjorde meg en smule betenkt. Lotta takler ikke varme spesielt godt.

Klokka ca 11 ble det min tur å gå feltdelen av prøven. Første delen er test på tilgjengelighet. Den gikk greit - hun er en sosial skapning som elsker alle. Neste del var selve feltsøket. Da skal hunden søke etter fugl, og vise at den kan søke slik en spaniel skal. Men Lotta var ikke spesielt interessert i å søke i dag. Jeg så at hun var varm, og hun peste ganske intenst hele tiden mens vi var i terrenget. Hun var mest opptatt av MEG, og hvor jeg var til enhver tid. Jeg vet av erfaring med Lotta at jeg MÅ forholde meg ganske passiv for å tvinge henne til å ta initiativ selv og ikke bare vente på kommando. Men i dag kom hun ikke i gang selv, overhodet. Hun var bare på tur - med mor, og det viktigste var å ha koll på hvor mor var til enhver tid....
Av nyskjerrighet prøvde vi apport med skudd. Hun skvatt av skuddet og så dermed ikke at en dummy ble kasta ut i terrenget. Hun ville heller ikke gå ut i søk etter dummyen på kommando. Dommeren tolket henne som berørt av skuddet, men jeg - som kjenner henne - tror ikke den berørtheten stikker så dypt. Jeg oppfatta henne mer som passiv pga varmen, og fordi settingen var uvant ble hun usikker og dermed veldig opphengt i MEG.

Hun fikk poeng for lydighet....

Andre del av prøven ble avholdt ved et vann i nærheten. Da skulle hunden sitte 5 meter fra vannkanten, det blir avfyrt et skudd, en død and blir kastet ut i vannet og på kommando skal hunden apportere anden. Skuddet gikk av - og denne gangen uten at Lotta brydde seg om skuddet - anda ble kasta - og DET så hun, og da var det ikke noe problem å sende henne ut i vannet. For vann er det beste i verden. HUn svømte ut, fikk tak i anda, men dessverre bare i vingen, og svømte inn med fuglen noe klumsete pga grepet hun hadde - mista den en gang mens hun svømte, plukka den opp igjen, og svømte videre mot land med den. Men jeg SÅ på blikket hennes at hun hadde ingen intensjon om å levere fra seg fuglen. DEN ville hun ha selv ja!! Så da hun kom på land prøvde hun å snike seg unna ned i et sivkratt med anda - og jeg måtte gå etter og hente den derfra.
Vi bestod vanndelen av JAL, men med det elendige feltarbeidet ble det uansett stryk.

 

Dommeren var veldig hyggelig, og gav meg mange gode råd på vegen. Så jeg har lært mye i dag. :)

Det at vi strøk tar jeg ikke særlig inn over meg. Slik er det noen ganger. Lotta er ung, uerfaren med feltarbeid (pga båndtvangen har hun nesten ikke gått løs i terrenget), og ennå ikke helt fått vekket jaktlysten i skogs-og fjelleterreng. Så hun forstår ikke at der kan være fugl i kratt og busker ennå. (Langs elva nedenfor huset vårt derimot.... DER trigges hun av fugl).  Varmen (27 grader i dag...) gjorde henne sløv (hun er jo vanligvis veldig energisk), og som kombinert med den uvante settingen gjorde at førerorienteringen hennes ble veldig forsterka. Så vi må jobbe med hennes evne til å frigjøre seg fra meg. Og vi må jobbe med avlevering av and.... :P

Jeg har en mistanke om at noe ved meg kan bidra til å dempe Lottas selvstendighet og initiativ, men jeg vet ikke helt hva. Om det er noe jeg gjør, eller bare min "personlighet". Hun trenes positivt, uten bruk av straff, og har i så måte ingen grunn til å bli dempa. Men hun er en følsom hund, så det er mulig noe ved ansiktsmimikken min, kroppsspråket, eller noe helt annet jeg ikke helt griper, bidrar til å gjøre henne litt for lydig og førerorientert. Ev så er hun bare født slik.
Hun er veldig enkel og velfungerende i hverdagen, som er det som betyr mest :)

Oppdretter Kathrine gjorde det som alltid bra med både mamma Bitten og kullsøster Alexa. :)

 

 



 

Tilbake