Kollektivt ansvar og andre samvittigheter

09.10.2016 23:22

Siste uken har det vært en del skriverier på diverse media om parasitter og bakterier som kommer inn til landet vårt med smuglerhunder og mer eller mindre lovlig importerte gatehunder fra land som Spania. Og nå ble det funnet klassisk hjertorm hos en slik ulovlig (viste det seg) importert hund. Smuglet inn med andre ord. 

Helene og Alf Seljenes Dalum - begge veterinærer, har skrevet et innlegg i VG som oppsummerer mye av denne problematikken og som er lesverdig. Oppsummert: testing vil ikke kunne beskytte oss mot alle smittede, gatehunder har høyere forekomst av alvorlig sykdom og smitte enn andre hunder, de som drar fra Norge til utlandet på ferie med hund vil selvfølgelig også ha en risiko for smitte - men den er mye midre pga lavere smittepress på akkurat disse hundene. 
Og ja - mennesker smittes også i utlandet av ymse sykdommer, men disse er letter å fange opp her hjemme enn det smittede hunder er, og legen plikter å melde smitten til Folkehelseinstituttet og sørge for tiltak som hindrer smitteutbredelse. 

 

Til tross for at fagfolk over hele linja nå advarer sterkt mot import av gatehunder, inkludert den lovlige importen av gatehunder, så finnes der altså en fraksjon med mennesker som absolutt vender det døve øret til. De har fått det for seg at helsemyndigheter, leger og veterinærer kun driver med løgnaktig propaganda for å sverte de som driver med import av gatehunder. Jeg kan forstå at folk vil hjelpe de svakere stillte,og at de som har et stort hjerte for dyr i lidelse og nød finner det vanskelig å ikke kunne ta med seg hjem disse som ikke har det veldig bra. 

Men: Hensynet til den almenne helse for dyr og mennesker i Norge må faktisk gå foran hensynet til gatehundene i resten av verden. Vi kan ikke ta på oss å skulle redde hunder som tross alt har en begrenset livslengde på bekostning av Norges egen helsetilstand. Ja - ulver og rever KAN komme over grensen med rabies og ev med andre parasitter. Men de er i så lite antall og så sporadisk at de per dags dato ikke utgjør samme risiko som import av gatehunder.  Veterinær Sturla Molden har skrevet et debattinlegg i Dagbladet som også er verdt å bruke noen minutter på. Vi kan fremdeles plukke bær rett fra lyngen og spise her i Norge. Det er ingen selvfølge at det forblir slik i all evighet fremover, men vi bør jobbe hardt for å holde det slik så lenge som mulig. Og ett viktig virkemiddel der er å begrense antallet gatehunder som kommer til landet vårt. 

 

Og så dette med multirseistente bakterier. Ja vi kan bli smittet av andre mennesker. Vi kan bli smittet når vi selv reiser i utlandet. Spesielt om vi legges inn på sykehus i utlandet, eller oppsøker helseinstitusjoner i utlandet. DA er det viktig å informere legen sin om dette når man kommer hjem. Ett viktig tiltak for å begrense videre smitte er isolat ved ny innleggelse i sykehus. Inntil man er sikker på at vedkommende pasient ikke er smittet av en slik farlig bakterie. Dessverre lyver enkelte om dette, de syns det å skulle bo isolert på ett rom noen dager er en større belastning enn muligheten for å kunne smitte et kreftsykt barn, eller en nyretransplantert som bruker immundempende medisiner. Og at de andre nevnte kanskje dør om de smittes av disse bakteriene betyr tydeligvis ikke så mye som belastningen ved isolat i en uke.... 

Og helsepersonell kan smittes. Vi dør kanskje ikke av det. Men om vi skreenes og det oppdages av vi er bærer av en slik multiresistent bakterie, får vi ikke komme på jobb. Da må vi "saneres" som det heter på fint språk. Det betyr at vi må gjennom diverse prosedyrer der vi prøver å "vaske av oss" disse bakteriene. Det tar tid, rett og slett fordi der ikke finnes antibiotika som gjør jobben for oss. Så immunforsvaret vårt (forutsatt at vi er friske og raske) i kombinasjon med denne "vaskinga" må derfor ta knekken på svineriet. Ofte tar det mange måneder. I verste fall får vi ikke komme tilbake til jobben i helsevesenet, for vi kan smitte svekkede pasienter. Da må vi se oss om etter en annen jobb. DET er  ikke verst for oss som jobber i helsevesenet. Men med tankepå hvor mye tid og ressurser vi selv og samfunnet har investert i enkelte av oss (som feks min bedre halvdel som er spesialist i hjertesykdommer - han har studert medisin i 6 år, deretter turnus i 1,5 år og deretter 9 år med spesialistutdannelse før han kunne kalle seg hjertespesialist. I tillegg har han doktorgrad innen faget sitt - det tar 3 - 4 år);  Hvor lett er det å erstatte de mest spesialiserte som kan risikere å bli tvangspermittert pga multiresistente bakterier? Hvem skal erstatte når superkompetansen blir borte? Hvem skal se etter deg da om du blir alvorlig syk og sørge for at du overlever alvorlig hjertesykdom, eller kunne stille diagnosen hjerteorm om du er så uheldig å bli smittet av det? 
For vel kan man overholde alle hygienetiltak på jobb. Men hva om man smittes av hunden og kjæledyret sitt hjemme? Per i dag er risikoen for det liten. Men om den risikofyllte importen av gatehunder fortsetter som i dag, kan Lotta utsettes for smitte fra andre hunder i miljøet hun  ferdes i, og i sin tur smitte mor og far hjemme, som begge er leger. Og spesialister innen hver sine fagfelt. 

 

Men for all del - den deilige  følelsen av å ha gjort noe bra for andre når man smugler inn gatehunder, ev "lovlig" importerer gatehunder, veger sikkert opp mot den risikoen man utsetter andre for. Så lenge man ikke rammes av det selv. 
Det er tydelig tankegangen hos de som bedriver denne importen. 
Men det er absolutt ikke greit. For kan hende at nettopp den kreftsyke datteren til naboen din er den som rammes - hun ble smittet av hunden sin etter at denne på tur hadde hilst på en annen hund. Som uten at noen visste det var innsmuglet eller importert gatehund fra Spania. Og bærer av multiresistente stafylokokker. Ikke så farlig for den friske eieren som var så snill å ta imot gatehunden. Men dødelig for den kreftsyke jenta i nr 7. 

 

Det ER lov å bruke hodet OG hjertet. Det kollektive ansvaret veger tyngre enn den enkeltes behov for å realisere sin egen godhet - spesielt når denne godheten går utover andre og rammer på en potensielt dødelig måte. 

 

Tilbake