Noen har misforstått veldig

02.04.2021 12:57

Dessverre er der en trend i tiden - gamle ideer og filosofier - og som forlengst er tilbakevist ved forskning - har igjen fått sine tilhengere som er aktive i sosiale media, på nettsider og grupper for hundetrening. Der begreper som "naturlig lederskap" er fremtredende. 

Jeg gidder ikke diskutere på slike sider. Jeg er ferdig med å diskutere med de som forfekter avlagte teorier. 
Men jeg tenkte jeg skulle kommentere noen av de misforståelser de har som grunnpilarer i sin hundetrening. 

Et slikt innlegg dukket opp i dag. (på fuglehundside selvfølgelig....og by the way - jeg har hatt min andel av fuglehunder - både stående, og pt støtende)
 

 

Mange tenker at jo mer man trener, dresserer og holder på med hunden, jo bedre blir det.
Min erfaring og tilnærming er litt annerledes, og i mange tilfeller opplever jeg at (1) mer dressur og trening ikke er veien å gå.
Å forsøke å få en tilnærming til hunden der (2)man ikke går rundt og maser og krever av den, men der man i stedet er (3) litt mer gjerrig med oppmerksomhet, respons og stemmebruk.
Når man da først åpner munnen får man ofte en langt bedre respons.
For en hund som ikke er vant med (4)tjas og mas, dilling og dulling, eller å få en masse oppmerksomhet fra eier til en hver tid, og gjerne på sine premisser, vil det å få litt oppmerksomhet av eier, bety langt mer for hunden.
Opplever man å ha en hund som ikke bryr seg så mye om en, annet enn når det er hunden selv som forsøker å styre eller påvirke, og man ønsker å gjøre noe med det, prøv å snu hele relasjonen rundt slik at (5)det er du som blir viktig for hunden og ikke hunden viktig for deg.
Ett tips her er å forsøke en periode der du (6)ikke gir hunden noe som helst oppmerksomhet, gjør noen ting med den i form av trening, kos og lange turer, ei heller responderer på de ting hunden gjør i det daglige for å få respons/styre deg som eier. Selvsagt skal hunden få dekket sine nødvendige behov i det daglige, men ingen hund har noen gang hatt vondt av at det ikke skjer noe eller at den ikke står i sentrum.
Dette er først og fremst trening for deg som hundeeier til å (7) få en mer avslappet holdning til hunden og hele hundeholdet, samt (8)bli mer bevisst på hvem det er som styrer hvem i relasjonen hund/eier. Ofte vil denne bevisstgjøringen gi mange hundeeiere en liten aha opplevelse når de ser hvor mye hunden faktisk styrer og påvirker en i det daglige, og hvor mye fokus som hele tiden er på hunden.
(9)En hund som begynner å se på eier litt mer som en leder (10)behøver ikke så veldig mye dressur for å bli «lydig», og ros og bekreftelse fra eier vil bety langt mer

 

La oss ta ett punkt om gangen. 

1. mer dressur og trening ikke er veien å gå.

Uten trening, uten at hunden får en mulighet til å lære, gjennom POSITIV forsterkning, (belønninger - det som HUNDEN oppfatter som belønning) har den ikke en tjangs i havet til å vite hva som kreves av den. Ta det enkleste først: Om ikke en valp lærer - ved at eier sier "sitt" idet valpen setter seg - og deretter belønner valpen for at den satte seg - at SITT betyr at den skal putte rumpen ned i bakken, hvordan skal eier da kunne KREVE at hunden ut av det blå forstår sammenhengen mellom en lyd (at eier SIER sitt) og en adferd? (at den setter seg). Hunder er ikke født som ferdigtrente mennesker (og det er heller ikke barn). De er ikke født med evnen til å uten videre, uten erfaring, å forstå lyder. Lydene må settes inn i en kontekst, regelmessig, der det for hunden får en mening: Enten får du noe godt (kos, oppmerksomhet godbit, leke) fordi du setter deg etter denne lyden (mønster), eller du opplever noe ubehagelig som slutter idet du setter deg (negativ forsterkning), etter denne lyden. 

For meg blir dette som å kreve at en ungdom skal gå rett inn i jobben som lege -helst overlege - på et sykehus. Uten å først ha blitt skolert grundig. Først med grunnskole, videregående, legestudier og deretter praktisk trening med supervisjon gjennom turnustjeneste. Og før man blir overlege (dvs spesialist) må man gjennom 5 - 9 år med praktisk tjeneste, kurs og eksamener. ETTER turnustjenesten. 
Rettferdig da å kreve at en 15-åring skal vite hvordan man opererer blindtarmbetennelse uten at pasienten dør av inngrepet? 
Neppe. 
Ift selve LÆRINGSPROSESSEN - er dette grundig forsket på. Og vist gjennom mange studier. Å overlate hunden "til seg selv" gir ikke annen læring enn eventuelt unoter. 

Så jo: sliter du med noe i hundeholdet ditt: Trening ER vegen å gå. Men smart trening, Belønningsbasert. Og veiledet av gode hundetrenere og instruktører. 

 

2.man ikke går rundt og maser og krever av den

Her ser jeg den store misforståelsen. MAS er noe helt annet enn trening. MAS er når du gjentar og gjentar en kommando. Feks sier "sitt, sitt, sitt, sitt" ørten ganger til en hund som ikke setter seg. Som å mase på 5-åringen om å rydde rommet sitt, og det skjer ikke.... 
DA er der flere mulige grunner til at den ikke setter seg. 

a. Du har ikke trent RIKTIG. Du har ikke vært nøye nok på HVA du belønner. (ev straffer - og straff er mye mer vanskelig "å time" riktig enn belønning...) eller NÅR du belønner. Eller du har ikke riktig belønning. Kanskje syns hunden at det du tilbyr ikke er belønning i det hele tatt. Eller du har belønnet noe helt annet enn det du tror du har belønnet. Feks kommandoen "dekk". Kanskje har du belønnet at hunden har albuene høyt oppe, eller du har belønnet at den gjør et lite hopp, og dermed belønnet hoppet (og ikke dekken),  før den dasker i bakken (hunder kjeder....husk det...). 
Du har rett og slett ikke lært 5-åringen din hva "rydde rommet" betyr i praksis. 

b. Du MASER på hunden hele tiden. Så alt du sier blir bakgrunnsstøy og ikke en kommando for en adferd. Prater du nonstop til hunden din og legger kommandoene inn imellom alt annet i ordsalaten din - greier ikke hunden å skille ut det du mener er en kommando. Og du blir urettferdig mot hunden din. Det blir som å be 5-åringen din rydde rommet på et språk hen ikke har hørt før. 

c. Du har slurvet i måten du har lagt på kommandoene dine på adferder. Husk Pavlos klokke. Signalet (kommandoen) må legges på FØR det biologiske signalet som får hunden til å utøve en adferd. Så hunden bør ha fått gjentatte belønninger for å sitte, slik at den forstår (utfra kroppspråket ditt og mimikken din og ev konteksten) at den skal sitte. FØR du legger på kommandoen. 

 

3.litt mer gjerrig med oppmerksomhet, respons og stemmebruk.

Ja, du maser mindre. Se punkt 2. Rendyrker kommandoer slik at hunden faktisk forstår hva du mener når du sier noe. Og gjør det på rett måte.  Argumentet om å trene mindre er stort sett fundert i eiers latskap. 

 

4.tjas og mas, dilling og dulling,

Ja hva skal man si til et slikt argument? HVA ER tjas og mas, dilling og dulling? Mas har vi nevnt flere ganger over. Tjas er vel ca samme greie. Dilling og dulling? Er det det samme som oppmerksomhet? eller det samme som mas? Gudene vet. Her må hver eier finne ut for seg - hva dette betyr. Jeg diller ikke med egne hunder -mener jeg. Og idet legger jeg at jeg ikke maser. Jeg gjentar ikke en kommando jeg VET de kan (fordi vi har trent den inn, og deretter lagt på kommando), ørten ganger om de ikke lytter. Jeg sier den EN gang. Venter. Gjenter EN gang. OM intet skjer vet jeg at enten har de ikke lært det godt nok (MIN feil...), jeg har ikke generalisert adferden godt nok (MIN feil...), og forstyrrelsene er for store ift vanskelighetsgraden av hva jeg krever av dem. (MIN feil...). 
Så da er jeg tilbake til punkt 1: Trene mer, smartere, og mer målrettet. OG generalisere bedre. 

 

5.det er du som blir viktig for hunden og ikke hunden viktig for deg.

Viktig punkt. Hvor viktig er du for hunden din? Er du den som er kilden til mat, lek, kos, glede. Alle belønninger som får hundens hjerne til å flømme over av dopamin og lyst? .Det skjer i hvert fall ikke om du ignorerer hunden din totalt. 
Istedet skal du lære hunden din at godbiter og mat kommer fra DINE hender. Ikke fore i skål (med mindre du har mange hunder, og det er eneste praktiske mulighet til å få ernært alle på en god måte). Gi fra hendene dine når hunden din gir deg oppmerksomhet. Når den gjør noe du vil den skal gjøre mere av. Som feks å sette seg og se avventende på deg idet du kommer inn i rommet hunden oppholder seg i. 

Vi endrer alle adferd gjennom de følelser man kjenner på. Slik er det for alle levende vesener. Også hunder. Blir du veldig glad av noe, vil du gjerne gjenta opplevelsen som gav de de gode følelsene. Blir hunden din glad av å leke med deg? Å kose med deg? Bruk det - men ikke la være å lære hunden din at kos, ros, lek og godbiter kommer fra nettopp deg.Fra dine hender. DAGLIG. Bare vær veldig oppmerksom på hvilke følelser du belønner i hunden din i disse settingene. Belønner du at hunden din fokuserer på deg med forventning? Eller at den hopper og hyler og er veldig opphisset. Hvis siste - VENT med å belønne (kos, mat, lek) til den har roet seg og idet hunden din har rett følelse (holdning - "attitude" kaller noen det) -DA belønner du. 

6. ikke gir hunden noe som helst oppmerksomhet, gjør noen ting med den i form av trening, kos og lange turer, ei heller responderer på de ting hunden gjør i det daglige for å få respons/styre deg som eier.

Besvart under punkt 5. Vil du bli viktig for hunden din, må du bruke nok og riktig tid på den. Uten MAS.

 

7.få en mer avslappet holdning til hunden og hele hundeholdet Ja, hundehold skal ikke være stress. Men skal du kunne slappe av, må du ha lært hunden din både å slappe av. Og hva du faktisk forventer av den. Å ikke bruke tid på å lære opp hunden, gir ikke mindre stress for noen. Heller mer.

 

8.bli mer bevisst på hvem det er som styrer hvem i relasjonen hund/eier.

Altså.... Trenger du virkelig lure på DET? Hvem er den smarteste av dere? Hvem styrer ressursene (tilgang til mat, leker, liggested, kos, og alt annet i livet til hunden...) Hvis du tror hunden din forsøker å dominere deg, spør deg selv: Hva skjer om du bestemmer deg for å ikke fore hunden din mer? Greier den å "dominere til seg" mat? Eller sulter den ihjel?
Har du en hund som er ustyrlig bunner det ene og alene i at du ikke har lært deg hvordan du kan styre hunden din. Meld deg på kurs. Hunder er enkle vesener når man forstår hvordan de er sammenskrudd i hodet. De er ikke ute etter verdensherredømme a la Hitler og Stalin. De er ute etter mat. Og et varmt sted å sove. Og trygghet fra farer. Som alle andre levende veseners primærbehov. 

 

9 og 10. En hund som begynner å se på eier litt mer som en leder (10)behøver ikke så veldig mye dressur for å bli «lydig», og ros og bekreftelse fra eier vil bety langt mer

Se alt jeg har skrevet og linket til over. Lederskap a la 70-talls-ideen om alfaulven - er utdatert og feilaktige konklusjoner fra motbevist og utdatert gammel forskning. Hunden din vil bli veldig fokusert på deg om du styrer og gir den - når den utfører de adferder du ønsker (er rolig, sitter, ligger osv osv) - belønningene den strever etter. Mat, godbiter, lek, kos. Og du trenger ikke sultefore den. Bare vær veldig oppmerksom på hvilke følelser i hunden du faktisk belønner. Belønner du hunden når den føler seg fokusert og rolig - er det en fokusert og rolig hund du får. Belønner du hunden når den er hyper, hopper rundt på to ben og napper deg i armen, er det akkurat den hunden du får.

Læringsteori og prakis er ikke så vanskelig. Når man har forstått prinsippene. Ikke la deg lure på avveie av de som har misforstått det meste, ikke satt seg inn i hvordan levende vesener faktisk lærer og er helt ignorante ift forskning på området. 

En god relasjon til hunden din er ikke vanskelig. Og det å få en lydig hund krever kun litt gjennomtenkt investering i tid og nok trening med hunden din. 

—————

Tilbake