Avgjørelsen er tatt: man vil skaffe seg en hund.

Neste spørsmål blir da: Hvilken? Blandingshund? Rasehund?

Hvilken rase? Hvilken oppdretter? Hvilken pris? Hvilket kjønn? Hvilken valp i kullet?

For en førstegangs hundekjøper kan hundeverdenen virke kaotisk og uoversiktlig. Og mange lander nok ned på "den hunden som det var mest praktisk å kjøpe - dvs rimelig blandingshund i nabolaget".
Og så vet man ikke hvilken pakke man egentlig har kjøpt. Med tanke på gener, helse, adferd, trenbarhet. Med en del medfølgende uforutsette utfordringer og i verste fall problemer.
En del - ofte andregangs-kjøpere er mer bevisste: de vil gjerne ha en hund som har de egenskapene man ønsker at den forrige hadde men manglet, gjerne ift trenbarhet. Da ofte med tanke på å skulle drive med en eller annen form for hundesport. Og igjen blir da spørsmålet: Hvilken rase passer da for meg?

Er du førstegangskjøper anbefaler jeg at du leser denne som en del av forberedelsene til å finne rett rase og rett hund.

Er du ute etter en hund med spesielle egenskaper kan det være lurt å gjøre følgende:

1. Definer HVA du vil bruke hunden til og utfra det prøv å sette opp en liste over egenskaper som er viktig for den type aktivitet:
   Må hunden ha stor grad av fører-orientering? LIte jaktlyst? Nyskjerrig? Leken? Være rask på foten  - ha det man kaller for høyt psykomotorisk tempo? Eller ha lavere tempo, og kanskje være av den mer "tenkende" typen? Er det greit at hunden er sta med egne meninger? Eller bør den være førermyk og alltid gjøre det eier ber om? Hva med grad av mot? Skal hunden "Gå på" uansett (nesten) - eller bør den være mer reservert og veie litt for og mot selv i de situasjonene den skal ut i? Takler hunden stress? takler den hverdagen din og det den måtte by på av utfordringer og ev variasjon og brudd på rutiner?
   Og du vil aldri få alt du vil ha i en hund, så hva betyr mest av de egenskapene du ser etter?
    
2. Når du så har definert hva du vil ha, og prioritert viktighet av de egenskapene du vil ha er utfordringen å finne egnet rase. Det største hinderet i å finne optimal rase er ofte entusiastiske og ganske ferske eiere av den rasen (unge hunder har kke vist hva som bor i rasen, nødvendigvis), og også en del av oppdretterne. For mange vil gjerne fremholde de gode sidene ved rasen, og helst de gode sidene ved de gode individene, og unnlater derfor (bevisst eller ubevisst) å si så mye om de dårlige sidene. Den andre utfordringen er at de man spør ofte har andre preferanser til de begrepene man snakker om ift rasen; Hva er "tøff" feks? Eller hva er "robust"? Eller "modig"?  En robust hund etter dine oppfatninger av hva robust er, trenger ikke være hva andre legger i begrepet "robust".  Det er detfor viktig å bruke god tid på å bli kjent med de rasene man vurderer. Treff så mange individer du kan av den rasen - om mulig vær helgepasser el for ulike individer av rasen, se dem i ulike aktiviteter og typer trening. Vurder om det er DETTE du er ute etter selv. Og spør gjerne de som har hatt rasen, men etterhvert valgt den bort. Der kan være grunner som aldri har blitt nevnt av de som eier og/eller oppdretter rasen, men som kan ha betydning for ditt valg.
    

3. Og vær veldig oppmerksom på "potetrasene": De som "selges inn" og reklameres for av "entusiastene" til alle som vil ha hund, uansett behov. De som reklameres med å kunne fylle alle slags behov uansett hva slags behov du har - de beskrives gjerne som både superenkle å ha i hus, og ypperlige til trening . Og vær enda mer skeptisk til oppdrettere som bare ser de gode sidene ved eget oppdrett og som snakker nedsettende om andres oppdrett og også eventuelt om tidligere valpekjøpere som har klaget, ev hatt problemer av ymse slag hos hundene sine. Å kjøpe hund hos disse er å be om problemer. Husk at det noen har "gjort mot andre", greier de lett også å gjøre mot deg. Uansett hvor smilende og pålitelig inntrykk de kan gi i starten.
    

4. Ikke gå etter utseendet på hunderasen. Gå etter hva som finnes "mellom ørene". Mentalitet, adferd, gemytt, osv. 
   
   Summa summarum; Vær skeptisk, gjør grundig forarbeid. En av de grunnene til at Lotta er en så god match for meg er at jeg visste på forhånd hva som bodde i Bitten, mor til Lotta. Jeg kjente Bittens eier og visste at hun vektla de samme egenskapene hos hund som jeg vektlegger, og at hun la det samme i de begrepene som jeg; for både arbeidslyst, motor, energi, lekelyst. Hvilket var akkurat hva jeg fikk :) Ikke en potet (Lotta hadde ikke passet hos en rolig familie med lavt aktivitetsnivå), ikke en utstillingshund (dvs primært brukt til utstilling - hvilket Lotta ikke hadde vært fornøyd med), men en brukshund med fart og futt :) som må jobbe for å ha et optimalt liv :) Og i sin tid - irsk-setter Sara som var en like god match - fordi hun var energisk og driftig, og samtidig førermyk - med sin bakgrunn fra gode oppdrettere som kan vise til mange gode resultater (annet enn selv-rapportete "Kvaliteter" som en del oppdrettere reklamerer med og ev kun utstillingsresultater -  man lever ikke et hverdagsliv utfra utseendet...)
   
   Vil du ha en hund som "kun" familiehund (og det i seg selv er det ikke noe galt med!), og ikke ønsker annet enn å kunne gå rolige turer med den, styr unna oppdrettere som avler for bruks. Da bør du istedet gå for oppdrettere som avler for selskap og utstilling, og som avler på hunder med lavere energinivår og lavt tempo og lave drifter.  Så slipper du mange frustrasjoner pga energisk hund som ikke får utløp for alt den har med seg i "gen-pakka".
   Uansett - vær kritisk. Som en oppdretter selv sa til meg en gang: "Alle oppdrettere lyver." Sagt i spøk, men ikke uten en undertone av alvor.

Irsk-setter - vakre Sara. Ikke en rase for "hvermansen". De trenger å bli brukt.