Om det viktigste du har

06.09.2022 22:10

For en gangs skyld skal jeg ikke skrive om hund. Men om min andre "lidenskap". Som er helse. Som er det viktigste man har, og det man i stor grad merker om man mister. Og maten vi spiser. 

 

Det er med stor glede jeg observerer at stadig flere leger og ernæringsfysiologer leser seg opp på siste 10 års forskning tilknytter ernæring, mat og helse. Og setter spørsmåltegn ved det vi lærte om mat og helse på 80 - og 90-tallet. Og som i stor grad henger igjen ennå, både hos leger og lekfolk. I ideer, fordommer, tankesett. Og at denne båten endelig er i ferd med å snu. 

Som alltid - når en pendel svinger, så er det viktig å -selvfølgelilg være kritisk til hvor informasjonen kommer fra, om det er kunnskapsbasert - forskning - hvilken type studier og HVEM som har betalt studiene. Og når ny kunnskap trer inn - ikke kaste ut hele barnet med badevannet. For det er jo en god mulighet for at noe av den kunnskpen vi tilegnet oss for 20 år siden, faktisk er hold i. 
Samtidig så er det viktig å være endringsvillig. Og ha i bakhodet at om 5 eller 10 år, så kanskje forskning har vist at en del av det vi tar inn over oss som kunnskap nå, ikke er helt som vi tror -likevel. Og at vi ikke tvilholder på dagens sannheter om morgendagen viser at disse ikke stemmer. 

 

De siste 10 årene har jeg selv vært på en slik reise. Kontinuerlig. Og den er ikke ferdig. 


Jeg var et solid utdannet "barn" av 80-tallets folkeopplysning om ernæring. Fjernssynskjøkkenet hver tirsdag.  Fett er farlig. Det som teller er kalorier. Og bare det var fettfattig, så var det sunt Så jeg levde sunt. Mente og trodde jeg. 

Og mye av det jeg spiste VAR faktisk sunt: jeg vokste opp i en familie med mye jakt og fiske, da jeg var barn dyrket vi egne poteter, gulrøtter neper, reddiker, sukkererter, kål, kålrot, blomkål og mer. Vi måtte spise det vi fikk servert på bordet, det være seg fisk, hjortekjøttt, levergryte, sild, eller brennsnut. Så jeg hadde ernæringsmessig en sunn barndom. Også sett med dagens øyne. 

Så flyttet jeg hjemmenfra, oppdaget at mat kostet penger, og måltider ble et kompromiss mellom det jeg var vant til, og økonomi (fattig student osv). Men jeg holdt på hva jeg oppfattet som sunt. Dvs grønnsaker, ofte tilberedt med mye ris, eller pasta (som begge jo er fettfrie, så da var det jo sunt - var datidens sannhet!). 
Jeg ble ferdig med utdannelsen, fikk inntekt, familie, mange barn. Og ville selvfølgelig at barna mine skulle ha et optimalt kosthold. Så det var fortsatt mye (altfor mye iflg ungene mine) grønnsaker, fisk, viltkjøtt. Men også "fyllmasse" (det koster både tid, penger og volum å mette 3 sultne gutter, en radmager ektemann som brenner av seg alt, og en aktiv datter) som ris, pasta og brød. Mange brød, knekkebrød, flatbrød, pannekaker, grøt. Mye melmat. Og frukt selvfølgelig - for det mente vi også var sunt.  

Og så spiste vi jo selvfølgelig tre hovedmålltider per dag. Med noe godt til kaffen, etter middagen. Som gjærbakst. Eller frukt. Eller noe annet "fettfattig". 

Med årene fikk jeg økende helseplager. Ikke alvorlige. Men plagsomme. Som smerter i ledd. Probemer med tarmen. Jeg var til flere utredninger, med mistanke om inflammatorisk tarmsykdom (som det ikke var, heldigvis), og revmatisk utredning, pga smerter, morgenstivhet og hevelser i ledd. Spesielt fingre, ankler, tær. Og verst om morgenen.  Da var jeg ofte så stiv i kroppen at jeg måtte få hjelp til sokker, og måtte bruke lang tid på å komme meg ut av sengen og i klærne. Jeg var treningsnarkoman, så stølhet pga trening var helt greit. Men dette var en annen type stivhet. Men jeg fikk aldri noe svar på hva dette kunne være, og avfant meg med det. 
Så skadet jeg begge knærne i et fall. Samtidig som jeg fant ut at jeg hadde en kreftsykdom. Og måtte kutte all aktivitet i halvannet år. Jeg spiste fremdeles like fettfattig og sunt som før, men likevel la jeg på meg. Og jeg hadde jo vokst opp og var utdannet i troen på at dette skyldtes mangel på fysisk aktivitet, og tenkte ikke på muligheten for at kostholdet var skylden. For jeg spiste ikke fett, spiste masse grønnsaker og frukt, grove brød, havregrøt, grøv pasta, upolert ris osv osv. Helt etter boka, og rådene fra helsedirektoratet. 

Jeg ble frisk, fikk operert begge knærne, kom i gang med trening igjen. Og vekta stod bom stille, til tross for moderat kaloriinntak, lavt fettinntak. Fremdeles med mye ledd-smerter, mageplager, migrene. Full jobb som lege, pluss arbeid med doktorgrad, 4 aktive barn, og høyt tempo. Og jeg trives med høyt tempo. Og laget all mat fra bunnen, bakte 24 brød i uka, og var fremdeles ekstremt opptatt av at all mat skulle være sunn. 

Så - i forbindelse med doktorgraden min, leste jeg meg opp på hva som er oppgitt som evidens bak ernæringsrådene. Og oppdaget at evidensen ikke var spesielt sterk. Og gikk da over til å søke fagdatabasene etter studier. Og jeg leste og leste. Og kom over studier på lavkarbo og keto-kosthold. Og ikke minst oppdaget jeg nettsider om temaene, drevet av forskere og leger i andre land. Og de hadde faglig sterke argumenter, og mange gode studier å vise til. Jeg kjente på en del motstand i starten, på innsiden - denne tanken om å spise et kosthold bestende av 80 % fett, 15 % protein og 5 % karbohydrater. Så jeg begynte forsiktig med lavkarbo, Med ca 15 % karbohydrater, 15 % protein og 70 % fett. Ca. Jeg er tross alt gift med en hjertelege..... 
Og kiloene falt av. Uten at jeg telte kalorier. Jeg var alltid mett. Smertene i leddene forsvant, og magesmertene forsvant. Så da var jeg overbevist. Og jeg oppdaget at mange rundt meg som la om til lavkarbo-kosthold, rapporterte om bedrinng - betydelig bedring av helseplager. 

Jeg slet likevel med løping pga ene kneet. Da jeg kom over en studie på keto-kosthold og kneartrose, som viste bedring/effekt, tenkte jeg at dette må jeg prøve. Så jeg la om til keto-kosthold. Kne-smertene forsvant, og jeg kunne igjen løpe 6 - 10 km uten at kneet hovnet opp og var vondt. Den effekten kom etter tre uker på dette kostholdet, og uten at vekten endret seg de tre ukene. Så det var ingen annen forklaring. 

Så dermed ble jeg værende på keto-kosthold. Som slett ikke var spesielt vanskelig når man først har kommet inn i det. Og jeg spiste grønnsaker - uten stivelse. Og fisk og kjøtt som før. Bacon en sjelden gang (keto-kosthold er altså IKKE et kosthold bestående av bacon og smør.....)

De gangene jeg "skeiet ut" - med melprodukter - kom smertene tilbake i leddene. Mens det å en sjelden gangs spise sukker, hadde ikke en slik effekt. Så jeg forstod etterhvert at det måtte være noe med mel, som trigget disse smertene. Så jeg fortsatte å lete i litteraturen. For jeg hadde ingen illusjoner om at dette var hele sannheten. Og har hele vegen forsøkt å holde følge med hva stadig nye studier sier. For kroppen er en kompleks organisme, og strikt lavkarbo/keto passer ikke for alle, og er kanskje heller ikke det optimale kosthold mtp helse for alle.

 

Jeg oppdaget og praktiserte “time-restricted eating”, dvs periodefaste - der man spiser feks 6 timer per døgn og faster 18 timer per døgn. Der kroppen da får tid til å gå i ketose med de helsegevinster dette gir, mellom hvert måltid.
 
Og jeg oppdaget lectin som finnes i rikelig mengde i både mel og frø, og en del andre matvarer.  Flere studier har vist at dette kan gi helseplager som smerter og problemer med tarmen. Og for meg ble dette en mulig forklaring på hvorfor jeg blir så veldig dårlig av alle typer mel og gryn.
 
Og så dette med metabolsk fleksibilitet: det er viktig å lære kroppen å forbrenne fett effektivt, men langvarig strikt keto-kosthold reduserer kroppens evne til å forbrenne karbohydrater effektivt (pga nedregulering av insulinproduksjon sannsynligvis). Så spesielt for kvinner (viser det seg) er det viktig å legge inn noen ganger per måned (spesielt mellom dag 22 og 28 i menssyklus for de premenopausale) med inntak av sunne karbohydrater. Grønnsaker, hirse, en banan, yoghurt (uten mye sukker i….). Og bli fleksibel - metabolsk. Gå inn og ut av ketose uten at det koster kroppen noe ubehag.
 
 
Sunne fett. Ikke de fettyper vi ble lobbyert til å tro var sunne. Vi er det vi spiser. Kjemisk modifisert fett påvirker cellene våre, som er bygget opp av fettstoffer. Så fett - naturlig fett - produsert uten kjemikalier. Kun kaldpresset. Olivenolje, kokosolje, avokado-olje, smør, spekk, ister. 
Fett påvirker ikke insulin, og setter derfor ikke kroppen i fettlagringsmodus. Men kjemisk fremstilt fett er det nå flere som roper varsku om. 
 
Jeg er skeptisk til  modifiserte motor-oljer som matvarebutikkene forsøker å selge oss som “sunne” -frø og planteoljer, der disse  har blitt fremstilt gjennom tunge kjemiske prosesser….og som en del tyder på bidrar til å øke inflammasjonen i kroppen.
 

Og siste årene har kunnskp om hva mat gjør med kroppen vår virkelig økt: 
 
Også studier som tyder på at tradisjonelt ketogent kosthold (lav KH/høyt fett) har sine negative side-effekter:
  1. Det øker inflammasjon (betennelse) ved strikt bruk over 4 uker.
  2. Det begrenser variasjonen i kostholdet. For lite fiber blandt annet. 
  3. Det gir økning av LDL - det dårlige kolesterolet
  4. Det “tillater” kunstige næringsstoffer (søtningsmidler etc) som sannsynlig har negativ effekt på tarmfloraen (mikrobiomet)
  5. Det kan ikke forklare hvorfor en del IKKE går ned i vekt med keto/har langvarige platåer.
Og kunnskap om Mitokondrienes funksjon,har økt, og en del av denne KAN forklare (uncoupling teori) mye av det i punkt 1 over.
 
Økt kunnskap om mikrobiomet: Vår tarmflora - som viser seg å være ekstremt viktig for helsa, som har effekter langt utover det å holde balansen kun internt i tarmen. Den påvirker bla mitokondriefunksjonen - ved å generere signalmolekyler som kan bedre helse/vekt, og økende forståelse av “tarm-hjerne-aksen”.
 Tarmens mikrobiologiske flora har mye å si for helse, vekt, velvære. Og påvirkes negativt av kjemisk modifisert mat, av kunstige “fødemidler” som ikke er mat egentlig….  Og stortrives med fermentert mat - et tema jeg ikke har nevnt, men som også er viktig. 
 
Så det å spise “hel mat” har også gunstige effekter på tarmfloraen. Og derfor på helse totalt sett. 
 
Mitt problem var melet. Og sannsynligvis også de kunstige fettkildene - de kjemiske oljene. Som jeg tro mot ernæringsmyndighetene hadde brukt. For jeg spiste ikke prosessert mat. Bortsett fra mel, og kjemisk fremstilte oljer....... 

 
Om jeg tror alle har nytte av alt dette? Lavkarbo, faste, unngå lecitiner? Spise ordentlig fett? Spise masse grønnsaker? 
I noen og for de fleste - betydelig grad - ja. Alle har godt av å unngå sukker og mat som gir høyt blodsukker (brød har høyere glykemisk indeks enn sukker - dvs brød får blodukkeret til å stige raskere enn rent bordsukker). Og stivelse fra ris, pasta osv brytes ned til sukker og håndteres som sådan i tarmen og kroppen. Så det er omtrent som å spise sukker, mtp insulin, fettlagring og blodsukkerverdier.
 
Jeg tror ingen har godt av lectiner. Som finnes i mel, i gryn, i enkelte grønnsaker.
 
Jeg tror en del har godt av periodefaste. Men ikke nødvendigvis alle. Jeg vet om enkelte som rent hormonelt har blitt så stressa av å faste, at de har hatt motsatt effekt: høye blodsukker pga høyt kortisol, og vektoppgang. (Ja - vektoppgang, selv med relativt lavt kaloriinntak).
 
Og alle har godt av å velge sunt fett. Men selv om fett ikke er farlig for de fleste av oss, er der noen som likevel må -pga familiær risiko, hyperkolesterolemier og genvarianter, være forsiktig og følge legespesialistenes anbefalinger om å begrense inntak.
 
Og grønnsaker, inkludert de fermenterte, nærer både deg og tarmen din. Og dine bakterievenner der. De liker også veldig godt FIBER. 
 
 
 
 
Og der er også andre faktorer som påvirker helse, stresshormoner, metabolske hormoner knyttet til energiomsetning, og helse:
  • stress
  • søvn
  • fysisk aktivitet
  • psykisk helse
  • relasjoner
  • mestring
  • Og sikkert mye mer
 
 
Men det JEG tenker etter disse årene i kaninhullet:
  • INGEN har positiv helse-effekt av sukker - ei heller fruktsukker - som ikke er et karbohydrat - men en alkohol - og som påvirker leveren på samme måte som alkohol. Så det å kutte sukker - og trappe ned på inntak av matvarer som har samme effekt som sukker - dvs brødmat, pasta, fruktjuser, ris, vil gi effekter. På helse for de fleste, og på vekten hos mange.
 
  • Sultfølelse er ikke noe problem når man lever på lavkarbo. Rett og slett fordi man ikke har svingninger i blodsukker.
 
  • Det å begrense antall måltider, la kroppen få hvile fra fordøyelse, tror jeg også er sunt for de aller fleste. Det å spise, i seg selv, selv om man dropper karbohydratene, trigger til en viss grad insulin. Men ikke så mye som det å spise karbohydrater. Så mange små måltider, selv på lavkarbo, vil bidra til å trigge insulinnivået en viss grad, og kunne bremse vekttap. Noe å tenke på for de som ønsker å gå ned i vekt.
 
 
Kalorier? skal man telle kalorier?
 
Nei, i utgangspunktet ikke. Men, om man har gått ned mange mange kilo, vil kroppen trenge betydelig mindre energi enn det man tidligere trengte. Og da bør inntaket av kalorier hos enkelte, men ikke alle, ned, for å unngå at man legger på seg igjen.
 
 
Så hva skal man spise?
DET må bli opp til hver enkelt. Mange føler seg bedre pga matvarer man unngår å spise, mer enn bare pga hvilke matvarer man faktisk spiser.
 
Jeg for min del kommer, av hensyn til helse og hva egne erfaringer OG forskning fortløpende forteller meg, til å holde på lavkarbo-kosthold, perioder keto, ispedd noen sporadiske - per måned -måltider med karbohydrater - sunne sådan, for å holde på den metabolske fleksibiliteten. 
Og jeg kommer til å fortsette å ikke spise mel og gryn, og i størst mulig grad unngå matvarer med lectin. Og periodefaste, med få måltider per døgn, avgrenset til noen få timer.
Og spise rikelig med fiberrike grønne grønnsaker (fra korsblomstfamilien), kjøtt fra dyr som har levd gode liv, fisk, egg, drikke geitemelk og spise ost og yoghurt. Og si nei takk til smørbrød og kaker. Men spise noen biter sjokolade en sjelden gang.
Og dyrke min nye hobby: fermentering. 
 
 
Hvis du vil vite mer om kunnskapsbasert kost og hva den gjør med kroppen, kan jeg anbefale følgende norske forskere og leger: 

Marit Kolby og hennes bok om hva og hvordan vi bør spise.
 
 
Kostdoktoren - nettside startet av norsk lege (som bor i Sverige) og som nå har blitt en verdensomspennende kunnskapsside på to språk (engelsk og svensk)
 
Og lytt gjerne til denne podcasten, som drives av en norsk lege. 

 

Tags:

| | |

Tilbake