Nobelkullet 17 uker gamle.

07.09.2018 13:38

Det har vært en slitsom sensommer og tidlighøst. DET skal jeg ikke legge skjul på. GJengen her er i ferd med å bli store og halvt kjønnsmodne, og det merkes. De krangler mer enn før, der er kamp om ressursene (til tross for at alle er steinmette, vurdert utfra mengde mat som går med...) og de har mye energi. Og døgnet har hatt for få timer til at jeg har greidd å tappe dem for all energien med aktivitet og trening. 

Vekten til valpene ligger på ca 11 – 15 kg, så de er store for alderen og mange av dem blir nok store ift rasestandard.

Det har vært mye jobb og mye frustrasjon siste ukene. De krever veldig mye. De er aktive, og har begynt å utvikle egne meninger om ting. Og de gir tydelig uttrykk for at de ikke får nok aktivitet. De er generelt høyt-tempererte, og er ikke redde for å bruke stemmen.

Døgnet mitt har ikke hatt nok timer, og jeg har merket at situasjonen nå sliter meg ut og sliter på helsa. Jeg har fått betennelser i håndleddene og det er nå vanskelig å vri gulvkluten skikkelig når jeg vasker gulv. Høyre kne har blitt verre enn noen gang – sannsynligvis pga belastningen ved at jeg går og står hele dagen fra kl 05 om morgenen til kl 22 om kvelden, har menisken røket ytterligere, og fremre korsbånd er nå slitt over. Det har vært noen uker preget av sterke smerter, uten mulighet for avlastning av leddene. For valpene og hundene MÅ ha sitt gjennom døgnet.

Døgnet mitt har siste 4-5 ukene i stor grad sett ut som følger:

Jeg blir vekket ca kl 0530 – 0600. Jeg står da opp, og må i lyden av skrikende valper først ta meg et varmt bad for at kneet overhodet skal virke. Etter badet setter jeg først Alva og Krutt ut i hundegården og forer dem der.

Mens de sitter der, sender jeg så ut et av de andre valpe- parene, for eksempel Mira og Alice ut i hagen, de får mat der og får løpe i 15 minutter mens jeg vasker og rydder og desinfiserer valpegården deres på stua, vasker buret Krutt og Alva har sovet i, legger nye liggeunderlag ut til de to parene og fyller opp vannskålene. Deretter tar jeg inn Mira og Alice igjen, og slipper så ut Oreo og Kayaq – som fores i hagen og får løpe og leke og herje ute mens jeg vasker deres valpegård, skifter vann og underlag, og setter på dagens første maskin med liggeunderlag og kluter, som skal vaskes på 95 grader C.

Jeg tar så inn igjen Oreo og Kayaq og setter dem i deres valpegård igjen. Så henter jeg de voksne hundene, som i mellomtiden har blitt satt ut på eget rom (siden de ikke skal ha nærkontakt med valpene pga isoleringen av hver gruppe fra de andre), forer dem, og lufter dem. Jeg drikker en kopp kaffe, vasker opp alle matskålene (9 stk), henger opp til tørk underlagene som ble vasket o går kveld, henter inn Krutt og Alva (de kan ikke stå ute på dagtid pga enkelte som har ringt på og skjelt meg ut pga valpene som bjeffer når de er ute, og jeg er redd noen kan finne på å skade dem) og setter dem i burene igjen (store bur, god plass).
Deretter går jeg opp og vasker av meg skitt og kler meg til jobb. Ordner matpakke, og drikker en kopp kaffe til, og drar så på jobb.

Som de fleste andre her i landet har jeg 7,5 timers arbeidsdag, der det stort sett går rimelig i ett.

Jeg er hjemme igjen ca kl 15 (bor 5 minutter med bil fra jobb). Det første jeg gjør er å kle meg om til ”hundeklær”, siden valpene – spesielt Krutt og Oreo, er eksperter på å rive i stykker trøyer, gensere og bukser. De hopper opp, tar tak med tenna, og river med seg plagget ned, og de nekter å slippe samme hva…

Ny runde med løping ute i hagen på hvert par mens jeg på nytt vasker alle valpegårder, bur og gulv, skifter liggeunderlag, henger opp forrige maskin med nyvaskede underlag og kluter, og setter på en ny maskin. For hver runde med vask går det 3 – 4 gulvkluter – jeg skifter klut mellom hver valpegård/bur for ikke å dra med ev skitt og smitte mellom de ulike ”båsene”.
Deretter lufter jeg de voksne. Og så starter jeg å lage middag til familien min som kommer hjem fra skole og jobb mellom kl 16 og 17.
Hvis ikke andre tobente er i stua med meg, lar jeg en av valpene få gå og tusle sammen med meg, mens jeg lager middag trener jeg litt sitt, fokustrening og impulskontroll med valpen. Ev så aktiviserer jeg valpene ved å legge inn ulike objekter de kan utforske, gjerne med godteri gjemt i ulike deler, inn i valpegårdene.

Så spiser vi middag, vi tobente.
Og fordi kneet mitt har vært i så elendig forfatning siste ukene, får jeg ikke gått noe turer med noen. Men jeg prøver å få trent litt lydighet med noen av valpene, ev at alle får løpe et kvarter i hagen, hvert par for seg, før jeg MÅ ta en pause og drikke litt kaffe og hvile kneet.

I 21-tida er det ny runde med kveldsmat. Løperunde i hagen, og jeg rydder og vasker for tredje gang alle valpegårder, bur og gulv, etterfyller vann og skifter liggeunderlag om noen er skitne eller våte.
de voksne hundene luftes til slutt, og ca kl 22 er det leggetid for mor i heimen.
Og neste dag ser omtrent lik ut som forrige.

Mattilsynet har vært en egen historie i dette.
Pga funnet av salmonella ble mattilsynet varslet av veterinær som hadde tatt prøven. 25.6 fikk jeg telefon fra mattilsynet og varslet om dette, med muntlig pålegg inntil skriftlig var mottatt.

Til tross for at veterinærinstituttet hadde avskrever både lammekjøttet og fugl som mulig smittekilde, ble dette stadig brakt opp, per tlf, fra mattilsynet som ”mulig smittekilde” og begrunnelsen for at de ikke så seg nødvendig å teste annet for som valpene og hundene hadde fått. Jeg tok flere ganger opp med dem at jeg mistenkte for ev melkepulver fra Royal canin som smittekilde, noe de anså som usannsynlig. Uten å ha faglig belegg for det. Og jeg ble møtt med ganske agitert holdning når jeg tok opp dette. En gang fikk jeg bokstavelig talt beskjed om å ”holde munn!”
Jeg sa også tydelig fra om at det å skulle ta seg av 9 hunder, derav 6 valper i rivende utvikling, var en så stor oppgave at jeg ikke ville greie å gape over den. Og at dette gikk på dyrevelferden løs ift valpenes behov for stimulering og miljøtrening. Jeg ble igjen møtt med arroganse og hersketeknikker, med beskjeder som ” det er frivillig å ha hund”, ”man må ta konsekvensen av å ha hund”, osv.

Jeg foreslo tidlig i prosessen at jeg kunne utlevere valpene til de kjøpere som kunne tenke seg å selv følge opp med prøvetaking, men dette ble blankt avvist av saksbehandleren jeg snakket med.
Og der var absolutt ingen vilje tilstede for å finne løsninger som gav bedre velferd for valpene og mindre belastning på meg og min familie.
 

Ferien min ble avlyst, alle arrangementer vi skulle ha vært med på ble avlyst, og jeg fikk ikke refundert penger jeg hadde lagt ut i diverse påmeldinger. Siden NKK ikke refunderer penger med mindre der foreligger dommerendringer. Syke huder, døde hunder, karantene og lignende teller ikke som avmeldingsgrunn….

 

Og ukene gikk. Mattilsynets saksbehandler var overhodet ikke interessert i å finne en annen løsning enn den de hadde ”bestemt”, nemlig at jeg skulle sitte med alle 9 hundene til alle 9 hadde samtidig avlagt tre negative prøvesett tatt med to ukers mellomrom. Jeg sa fra om at dette etter hvert gav så store belastninger at det gikk på helsa løs, men ble per tlf kun møtt med arroganse og hersketeknikk. Og ingen praktisk vilje til å faktisk hjelpe meg i en fastlåst situasjon.

En uke gikk og jeg hørte ikke noe. I mellomtiden omorganiserte jeg valpene i par (fra starten av august),. Mot slutten av andre uken etter at søknaden var sendt ringte jeg saksbehandler. Og hun hadde da tydeligvis ikke behandlet saken, og svarte at ”hun måtte ta en telefon først”. Deretter ringte hun meg opp igjen, en time senere, og gav avslag på søknaden. Uten at hun kunne gi et overbevisende faglig fundert svar. Annet enn at ”dette var retningslinjene utviklet av fagfolk”.

Jeg skulle få skriftlig svar tilsendt.  Det fikk jeg aldri. Men jeg fikk et muntlig løfte om at hvis jeg holdt dem strikt isolert i par, uten kontakt mellom parene, ville hvert par kunne vurderes som en egen ”enhet” ift oppheving av båndpålegging, med ev utlevering av valper.

Jeg sendte etter hvert en ny søknad om å få utlevere de valper som i par hadde vært negative tre siste prøver. 

Ingen – en uke gikk og jeg fikk ikke noe svar.

Så torsdag 30.august sendte jeg en sms til saksbehandler der jeg etterlyste svar.

Fredag 31.august fikk jeg en sms fra saksbehandler:
”Saken er oversendt fagrådgiver for dyrehelse, NN, som skal behandle søknaden og vil behandle din sak i fremtiden. Ber om at du tar kontakt med han innen arbeidstiden via sentralbordet tlf 22 40 00 00. Han vil også kunne svare på spørsmål om behandlingstid av søknaden din. MVH XX"

Jeg ble altså ikke informert om at det var skiftet saksbehandler før jeg altså purret etter svar selv. På samme måte som jeg 30 august, ved tilfeldighet i samtale med veterinærinstituttet i Trondheim, oppdaget at jeg heller ikke var informert av mattilsynet om at funnet av Salmonella Derby var feil. Og at det var Salmonella Agona som var påvist i prøven fra Lotta som startet alt dette, og i de positive avføringsprøvene etter dette.  Salmonella Agona, ifølge veterinærinstituttet, var ofte funnet i melkepulver-produkter. Og dermed anså de at produktene fra Royal Canin ikke kunne utelukkes som mulig kilde for salmonellaen.

 

Tirsdag 4.september ringte jeg mattilsynet og spurte etter min nye saksbehandler. Jeg ble satt over, men fikk ikke noe svar. Noen få minutter senere ringte telefonen, og NN, saksbehandleren, var i andre enden. Han informerte meg om at han allerede hadde sendt ut forespørsel til de andre regionene i landet om de kunne ta imot valpene og følge opp dem, hver hos sin nye eier. Og dermed få en løsning på den rimelig uhåndterbare og svært belastende situasjonen jeg og hundene og familien min nå satt i. Og han forstod at dette var prekært (hans ord) og presiserte at han ikke tenkte å la denne saken ligge og hvile. Som forrige saksbehandler tydeligvis hadde gjort. Han var hyggelig, høflig, empatisk, svarte ordentlig på alle mine spørsmål og lyttet når jeg beskrev hvor stor belastningen nå var blitt, og hvilke konsekvenser det var i ferd med å få ift min helse og min hverdag. Og hundenes hverdag.

Denne uken, mandag,  leverte jeg inn sett nr 5 med avføringsprøver. Torsdag forelå preliminærsvar: alle unntatt en, Alva, så ut til å være negative. Alva usikker. Torsdag ettermiddag ringte NN, saksbehandler, og fortalte meg at jeg nå kunne utlvere 4 av valpene, som alle hadde vært negative 3 - 5 prøvesett på rad. Jeg ble himmelfallen! Endelig en som løste problem, og ikke bare satte alt på vent. Endelig en saksbehandler som virket! De skal jo løse saker. Ikke lage dem... 
ALva var forøvrig negativ. Så for første gang hadde jeg denne uken 9 negative prøver. 
Ene eier-par satte seg sporenstreks i bilen da de fikk beskjeden, og kjørte fra Norges nest nordligste fylke i går ettermiddag. Og i ettermiddag kommer de og tar med seg sin egen valp, samt en som skal til Bodø. Så i kveld drar Albert Einstein og Alfred Nobel. Alias Kayaq og Oreo. Det blir vemodig, men utrolig godt. De får den fokuserte oppmerksomheten og oppfølgingen de så sårt trenger. Og jeg får en litt enklere hverdag. 

Og kremen på kaka: Lotta, Nova og Diva er også løst fra karantenen. Så nå kan vi igjen delta i vårt sosiale liv med hundetreninger i hundeklubbene våre! Jeg er overlykkelig! 
 

 

 

Tilbake