Nytt år

Første dag i nytt år. Jeg har nå 3 behandlinger igjen med Herceptin-perjeta, så langt som jeg har forstått. Og jeg får nå disse kurene som subkutan injeksjon. Dvs at de settes som en bolus i underhuden. Jeg ha tålt dem ganske godt. Litt svie under injeksjon, men ellers få bivirkninger. Kun hodepine noen dager etter injeksjon. I samme periode har jeg hatt fokus på kosthold og nok hvile. Jeg har tillatt meg å hvile. Der har jeg hatt god hjelp av garminklokke, og fulgt med på body-battery, stress og HRV. Da jeg startet å bruke klokka, omtrent ved første Herceptin-perjeta-injeksjon, etter at Kadcyla var seponert, hadde jeg konstant lavt bodybatteri, og lav HRV. Samtidig følte jeg meg veldig sliten og utmatta. Og det var ikke rart. De to siste månedene med Kadcyla hadde jeg konstante magesmerter, og konstante og intense nevropatiske smerter. Det siste tok all nattesøvn, så legg til elendig søvnkvalitet. Men jeg gikk på jobb. For jeg kjente at der ble jeg avledet fra smertene; jeg hadde så mye annet å tenke på og engasjere meg i. Og jeg ble ikke mer sliten av å gå på jobb enn av å sitte hjemme og kjenne på alle smertene. Det fikk jeg også støtte i gjennom garminklokka. For "alle" bekymret seg for at jeg gikk på jobb oppi alt dette. Men klokka viste at på jobb gikk jeg i "hvilemodus" stressmessig. Sikkert fordi jeg trives på jobben min, har mange gode arbeidskollegaer, og "glemte" smertene når jeg var på jobb. 

Da Kadcyla ble seponert, eller dvs noen uker før det, bestemte jeg meg for å skjerpe kostholdet mitt også. Barn som tidligere hadde behandlings-refraktær epilepsi, ble behandlet med ketogent kosthold. Og mange hadde effekt av dette og ble epilepsi-frie.  Ketogent kosthold er et kosthold strippet for karbohydrater, der kroppen da danner ketoner som energisubstrat istedetfor at den bruker glukose.

Jeg har i mange år levd på lavkarbo kosthold og i perioder ketogent, men under kreftbehandlingen har jeg vært i så dårlig form at jeg ikke evnet å ordne mat selv, og i tillegg hadde jeg perioder der jeg kun orket noen få matvarer pga endret smakssans og luktesans. Så kostholdet mitt har ikke vært noe å skryte av under kreftbehandlings-perioden. 
Men nå tok jeg tak. For jeg ville heller forsøke kosthold enn å spise smertestillende mot nevropatiske smerter. Disse har ofte begrenset effekt også. Så utfra teorien om at ketogent kosthold stabiliserer hjernefunksjon (og smerter kommer fra nervesystemet), la jeg om til ketogent kosthold. Og opplevde gradvis noe bedring av smertene. Dette endret seg i faser. Der jeg i første perioden fikk litt mindre smerter, men intens nevropatisk kløe på begge bena. Jeg klødde meg til blods om nettene. Dette gav seg i løpet av et par uker, og gikk da over til kramper i musklene i samme områdene i bena. Så jeg hoppa da rundt på soveromsgulvet om nettene, og var søvnsløs dels pga kramper, dels pga smerter. Dette vedvarte også et par uker, pg så klinget det gradvis helt av, og smertene klinget av. Og hvis jeg slurvet med kostholdet fikk jeg kjenne det på nettene etter, med smerter og intense kramper. Så for meg var det tydelig at kostholdet, sammen med seponering av kadcyla, bidro til å dempe smertene. 

I desember tok jeg ut ferieuker jeg hadde til gode; uken før jul, og i julen. OG haddde fokus på hvile. Ikke stresse. Så selv om jeg liker håndarbeid, la jeg bort alle prosjekter for en periode, brukte energien på å lage sunn mat, kose med hundene og ellers bare gjøre minst mulig. Og det har hatt effekt. Body-battery har økt betraktelig, HRV har økt betraktelig, og følelsen av å ha tidvis energi, har sneket seg innpå. Sammen med erkjennelsen og bestemmelsen av at nå må jeg ha fokus på min egen helse og rehabilitering fremover. Heldigvis merker både jeg -og klokka -at jeg går i hvilemodus, OG får økende bodybatteri av å slappe av sammen med mannen min. 

Og i romjulen kom trangen til å komme igang med trening igjen - slik at formen- kondisjonen - og muskelstyrken kan komme tilbake til normalen. For begge deler har blitt betydelig redusert siste året. Med betennelse i helsporene som resultat (pga feilbelastning når jeg går), og siste ukene også et stadig økende problem med ene kneet mitt der kneskålen stadig vil subluksere. Dvs prøver å skli ut av ledd. Det gjør intenst vondt.  Og det ble dråpen av dårlig form for min del. 

Så jeg la en treningsplan. Som startet i dag. Så for første gang på 14 måneder har jeg i dag gjennomført en treningsøkt. Det var DEILIG! Og mye mindre vondt enn jeg trodde på forhånd, sannsynligvis fordi jeg opplevde det som så lystbetont. Hele treningsøkta var en fest. Med 30 minutter oppvarming/lett kondisjonsøkt der jeg lå mellom 70 og 80 % av makspuls, etterfulgt av tre kvarter med styrketrening, før to runder i bastu avbrutt av isdusj mellom.

 Så da er rehabiliteringen i gang, føler jeg. Selv om den adjuvante kreft-behandlingen ikke er ferdig. Rehabilitering tar tid. Som tommelfinger-regel sier man at man trenger to ganger så lang tid som den tiden man har vært redusert/passiv. For min del vil det si to år. Men det er ingen grunn til å deppe av den grunn. For trening er morsomt, givende og lystbetont. Og 2024 blir - slik det ser ut nå - et år i rehabiliteringens tegn. Og et år der jeg får mitt første barnebarn. Og DA må jeg være i god form :) 

*lagt til: Jeg må presisere: jeg spiser lavkarbo/ketogent kosthold UTEN bruk av ultraprosesserte råvarer som kunstige søtninger og annet rart. Mat skal være ekte mat - grønnsaker, kjøtt, fisk, meieriprodukter, kaldpressede oljer, egg. Ikke kunstige råvarer. Så "lavkarbo" for min del betyr "normal, ekte, ordentlig mat", men uten sukker, mel, ris, pasta og ultraprosesserte varer.