Si hei til Nova, Norge

17.06.2017 17:21

For ca fire år siden var jeg i tenkeboksen. Mtp rase og hund. Jeg hadde innsett at korthåret vorsteh ikke ble -av ymse grunner- aktuelt flere ganger her i heimen. Og var på utkikk etter en rase som kunne fylle mange av de kriteriene jeg har til hund: Robust, tøff, sterk, intens, PÅ, og samtidig sosial, vennlig, arbeidsjern. Vanskelig....

Jeg søkte rundt. Og tilfeldig kom jeg over en side på nett, om beauceronen Fanny, som var på det svenske landslaget i barmark.

Fanny har to VM i Canicross A-klasse (2013 sammen med Matilda Häggström 2015 sammen med Johan Arnqvist) og ytterligere tre VM i Kickbike B klasse (2013, 2014 og 2015 av Dennis Wiström).

DER! Tenkte jeg. Der har vi en mulig rase. En rase som slår vosteh i barmark, som er gjeterhund med de muligheter det innebærer - DET MÅ være en bra rase. Så jeg søkte videre, og likte det jeg leste og fant. Tilfeldig havnet jeg også i kontakt med beauceron-eiere; vel- tilfeldig og tilfeldig fru blom - jeg så at de hadde beauceron og kasta meg over dem -ene (Dynter ‹3 ) på et hotell (i heisen) - på østlandet , og de andre på diverse utstillinger rundtomkring.
Og etter å ha sondert terrenget ift oppdrettere, og lest meg opp på helsestatistikk og bruks-meritter, og ikke minst forhørt meg om gemytt (jungel-telegrafen er bra å bruke i hundemiljø), så sendte jeg mail til eier av en svensk kennel, Silogården; Eva Lantz. Og spurte om å få kjøpe hund av henne. Dessverre hadde hun da akkurat solgt siste valp i et kull, men sa seg villig til å holde kontakten.
Og etter en del chatting og mailing og facebook.kontakt, traff vi hverandre på Lillestrøm (Dogs for all). Og praten gikk. Jeg fortalte om hvordan jeg hadde oppdaget rasen. Og under over alle under - det viset seg da at hun hadde oppdrettet Fanny - beauceronen jeg hadde lagt merke til på landslaget i barmark. Og hun hadde hatt ett kull - som viste seg å være bra, så hun hadde i tankene et kull til om hun bare fikk nok interessenter. For Fanny er en håndfull :) Ingen førstegangshund. Intens, mye energi, mye drift. Men vi ble enig - jeg skulle ha valp etter Fanny. Så da var det å smøre seg med tolmodighet.

To år senere dro jeg og Eirun hjem til Eva på besøk. Vi traff Fanny (Og hvilken hund!!), og vi traff flere av avkommene etter Fanny. (Og hvilke hunder!!!). Og jeg ventet.

Så omsider - i vinter ble Fanny parret igjen. Så jeg håpte -på tispe. Og nok valper. Og under over alle under igjen; Fanny -fantastiske hunden - fikk 13 valper, derav 9 tisper - en døde men 8 levde.

Og alle vokste opp og har vist seg jevne og friske og aktive valper. EN skillte seg ut - frøken Rød. Som jeg umiddelbart forelsket meg i. Ekstremt kreativ, energisk. Den valpen som skiller seg ut som den ekstra arbeidssomme og krevende.
Så jeg håpte på frøken Rød. Og jeg fikk henne! Jubelen stod i taket.
Navn måtte begynne på N - så jeg bestemt meg for NOVA - Silogårens Nova.
Og 16.juni hentet jeg henne hjem. Jeg kjørte 150 mil i løpet av halvannet døgn - veld verdt en supernova.


I løpet av et døgn hjemme har hun vist seg som akkurat den valpen jeg tolket henne til å være; supertøff, robust, energisk - med masse kamplyst. Så jeg er superoptimist mtp hva hun og jeg kan få til fremover. :)

 

Tilbake