Sykdom, skyld og skam

Nei. Det er ikke din skyld om du faktisk blir syk. Faktisk. 

Innimellom dukker det opp bedrevitere som gjerne vil formidle at sykdom skyldes først og fremst dine egne valg. Og at sykdom kan "unngås" hvis man bare tar riktige valg - spise kun riktig mat, trene hver dag, meditere, sove godt, ikke stresse osv. Og det jeg tenker da - når jeg leser slike påstander - er at utgangspunktet og ståstedet mellom disse bedreviterne - og store deler av verdens befolkning - er veldig ulik. 
 

Det er knappast noe problem å "ta rett valg" hvis man har ressurser nok til å kun spise "riktig mat" (ikke prosessert, rett fra bonden ev  - prosesserte soya-produkter og andre såkalte helsekost-produkter - som garantert ikke er produsert i Norge, transportert langt og har udokumentert og uviss effekt, men som mange tror sterkt på). 
Har man nok ressurser til å kjøpe seg fri fra stress alltid - ha hjelp til hjem og barn, god økonomi så man aldri trenger å bekymre seg - så ja - da har man et utgangspunkt som gjør at man kan påvirke mye av sin egen hverdag. På godt og mindre godt. Men selv da er man faktisk ikke garantert et sykdomsfritt liv. På individnivå. 
 

For virkeligheten er ikke slik -for mange - at man reelt sett har mange valg.  Mange -også i Norge - lever under fattigdomsgrensen, og enda flere jobber og sliter for å få hverdagen til å gå ihop. Økonomisk.  Og praktisk - dårlig økonomi gir stress, dårlig søvn, bekymringer. Og mange må kjøpe den maten de faktisk har råd til, og da blir helse-aspektet en side man ikke engang orker å ta inn over seg. Og mange har stressende livssituasjoner; det kan være egen sykdom, syke barn, syke foreldre, dårlig økonomi, og andre stressorer. 
Så det er ikke slik at man uten videre kan velge bort "stress". Eller velge å kun spise økologisk mat. Eller dyre "helsekost"-produkter (som jeg personlig er overbevist om er langt fra helsefremmende). 
 

Og uansett - så er det faktisk slik at sykdom rammer tilfeldig. Man kan snakke om statistikk på gruppenivå, men ALDRI på individnivå. Man kan ikke peke på en person og si: "Du er syk fordi du tok de og de valgene". For årsak til sykdom er komplekst. Ikke minst omgir vi oss med miljøgifter vi ikke har noe kontroll på. Luftforurensning. Plast- mikroplast - som også er funnet i lungene hos norske KOLS-pasienter. Sminke, såper, klær. Produkter, inkludert matvarer, som har effekter vi ikke har forstått. Ta feks ikke minst anbefalingene siste 30 - 40 år om "vegetabilske oljer". Som altså viser seg å være ustabile, og sannsynligvis skadelige. Kolesterol-hypotesen - som har blitt presentert som sannhet. Ideen om at fett er farlig. At stivelse er noe vi bør spise mye av, når det egentlig stimulerer insulin, øker blodsukkeret og bidrar til økende prevalens av sukkersyke. Når det sannsynligvis dreier seg om at vi som levende vesener helst bør innta fett  og kjøtt fra andre tilsvarende levende vesener, som også har spist det de fra naturen burde ha spist - og ikke kraftfor, soyaprodukter og annet menneskapt. 

For der er vel mye av problemet i dag - vi tror vi vet bedre enn naturen. Og aktive lobbyister, i stor grad markedsstyrte, har greidd å påvirke myndigheter i hele verden til å anbefale teoretiske ideer om sunnhet, som sannhet. Og beveget oss lengre bort fra naturen. Og langt bort fra den lokalproduserte enkle maten. 

Og så lenge markedskreftene får bestemme, og deler av befolkningen sliter med dårlig økonomi, arbeidsledighet, syke barn, uvissheten ift nok mat på bordet hver dag, om barna kan delta i fritidsaktiviteter og andre sosiale hendelser, så vil mange leve med kronisk stress, dårlig kosthold, og liten mulighet til å ta "sunne valg". 

Så det å legge skylden på enkeltindividet for egen sykdom, blir så langt fra virkeligheten som man kan komme. Og er en løgn. Som jeg håper myndighetene ikke biter på. For da er vi virkelig ille ute.